[Løst] Prester og intellektuell eiendom

[Nedward]

De fleste er vel kjent med begrepet intellektuell eiendom og opphavsrett og hva det innebærer. Dog lurer jeg på i hvilke tilfeller en person i offentlig tjeneste kan påberope seg opphavsrett til materiell han har produsert og framført i tjenesteøyemed.

 

Jeg var i en bisettelse i forrige uke, familien til den avdøde hadde vært i samtale med prest i forbindelse med seremonien, der de blant annet kom fram til/ble enige om/fant ut at presten skulle fortelle litt om livet til avdøde (slik som jeg oppfatter det, som ikke uvanlig). Dette var presten med på, MEN han skulle ha som han selv sa det "kopirettighetene" til dette materialet.

Jeg vil anta han mente at han skulle ha opphavsretten til det han produserte.

 

Har en prest ansatt i Den norske kirke adgang til å gjøre dette?

Endret 14. juli 2014 av Nedward

[G]

Vet ikke, men en begravelsesseremoni er vel på sett og vis åpen for offentligheten, normalt sett. Så da har han jo allerede spredd det til offentligheten.

 

Blir nesten som å poste noe på internett, og forvente at verden skal respektere at du har eierrett til det du har fortalt der.

[The Avatar]

Kvar han er ansatt gir han verken fleire eller færre rettigheiter i forhold til vanlige folk.

 

Her kan det være greit å få klarheit i kva det er han er ute ettet.

Sjølve framføringa er heilt klart hans åndsverk, men sjølv om han framfører livshistoria så er det ikkje hans historie å bruke på eit seinare tidspunkt.

 

Men finn ut kva han er ute etter, slik som eg forstår det så etterspør han retten til å bruke livshistoria som dere lager til som en mal for framtidige sermonier. I så tilfelle burde vel det være uproblematisk?

[Ståle Nordlie]

Det kan være presten av prinsipp ikke vil at opptak av seremonien skal bli offentliggjort, av hensyn til avdøde og etterlatte? Opphavsrett kan være en måte å håndheve dette.

[krikkert]

Offentlige myndighetsavgjørelser kan etter sin art ikke få vern etter åndsverksloven, jfr. lovens § 9 første ledd, men en begravelsesseremoni er ikke en myndighetsavgjørelse.

 

Selve presentasjonen kan være et verneberettiget åndsverk, i praksis vil det innebære at presten har enerett til å fremstille verket og bestemmende rett til å avgjøre om det skal offentliggjøres.

 

 

Kirkene er for øvrig ikke offentlig eiendom, og prester er ikke offentlig ansatte - kirkene eies av kirkesognene, som er selvstendige juridiske enheter; prester er ansatt av bispedømmerådet som ikke er et statlig eller kommunalt organ.

[Nedward]

Vet ikke, men en begravelsesseremoni er vel på sett og vis åpen for offentligheten, normalt sett. Så da har han jo allerede spredd det til offentligheten.

 

Blir nesten som å poste noe på internett, og forvente at verden skal respektere at du har eierrett til det du har fortalt der.

Du har opphavsrett selv om du publiserer på internett, eller i et hvilket som helst annet medium for den saks skyld.

Om folk velger å respektere det eller ikke er en annen sak. Lovverket er der.

 

Kvar han er ansatt gir han verken fleire eller færre rettigheiter i forhold til vanlige folk.

 

Her kan det være greit å få klarheit i kva det er han er ute ettet.

Sjølve framføringa er heilt klart hans åndsverk, men sjølv om han framfører livshistoria så er det ikkje hans historie å bruke på eit seinare tidspunkt.

 

Men finn ut kva han er ute etter, slik som eg forstår det så etterspør han retten til å bruke livshistoria som dere lager til som en mal for framtidige sermonier. I så tilfelle burde vel det være uproblematisk?

Jeg er ingen ekspert på emnet (derfor jeg spør her), men det er vel en ganske vanlig oppfatning og praksis at materiale man produserer for arbeidsgiver eller kunde ikke er din personlige eiendom. Så det er nok forskjell på folk i denne sammenhengen når det kommer til hvilke rettigheter man har.

 

Men, ja, jeg skulle gjerne ha spurt presten om hva han var ute etter. Det blir jeg ikke å gjøre, av hensyn til familien og fred og fordragelighet. Det er ingen som har noen interesse å lage en sak av dette, så hvis driten treffer vifta, vil ikke jeg være den som står ansvarlig for det.

Jeg spør mest av egen nysgjerrighet. Ærlig talt tror jeg ikke det blir håndhevet av noen, uansett hva han mente.

 

Hvis det er som du sier, at han kanskje ønsker å bruke det som en mal, så har han i alle fall ordlagt seg veldig klønete. Ei heller ser jeg hvordan det på noen måte ville vært problematisk å gjort noe lignende i en senere seremoni.

 

 

Det kan være presten av prinsipp ikke vil at opptak av seremonien skal bli offentliggjort, av hensyn til avdøde og etterlatte? Opphavsrett kan være en måte å håndheve dette.

Da sier du ikke til de nærmeste pårørende, da ville det vært mer passende å ta det opp med hele menigheten.

Sånn i det store og hele så syns jeg at presten var klønete om han mente det dere foreslår.

Det ble som sagt ikke stilt noen spørsmål rundt det der og da, og det er ingen som har noen bekymringer til det presten sa. Det er bare nysgjerrigheten min som ikke får fred.

[Nedward]

Offentlige myndighetsavgjørelser kan etter sin art ikke få vern etter åndsverksloven, jfr. lovens § 9 første ledd, men en begravelsesseremoni er ikke en myndighetsavgjørelse.

 

Selve presentasjonen kan være et verneberettiget åndsverk, i praksis vil det innebære at presten har enerett til å fremstille verket og bestemmende rett til å avgjøre om det skal offentliggjøres.

 

 

Kirkene er for øvrig ikke offentlig eiendom, og prester er ikke offentlig ansatte - kirkene eies av kirkesognene, som er selvstendige juridiske enheter; prester er ansatt av bispedømmerådet som ikke er et statlig eller kommunalt organ.

Der ser man.

 

For en verden vi lever i.

 

Trodde kirkene var offentlig eiendom. Har tatt det for gitt.

Da er det vel interne regler i bispedømmene (blir det riktig?) som legger føringer for hva som er prestens personlige eiendom og hva som er bispedømmets eiendom, og hva som tilfaller menigheten og offentligheten?

Endret 14. juli 2014 av Nedward

[krikkert]

Ikke "interne regler", men prestens arbeidsavtale.