Gå til innhold

Spill med dårlig kritikk som du liker


Anbefalte innlegg

Star Wars Episode 1 The Phantom Menace (1999).

 

Finnes ikke noen anmeldelser på Metacritic. Fant en på gamespot.

 

Grafikken var forferdelig, selv med hensyn til at det kom ut i 1999. Kameraet (var et tredjepersons-spill) var lokalisert slik at man så "ovenfra-og-ned", slik man ikke kunne se fiender som var 10 meter foran seg.

 

Likevel elsket jeg spillet! Som guttunge digget jeg The Phantom Menace-filmen, og gleden over å spille jedi overskygget alle feilene med spillet.

 

Høydepunktet var å vandre fritt rundt i Mos Eisley og forhandle seg frem til "T14 hyperdrive generator". Man kunne vandre fritt, snakke med alle og til og med gå berserk med lyssabelen på markedsplassen. Jeg sier det: Rockstar spilte dette spillet!

Endret av Donkey Kong
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Endel spill får for god kritikk av anmeldere, men jeg er uenig i din påstand om at feks GTAIV er "utskjelt av fansen", det er alltid folk som ikke liker det, at det er den gjengse mening at det er ett dårlig spill tror jeg derimot ikke.

 

AtW

Tenker mest på den generelle oppfatningen i hardcoregamer-kretser, typisk på forum og lignende. Tenker da mest på polariserte, store forum som Neogaf, hvor jeg henger mye. Der blir GTAIV betraktet som et dårlig spill av det som virker som majoriteten.

Lenke til kommentar

 

Banjo Kazooie: Nuts & Bolts. Et briljant spill og jeg mener det virkelig.

 

Enig med deg, men det ble vel ikke akkurat slaktet spillpressen, gjorde det?

 

For min del er Lord of the Rings: War in the North, sammen med 3 venner noe av det gøyeste jeg har spilt de siste årene. Helt krise alene fordi AI'en er dårlig. Spillet er også fullt av bugs, men de har lyktes utrolig godt med å skape et univers ved siden av de normale hendelsene i LOTR som føles skikkelig troverdig. Mitt favoritt coop spill fra forrige generasjon i de timene det varte.

 

 

BK: Nuts & Bolts ble ikke totalslakta eller noe, men det ble i stor grad ignorert av alle og fikk nesten ingen oppmerksomhet.

Lenke til kommentar

The Lord of the Rings: War in the North

 

http://www.metacritic.com/game/xbox-360/the-lord-of-the-rings-war-in-the-north

 

Morro å spille sammen med andre, det som trolig er problemet med den lave metacritic scoren her er at de fleste spiller det alene. Det er enkel underholding noe som passer godt om man bare vill spille med venner uten å måtte sette seg inn i spillet altfor mye. Å samarbeide i dette spillet fungerer nemlig veldig bra, det er morro!. Ville satt spillet i kategorien Action\Rpg, det heller klart mest mot Action. Dubbingen er om jeg husker rett også overaskende bra, så cutscenes etc er ikke så plagsomme heller :).

Så lenge man spiller med flere med øl på bordet er dette en 08/10 spill i min bok.

 

Spiller man det alene fungerer ikke samarbeidet med de øvrige datastyrte medhjelperne optilamt, så det blir bare frustrerende. Så det faller litt sammen som single player ...

 

PC-utgaven har det lille problemet at vi traff på en feil som gjorde det umulig å komme videre i historien sånn rundt halvveis (en dør som ikke åpnet seg elns). Det har ikke fikset det enda, men på den annen side så skjer det ikke for alle.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Banjo Kazooie: Nuts & Bolts. Et briljant spill og jeg mener det virkelig.

 

Enig med deg, men det ble vel ikke akkurat slaktet spillpressen, gjorde det?

 

For min del er Lord of the Rings: War in the North, sammen med 3 venner noe av det gøyeste jeg har spilt de siste årene. Helt krise alene fordi AI'en er dårlig. Spillet er også fullt av bugs, men de har lyktes utrolig godt med å skape et univers ved siden av de normale hendelsene i LOTR som føles skikkelig troverdig. Mitt favoritt coop spill fra forrige generasjon i de timene det varte.

 

 

BK: Nuts & Bolts ble ikke totalslakta eller noe, men det ble i stor grad ignorert av alle og fikk nesten ingen oppmerksomhet.

