Burde jeg bruke 24k i New York?

[AnonymDiskusjon]

Så jeg har et lite dilemma. Og ikke tro jeg er et troll. Men jeg har spart opp mye penger (syns nå jeg da) til shopping i New York. Jeg har spart i 1 år nå, og har samlet opp til en pen sum på 24k. Dette har jeg veldig lyst til å bruke i New York. Alt. Da vil jeg kjøpe sminke, klær og alt som er egentlig. Likevel føler jeg at dette kanskje ikke blir riktig? Hva syns dere? Hadde dere gjort det? Jeg kommer jo kanskje aldri dra til New York igjen, og jeg vil gjerne oppleve det å kunne shoppe uten å måtte tenke på det.

 

Også har jeg snart bursdag, og foreldrene mine vil gjerne gi meg en gave. Jeg har sett lenge på en veske. Som koster 16k. Det er i mine øyne sykt mye, men de sier at de kan gi meg den hvis jeg ønsker meg den. Syns dere dette blir for dumt? 16k er mye penger og jeg syns heller jeg burde spare de eller noe? Likevel så har jeg jo ingenting å spare til... Hva hadde dere gjort i min situasjon? Jeg blir ør i hodet av alle disse tallene...

Anonymous poster hash: cac93...fa5

[aklla]

Har du egen bolig?

I så fall har du absolutt noe å spare til.

Om du har egen bolig og bare 24k på sparekonto, så har du ok buffer i tilfelle noe skulle skje.

 

Mitt tips er å enten spare det til bolig/førerkort(om du ikke har), eller ha det som buffer om du har førerkort og bolig.

[Uderzo]

 

Så jeg har et lite dilemma. Og ikke tro jeg er et troll. Men jeg har spart opp mye penger (syns nå jeg da) til shopping i New York. Jeg har spart i 1 år nå, og har samlet opp til en pen sum på 24k. Dette har jeg veldig lyst til å bruke i New York. Alt. Da vil jeg kjøpe sminke, klær og alt som er egentlig. Likevel føler jeg at dette kanskje ikke blir riktig? Hva syns dere? Hadde dere gjort det? Jeg kommer jo kanskje aldri dra til New York igjen, og jeg vil gjerne oppleve det å kunne shoppe uten å måtte tenke på det.

 

Også har jeg snart bursdag, og foreldrene mine vil gjerne gi meg en gave. Jeg har sett lenge på en veske. Som koster 16k. Det er i mine øyne sykt mye, men de sier at de kan gi meg den hvis jeg ønsker meg den. Syns dere dette blir for dumt? 16k er mye penger og jeg syns heller jeg burde spare de eller noe? Likevel så har jeg jo ingenting å spare til... Hva hadde dere gjort i min situasjon? Jeg blir ør i hodet av alle disse tallene...

 

Anonymous poster hash: cac93...fa5

 

Klær og sminke i NY? Go ahead, det er dine egne penger. Men det er kanskje ikke så dumt å spare dem hvis du f.eks skal studere, 1 tusenlapp i måneden ekstra for å leve for er veldig kjekt

 

Ja, jeg er enig, 16 tusen for en veske er sykt. Og når man nesten må lete etter ting å bruke pengene på, hva med å spare dem? Studier, bolig etc. er ikke billig og disse pengene vil komme godt med i fremtiden

[AnonymDiskusjon]

Jeg er bare 17, så har ikke en egen bolig nei Men det var jo lurt med førerkortsparingen da, det krever jo mye penger og kjøretimer koster masse har jeg hørt, men det har igjen mamma og pappa tilbydt seg å betale for. Men jeg hater å være en så stor økonomisk utgift for dem, men de har jo penger til det sier de, men jeg føler at det rammer samvittigheten min ganske hardt, likevel syns jeg det er greit å kunne få det så lett om du skjønner?

Anonymous poster hash: cac93...fa5

[AnonymDiskusjon]

Greia er at fremtiden min egentlig er ganske "set" om dere skjønner? Mamma og pappa skal ned til Afrika, Burma osv. og hjelpe fattige når jeg fyller 18. Og da skal jeg mest sannsynligvis studere psykologi i NTNU, og da har de tilbydt seg å gi meg penger til husleie og litt ekstra penger, men jeg syns dette blir i overkant. Jeg føler meg så bortskjemt? Det er jo ikke vanlig og normalt, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette. Burde jeg si ifra om at dette er dumt og jeg burde klare meg selv? Fordi det er jo veldig isolerende for meg da? Da kommer jeg ikke til å få vite hvordan den virkelige verdenen er og kanskje bli dårligere økonomisk også.

