Argumenter fra Dawkins, Harris, osv?

[Quetzalcoatl]

Jeg trodde det var slik at ordene "teisme", "deisme", "ateisme" og "antiteisme" (eventuelt også anti-deisme), hadde med tro å gjøre. Mens "agnostisisme" hadde med viten å gjøre?

 

Da kan både teister og ateister være agnostikere. Det er vel mulig å tro på kristendommens gud og samtidig hevde at vi ikke kan ha viten om denne guden?

 

""Ateisme" innebærer ikke annet enn fravær av tro på guder." ,skrives det ovenfor. Det er det jeg også mener. Dersom en tror at ingen guder finnes, kan en bruke "anti-teisme" eller "anti-deisme".

 

Hadde vært fint om noen med peiling hadde forklart disse begrepene, men de er kanskje omstridte?

Problemet er vel at begrepene ikke lar seg definere innenfor distinkte rammer.

 

Med dét i mente, gjør man nok klokest i å forholde seg til at ateisme er fravær av tro på guder.

[limahc]

En ting er å stikke hull på argumentene, men da bør man vel kanskje også først og fremst forstå argumentene og tenkesettet som benyttes. For eksempel er Dawkins 'debunking' av Aquinas i TGD direkte pinlig lesing. Akuratt det samme ser man i etterordet til Krauss' A Universe from Nothing hvor han atter en gang bare gjentar den samme polemikken, "they beg the question of the Creator’s origin".

 

Dette er bevisst villeding av sine lesere, men på en annen side, å ha forhåpninger om å lære noe som helst om Gud eller teistisk filosofi av Dawkins, er omtrent som å lære noe om middelalderen fra en som bare har lest Robin Hood.

 

Intellektuell ateisme i det 21. århundre:

«Hvis Gud skapte alt, hvem skapte Gud?» (Dawkins)
«Religion forgifter alt» (Hitchens)
«Vitenskap og religion er i dyp konflikt!» (Coyne)
«Guds eksistens kan motbevises!» (Stenger)
«Jeg er et geni! Jeg kan bruke Bayes' teorem til å bevise at Jesus ikke eksisterte.» (Carrier)
«Teister er dumme!» (PZ Myers)
«Hvis jeg var Gud, hadde jeg laget et mindre univers. Med andre ord, Gud eksisterer ikke.» (Loftus)

 

Yei.

[limahc]

Hadde vært fint om noen med peiling hadde forklart disse begrepene, men de er kanskje omstridte?

 

Spørs jo helt hvilken forklaring du er på jakt etter?

 

Alle innebærer en form for trosforestilling, også ateismebegrepet som handler om et helt konkret syn om Gud / guder / virkeligheten. Verken historisk eller etymologisk handler det om fravær av et slik syn.

 

Internet Encyclopedia of Philosophy: The term “atheist” describes a person who does not believe that God or a divine being exists.

SEP: the denial of the existence of God

The Ism book: Atheism is an active disbelief in the existence of gods, deities, and supernatural powers;

Cambridge Advanced Learner's Dictionary: someone who believes that God does not exist

Dictionary of Philosophical Terms and Names: Belief that god does not exist.

Webster's (1913): The disbelief or denial of the existence of a God, or supreme intelligent Being.

Atheism: A Very Short Introduction: ..the belief that there is no God or gods.

Atheism & Philosophy (Kai Nielsen): ..all atheists are united in rejecting such a set of beliefs [...] atheism casts a wider net and rejects all belief in "spiritual beings,"

osv.

 

"Atheism is in fact extremely simple to define: it is the belief that there is no God or gods" skriver Julian Baggins i Atheism A Very Short Introduction.

 

Selv i forordet til den norske oversettelsen skriver humanisten Arnfinn Pettersen at "ateisme er ikke først og fremst fraværet av en tro på gud, men troen på at denne verden er den eneste som er".

 

Med andre ord: Ateismebegrepet kommer med en helt konkret påstand om virkeligheten (aka "There is no God"). Det er ikke fravær av en påstand om virkeligheten.