 

Sant sant. Jeg digga også det spillet! :)

Lenke til kommentar

Tull. At Divinity solgte godt var ikke årsaken til at anmeldere "kastet seg på". Gamespot kom eksempelvis ut med en "Look at" video omtrent da spillet kom ut, og forklarte hvorfor det tok så lang tid å anmelde det. Om du hadde spilt Divinity selv, så hadde du visst at spillet tar 50-100 timer å fullføre, og da er det ikke bare-bare å anmelde det skikkelig heller. Ingen anmeldere fikk anmeldelseskopier av spillet før release heller, så de måtte starte samtidig som alle andre. Jeg har selv kommet 20-ish timer inn i spillet og føler at jeg er LANGT fra å kunne komme med en skikkelig konklusjon i min egen anmeldelse. Jeg må logge minst 10, 20, kanskje 40 timer til før jeg føler meg noenlunde sikker. Og det tar tid, når jeg også har andre ting å gjøre i livet mitt.

 

Slutt å se konspirasjoner hvor det tydelig finnes andre langt mer jordnære og ikke minst åpenbare årsaker. Det finnes da slettes ingen "vendetta" blant spillanmeldere mot mer unike og mer "hardcore" typer spill.

 

Demon's Souls, Dark Souls 1&2, Risen, Two Worlds 2, Baldur's Gate Enhanced 1&2, The Banner Saga og Shadowrun Returns er eksempler på rollespill som er litt mer uvanlige, og likevel høster ros fra alle kanter.

 

Hva er det du sikter til når du snakker om "eventyrspill"? Spill som Tomb Raider og Uncharted? For disse får da ganske mye ros disse også. Men om du snakker om mer pek&klikk typen, så tar du jo også feil. Spill som Amnesia, Gone Home, To The Moon, Broken Age, Stacking, The Walking Dead, The Wolf Among Us og The Cat Lady har fått intet annet enn skryt heller.

 

 

Eh, for et snodig innlegg. Nå skal det sies at med dårlig kritikk mener jeg alt godt under 80%, som dessverre er sånn spill"journalistikken" har blitt. Jeg spiller Divinity selv for harde livet, men spill som Blackguards og M&M10 ble slaktet for gammeldagse mekanismer. (68 og 71%) Den samme medfarten har Age of Decadence fått i forhåndsomtaler. Wasteland 2 har også fått utrolig mye pes på forhånd pga høy vanskelighetsgrad og gammeldagse mekanismer. Blir spennende å se hvor kritikerne lander. Avhenger nok mye av hypen rundt, som det gjorde med Divinity.

 

Av spillene du nevner er 3 konsollspill (da gjelder egne regler), Risen har 77% metascore, Two Worlds 2 76% (Nå er dette et elendig spill, så burde vært mye lavere), Shadowrun Returns 76%, Baldur's Gate 2 Enhanced Version, som jo er en remake av en klassiker 78% (Originalen har 95%. Hvor ble det av alle de prosentene?), og Banner Saga 80%. Så du traff i alle fall på 1, men det er bare fordi den har så flott grafikk, med andre ord en moderne spill"mekanisme". Blackguards er et ganske lignende spill, men har fått mye dårligere kritikk, selv om det er et bedre spill. Skyrim har forøvrig 94% bare for å ha nevnt det. Man må ha det i bakhodet når man har slike diskusjoner.

 

Med eventyrspill mener jeg selvsagt eventyrspill. Du nevner 2. (Broken Age og The Cat Lady), og The Cat Lady har bare anmeldt 11 ganger. Hadde aldri ligget så høyt om den hadde blitt anmeldt av flere store sider. Broken Age scorer også på høye produksjonsverdier, pluss at Tim Schafer er en likandes kar. Stacking kan jeg forøvrig gå med på kan ligge under eventyrspillkategorien, men dette kom ut på konsoll først. Du blander forøvrig interaktiv film med eventyrspill. Anmelderne elsker interaktiv film, fordi selv idioter kan "spille" dem, akkurat som alle de andre spillene de elsker.

 

Her er noen nye eventyrspill som har blitt kritisert for gammeldagse spillmekanismer, dårlig grafikk, høy vanskelighetsgrad osv osv.

 

Tex Murphy Tesla Effect: 68%, Broken Sword 5s to deler har 69 og 72%, Moebius: 54%, Primordia: 71%, Resonance: 76% osv osv osv.

