Angrer fryktelig på at jeg fortalte det

[Gjest Slettet+130498]

Nå beygnner jeg snart å bli sint her!. Jeg har fått så mye uverdig og hard medfart igjenom hele min oppvekst at nå er grensen snart nådd for meg. Jeg ser nemlig ikke på dette som ganske alvorligt. Hadde vært mye værre om jeg hadde vært utro mot han!. Dere er vel ikke feilfrie dere som skriver her inne og?. Vedder på at dere har gjort mye feil og?. Jeg ble psykisk nedbrutt av foreldrende mine og av omgangskretsen i hele min oppvekst. I ungdomstiden beyngte jeg å drikke osv. Jeg har sagt til mannen min flere ganger i dag at han må ta hensyn til meg fordi at jeg har hatt en tøff oppvekst, men dette driter han visst i. Jeg beygnner å bli sint på han, fordi at han er så langsint av seg.

Hva hvis din mann plapret om dine innerste, og mest skamfulle hemmeligheter? Hvordan hadde du oppfattet det? Hadde du gitt skylda på mannen din som hadde sagt dette til sin kompis, eller kompisen som hadde spredd det videre? Og hadde du fremdeles ville fortelle din mann dine innerste hemmeligheter i den visshet at det du forteller ham risikerer å komme ut? Du har kun mulighet her, og det er å legge deg paddeflat, slutte å syte om at han er grinete på deg og prøve på sikt å bygge opp tilliten til ham.

[Karl Skapeland]

Nå beygnner jeg snart å bli sint her!. Jeg har fått så mye uverdig og hard medfart igjenom hele min oppvekst at nå er grensen snart nådd for meg. Jeg ser nemlig ikke på dette som ganske alvorligt. Hadde vært mye værre om jeg hadde vært utro mot han!. Dere er vel ikke feilfrie dere som skriver her inne og?. Vedder på at dere har gjort mye feil og?. Jeg ble psykisk nedbrutt av foreldrende mine og av omgangskretsen i hele min oppvekst. I ungdomstiden beyngte jeg å drikke osv. Jeg har sagt til mannen min flere ganger i dag at han må ta hensyn til meg fordi at jeg har hatt en tøff oppvekst, men dette driter han visst i. Jeg beygnner å bli sint på han, fordi at han er så langsint av seg.

Du begynner å ligne mer og mer på et typisk nett-troll.

 

Du ramser opp om din vanskelige barndom og ungdom, i et forsøk å bagatellisere denne saken. Du klarer visst ikke å ta inn over deg den ufattelige ydmykelsen din mann må føle, nå som han vet at "halve bygda" vet om hans sengevæting. Hvorfor startet du denne tråden egentlig? Forventet du sympati og forståelse for det du har gjort?

[rockPaperScissors()]

Igjen; IRRELEVANT I DENNE SAKEN!

Jeg blei mobbet på skolen. Jeg har blitt seksuelt misbrukt som liten. Jeg har sosial angst og bipolar lidelse. Jeg har opplevd vold og misbrukte rusmidler i flere år. INGENTING av dette fritar meg for verken ansvar eller kritikk.

Det samme gjelder deg. Du kan ikke bare si "Buhu. Jeg har hatt det jævlig og derfor kan du ikke bli sint på meg."

Respekt. Du er tøff som er så åpen om fortiden. Fortiden min er som ett kjedelig mørkt kapittel, men som deg forsøker jeg ikke å tenke på det som unnskyldning for mine mangler i dag.

[Kallo]

Dere mannfolka altså, dere forstår ikke dette. Jeg sitter med tårer i øynene nå. Dere er alt for harde mot meg. Ja jeg gjorde en feil, men dere trenge ikke å bli så harde mot meg. Jeg kjenner at samvittigheten min svir når dere er så harde. Hadde dere vært ydmyke og milde og sagt at alt kom til å ordne seg og at allle gjør feil og at jeg ikke burde skamme meg og alt skulle gå over av seg selv, så hadde det vært mye enklere for meg. Men dere hogger jo nesten hodet av meg her inne. Jeg kom ikke inn hit for å få kritikk og kjeft, jeg kom inn hit fordi at jeg ville ha empati og råd og støtte, og at dere skulle lytte til meg. Men neida det gikk ikke. Huff, mannfolk.

[Skatteflyktning]

Jeg ser nemlig ikke på dette som ganske alvorligt.

Det er muligens en viktig del av problemet med din mann.

 

Hadde vært mye værre om jeg hadde vært utro mot han!.

Jeg tror ikke det hadde vært værre, tvert imot.

 

 

Hele verden er i mot meg. Jeg skal forsivnne fra denne jorden for godt.

Ikke engang alle her er "imot deg", faktisk tror jeg de fleste prøver å hjelpe deg til å klare å finne en løsning. Problemet ser mer ut til å være at du ikke helt innser alvorlighetsgraden av den feilen du begikk og prøver å bagatellisere dette for deg selv. Da er det vanskelig at du vil kunne klare å rette opp denne situasjonen.