 

Til og med selve ordet "ateisme" står i direkte tilknytning til "as a form of accusation, directed against those who think there are no gods" i John Chekse's oversettelse av Plutarchs "On Superstition" i 1540.

 

Den moderne, og mer folkelige, definisjonen hvor ateisme kun innebærer et slags "fravær av tro" (lack of belief), ser derimot ut å være populærisert fra ca 1985 og Encyclopedia of Unbelief, Steins tolkning av ordlyden i det greske ordet ("uten gud") - som omtalt i New Encyclopedia of Unbelief:

 

On this view, in order to be an atheist one need not to deny the existence of God; it is enough to be without belief that God (or, by extension, a supernatural order) exists. [...] This position has has intresting implications. For one, it rejects the popular view of atheism..

 

Rent filosofisk har derimot "belief" en ganske konkret mening. Det handler om akesperte mentale tilstander hos aktøren, roughly definert et slags 'bilde' eller en 'setning' i hodet som man synes er en nogenlunde innafor beskrivelse av virkeligheten.

 

Ser jeg på en vegg, har jeg ikke lenger noen "lack of belief" om denne veggen, til tross for at jeg ikke skulle mene noe som helst om den utad.

 

"Gud eksisterer" er en logisk binær proposisjon. Vi har alle her i vesten en eller annen form for informasjon, påstand, eller kjennskap til gudsbegrepet - enten man skulle mene det er en skjeggete mann som styrer alt vi foretar oss eller mer enn første årsak. Så snart man har informasjon om begrepet, er det ikke lenger mulig å ha et fravær av tro om det. Rent filosofisk, that is.

 

Og hvis man først skal sysle med noe, enten det er gudsdebatter eller evolusjon, hvorfor ikke også forholde seg til korrekte begreper?

[Sheasy]

Hva vil det si å ha informasjon om et begrep?

 

Vi har informasjon om den observerbare delen av universet. Vi vet at det innenfor dette området eksisterer et visst antall stjerner. Vi vet derfor også at dette antallet enten er et partall eller et oddetall.

 

Jeg tror ikke dette tallet er et partall. Betyr det at jeg tror dette tallet ikke er et partall? Må jeg med andre ord tro det er et oddetall hvis jeg ikke tror det er et partall?

[limahc]

Påstand: Antall stjerner i universet er et partall.

 

Du kan velge å akseptere, avvise eller fundere på påstanden, men man har absolutt ingen 'lack of belief' om påstanden - uansett hva du faktisk skulle mene, eller ikke mene, om den.

 

Hvilken rytter synes du er best i sprangridning i kongolesisk 4. divisjon?

[Sheasy]

Da vet jeg ikke hva belief er for noe, er jeg redd.

 

Jeg kan ikke akseptere påstanden fordi det ikke er noe som tilsier om antallet er et partall eller ikke. Jeg kan ikke avvise påstanden av samme grunn. Jeg kan ikke fundere på påstanden utover det allerede skrevet, da jeg ikke har tilgang til relevant informasjon. Jeg har rett og slett ingen som helst grunn til å tro at svaret er et partall, og samtidig er det like absurd å tro at det ikke er et partall. Jeg har ingen mening om spørsmålet, annet enn at begge alternativene er mulige.

 

De første linjene til SEP om temaet er:

 

Contemporary analytic philosophers of mind generally use the term “belief” to refer to the attitude we have, roughly, whenever we take something to be the case or regard it as true.

[G]

Angående stjerneantallet i universet, så finnes det en enkel ting å forholde seg til. Det er at det er i stadig forandring. Det fødes og dør stjerner kontinuerlig om en annen. Skal mørke stjerner som sorte hull regnes med, er jo per definisjon ingen stjerne, den lyser ikke, men det har jo en masse som er ørten ganger større enn de normalt største stjernene.