Lenke til kommentar

Vel for min del så kan jeg ikke komme på noen spill jeg har spillt som jeg likte godt til tross fir dårlig anmeldeser. Test Drive Unlimited 2 var jo ikke så ille. Ikke noen genialt akkurat men er langt i fra søppel. Andre spill som jeg synes er ok som fikk en negativ kritikk:

 

Alpha Protocol - Spillt det litt, syntes det var bedre en det krtikkerne mente

 

Trials Fusion - Kansje ikke så bra som Evolution, men i mine ønyer er det en sterk 4r/ svak 5r den fortjenner

 

Metal Gear Soild V: Ground Zero - Likte denne godt, ja det er kort, men synes er kjekt å kunne leke seg litt rundt i. Og en vikig forrett for neste kaptiell i Metal Gear Solid i mine øyner.

 

Disse er vel de jeg kan komme på i farten som har fått negativ kritik som jeg likte, er flere spill som har fått "middels" krtikk som jeg synes fortjener litt bedre.

 

Kilder:

Test Drive Unlimited 2 Alpha Protocol Trials Fusion Metal Gear Solid V: Ground Zeroes

mgs gz har da ikke blitt slaktet:

http://www.metacritic.com/game/playstation-4/metal-gear-solid-v-ground-zeroes

men bra spill uansett siden det er en prologe til det kommende mgs 5 phantom pain, jeg like og godt både det nye thief og knack

Lenke til kommentar

Drakengard 3: Selv om voice-over "talentene", som det heter på engelsk, alle hver for seg lett kunne ha ødelagt en hvilken som helst film, et hvilket som helst spill, og en hvilken som helst polsk barne-tv serie fra 80-tallet - samme hvor kort rollen deres hadde vært. Så gjør ikke det spillet med japansk tale noe dårligere.

 

Eneste problemet er at japansk snakking i spillet kom som "dlc" i april en gang, etter at rasende fans truet med å slutte å spamme inn-boksen til Matsuda Yosuke med Shõnen manga.

 


Tex Murphy Tesla Effect: 68%, Broken Sword 5s to deler har 69 og 72%, Moebius: 54%, Primordia: 71%, Resonance: 76% osv osv osv.

 

Kan vel nevnes at BS5 og Tesla er ulidelig dårlig skrevet.

 

Primordia har ellers fått mange gode kritikker etterhvert, på sider som ikke listes av Metacritic :). Etter at folk har funnet ut hvor bra det egentlig er.

Lenke til kommentar

Siden spillpressen har en vendetta mot eventyrspill og ordentlige rollespill, så er det ganske mange fra de sjangerne. Litt morsomt, for plutselig begynte Divinity Original Sin å selge, og dermed kastet spillpressen seg på og hyllet spillet, mens gjennomgangsmelodien for andre ordentlige spill i år har vært at de er gammeldagse og utdaterte.

 

Hva er det du snakker om her? De har et vendetta? Spillanmeldere får betalt for å spille spill og deretter fortelle leserne sine om de likte spillet eller ikke. Hvis anmelderen ikke liker spillet, gir han det ikke en god karakter. Hvis flere spillanmeldere misliker spillet enn liker det, så får det en dårligere poengsum på metacritic.Hva er det du ikke forstår? Hvor er vendettaet? Påstår du at alle spilljournalister har et iboende hat mot eventyrspill og ordentlige rollespill? Har det falt deg inn at dette er nisjespill som ikke appellerer til alle?

 

Det du egentlig sier er at spillanmeldere flest ikke setter pris på spillsjangre du liker. Det betyr ikke at det er noen stor konspirasjon mot disse sjangrene. Skal de ringe deg hver gang de publiserer en anmeldelse?

Endret av Jakoozie
Lenke til kommentar

Trodde det var en slags konspirasjon ute og gikk jeg også. Før jeg begynte å skrive anmeldelser selv, som gjorde at jeg har kommet i snakk med folk som skriver omtaler i diverse blader, osv.

 

Samtalene går gjerne slik:

-ja, du skrev en fin omtale, gitt! Fikk mange treff også - greit om jeg ripper den til det betalte oppdraget mitt i Eurogamer, eller?

...takk..? Nei, kan vel ikke gjøre det?

-hahaha! Selvfølgelig kan jeg gjøre det, trenger ikke å spørre en gang! Bare skriver det om setning for setning! Piratkopiering på internet, biitchh!!

