Gå til innhold

Anbefalte innlegg

 

Helt enkelt det at såfremt hjernen er en kvantegenerator, noe den er, og entanglement er et kvantemekanisk faktum så synes jeg man skal være forsiktig med å avvise synkronisitet som det reneste vås. Selv om det i utganspunktet høres for utrolig ut til å være sant. Men akkurat siste setning har vi sett gjøre seg gjeldende i flere tilfeller, så derav..

 

Med synkronisitet menes hendelser som ser relaterte ut, men som i utgangspunktet er adskilte hendelser.

 

Har kvantefysikerne overflødiggjort seg selv, ved å konkludere med at man egentlig ikke kan vite noe som helst - en form for meningsløs antirealisme? Og bør de i så fall bare si opp jobben og utdanne seg til filosofer og teologer i stedet?

 

Tja, mer eller mindre. De burde nok kanskje hvertfall innlemme mer filosofi i sitt fag.

 

Lukk øynene, åpne de, du er partikkelet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Gud påvirker ikke bare verden, han styrer hele verden og det kan se stygt ut på overflaten, men bare fordi det er stygt er ikke negativt i seg selv.

 

Om du zoomer inn på et bilde så blir det stygt fordi det blir pixelated, zoomer du ut igjen slik at du ser hele bildet så blir det pent igjen.

 

Det samme gjelder med halvsannheter og full sannhet. Om du bare ser en "pixelated" versjon av sannheten så er den alltid stygg. Delvis sannhet har alltid vært stygg. Den fulle sannheten behøver ikke være stygg.

Endret av +orc
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Har fjernet et innlegg da det etter en vurdering ikke helt holder til premissene i denne delen av forumet.

Husk vi er ute etter en god dialog og ikke en debatt om faktor X , da dette hører hjemme på andre deler av forumet.

Dette innlegget skal ikke svares på her , om ønskelig kan det taes via pm eller via tilbakemeldinger til forumet.

Mvh
Malvado

Lenke til kommentar

Har kvantefysikerne overflødiggjort seg selv, ved å konkludere med at man egentlig ikke kan vite noe som helst - en form for meningsløs antirealisme? Og bør de i så fall bare si opp jobben og utdanne seg til filosofer og teologer i stedet?

Jeg er veldig nysgjerrig på hvilken del av kvantemekanikken som tilsier at vi ikke kan vite noe som helst.

 

På ingen måte skal jeg ta på meg noen som helst form for ekspertise på kvantemekanikk, men jeg kjenner ikke til noe som leder oss dit. Sikter du til usikkerhetsprinsippet?

Lenke til kommentar

Dette er et spørsmål som jeg har undret endel over den siste tiden. Selv tror jeg at Gud påvirker verden nokså mye, først og fremst gjennom å inspirere enkeltmennesker men også direkte fysisk innblanding. Hva tror du?

 

Jeg tror begrepet Gud, dokumentert i bibelen, har en enorm påvirkning på verden, men jeg tror ikke det er til inspirasjon. Til det er bibelen for dogmatisk. Essensen er: "Gjør som jeg sier, ellers!"

Jeg tror, at det gode som gjøres i hans navn, og det er mye, som oftest gjøres av frykt og i egeninteresse.

 

Hvis jeg skal kommentere den fysisk innblandingen, må jeg støtte meg til bibelen, og da finner jeg ikke mye positivt å si om den, bortsett fra Skapelsen. Jeg har ikke talt dem, med det er visst flere oppfordringer til drap enn til kjærlighet forbundet med hans innblanding.

Lenke til kommentar

 

Har kvantefysikerne overflødiggjort seg selv, ved å konkludere med at man egentlig ikke kan vite noe som helst - en form for meningsløs antirealisme? Og bør de i så fall bare si opp jobben og utdanne seg til filosofer og teologer i stedet?

Jeg er veldig nysgjerrig på hvilken del av kvantemekanikken som tilsier at vi ikke kan vite noe som helst.

 

På ingen måte skal jeg ta på meg noen som helst form for ekspertise på kvantemekanikk, men jeg kjenner ikke til noe som leder oss dit. Sikter du til usikkerhetsprinsippet?