 

Det å "forsvinne fra denne jorden for godt" er desverre heller ingen god løsning på denne situasjonen.

 

Kanskje en prat med en psykolog vil kunne hjelpe dere fremover, men trolig er det nok du som må ta initiativet til noe slikt.

[Niuroumian]

Jeg vet ikke hvor gammel trådstarter er, men det ser ut til at hun enda ikke har lært den vanskelige lærdommen det er å innse at man selv har gjort feil. De aller fleste av oss lærer dette når vi blir voksne og får ansvar opp i hendene og skjønner at vi er vår egen lykkes smed ...

 

Kjære Kallo. Nå syns jeg du bør ta deg sammen, du er jo tross alt et voksent menneske, er du ikke? Ja, du har hatt det vanskelig i oppveksten, og dette er noe som kan sitte igjen hele livet. Noen ganger vil det gjøre at du gjør feil i sosiale situasjoner, som det å fortelle din manns hemmelighet til din venninne. Ja, du mente det kanskje godt, men du må innse at du gjorde en grov feil. Din mann stolte på deg. Han stolte på at du, den som stod ham nærmest i hele verden, ikke skulle fortelle denne hemmeligheten videre. Du brøt denne tilliten, og da spiller det ikke noen rolle hva dine intensjoner var. Gjort er gjort.

 

Nå må du sette deg ned og tenke litt. Prøv å forestill deg en situasjon der du hadde en hemmelighet du absolutt ikke ville at andre skulle vite. Tenk deg så hvor såret du ville føle deg om noen du stolte på fortalte dette videre til noen. Spesielt om denne hemmeligheten hadde store konsekvenser for ditt sosiale liv.

 

Du får ikke noen bekreftelse her. Enhver oppegående person med en smule empati og livserfaring forstår at det du har gjort er galt.

Du skal få en klype sympati av meg, for jeg skjønner at din situasjon er forferdelig, og at du angrer på det du har gjort. Sympati hjelper dog ingen, du er den eneste som kan løse dette problemet.

Det første du må gjøre er å akseptere at du selv har gjort en feil. Når du har dette på plass og dermed ikke føler trangen til å forsvare deg når folk sier at det var slemt gjort, kan du endelig begynne å ta til deg råd fra dem som poster svar i denne tråden. Så kan du i stedet for å være sint på din mann for at han er sint på deg, prøve å tenke på måter å gjøre situasjonen bedre på.

Mvh
En kvinne, ikke en mann.

Endret 26. juli 2014 av Niuroumian

[Kallo]

Jeg sitter å gråter nå. Mannen min er bare kald mot meg i dag og. Jeg føler at ingen er glad i meg. Jeg gråter og gråter nå. Jeg har det helt jævligt. Jeg må tørke tårene hele tiden nå. Kan dere forestille dere min situvasjon?

[Hansien]

 

Dere mannfolka altså, dere forstår ikke dette. Jeg sitter med tårer i øynene nå.

Da håper jeg disse tårene kommer av anger ovenfor det du gjorde mot din mann. Ikke det som er din fortid.

 

Dere er alt for harde mot meg. Ja jeg gjorde en feil, men dere trenge ikke å bli så harde mot meg.

Eneste som er hardt mot deg her er deg selv. Du lar fortiden din være en del av denne situasjonen her og bruker den for å bagatellisere det du har gjort mot din mann.

Vi menn har en tendens til å være mer ærlige og direkte i forhold til dere damer fremfor å smøre inn våres meninger med sukker.

 

Hadde dere vært ydmyke og milde og sagt at alt kom til å ordne seg og at allle gjør feil og at jeg ikke burde skamme meg og alt skulle gå over av seg selv, så hadde det vært mye enklere for meg. Men dere hogger jo nesten hodet av meg her inne.

Hadde vi gjort dette ville du antageligvis aldri skjønt alvoret av hva du har gjort, så slik sett skal du være glad for at vi ikke finner frem boksen med is og sipper sammen med deg og mener at alt skal gå bra.

Eneste du kan gjøre nå fremover i tiden er å både innse selv at det du gjorde var et alvorlig tillitsbrudd også når du har greid dette viser du det ovenfor din mann at du angrer på det du gjorde. Da kan det hende at alt går bra til syvende og sist. Fortsetter du i disse baner du gjør her kan jeg godt skjønne om din mann vil skille seg.

 

Jeg kom ikke inn hit for å få kritikk og kjeft, jeg kom inn hit fordi at jeg ville ha empati og råd og støtte, og at dere skulle lytte til meg. Men neida det gikk ikke. Huff, mannfolk.

Råd har du fått, sympati og støtte får du den dagen du faktisk forstår hva du har gjort.