 

Men det det går i er at veldig mange som omtaler spill profesjonelt er særdeles barnslige gutter i 30-40 års alderen som aldri har vokst opp. Og de er livredde for å bli markert som fossiler som plutselig ikke liker "moderne" spill - som jo reklamen sier at kidsa liker. Jamfør for eksempel Jaz Rignall på USGamer for en stund siden.. sitat: "It's ****ing awesome!". Det var overskriften på Grand Theft Watchdogs - helt sant.

 

Samtidig påvirker dette, sammen med hit-basert reklameinntekter, hvordan mindre etablerte spillomtalere omtaler spill, selvfølgelig. Stilen du velger blir lett veldig "jattete", der du skal selge noe leseren forstår er ....unnskyld språket.. super-kult, osv.

 

Effekten vi ser som lesere er at alt - alt - som ikke passer inn i hva tv-en sier er "pop" blir gradert ned. Mens spill som er "sikre", som kommer med et veletablert apparat bak seg. Som gir et inntrykk av å være "på" når det gjelder hva "markedet" vil ha, osv. Slike spill går umiddelbart til å bli skrytt opp i skyene, samme hvor dårlige spill det er.

 

Ikke at det ikke finnes gode "mainstream" spill. Men mange nye "AAA" spill får automatisk gode karakterer, i omtaler som er ufattelig dårlig skrevet. "It's fucking awesome!". Se på den pre-rendrede film-sekvensen der Aiden skyter en fyr i hodet! Så kult!

 

Og det er alt. Ikke noen konspirasjon eller forsøk på bedrag her. Bare dårlige, stokk tette folk.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det er vel ikke akkurat nytt at hype selger? Det er jo det hele reklameindustrien er bygd rundt? Får man først folk til å snakke om noe, er det garantert mange som vil bruke penger på det om de kan. Hvorfor tror du folk kjøper Call of Duty trofast år etter år, til tross for at det er svært små variasjoner i hvert spill? Kjøper man ikke nyeste spill faller man utfor flokken, dermed er det bare å traske ned til nettbutikken og handle neste utgave også. Man vil jo være med på det som skjer, og spille det alle snakker om. Hadde ingen giddet nevne Divinity: Original Sin hadde ingen kjøpt det. Men fordi "alle" snakker om det ble det årest spill før det kom.

 

Vi ser det også helt klart i indie-spill. Noen spill får stor hype og selger i bøtter og spann. Andre spill som er i samme sjanger og enda bedre selger ingenting, fordi ingen snakker om det. Hvorfor tror du Gran Theft Auto 5 tjente inn over en milliard på noen dager, mens Saint's Row blir oversett? GTA is da shit, Saint's Row is da whaaaat?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Et godt eksempel på Hype effekt er gamer.no anmeldelsen av Oblivion - http://www.gamer.no/artikler/the_elder_scrolls_iv_oblivion/25098 - her har anmelder hevet all kritikk over bord å hengir seg til å skrive en "novelle" eller "eventyr" . Spillet bygger jo videre på noe som var et respektert RPG spill så forventningene å Hypen før dette spillet var enormt. Bethesda gjorde da det geniale at de gjorde spillet veldig mainstream ved å gjøre det mye enklere. Anmeldere overså småpirking helt for det kom jo fra titler som Daggerfal, Morrowind, de mistet noen spillere i overgangen til å bli mer mainstream men har vunnet et hav mainstream spillere ved hjelp av god Hype.

 

Darksouls er jo en artig greie, det er jo overhypet pga det skal være så vanskelig, men egentlig er dette bare slik spill en gang var, man døde om man ikke var god.

 

Så Hype er heller ikke tilfeldig, videre var det mye vanskligere for meg en jeg trodde å finne et spill som gjevnt over fikk dårlig kritikk men som jeg likte, noe som igjen viser at stort sett spill havner der de fortjener å havne om man ser på gjennomsnittet (metacritic feks). Til nå har jeg bare kommet på det ene action spillet jeg allerede har nevnt i tråden.

Endret av simalarion
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Så Hype er heller ikke tilfeldig, videre var det mye vanskligere for meg en jeg trodde å finne en spill som gjevnt over fikk dårlig kritikk men som jeg likte, noe som igjen viser at stort sett spill havner der de fortjener å havne om man ser på gjennomsnittet (metacritic feks). Til nå har jeg bare kommet på det ene action spillet jeg allerede har nevnt i tråden.