 

Jeg siktet til den påståtte forklaringen om at hjernen er en kvantegenerator og at synkroniteter potensielt kan forklares med at man lever i sitt eget personlige univers hvor ens egne synkroniteter oppstår. Det høres mest ut som å tro at man lever i en drøm. Nå er jeg åpent for det meste, men dersom man er villig til å vurdere såpass underlige forklaringsmodeller, bør man i det minste være åpen for at det også kan finnes en Gud.

Endret av Aiven
Lenke til kommentar

Jeg siktet til den påståtte forklaringen om at hjernen er en kvantegenerator og at synkroniteter potensielt kan forklares med at man lever i sitt eget personlige univers hvor ens egne synkroniteter oppstår. Det høres mest ut som å tro at man lever i en drøm. Nå er jeg åpent for det meste, men dersom man er villig til å vurdere såpass underlige forklaringsmodeller, bør man i det minste være åpen for at det også kan finnes en Gud.

Takk for svar :)

 

Ah, så skjønner jeg hva du sikter til. Som sagt, jeg er ingen ekspert på kvantemekanikk, men etter en liten runde på Google så ser det ut til at dette med å anvende kvantemekanikk på bevisstheten er i beste fall en ikke-validiert hypotese, og i verste fall tullball. Det er helt klart at det ikke er en utbredt oppfatning blant de som jobber med fagfeltet.

 

Hovedprotesten mot hypotesen ser ut til å være at det blir dekoherens for raskt til å ha en innflytelse på hjernesignalene. Som ikke overrasker meg, da mange kvakksalveriske anvendelser av kvantemekanikk ikke tar høyde for tidsskalaen som kvantefenomen skjer på.

 

Prinsipielt så ser jeg heller ikke hvorfor det å akseptere et lite intuitivt fenomen fører til at man burde akseptere et annet lite intuitivt fenomen (e.g. gud). Men hver sin smak.

Lenke til kommentar

Jeg tenker nå at univerets kraft er Gud på en måte og at det som er en del av våre tanker er med på at Gud Universetskraft leder både til det ene og det andre igjennom sinnet også Så det som er i undebvisstheten er med på å påvirke det som skjer. så Gud er på et vis i undebvisstheten også det ukjente rommet som universet har en samklang med. Og som også påvirker oss til å gjøre ting. Sånn at vi da er styrt utfra den kraften og ved siden av vår bevissthet. Akkkurat som intusjonen påvirker oss men som vi allikevel ikke vet hvor kommer i fra. Og som fører oss hit og dit. Så alt som er levende består av den kraften. og gjør som gud vil. men siden vi har hjernen så gjør vi mye annet også. Men allikevel er vi styrt akkurat som sola blomstene o.s.v til å gjøre fysiske ting men ved siden av det fysiske er det et himmelrom også som kanskje alt har t.o.m uten hjernen. Men hjernen kan gjøre så vi bli i ubalanse da. Mens Gud allikevel har omsorg for oss i det ubevisste pga denne kraften som vi deler. SÅ når vi føler kan denne kraften også bli påvirket slik at det uforutsette blir en del av guds påvirkning pga det ubevisste som var der i fortiden feks og det blir på en måte derfor uforklarelig. Men da hjelper andre krefter til fordi de er en del av de kreften man ibor som kommuniserer med hverandre uten at vi vet det. Så det som er i undebevisstheten er med på å vedlike holde balansen. Men de jobber på et vis utenfor vår hjerne allikevel er det endel av oss. Som feks drømmer er med på å opprettholde vår balanse mens vi sover og. mens søvn blir den fysiske delen av opreettoldelse. Mens det er flere ting som styrer. Ikke bare Gud.pga hvordan hjernen er utviklet. Så da har Gud og alt med hjerne også selvstyring. Mens Gud samtidig er i alt. Så derfor kan Gud gjøre mer enn hva vi forstår også tror jeg.

Endret av Sabell
Lenke til kommentar

 

Jeg siktet til den påståtte forklaringen om at hjernen er en kvantegenerator og at synkroniteter potensielt kan forklares med at man lever i sitt eget personlige univers hvor ens egne synkroniteter oppstår. Det høres mest ut som å tro at man lever i en drøm. Nå er jeg åpent for det meste, men dersom man er villig til å vurdere såpass underlige forklaringsmodeller, bør man i det minste være åpen for at det også kan finnes en Gud.