[Niuroumian]

Jeg sitter å gråter nå. Mannen min er bare kald mot meg i dag og. Jeg føler at ingen er glad i meg. Jeg gråter og gråter nå. Jeg har det helt jævligt. Jeg må tørke tårene hele tiden nå. Kan dere forestille dere min situvasjon?

 

Kjære Kallo,

 

Det er lov å gråte. Noen ganger må man bare få det ut. Legg deg ned i sengen og gråt til det ikke er flere tårer igjen, sov så litt på saken og kom tilbake til denne tråden om en 24 timer. Denne gangen med løsningsorienterte briller på!

 

Vi gjør alle feil i livet, det vanskelige er å akseptere dem og komme oss videre. Tiden venter ikke på noen.

 

Selv om alt ser håpløst ut i dette øyeblikk, trenger det ikke bety at det alltid vil være slik. Men, som jeg og andre har sagt før. Å komme seg ut av dette må starte hos deg selv.

Endret 26. juli 2014 av Niuroumian

[L4r5]

Dere mannfolka altså, dere forstår ikke dette. Jeg sitter med tårer i øynene nå. Dere er alt for harde mot meg. Ja jeg gjorde en feil, men dere trenge ikke å bli så harde mot meg. Jeg kjenner at samvittigheten min svir når dere er så harde. Hadde dere vært ydmyke og milde og sagt at alt kom til å ordne seg og at allle gjør feil og at jeg ikke burde skamme meg og alt skulle gå over av seg selv, så hadde det vært mye enklere for meg. Men dere hogger jo nesten hodet av meg her inne. Jeg kom ikke inn hit for å få kritikk og kjeft, jeg kom inn hit fordi at jeg ville ha empati og råd og støtte, og at dere skulle lytte til meg. Men neida det gikk ikke. Huff, mannfolk.

Hvis du ser etter så ser du at folk, bl.a. undertegnede, faktisk prøvde å gi deg gode råd. Selvsagt ikke alle som gjorde det fra starten, men du fikk faktisk gode råd fra flere. Men du virker ikke villig til å ta til deg disse rådene. For å komme videre må du nesten innse at du ikke er offeret, men "overgriperen". Det er nettopp det de siste sidene har handlet om nå. Gode råd hjelper lite for en som ikke ønsker å følge dem.

 

 

Jeg sitter å gråter nå. Mannen min er bare kald mot meg i dag og. Jeg føler at ingen er glad i meg. Jeg gråter og gråter nå. Jeg har det helt jævligt. Jeg må tørke tårene hele tiden nå. Kan dere forestille dere min situvasjon?

Ja, jeg kan det. Jeg har som jeg sa gjort dumme ting jeg har måtte ta konsekvensene av. Jeg veit det gjør vondt å innse det. Men jeg har en god nyhet til deg. Du sier samvittigheten svir. Det er bra. Det betyr at du på ett nivå skjønner alvoret likevel. Da er du på vei. Nå må du bare legge av deg offerrollen. SÅ kan du begynne å tenke på veien videre.

[Kallo]

 

Jeg sitter å gråter nå. Mannen min er bare kald mot meg i dag og. Jeg føler at ingen er glad i meg. Jeg gråter og gråter nå. Jeg har det helt jævligt. Jeg må tørke tårene hele tiden nå. Kan dere forestille dere min situvasjon?

 

Kjære Kallo,

 

Det er lov å gråte. Noen ganger må man bare få det ut. Legg deg ned i sengen og gråt til det ikke er flere tårer igjen, sov så litt på saken og kom tilbake til denne tråden om en 24 timer. Denne gangen med løsningsorienterte briller på!

 

Vi gjør alle feil i livet, det vanskelige er å akseptere dem og komme oss videre. Tiden venter ikke på noen.

 

Selv om alt ser håpløst ut i dette øyeblikk, trenger det ikke bety at det alltid vil være slik. Men, som jeg og andre har sagt før. Å komme seg ut av dette må starte hos deg selv.

 

Ja jeg skal ta en pause nå. Jeg gråter og gråter, jeg klarer ikke å stanse gråten. Tårene bare renner og renner. Jeg skal gå og hvile en stund. Dette ble alt for hardt for meg. Jeg kommer til å bære preg av dette utover dagen. Takk for god støtte.

[L4r5]

Respekt. Du er tøff som er så åpen om fortiden. Fortiden min er som ett kjedelig mørkt kapittel, men som deg forsøker jeg ikke å tenke på det som unnskyldning for mine mangler i dag.

Jeg har ikke alltid vært så åpen om fortiden min, men jeg prøver å tenke at fortid er fortid og komme meg videre. Enkelte dager funker det bedre enn andre. Jeg skal innrømme det.

[Malvado]

Tråden er stengt inntill videre.
Minner på at det ikke er greit å gå på person her (selv om det er godt ment) og at man bør være litt forsiktig med det man skriver i noen situasjoner.