Siden problemet gjerne er at spesielt hypede spill må få "minst 9.5", osv. Heller enn at det er ekstremt mange gode spill som får evig lave karakterer. Skalaen for godt reklamerte spill går opp til 11, med andre ord.

 

---

 

Lair. Lair, Lair, Lair.

http://www.metacritic.com/game/playstation-3/lair

 

Lair ble laget av Factor5 - bedre kjent som utviklerne bak Rogue Sqadron og Rogue Leader spillene. På PC var de hardt inne med et av de bedre forsøkene på fmv i spill. Senere på N64, og så på gamecube, laget de ganske avansert animasjon spesialsydd for denne hardvaren. Og med en rendering i to lag som muliggjorde illusjonen av store intergalaktiske slag med masse detalj i bakgrunnene, osv.

 

Skjønt, etter å ha vært med på å selge cd-rom til PC før tiden var moden for det, "expansion pak" til n64, disk-formatet til gamecube, osv. Så kom kanskje et "lanseringsspill" for Playstation 3 naturlig inn i rekken av feilslag. Og Lair skulle bli Factor 5s siste spill før studioet ble i praksis avsluttet. Etter at angivelig Sony nektet å betale lønningene til ansatte i studioet etter å ha holdt dem i LA i seks måneder ekstra etter lanseringen. Som produsenten i følge "kilder" mente de skyldte Sony på grunn av den dårlige pressen de sørget for at Sony fikk.

 

For ulikt Rogue Squadron og Rogue Leader spillene, så fikk Lair ufattelig dårlige kritikker. I mange tilfeller illsinte kritikker: "slakt" er et godt ord. Og Lair er fremdeles et av de spillene i verden med lavest Metacritic score. Det er utvilsomt det lavest scorende "full studio AAA" spillet på listen. Selvsagt kan en ha hva slags mening man vil ha om hvor ufattelig bra spillet er. Men 53 på metacritic?

 

Så hvorfor scoret spillet så dårlig? Det har noen uslipede kanter. Noen ganger streamer ikke bakgrunnene perfekt inn hvis du studerer skjermen med lupe. Noen av gubbene på bakken er litt pikslete på spesielle avstander..? Men 53? Nei, det er nok noe annet.

 

Jeg går igjennom noen av grunnene til at scorene ble så utrolig dårlige over der. Men i korthet går Factor 5 i alle fellene en "hit-utvikler" gjerne må unngå:

 

1. Politiske og/eller moralske standpunkter (selv om temaene var gjengse i Europa, ville den ofte prekende stilen i spillet gjøre Amerikanere forbannet. "I am the Diviner! The Diviner decides!", osv., var kanskje å strekke strikken litt langt i 2007 også, i det minste for noen :D).

 

2. Personlige erfaringer og opplevelser som har gitt inntrykk på utviklerne - som de i sin tur forsøker å videreformidle til spillerne av spillet. I.e., man har noe på hjertet som ikke er "lag noe artig", i beste George Lucas den eldre modus. For eksempel er noen av de mest triste og vanskelige minuttene i spillet en sekvens der du brannbomber en vakkert streamet historisk by til aske. Som utviklerne diskuterer på "bakomsporet" på spillet er inspirert av den allierte brannbombingen av Dresden (deler av studioet er Tysk). Episoden i Dresden var eksempel livlig beskrevet av Kurt Vonnegut ved flere anledninger - som også har gjort Kurt Vonnegut upopulær i visse kretser. Vonnegut døde året etter at Lair ble utgitt, forøvrig. Tilfeldig? Neppe!!

 

3. Fri kontroll. Hvis du har lyst, så kan du bare fly rundt på dragen din i Lair på de aller fleste brettene. Du får ikke noen god score, men du kan klare brettet om du flammer og biter ned et par fiender innimellom, så lenge "slakt"-meteret ditt ikke faller for lavt. Og du kan nyte områdene og detaljene på modellene i stedet. Men det gir deg også muligheten til å "misse" brettet mens du leter forgjeves etter hva du må gjøre - og det er en dødssynd i moderne spillutvikling. Factor 5 hadde gjort dette tusen ganger før med Rogue Leader. Men nå var de i en annen dimensjon, og gjorde en fatal feil ved å gi kontrollen til spilleren (som reklamen sier, men som den ikke egentlig mener, osv).

