Hjelp med tvangstanker

[Kv84]

Hjelp, jeg har så mange tvangstanket, kan noen ringe legen min?!

http://www.vestreakerlegesenter.no

[Kontorstol]

Du kan ringe legen din, og det tror jeg du bør gjøre så fort som muli.

[Kv84]

.

Endret 19. juli 2014 av Kv84

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Hjelp, jeg har så mange tvangstanket, kan noen ringe legen min?!

http://www.vestreakerlegesenter.no

 

Som kontorstol sier; ring legen din med en gang!

[Kv84]

Han finner ikke ut hva som er feil med meg, ergo medisiner fungerer ikke etterhvert.

[Quote]

Ring legen din selv. Det hjelper veldig lite hvis noen som ikke kjenner deg skal ta kontakt for deg...

[Kv84]

Ring legen din selv. Det hjelper veldig lite hvis noen som ikke kjenner deg skal ta kontakt for deg...

Lite sannsynlig at de tar meg inn, han er på ferie og jeg har ringt en annen gang det vare krise og måtte vente dager på time. Er jo så lang kø og tar så lang tid å få meg inn, ikke skjønner de sekretærene hva de skal gjøre ikke skjønner de hva medisiner jeg skal ta.

[KatrinaS]

Hvilke Tvangstanker?

[Kv84]

Teller til seks, si navnet til legen, tråkke spesielle steder, unngå å tråkke andre steder, si forskjellige ting, og si tre forskjellige ting til dyrene mine, ikke dusje, ikke spise mat, ikke ringe til legen, ta av og på sokkene.

[Gjest Slettet+5132]

Hva med å gå på legevakten og kanskje de skjønner hvor mye du sliter? Om du synes det er ubehagelig å fortelle alt kan du prøve å skrive det ned, skrive det du har skrevet her f.eks?

[AnonymDiskusjon]

Teller til seks, si navnet til legen, tråkke spesielle steder, unngå å tråkke andre steder, si forskjellige ting, og si tre forskjellige ting til dyrene mine, ikke dusje, ikke spise mat, ikke ringe til legen, ta av og på sokkene.

Dette kjenner jeg meg igjen i. Jeg lever med sånne tanker til dagen. Har ikke vært til legen med de, for jeg er redd at han tror jeg er gal i hodet mitt.

 

Jeg har tvangstanker som går på at jeg er redd for at noe skal skje barna mine. Også tenker jeg på alt som kan skje , og går rundt å surrer i hodet med det hele dagene og hele tiden. Dette har hemmet meg til å leve normalt. Jeg er singel og klarer ikke å date for tankene går på barnas helse hele tiden.

Jeg føler innimellom at jeg klarer bedre å leve med det, men tiltider så er tvangstankene sterkere. Spesiellt foran mensen.... Så jeg er gjerne ikke alene om dette.....

 

Hvorfor får vi tvangstanker tro?

Og hva kan vi gjøre for å bedre de eller få mindre av de ihvertfall?

 

Det er mine tanker. Jeg prøver å finne løsningene for de selv. Har gått til psykolog før, men det hjalp meg ikke mye.

 

 

 

Anonymous poster hash: 093a4...0c1

[AnonymDiskusjon]

Teller til seks, si navnet til legen, tråkke spesielle steder, unngå å tråkke andre steder, si forskjellige ting, og si tre forskjellige ting til dyrene mine, ikke dusje, ikke spise mat, ikke ringe til legen, ta av og på sokkene.

Jeg føler med deg, siden jeg har tvangstanker selv, og lever med det med helseangst for barna mine kronisk. Jeg har kun det med barna som redsel. Jeg er livredd for at noe kan skje dem. Kommer mulig av at et av barna mine ble født med en hjertefeil

 

Anonymous poster hash: 093a4...0c1

[Karl Skapeland]

Dette kjenner jeg meg igjen i. Jeg lever med sånne tanker til dagen. Har ikke vært til legen med de, for jeg er redd at han tror jeg er gal i hodet mitt.

 

Jeg har tvangstanker som går på at jeg er redd for at noe skal skje barna mine. Også tenker jeg på alt som kan skje , og går rundt å surrer i hodet med det hele dagene og hele tiden. Dette har hemmet meg til å leve normalt. Jeg er singel og klarer ikke å date for tankene går på barnas helse hele tiden.

Jeg føler innimellom at jeg klarer bedre å leve med det, men tiltider så er tvangstankene sterkere. Spesiellt foran mensen.... Så jeg er gjerne ikke alene om dette.....

 

Hvorfor får vi tvangstanker tro?