Anonymous poster hash: cac93...fa5

[Uderzo]

 

 

Jeg har sett lenge på en veske. Som koster 16k. Det er i mine øyne sykt mye, men de sier at de kan gi meg den hvis jeg ønsker meg den.

 

 

 

Mamma og pappa skal ned til Afrika, Burma osv. og hjelpe fattige når jeg fyller 18.

 

Ehm.... litt vulgært spør du meg

 

 

 

 

Greia er at fremtiden min egentlig er ganske "set" om dere skjønner? Mamma og pappa skal ned til Afrika, Burma osv. og hjelpe fattige når jeg fyller 18. Og da skal jeg mest sannsynligvis studere psykologi i NTNU, og da har de tilbydt seg å gi meg penger til husleie og litt ekstra penger, men jeg syns dette blir i overkant. Jeg føler meg så bortskjemt? Det er jo ikke vanlig og normalt, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette. Burde jeg si ifra om at dette er dumt og jeg burde klare meg selv? Fordi det er jo veldig isolerende for meg da? Da kommer jeg ikke til å få vite hvordan den virkelige verdenen er og kanskje bli dårligere økonomisk også.

 

Det er virkelig et sunnhetstegn at du har disse tankene. Selvtilliten og mestringsfølelsen man får ved å oppnå ting på egenhånd, er uvurderlig og er noe som du vil bringe videre i livet ditt.

Dine foreldre er selvsagt velmenende, men jeg er redd de gjør deg en bjørnetjeneste og ikke forbereder deg ordentlig på voksenlivet. For jeg er redd at du kan få et lite sjokk når du er ferdig med utdannelsen og møter "den virkelige verden". Jeg mener ikke at de ikke skal hjelpe deg i det hele tatt, men å betale "for alt", er kanskje ikke noe som akkurat hjelper på din egen selvrealisering og uavhengighet.

 

Just my 2 cents

[mursteinen]

Takk for svar, Uderzo! Det med veska og det å hjelpe fattige barn er også noe som fikk meg til å tenke. Men en grunn til at de vil gi meg det er fordi de mener jeg har hjulpet de veldig mye på jobben deres (dratt til flyktningsleir, delt ut mat og klær osv) Men skal prøve å snakke med de, er bare litt redd for at de vil ta det litt tungt og kanskje bli litt fornærmet? Vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem. Jeg får ikke lov til å jobbe engang, fordi de ikke vil at det skal gå utover prøvene mine osv. Jeg søkte jobb, fikk et intervju og ble kjempeglad, men de mente at jobben ikke var godt nok for meg og var dårlig tjent, og da dro jeg heller aldri på det intervjuet ... noe jeg angrer sterkt på nå, fordi jeg tror jeg kunne ha fått den jobben også... Føler de holder meg tilbake og at jeg kan utrette mer enn det de gir meg kreditt for..

[mursteinen]

Flott, dette var jo helt faila bruk av anonym-bruker funksjonen

[Hadehade]

Si ja takk, også skaffer du deg en deltidsjobb i tillegg så du ikke trenger å være for avhengig av de.

[aklla]

Du høres skremmende nok mer fornuftig ut enn foreldrene dine...

Men, spare til bil kanskje? 24 er en del, men lite når du skal stå på egne ben, men ser ut som om du slipper å stå selv på noen år.

[Uderzo]

Takk for svar, Uderzo! Det med veska og det å hjelpe fattige barn er også noe som fikk meg til å tenke. Men en grunn til at de vil gi meg det er fordi de mener jeg har hjulpet de veldig mye på jobben deres (dratt til flyktningsleir, delt ut mat og klær osv) Men skal prøve å snakke med de, er bare litt redd for at de vil ta det litt tungt og kanskje bli litt fornærmet? Vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem. Jeg får ikke lov til å jobbe engang, fordi de ikke vil at det skal gå utover prøvene mine osv. Jeg søkte jobb, fikk et intervju og ble kjempeglad, men de mente at jobben ikke var godt nok for meg og var dårlig tjent, og da dro jeg heller aldri på det intervjuet ... noe jeg angrer sterkt på nå, fordi jeg tror jeg kunne ha fått den jobben også... Føler de holder meg tilbake og at jeg kan utrette mer enn det de gir meg kreditt for..