 

"Gud eksisterer" er en logisk binær proposisjon. Vi har alle her i vesten en eller annen form for informasjon, påstand, eller kjennskap til gudsbegrepet - enten man skulle mene det er en skjeggete mann som styrer alt vi foretar oss eller mer enn første årsak. Så snart man har informasjon om begrepet, er det ikke lenger mulig å ha et fravær av tro om det. Rent filosofisk, that is.

Og hvis man først skal sysle med noe, enten det er gudsdebatter eller evolusjon, hvorfor ikke også forholde seg til korrekte begreper?

Jeg har hørt av en annen kar, et ordspill som jeg til en viss grad digger.

Person 1:

Tror du på gud?

Person 2:

Ja.

Person 1:

Vet du at gud finnes?

Person 2:

Ja, jeg vet at gud finnes.

Person 1:

Men, da tror du jo ikke..

Jeg synes den sitter godt i "sikringsboksen". Kortslutning!?

Bibelen sier:

Den som tror på meg ... også videre

-- Et kristent "mantra".--

Hvis du ikke tror, så kommer du ikke til ... også videre

Endret 26. juli 2014 av G

[Sheasy]

Man kan godt bytte ut stjerneeksempelet med antall klinkekuler i et stort glass.

[limahc]

I så måte er du kanskje agnostisk i forhold til partallsstjernene i universet? (:

Contemporary analytic philosophers of mind generally use the term “belief” to refer to the attitude we have, roughly, whenever we take something to be the case or regard it as true. To believe something, in this sense, needn't involve actively reflecting on it.

Tror jeg Gud eksisterer? Nei.

Do I regard this to be the case? Oui.

Har jeg da et fravær av belief? Nei.

 

Allahu akbar!

 

Man behøver ikke tro på en påstand for å tro noe om den. Kanskje påstanden er så absurd at tingenes tilstand tilsier at det ikke lar seg konkludere ut fra det som foreligger, dog har man alikeve 'a mental state of affairs'.

 

Hva angår partallsstjerner, så har du både begrunnet og forsvart den trosforestillingen du har om denne proposisjonen. Du har ganske konkrete grunner for å ikke trekke en gitt konklusjon. Du kunne sikkert til og med startet en diskusjon eller skrevet en bok om hvorfor det ikke lar seg gjøre å fastslå om antall stjerner er partall eller oddetall, kanskje inkludert noen sannsynlighetsberegninger og alt slik? I'd buy it!

[Sheasy]

Jeg er med på det. Det virker dog på meg som om trosbegrepet blir litt utvannet, men det er ikke nødvendigvis et problem. Det er jo også noe av kritikken rettet mot å definere ateisme som nettopp a-teisme.

 

Bokskriving må nok forresten vente på seg, men jeg setter det på listen.

[G]

Det er jo ganske ubetydelig, kan man ihvertfall tenke, altså om antall stjerner i en telling slutter på et partall eller et oddetall. Men, i en astrofysisk tankegang, så må vekten av energi (eller masse) være i en form for balanse, for at det som skjer nettopp skjer slik du observerer det, eller forventer teoretisk.

 

"Mørk materie" i et økonomisk perspektiv, noe mer jordnært:

https://www.google.com/webhp?sourceid=chrome-instant&ion=1&espv=2&ie=UTF-8#q=dark+matter+balance+of+payments

 

 

 

Astrofysisk "virkelig" mørk materie:

Det er nok snakk om en ganske fin balanse i universet på dets bestanddeler for at ting skal virke som de gjør. Denne balansen kan kanskje også ha noe å gjøre med f.eks. spørsmålet om hvorfor universet i det hele tatt utvider seg slik som de antar at det teoretisk måtte gjøre.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Dark_matter

 

 

https://www.google.com/webhp?sourceid=chrome-instant&ion=1&espv=2&ie=UTF-8#q=dark+matter+balance

 

Dark matter plays a central role in state-of-the-art modeling of cosmic structure formation and Galaxy formation and evolution and has measurable effects on the anisotropies observed in the cosmic microwave background. All these lines of evidence suggest that galaxies, clusters of galaxies, and the universe as a whole contain far more matter than that which interacts with electromagnetic radiation.^[10]