 

4. Ny omstridt teknologi fra Japan som gjør Amerikanere nervøse. Cell-prosessoren og Playstation 3 hadde angivelig nok maskinkraft til å produsere skynet, kurere kreft, drive atommissil-programmet til Iran, og generere super-AI for fiendtlige Gundam-roboter, samtidig. Og selv om Lair bare solgte usannsynlig konge-bra reduksjonsalgoritmer for høyoppløste grafikk-kontekster (sømløs generering av render-nivå i veldig høy oppløsning - vi er ikke i nærheten av å kunne kjøre noe liknende på PC enda) - så ble spillet også automatisk sett på som et salgstriks fra slue, smaløyde finansmenn fra Japan som hater USAs selgode overlegenhet. Og at ikke Factor5 tok noe av dette seriøst, og gjorde narr av det på et tidspunkt -- hva, tenker folk noe sånt? Hahaha! Så fikk de uniform stryk av Amerikansk presse.

 

Du tenker kanskje at dette er overdrevet Amerikafiendtlig tull jeg maler opp akkurat nå. Men hvis du ser på litt av grunnen til at Nintendo har vært så vellykket i USA, for eksempel. Så er det fordi de bokstavelig talt legger seg på knærne i reklamene. Om Japanere presenteres, så går det i gebrokkent, men sjarmerende pokemòn-engelsk, utført av korte, konstant bukkende asiater i dress. Samtidig er representanten i det Amerikanske Nintendo kontoret en 3m lang kosebamse, og alle reklamene for Nintendo på Engelsk er brautende og morderiske, men med et hjerte av gull under og et smil ved siden, som det jo skal være. Reggie Fils-Aimé går på sett og vis for å være presidenten i Nintendo på verdensbasis i mye av pop-pressen i USA. Mens i andre deler av verden har Nintendo med overlegg et helt annet image. Og dette er ikke tilfeldig.

 

5. Utvikleren tror at, og forteller industri-kontakter, at de tar feil. Noe som aldri må gjøres, samme hvor rett man har.

 

6. Utvikleren og produsenten gir etter for industri-kontaktene i etterkant av lanseringen av spillet, og innrømmer at de tok feil i utgangspunktet. Factor 5 tror at nå vil spillpressen tilgi dem og plutselig begynne å like Lair. Mens det eneste de oppnår er å overbevise alle om at den første løsningen studioet ønsket var dårlig. (Anbefales forøvrig å spille spillet uten den automatisk oppdaterende patchen - hvis du spiller spillet nå, så slå av internett, basically).

 

Så gikk det som det gikk. Med nok et kreativt, teknologisk underverk. Så fuck you, world. Fuck you.

Lenke til kommentar

Nå skal det sies at med dårlig kritikk mener jeg alt godt under 80%, som dessverre er sånn spill"journalistikken" har blitt.

 

Enda mer svada. Du dikter opp dine egne lover og regler slik at universet passer med ditt virkelighetssyn. Alt under 80% er "dårlig kritikk"? Hvor i alle verdens navn får du dette tullet fra? Hva slags barometer er det du bruker for å måle denne statistikken? Du har spurt to-tre av kompisene dine som er enige med deg?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Star Wars Episode 1 The Phantom Menace (1999).

 

Finnes ikke noen anmeldelser på Metacritic. Fant en på gamespot.

 

Grafikken var forferdelig, selv med hensyn til at det kom ut i 1999. Kameraet (var et tredjepersons-spill) var lokalisert slik at man så "ovenfra-og-ned", slik man ikke kunne se fiender som var 10 meter foran seg.

 

Likevel elsket jeg spillet! Som guttunge digget jeg The Phantom Menace-filmen, og gleden over å spille jedi overskygget alle feilene med spillet.

 

Høydepunktet var å vandre fritt rundt i Mos Eisley og forhandle seg frem til "T14 hyperdrive generator". Man kunne vandre fritt, snakke med alle og til og med gå berserk med lyssabelen på markedsplassen. Jeg sier det: Rockstar spilte dette spillet!

 

Haha jeg også likte det spillet da jeg spilte det, men tror ikke jeg skal down that path igjen bare pga antar det er nostalgi filteret samt de glemte irritasjons momentene(det var endel i dette spillet men kom meg gjennom det, ELSKA å sloss mot my man, darth maul, utvilsomt de kjekkeste fightene i spillet :D )

Ett spill jeg har likt i nyere tid og som alle hater er det "nye" duke nukem spillet, koste meg virkelig gjennom det spillet til trass for manglene det hadde, elska når jeg fikk pisse i øyet på de siste monsteret ;D

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...