seks år på vannvogna, så ramla han av. Hva skal jeg gjøre?

[AnonymDiskusjon]

Da har fattern ramla av vannvogna etter seks og et halvt år og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg skal forholde meg til noe.

 

Jeg skal legge til at det ikke er den store drikkinga det er snakk om enda men en slurk med noe her og der, både jeg og søstersen er på feriehuset med han for tiden og begge to har konfrontert han med det hver for oss uten å ha snakket sammen om dette, både vi og mamma fikk mer enn nok av dette før han slutta sist gang og jeg fikk til slutt tilbake faren min som jeg ikke hadde sett noe til på flere år, jeg så bare et vrak av en tidligere flott mann som satt ubrukelig i en stol hver jævla dag.

 

Siden da har ting virkelig gått rett vei og han har ikke rørt en dråpe siden han sluttet... før denne uka da, det har vært mye motgang og styr grunnet kredittgjeld han drakk på seg over flere år men den gjelda har han begynt å få kontroll på, Han har også startet firma for å så bli mer eller mindre svindlet ut av det og om det var noe jeg trodde skulle ta knekken på han og sende han ut på kjøret igjen så var det akkurat det, men dette endte utrolig nok opp med en mye bedre jobb og ting var strålende fram til denne uka.

 

Jeg har enkelt og greit vært JÆVLIG stolt over at han har klart å slutte og at han har kommet seg dit han er nå(eller var).

 

I dag konfronterte jeg han med drikkingen hans, jeg orket ikke å være sint, tror ikke har det hjulpet mye heller men jeg poengterte for han at det har vært forjævlig om han skulle ødelegge alt han har prestert de siste årene og at jeg er stolt av at han har kommet så langt som han har, svaret fra han var at "de fleste alkoholikere har et lite drypp etter 6-7år fordi de har glemt hvordan det er" om det er sant eller ikke vet ikke jeg noe som helst om, men det høres i det minste noenlunde logisk ut for meg.

 

Jeg sa at han fikk starte å dra på møter med AA igjen da det er lenge siden sist gang han var på et møte, jeg poengterte at jeg kan ikke hjelpe han med hvordan det er å leve som alkoholiker om det er tørrlagt eller ikke men det er noe de på AA kan hjelpe med.

 

Jeg ga også klar beskjed om at han sklei ut igjen så orket ikke å ha noe mer med han å gjøre og at da fikk han enkelt og greit sitte alene å drikke seg ihjel.

Men samtidig så er jeg så klart glad i han og ønsker ikke at skal ende opp i det drikkehelvettet han var, han fortjener det ikke og han er heldig vis langt ifra det enda. enn så lenge så er det en slurk her og der med et eller annet og en boks eller to med øl så jeg håper at han enda er klar nok i hodet til at jeg har nådd inn og at dette bare var et bittelite tilbakefall.

 

Men spørsmålet er hva skal jeg gjøre framover om det i det hele tatt er noe annet enn å støtte han og prøve å støtte han å gi en dytt i riktig retning?

 

Skal jeg være nazi å be han dra fram det han eventuelt har av bortgjemt drikke? og skal jeg og resten føre et regime med stålkontroll på hvor mange ølbokser og hvor mye brennevin det er i huset eller skal jeg stole på han og at han klarer å holde seg?

Sist gang så var det vel egentlig mamma som tok seg av hele denne kampen, denne gangen så var det tross alt jeg og søstersen som tok tak i dette og enn så lenge så er det bare et lite tilbakefall men vi er begge godt voksne nå og da bør vi også ta tak i dette, det er bare at jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre og hvordan jeg skal håndtere dette.

 

 

Anonymous poster hash: deda0...205