Important as dark matter is thought to be in the cosmos, direct evidence of its existence and a concrete understanding of its nature have remained elusive. Though the theory of dark matter remains the most widely accepted theory to explain the anomalies in observed galactic rotation, some alternative theoretical approaches have been developed which broadly fall into the categories of modified gravitational laws and quantum gravitational laws.^[11]

^{For den som har null innsikt i hva mørk materie er, så kan det tenkes at det er en form for motsats til "vanlig" materie. Altså den vanlige materien som er observerbar, som f.eks. nettopp en stjerne. Derfor er mørk materie en del av balansen med hensyn på krefter som f.eks. gravitasjon (tyngdekraft).}

Endret 27. juli 2014 av G

[Milmo]

 

Hadde vært fint om noen med peiling hadde forklart disse begrepene, men de er kanskje omstridte?

 

Spørs jo helt hvilken forklaring du er på jakt etter?

 

Alle innebærer en form for trosforestilling, også ateismebegrepet som handler om et helt konkret syn om Gud / guder / virkeligheten. Verken historisk eller etymologisk handler det om fravær av et slik syn.

 

Internet Encyclopedia of Philosophy: The term “atheist” describes a person who does not believe that God or a divine being exists.

SEP: the denial of the existence of God

The Ism book: Atheism is an active disbelief in the existence of gods, deities, and supernatural powers;

Cambridge Advanced Learner's Dictionary: someone who believes that God does not exist

Dictionary of Philosophical Terms and Names: Belief that god does not exist.

Webster's (1913): The disbelief or denial of the existence of a God, or supreme intelligent Being.

Atheism: A Very Short Introduction: ..the belief that there is no God or gods.

Atheism & Philosophy (Kai Nielsen): ..all atheists are united in rejecting such a set of beliefs [...] atheism casts a wider net and rejects all belief in "spiritual beings,"

osv.

 

"Atheism is in fact extremely simple to define: it is the belief that there is no God or gods" skriver Julian Baggins i Atheism A Very Short Introduction.

 

Selv i forordet til den norske oversettelsen skriver humanisten Arnfinn Pettersen at "ateisme er ikke først og fremst fraværet av en tro på gud, men troen på at denne verden er den eneste som er".

 

Med andre ord: Ateismebegrepet kommer med en helt konkret påstand om virkeligheten (aka "There is no God"). Det er ikke fravær av en påstand om virkeligheten.

 

Til og med selve ordet "ateisme" står i direkte tilknytning til "as a form of accusation, directed against those who think there are no gods" i John Chekse's oversettelse av Plutarchs "On Superstition" i 1540.

 

Den moderne, og mer folkelige, definisjonen hvor ateisme kun innebærer et slags "fravær av tro" (lack of belief), ser derimot ut å være populærisert fra ca 1985 og Encyclopedia of Unbelief, Steins tolkning av ordlyden i det greske ordet ("uten gud") - som omtalt i New Encyclopedia of Unbelief:

 

On this view, in order to be an atheist one need not to deny the existence of God; it is enough to be without belief that God (or, by extension, a supernatural order) exists. [...] This position has has intresting implications. For one, it rejects the popular view of atheism..

 

Rent filosofisk har derimot "belief" en ganske konkret mening. Det handler om akesperte mentale tilstander hos aktøren, roughly definert et slags 'bilde' eller en 'setning' i hodet som man synes er en nogenlunde innafor beskrivelse av virkeligheten.

 

Ser jeg på en vegg, har jeg ikke lenger noen "lack of belief" om denne veggen, til tross for at jeg ikke skulle mene noe som helst om den utad.

 

"Gud eksisterer" er en logisk binær proposisjon. Vi har alle her i vesten en eller annen form for informasjon, påstand, eller kjennskap til gudsbegrepet - enten man skulle mene det er en skjeggete mann som styrer alt vi foretar oss eller mer enn første årsak. Så snart man har informasjon om begrepet, er det ikke lenger mulig å ha et fravær av tro om det. Rent filosofisk, that is.