 

Vel, da får de bare bli fornærmet, det er synd at de ikke ønsker en uavhengig datter, men du får bare stå på og vise at du kan stå på egne ben.

Jøye meg, de mente at jobben ikke var "god nok" for deg og den var for dårlig betalt? Sorry, men jeg må innrømme at fordommene mine kommer snikende her altså. Det er betryggende at de har en datter med bena plantet på bakken, ikke la dem ødelegge det.

Endret 22. juli 2014 av Uderzo

[mursteinen]

Du høres skremmende nok mer fornuftig ut enn foreldrene dine...

Men, spare til bil kanskje? 24 er en del, men lite når du skal stå på egne ben, men ser ut som om du slipper å stå selv på noen år.

Ja, jeg er nok mye mer fornuftigere enn foreldrene mine. De har aldri spart, noe de kunne ha gjort i mange år egentlig for å kjøpe et fint hus, men nei - de leier. Og de gir og gir og gir, og tenker aldri seg om. De bruker også penger ganske hemningsløst, matinnkjøp hver dag og ja, bare mye bruk av penger rett og slett. Jeg har prøvd å si det til dem, men tror de aldri har måttet tenke på penger før selv eller så har de bare blitt numne av pengene de har. Jeg vet hvertfall at jeg ikke vil bli sånn, vet det høres forferdelig ut, men men.

 

 

Takk for svar, Uderzo! Det med veska og det å hjelpe fattige barn er også noe som fikk meg til å tenke. Men en grunn til at de vil gi meg det er fordi de mener jeg har hjulpet de veldig mye på jobben deres (dratt til flyktningsleir, delt ut mat og klær osv) Men skal prøve å snakke med de, er bare litt redd for at de vil ta det litt tungt og kanskje bli litt fornærmet? Vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem. Jeg får ikke lov til å jobbe engang, fordi de ikke vil at det skal gå utover prøvene mine osv. Jeg søkte jobb, fikk et intervju og ble kjempeglad, men de mente at jobben ikke var godt nok for meg og var dårlig tjent, og da dro jeg heller aldri på det intervjuet ... noe jeg angrer sterkt på nå, fordi jeg tror jeg kunne ha fått den jobben også... Føler de holder meg tilbake og at jeg kan utrette mer enn det de gir meg kreditt for..

 

Vel, da får de bare bli fornærmet, det er synd at de ikke ønsker en uavhengig datter, men du får bare stå på og vise at du kan stå på egne ben.

Jøye meg, de mente at jobben ikke var "god nok" for deg og den var for dårlig betalt? Sorry, men jeg må innrømme at fordommene mine kommer snikende her altså. Det er betryggende at de har en datter med bena plantet på bakken, ikke la dem ødelegge det.

 

Ja, får vel bare si det til de. Sette meg ned med dem og snakke litt rolig. Hvilke fordommer forresten? Tusen takk for støtten

[Uderzo]

 

Du høres skremmende nok mer fornuftig ut enn foreldrene dine...

Men, spare til bil kanskje? 24 er en del, men lite når du skal stå på egne ben, men ser ut som om du slipper å stå selv på noen år.

Ja, jeg er nok mye mer fornuftigere enn foreldrene mine. De har aldri spart, noe de kunne ha gjort i mange år egentlig for å kjøpe et fint hus, men nei - de leier. Og de gir og gir og gir, og tenker aldri seg om. De bruker også penger ganske hemningsløst, matinnkjøp hver dag og ja, bare mye bruk av penger rett og slett. Jeg har prøvd å si det til dem, men tror de aldri har måttet tenke på penger før selv eller så har de bare blitt numne av pengene de har. Jeg vet hvertfall at jeg ikke vil bli sånn, vet det høres forferdelig ut, men men.