Takk for svar :)

 

Ah, så skjønner jeg hva du sikter til. Som sagt, jeg er ingen ekspert på kvantemekanikk, men etter en liten runde på Google så ser det ut til at dette med å anvende kvantemekanikk på bevisstheten er i beste fall en ikke-validiert hypotese, og i verste fall tullball. Det er helt klart at det ikke er en utbredt oppfatning blant de som jobber med fagfeltet.

 

Hovedprotesten mot hypotesen ser ut til å være at det blir dekoherens for raskt til å ha en innflytelse på hjernesignalene. Som ikke overrasker meg, da mange kvakksalveriske anvendelser av kvantemekanikk ikke tar høyde for tidsskalaen som kvantefenomen skjer på.

 

Prinsipielt så ser jeg heller ikke hvorfor det å akseptere et lite intuitivt fenomen fører til at man burde akseptere et annet lite intuitivt fenomen (e.g. gud). Men hver sin smak.

 

Man har i studier sett at deler av vår adferd er mer eller mindre identisk med oppførselen til kvantemekaniske forsøk.

Lenke til kommentar

 

Noen av guds innvirknigner på verden i dag:

- Hurricane Cathrina

- Hurricane Sandy

- HIV / AIDS

- Child cancer

- Sultkatastrofer (moses style)

- Flom

- Jordskjelv

- Tsunamier

- Ebola-virus

- Svineinfluensa

 

Trivelig kar ;)

Men det er den Gud man ikke skal tilbe.

 

 

 

Det er satan som er denne verdens "gud" Fordi det er slik menneskene har valgte det.

 

Og det er satans disipler blant menneskene som har skapt alt det som står på den nevnte listen.

Lenke til kommentar

 

Millioner av år med evolusjon har sørget for mangfoldet vi ser i dag. Ingenting er perfekt, men over tid utvikler det seg i mange tilfeller en balanse.

 

Så gitt at man ikke fornekter evolusjon er det i bunn og grunn ikke så veldig mange steder i dag hvor jeg tenker at "dette må være Guds verk..." passer inn.

 

 

 

For å få en menneskekropp eller dyrekropp til å fungere med alle sine organer og systemer, så må alt vøre på plass samtidig.

Ingen organer kan normalt leve utenfor kroppen. Og blodsystemet med alle sine blodårer, kan slett ikke vokse utenfor kroppen.

Blodet med alle de næringstoffer ol som kroppen trenger, kan heller ikke virke utenfor kroppen. osv osv.

 

At dette har utvikle seg gradvis og av seg selv er umulig, uansett om det påstås å ha skjedd på et år eller millioner av år.

 

Så evolusjonsteorien er noe stort tøv

Lenke til kommentar

 

 

Millioner av år med evolusjon har sørget for mangfoldet vi ser i dag. Ingenting er perfekt, men over tid utvikler det seg i mange tilfeller en balanse.

 

Så gitt at man ikke fornekter evolusjon er det i bunn og grunn ikke så veldig mange steder i dag hvor jeg tenker at "dette må være Guds verk..." passer inn.

 

 

 

For å få en menneskekropp eller dyrekropp til å fungere med alle sine organer og systemer, så må alt vøre på plass samtidig.

Ingen organer kan normalt leve utenfor kroppen. Og blodsystemet med alle sine blodårer, kan slett ikke vokse utenfor kroppen.

Blodet med alle de næringstoffer ol som kroppen trenger, kan heller ikke virke utenfor kroppen. osv osv.

 

At dette har utvikle seg gradvis og av seg selv er umulig, uansett om det påstås å ha skjedd på et år eller millioner av år.

 

Så evolusjonsteorien er noe stort tøv

 

 

Hvorfor ikke? Det er mye som peker mot at alt startet på et svært lite komplisert nivå, og har bare bygget på oppskriften(e) deretter.

Hvordan liv utvikler seg i dag er etter min mening svært fascinerende, og uten en viss oversikt over hvordan mange av prosessene i naturen foregår skjønner jeg hvordan mange velger å dra enkle konklusjoner (f.eks. skaperkonseptet er en enkel (og hullete) konklusjon).

 

Men vi er tross alt vitne til evolusjon i dag, som for eksempel sykdommer som blir motstandsdyktige mot medisiner. Det er et godt eksempel på hvordan ting som endrer, tilpasser seg og seirer står i posisjon til å klare seg nok en dag.