 

Og hvis man først skal sysle med noe, enten det er gudsdebatter eller evolusjon, hvorfor ikke også forholde seg til korrekte begreper?

 

 

Vi har også informasjon om Julenissen, Harry Potter og Tannfeen. Det som er vesentlig er hva som faktisk er sant, å skille virkelighet fra fiksjon. Å ikke tro på noe på i fravær av et bevisgrunnlag er ikke en tro. Da kan man også like godt kalle det å ikke spille fotball for en sport.

Endret 28. juli 2014 av Milmo

[limahc]

Vi har også informasjon om Julenissen, Harry Potter og Tannfeen. Det som er vesentlig er hva som faktisk er sant, å skille virkelighet fra fiksjon. Å ikke tro på noe på i fravær av et bevisgrunnlag er ikke en tro. Da kan man også like godt kalle det å ikke spille fotball for en sport.

 

 

Du må huske at 'tro' på folkemunne og 'tro' i filosofiens verden er to forskjellig ting.

 

"Tro" (belief) er en teknisk filosofisk term, som handler om det som rører seg oppe i hodet ditt.

Cambridge Dictionary of Philosophy definerer 'tro' (belief) som "a dispositional psychological state in virtue of which a person will assent to a proposition under certain conditions".

 

Når vi snakker om julenissen, harry potter, tannfeen, Loch Ness eller Gud, så snakker vi om eksistensielle proposisjoner (spørsmål om eksistens). Det er en viss forskjell fra eksistensielle påstander og påstander ala "demokrati er den beste styringsformen". Alle eksistensielle påstander en binære, altså nødvendigvis enten helt sant eller helt usant.

 

For enhver proposisjon P, å tro (akseptere) P er å holde P for sann i den faktiske verden.

 

Jeg har følgende virkelighetsorienterte propsisjon P til deg: Julenissen eksisterer ikke.

Proposisjonen er negativ, men fortsatt logisk gyldig.

Er du enig, uenig eller kanskje usikker? Dersom du er enig (aksepterer P), så er dette en "belief".

 

Du har et "mentalt bilde" i hodet ditt som sier at Julenissen ikke eksisterer i den virkelige verden.

Spør noen deg hvorfor du skulle mene at julenissen ikke eksisterer, så har du kanskje et par rasjonelle argumenter for hvorfor du mener det; kanskje du mener det ikke finnes bevis for han, eller kanskje du har vært på nordpolen å sjekket.. Og fra det sekundet, så sysler du også med filosofi, enten man liker det eller ei.

 

Så har man alt dette enda mer tekniske rundt 'belief'... justified belief, warranted belief, properly basic belief, degree of belief, osv. Da er man straks inne på epistemologiske modeller og elementer.

Jeg antar julenissen muligens kan være en properly basic, men det får heller bli en annen diskusjon. Det er nok hvertfall ikke tilfelle med Gud.

 

Og hvis man først skal sysle med noe, enten filosofi eller fotball, så er det vel også verdt å gjøre det riktig? Offside-regelen er jo ganske soleklar, hvordan ville det blitt om alle lag begynte med forskjellig definisjoner av offside?

 

Derimot, i den grad man ikke ser det nødvendig å bruke riktig terminologi eller definisjon, så er jeg helt enig med deg at det å ikke spille fotball like gjerne kan defineres som en sport.

[Imlekk]

Hei, jeg er ikke spesielt bevandret i dette som har med religion, filosofi og livsyn å gjøre, men har jo fått med meg at blant andre dawkins, harris og hitchens er ganske så populære. Men det jeg lurte på, hva er egentlig argumentene dems mot gud/religion?

Først og fremst, velkommen til forumet!

 

I stor grad så foretrekker de du nevner (muligens med unntak av Harris, har ikke lest hans bøker) å argumentere mot argumenter som påstår at en gud eksisterer.

