Misfornøyd - hva kan jeg gjøre?

[The Little Lucid Moments]

Jeg er så grusomt misfornøyd med hvordan livet mitt har blitt. Jeg tenker på alt det jeg hadde planlagt å oppnå, men som jeg ikke klarte. Jeg har ingenting i livet mitt, det er bare tomt og meningsløst. Jeg vil at det skal bety noe, og jeg vil at jeg skal nå målene mine.

 

Men hvordan?

 

Jeg vet ikke hva som er problemet. Tror kanskje det er fordi jeg føler det blir håpløst.

 

Kan ha perioder hvor jeg har drømmer, som jeg også jobber mot. Men det varer ikke så veldig lenge. 2 måneder, kanskje.

 

Jeg går allerede til psykiatrisk behandling, så det tipset blir overflødig. Vil ikke si det har virket noe særlig, heller. Er kvitt det som er regelrett sykt, dog.

 

Men håpløsheten. F.eks. løperen som bare legger seg ned i banen og slapper av midt under løpet. Han har jo gitt opp. Det ville jo ikke blitt applaudert, snarere latterliggjort. Uansett hvor bra start han hadde.

 

Jeg så en film i kveld. En fra 1964. Jeg koste meg meg med den. Men det er sjeldent jeg koser meg.

[AnonymDiskusjon]

Kjenner meg igjen. Selv har jeg nok innsett at det ikke finnes noen løsning for alle, men for de aller fleste andre gjør det det, så ikke gi opp.

 

Selv jobber jeg i øyeblikket med å endre synet på livet mitt for hvert fall å kunne leve uten å føle at jeg må strekke meg etter alle andre. Jobber med å skaffe et syn på livet der jeg rett og slett bare ser min rolle som en observatør til galskapen, hvor jeg selv er passiv og det ikke meningen at jeg skal involvere meg.

 

 

Anonymous poster hash: 115ff...f46

[Bruker-33331]

Det betyr bare at du har blitt voksen.

[heblilla]

_{Frustrerende at det er så lite hjelp å få fra psykiatrien. Skulle tro at det var noe noen kunne hjulpet deg med der. Men du har kanskje falt mellom to stoler, hvis det gir noen mening? Hjelper det ikke å "snakke" med behandleren din i det hele tatt? Eller får du for lite behandling (terapi)? Høres ut som at du ikke går så ofte akkurat. Jeg syns du skulle undersøke om det finnes noen private psykologer i nærheten, og supplere med en sånn. Du kan trekke av noe av pengene på skatten. Du burde fått mere hjelp i hvert fall. Men du er ikke typen til å "mase" om mere hjelp tror jeg (?)}

_{Du må ikke føle selvforakt, fordi om du ikke har klart å oppnå dine mål. Målet ditt var en karriere? Et menneskes verdi kan ikke måles i prestasjoner. Da går det galt, for man kan alltid prestere mere, uansett. Det blir aldri bra nok uansett.}

[The Little Lucid Moments]

Jeg finner sikkert på noe etterhvert...