Lenke til kommentar

 

 

Man har i studier sett at deler av vår adferd er mer eller mindre identisk med oppførselen til kvantemekaniske forsøk.

Og hva mener du med det? At man har hatt en usikkerhet i målingene sine?

 

http://www.pnas.org/content/111/26/9431

 

og..

 

http://www.sciencenewsline.com/articles/2013071215150016.html

 

Det var to meget spennende artikler.

 

Den artikkelen om spillteori sier dog ingenting om menneskesinnet, men kun at fenomen man kjenner til gjennom kvantemekanikken kan være til hjelp i ymse spill. Nyttig, og spennende, men har ingenting med hvordan hjernen vår virker å gjøre.

 

Den artikkelen fra PNAS var veldig lærerik. Jeg leste hele artikkelen, og selv om jeg syns de hadde en litt rar måte å formulere flerdimensjonale rom på, så kom jeg meg gjennom den. Det artikkelen sier er at sannsynlighetsmodeller som beregner seg av samme matematiske rammeverk som man benytter seg av i kvantemekanikken funker bra for våre avgjørelser. Det ser ut til å stemme, så ingen protest der.

 

Men den sier ikke at hjernen og vår bevissthet nødvendigvis fungerer på bakgrunn av kvantemekaniske prinsipper. For å sitere fra diskusjonen på slutten av artikkelen:

This support of the quantum probability approach leaves a

question: Can a classical brain give rise to behavior that follows

quantum principles (13)? Mathematical physicists have recently

provided a plausible account, showing that quantum behavior

can emerge when coarse measurements of a classical dynamic

system generate incompatible observables that result in unresolvable

uncertainty relations and entangled correlations (14,

15). Scientists are still far from understanding how mental states

(such as judgments and decisions) emerge from the neural substrates.

It is too early to conclude whether or not quantum

physics plays a significant role in this emergence (16–19). Regardless,

even if the brain’s neural processes operate by classical

rules, quantum probability may provide a better description than

classical probability for the way humans reason under uncertainty.

Men igjen, spennende artikler, takk for dem :)

Lenke til kommentar

 

 

 

Man har i studier sett at deler av vår adferd er mer eller mindre identisk med oppførselen til kvantemekaniske forsøk.

Og hva mener du med det? At man har hatt en usikkerhet i målingene sine?

 

http://www.pnas.org/content/111/26/9431

 

og..

 

http://www.sciencenewsline.com/articles/2013071215150016.html

 

Det var to meget spennende artikler.

 

Den artikkelen om spillteori sier dog ingenting om menneskesinnet, men kun at fenomen man kjenner til gjennom kvantemekanikken kan være til hjelp i ymse spill. Nyttig, og spennende, men har ingenting med hvordan hjernen vår virker å gjøre.

 

Den artikkelen fra PNAS var veldig lærerik. Jeg leste hele artikkelen, og selv om jeg syns de hadde en litt rar måte å formulere flerdimensjonale rom på, så kom jeg meg gjennom den. Det artikkelen sier er at sannsynlighetsmodeller som beregner seg av samme matematiske rammeverk som man benytter seg av i kvantemekanikken funker bra for våre avgjørelser. Det ser ut til å stemme, så ingen protest der.

 

Men den sier ikke at hjernen og vår bevissthet nødvendigvis fungerer på bakgrunn av kvantemekaniske prinsipper. For å sitere fra diskusjonen på slutten av artikkelen:

This support of the quantum probability approach leaves a

question: Can a classical brain give rise to behavior that follows

quantum principles (13)? Mathematical physicists have recently

provided a plausible account, showing that quantum behavior

can emerge when coarse measurements of a classical dynamic

system generate incompatible observables that result in unresolvable

uncertainty relations and entangled correlations (14,

15). Scientists are still far from understanding how mental states

(such as judgments and decisions) emerge from the neural substrates.

It is too early to conclude whether or not quantum

physics plays a significant role in this emergence (16–19). Regardless,

even if the brain’s neural processes operate by classical

rules, quantum probability may provide a better description than

classical probability for the way humans reason under uncertainty.

Men igjen, spennende artikler, takk for dem :)

 

Tro det eller ei, men jeg er rett og slett enig med deg i ditt resonnement.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...