 

For min del er det lite nytt som dukker opp i slike diskusjoner. Argumentene for en guds eksistens har nå fått så liten kredibilitet at de kjeder meg.

 

Dersom du ønsker argumenter mot religion så vil jeg anbefale deg å skaffe deg kunnskap om religion. For eksempel hvis du ønsker å argumentere mot kristendommen? Troverdigheten, eller mangelen på sådan, til Bibelen burde gjøre susen. For eksempel de historiske feilene i Bibelen (det var aldri noen syndeflod, og Adam og Eva har aldri eksistert) slår vekk grunnlaget. Lærer man om hvor lite man faktisk vet om Jesus så mister man fort troen på at det nye testamentet har noe for seg.

 

Er det religion som et fenomen? Psykologi og evolusjonær psykologi kan i stor grad forklare hvorfor vi har religiøse tilbøyeligheter.

 

Ut av nysgjerrighet, hva ønsker du å oppnå med tråden?

[Milmo]

 

Vi har også informasjon om Julenissen, Harry Potter og Tannfeen. Det som er vesentlig er hva som faktisk er sant, å skille virkelighet fra fiksjon. Å ikke tro på noe på i fravær av et bevisgrunnlag er ikke en tro. Da kan man også like godt kalle det å ikke spille fotball for en sport.

 

 

Du må huske at 'tro' på folkemunne og 'tro' i filosofiens verden er to forskjellig ting.

 

"Tro" (belief) er en teknisk filosofisk term, som handler om det som rører seg oppe i hodet ditt.

Cambridge Dictionary of Philosophy definerer 'tro' (belief) som "a dispositional psychological state in virtue of which a person will assent to a proposition under certain conditions".

 

Når vi snakker om julenissen, harry potter, tannfeen, Loch Ness eller Gud, så snakker vi om eksistensielle proposisjoner (spørsmål om eksistens). Det er en viss forskjell fra eksistensielle påstander og påstander ala "demokrati er den beste styringsformen". Alle eksistensielle påstander en binære, altså nødvendigvis enten helt sant eller helt usant.

 

For enhver proposisjon P, å tro (akseptere) P er å holde P for sann i den faktiske verden.

 

Jeg har følgende virkelighetsorienterte propsisjon P til deg: Julenissen eksisterer ikke.

Proposisjonen er negativ, men fortsatt logisk gyldig.

Er du enig, uenig eller kanskje usikker? Dersom du er enig (aksepterer P), så er dette en "belief".

 

Du har et "mentalt bilde" i hodet ditt som sier at Julenissen ikke eksisterer i den virkelige verden.

Spør noen deg hvorfor du skulle mene at julenissen ikke eksisterer, så har du kanskje et par rasjonelle argumenter for hvorfor du mener det; kanskje du mener det ikke finnes bevis for han, eller kanskje du har vært på nordpolen å sjekket.. Og fra det sekundet, så sysler du også med filosofi, enten man liker det eller ei.

 

Så har man alt dette enda mer tekniske rundt 'belief'... justified belief, warranted belief, properly basic belief, degree of belief, osv. Da er man straks inne på epistemologiske modeller og elementer.

Jeg antar julenissen muligens kan være en properly basic, men det får heller bli en annen diskusjon. Det er nok hvertfall ikke tilfelle med Gud.

 

Og hvis man først skal sysle med noe, enten filosofi eller fotball, så er det vel også verdt å gjøre det riktig? Offside-regelen er jo ganske soleklar, hvordan ville det blitt om alle lag begynte med forskjellig definisjoner av offside?

 

Derimot, i den grad man ikke ser det nødvendig å bruke riktig terminologi eller definisjon, så er jeg helt enig med deg at det å ikke spille fotball like gjerne kan defineres som en sport.