Og hva kan vi gjøre for å bedre de eller få mindre av de ihvertfall?

 

Det er mine tanker. Jeg prøver å finne løsningene for de selv. Har gått til psykolog før, men det hjalp meg ikke mye.

 

Anonymous poster hash: 093a4...0c1

 

Jeg kjenner meg igjen her. Har vel hatt det sånn så lenge jeg kan huske. Tankemønstrene har variert opp igjennom årene, men akkurat nå er det vel egentlig ikke så ille.

 

Før hadde jeg diverse tvangshandlinger også, dvs. visse ting jeg måtte gjøre, i en viss rekkefølge, men de har jeg ikke lenger. Jeg kan ikke si jeg husker hvordan jeg ble kvitt dem, men medisinsk ekspertise var ikke involvert.

 

Ta gjerne kontakt om du ønsker noen å snakke med om dette.

[anon12234]

høres ut som du skulle hatt en runde med botrening på institusjon i noen uker, kan hjelpe veldig! spør legen din om dette!

[MoonLight]

Bare gjør det motsatte av hva tankene sier. Den eneste medisin. Har du klart det noen dager så klarer du deg videre. Tro meg. Da jeg var ungdom hadde jeg mye lignende du du ramsa opp. Ikke se hvor du tråker, bare gå. Svelg stoltheten og tankene og GÅ. Ikke tråkk samme sted flere ganger. Tenk gå gå gå gå. Sier noe ikke gjør, så gjør du det. Har du vunnet noen ganger så legg deg under dyna og lukk øya. Pust. Ro ned pulsen før du gir deg fatt på nytt. Slet som faen.Trodde jeg var gal. Ser ut til at jeg ikke var der.

Endret 21. juli 2014 av MoonLight

[Kv84]

høres ut som du skulle hatt en runde med botrening på institusjon i noen uker, kan hjelpe veldig! spør legen din om dette!

.

Endret 21. juli 2014 av Kv84

[AnonymDiskusjon]

 

Dette kjenner jeg meg igjen i. Jeg lever med sånne tanker til dagen. Har ikke vært til legen med de, for jeg er redd at han tror jeg er gal i hodet mitt.

 

Jeg har tvangstanker som går på at jeg er redd for at noe skal skje barna mine. Også tenker jeg på alt som kan skje , og går rundt å surrer i hodet med det hele dagene og hele tiden. Dette har hemmet meg til å leve normalt. Jeg er singel og klarer ikke å date for tankene går på barnas helse hele tiden.

Jeg føler innimellom at jeg klarer bedre å leve med det, men tiltider så er tvangstankene sterkere. Spesiellt foran mensen.... Så jeg er gjerne ikke alene om dette.....

 

Hvorfor får vi tvangstanker tro?

Og hva kan vi gjøre for å bedre de eller få mindre av de ihvertfall?

 

Det er mine tanker. Jeg prøver å finne løsningene for de selv. Har gått til psykolog før, men det hjalp meg ikke mye.

 

Anonymous poster hash: 093a4...0c1

 

Jeg kjenner meg igjen her. Har vel hatt det sånn så lenge jeg kan huske. Tankemønstrene har variert opp igjennom årene, men akkurat nå er det vel egentlig ikke så ille.

 

Før hadde jeg diverse tvangshandlinger også, dvs. visse ting jeg måtte gjøre, i en viss rekkefølge, men de har jeg ikke lenger. Jeg kan ikke si jeg husker hvordan jeg ble kvitt dem, men medisinsk ekspertise var ikke involvert.

 

Ta gjerne kontakt om du ønsker noen å snakke med om dette.

 

Ja, jeg har slitt skikkelig med tvangstanker. Angst for at noe skal skje dem jeg er glad i er det som er mine tvangstanker.

 

Er veldig greit å få tips og råd, anngående hvordan man skal klare å bli kvitt dem. Det som hjelper er å høre at jeg ikke er alene om å gå rundt sånn. Det ser ut som om det kommer av angst. Og så begynner hode å danne bilder som ikke er sann om alt som kan skje. Hos meg er det sånn at jeg begynner å tenke på alt som er helt usannsynlig.

 

Vil gjerne prate med det på privat hvis du vil det. Er greit å prate om sånne ting med andre som opplever noe lignende eller det samme.

 

Anonymous poster hash: 093a4...0c1

[Karl Skapeland]

Vil gjerne prate med det på privat hvis du vil det. Er greit å prate om sånne ting med andre som opplever noe lignende eller det samme.

 

Anonymous poster hash: 093a4...0c1

Hei,

 

Det er helt i orden det