 

 

Takk for svar, Uderzo! Det med veska og det å hjelpe fattige barn er også noe som fikk meg til å tenke. Men en grunn til at de vil gi meg det er fordi de mener jeg har hjulpet de veldig mye på jobben deres (dratt til flyktningsleir, delt ut mat og klær osv) Men skal prøve å snakke med de, er bare litt redd for at de vil ta det litt tungt og kanskje bli litt fornærmet? Vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem. Jeg får ikke lov til å jobbe engang, fordi de ikke vil at det skal gå utover prøvene mine osv. Jeg søkte jobb, fikk et intervju og ble kjempeglad, men de mente at jobben ikke var godt nok for meg og var dårlig tjent, og da dro jeg heller aldri på det intervjuet ... noe jeg angrer sterkt på nå, fordi jeg tror jeg kunne ha fått den jobben også... Føler de holder meg tilbake og at jeg kan utrette mer enn det de gir meg kreditt for..

 

Vel, da får de bare bli fornærmet, det er synd at de ikke ønsker en uavhengig datter, men du får bare stå på og vise at du kan stå på egne ben.

Jøye meg, de mente at jobben ikke var "god nok" for deg og den var for dårlig betalt? Sorry, men jeg må innrømme at fordommene mine kommer snikende her altså. Det er betryggende at de har en datter med bena plantet på bakken, ikke la dem ødelegge det.

 

Ja, får vel bare si det til de. Sette meg ned med dem og snakke litt rolig. Hvilke fordommer forresten? Tusen takk for støtten

 

Fordommene mine handler om at dette dreier seg om "vestkantforeldre" som har et litt forvridd virkelighetsoppfatning, men også veldig overbeskyttende ovenfor deg og ønsker at du skal være "jenta deres" for alltid. Bommer jeg helt hvis jeg tipper du er enebarn?

[mursteinen]

Heelt riktig. Vi bor i Asker og jeg er enebarn og de er veeldig overbeskyttende. Får ikke lov til å trene om kvelden osv. fordi de ikke stoler på andre folk.

[The Avatar]

Med mindre foreldra dine har kontakter som garanterer at du får jobb seinare så vil det være lurt å ha ein deltidsjobb. Sjølv med rett utdanning så kan det være vanskelig å finne jobb utan gode referanser. Gode referanser får du berre dersom du har hatt jobb før.

 

Når det gjeld temaet så må du nesten berre vurdere sjølv kva du vil bruke pengane på. Eg ville ha investert i sparing eller varige verdier som førerkort ol.

Men det er sjølvsagt avhengig av kva du skal shoppe, om du kun kjøper forbruksvarer så bruker du 24k på ein opplevelse der du sitter igjen med lite anna, men om dette er noke som du virkelig vil så er det forsåvidt greit.

 

Eg tenker også litt på dei praktiske sidene, om du handler for meir enn 6000 kr så må du betale toll for varene når du kjem tilbake til Norge. Du må også sjekke kva forsikringsselskapet dekker av bagasje. Er dumt å ta storshoppingen i utlandet dersom kofferten forsvinner under reisa og forsikringsselskapet ikkje vil dekke alt fordi dei meiner det er uansvarlig å ha så store verdier i bagasjen.

[Gavekort]

Nå må du ikke glemme av verdigrensen i tollen. Kjøper du for mer enn 6000kr så må du betale moms på alt over, og da smeller de på norsk moms på toppen av den amerikanske momsen, som blir 7% + 25% på toppen.

 

La oss si du kjøpe en veske til 5000kr (inkl. US tax) og du allerede har varer for 6000kr. Da betaler du 350kr i moms til New York State og 1250kr til den norske staten. Noe som betyr at du må betale 6250kr totalt for vesken istedet for 5000kr, eller 4650kr om du klarer å få av skatten i statene. Det er 1600kr bare i avgifter.

Endret 22. juli 2014 av Gavekort

[Triangel]

Det er dine penger og du bruker dem som du vil. Du kan jo se det an underveis? Jeg synes man kan kjøpe det man har lyst til, så lenge man har råd til det. Så får du heller angre litt etterpå og være en erfaring rikere.

[MoonLight]

Noen mennesker er bare født heldige. ...sukk...

[Sectoid]

Husk som andre sier at det er tollgrense på 6000kr.

 

16k hadde jeg aldri i verden brukt på noe jeg skulle hatt på kroppen. Jeg skjønner at vesker er viktige for jenter, og det er selvfølgelig ditt valg, men når du først har spinket og spart synes jeg ikke du burde bruke så mye på et stykke mote du antagelig blir lei av etter seks måneder

[AnonymDiskusjon]

kom til trondheim å studere du så skal jeg gi foreldrene dine noe å bekymre seg for

Anonymous poster hash: 0ec42...5d1