 

 

Det er viktig å skille mellom påstanden og selve fenomenet bak påstanden, for noe kan være sant eller ikke uavhengig av bevis. Jeg kan ikke kategorisk avvise at julenissen eksisterer (dog høyst usannsynlig at han gjør det), men jeg avviser påstanden om at han finnes på bakgrunn av manglende bevisgrunnlag. Det er her mange misforstår ateisme som at man tar et absolutt standpunkt mot guders eksistens, men ateisme er jo heller som en null-hypotese. Altså et logisk utgangspunkt. For eksempel vi begynner ikke med en antakelse om at den tiltalte i en rettssak er skyldig inntil det motsatte er bevist. Bevisbyrden ligger hos de som "tror", ikke de som ikke tror.

 

Ja, jeg kan også tro på mye om mye rart, men det er en forskjell på det og det som store verdensreligioner gjør, det å presentere dogme som fakta uten fakta. Det er den store forskjellen, jeg har ingen personlig tro som jeg presenter som uomtvistelig sannhet. Man har rett til egne meninger, men ikke egne fakta.

[limahc]

Hva er din definisjon av "belief" og hvordan har du endt opp med den?

 

Rent filosofisk så er "belief" kort og godt bare en mental tilstand som betyr at man aksepterer en viss proposisjon som sann.

 

Hvorvidt denne er berettiget, eller kvalifiserer som kunnskap, er et annet spørsmål som involverer epistemologiske elementer. Dette har ikke noe med selve definisjonen eller betydningen av ordet å gjøre. Selve ordet bare forteller at man tror verden er på en bestemt måte. Bevis o.l. kommer i andre rekke.

 

Så når du sier "nei, jeg tror ikke på julenissen", så er dette en belief, uavhengig av hvorfor man ikke tror på han.

 

Du har til og med ganske gode grunner for ikke å tro på julenissen (her definert som "mann med skjegg, rød frakk, bor på nordpolen, rir på reinsdyr"), kanskje han rett og slett virker usannsynlig eller kanskje du til og med har vært på nordpolen å sjekket.

 

Kommer noen til meg med påstanden "Zwarfyq eksisterer", så har jeg en "lack/absence of belief".

Hva/hvem i all verden er Zwarfyq? Så får jeg høre at Zwarfyq er en drage som livnærer seg på fuktighetskremer og suger all fuktigheten ut av de, men dette høres alt for absurd ut til å være sant. Nå har jeg derimot ikke lenger en "lack of belief", men en go' gammel "belief".

 

Hvis man først skal snakke om null-hypoteser, så er det vel agnostisisme det som ligger nærmest..

 

Og hvor kommer egentlig denne formeningen om at "bevisbyrden" ligger hos de som ikke tror fra? Gjelder dette bare i spørsmål om Gud eller også generelt?

 

Jeg tror ikke sinnet er løsrevet fra det fysiske.

Jeg tror ikke en uendelig fortid er mulig.

Jeg tror ikke på determinisme.

Jeg tror ikke universet er et rent faktum.

Jeg tror ikke det er galt å ta livet av nyfødte.

Jeg tror ikke en påstand kan være rett. Eller gal.

Jeg tror ikke Brann vinner serien.

Endret 29. juli 2014 av limahc

[Siduction]

 

 

Hei, jeg er ikke spesielt bevandret i dette som har med religion, filosofi og livsyn å gjøre, men har jo fått med meg at blant andre dawkins, harris og hitchens er ganske så populære. Men det jeg lurte på, hva er egentlig argumentene dems mot gud/religion?

Først og fremst, velkommen til forumet!

 

I stor grad så foretrekker de du nevner (muligens med unntak av Harris, har ikke lest hans bøker) å argumentere mot argumenter som påstår at en gud eksisterer.

 

For min del er det lite nytt som dukker opp i slike diskusjoner. Argumentene for en guds eksistens har nå fått så liten kredibilitet at de kjeder meg.

 

Dersom du ønsker argumenter mot religion så vil jeg anbefale deg å skaffe deg kunnskap om religion. For eksempel hvis du ønsker å argumentere mot kristendommen? Troverdigheten, eller mangelen på sådan, til Bibelen burde gjøre susen. For eksempel de historiske feilene i Bibelen (det var aldri noen syndeflod, og Adam og Eva har aldri eksistert) slår vekk grunnlaget. Lærer man om hvor lite man faktisk vet om Jesus så mister man fort troen på at det nye testamentet har noe for seg.

 

Er det religion som et fenomen? Psykologi og evolusjonær psykologi kan i stor grad forklare hvorfor vi har religiøse tilbøyeligheter.

 

Ut av nysgjerrighet, hva ønsker du å oppnå med tråden?

takk for det

 

jeg ønsker ikke og oppnå noe (?) bortsett fra jeg lurte på hvorfor de er blitt så poplære, har ikke lest noe fra de selv

[Imlekk]

takk for det

 

jeg ønsker ikke og oppnå noe (?) bortsett fra jeg lurte på hvorfor de er blitt så poplære, har ikke lest noe fra de selv

Det er jo en spennende problemstilling. Jeg skal ikke påstå at jeg vet svaret, men Dawkins er jo ekstremt flink til å formidle populærvitenskapelig biologi. Noe han har holdt på med i flere tiår. Det gjorde jo at han hadde en viss base før han startet med sånt som The God Delusion.

[G]

 

Hei, jeg er ikke spesielt bevandret i dette som har med religion, filosofi og livsyn å gjøre, men har jo fått med meg at blant andre dawkins, harris og hitchens er ganske så populære. Men det jeg lurte på, hva er egentlig argumentene dems mot gud/religion?

Først og fremst, velkommen til forumet!

 

I stor grad så foretrekker de du nevner (muligens med unntak av Harris, har ikke lest hans bøker) å argumentere mot argumenter som påstår at en gud eksisterer.

 

For min del er det lite nytt som dukker opp i slike diskusjoner. Argumentene for en guds eksistens har nå fått så liten kredibilitet at de kjeder meg.

 

Dersom du ønsker argumenter mot religion så vil jeg anbefale deg å skaffe deg kunnskap om religion. For eksempel hvis du ønsker å argumentere mot kristendommen? Troverdigheten, eller mangelen på sådan, til Bibelen burde gjøre susen. For eksempel de historiske feilene i Bibelen (det var aldri noen syndeflod, og Adam og Eva har aldri eksistert) slår vekk grunnlaget. Lærer man om hvor lite man faktisk vet om Jesus så mister man fort troen på at det nye testamentet har noe for seg.

 

Er det religion som et fenomen? Psykologi og evolusjonær psykologi kan i stor grad forklare hvorfor vi har religiøse tilbøyeligheter.

 

Ut av nysgjerrighet, hva ønsker du å oppnå med tråden?

 

 

 

Du skal aldri si aldri. En gang var middelhavet uttørket, og så brast Atlanterhavet igjennom på ny, og oversvømmet "bassenget Middelhavet" på nytt.

 

Dette har de funnet ut av ved å finne tjukke saltsjikt i havbunnen som stammer fra uttørkingsprosessen.

 

Nå gir dette en potensiell forklaring for hvorfor folk kan ha bevitnet og trodd at det var en verdensomspennende flod. Det skal kun et "surrehue" til for å meddele videre en dårlig forklaringsmodell, som kan få vidtspennende rekkevidde. Dessverre.

 

Det fritar likevel ikke bibelteksten for å være oppspinn av den grunn. Kanskje vil denne opplysningen tverrt i mot sette "surrehuene" i riktig bås. Slik at bibelen også blir dessto mindre troverdig?

 

Det at Noah bygget båt, kan like gjerne være en overivrig historiefortellers forklaringsmodell for hvorfor de på tørt land ikke døde. For vi vet at det var mye tørt land igjen omkring kantene av Middelhavet.

 

Det er også mye mer troverdig at et stykke igjenværende tørt land har tatt vare på alle arter i verden, enn at de skulle få plass ombord på en KNØTTLITEN båt!

Endret 30. juli 2014 av G

[Imlekk]

Jeg er kjent med ymse mindre oversvømmelser, og har ikke noe problem med å se at de kan være kilden til historiene som flere kulturer har.