Gå til innhold

Fn's tusenårsmål. Lys i tunnelen.


Gjest Slettet+9871234

Anbefalte innlegg

Gjest Slettet+9871234

Fn's tusenårsmål oppflylles sagt, men der er fortsatt alvorlig grunn til bekymring som blant annet ungdomsledigheten.

 

Les mer her:

 

http://www.un.org/millenniumgoals/

 

Hele rapporten her:

http://www.un.org/millenniumgoals/2014%20MDG%20report/MDG%202014%20English%20web.pdf

 

 

FN starter sluttspurt for tusenårsmålene

FNs ambisiøse tusenårsmål for utvikling oppfylles bare delvis innen fristen neste år. Men kampanjen har likevel vært en suksess, mener statsminister Erna Solberg (H) og Trygve Ølfarnes, visedirektør i FNs utviklingsfond.

Kilde: http://www.dn.no/nyheter/2014/07/07/1800/fn-starter-sluttspurt-for-tusenarsmalene

 

Dersom du vi ha en rask orientering kan du lytte til dagens dagsnytt 18 sending.

 

http://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56070714/07-07-2014

 

Jeg vil først og fremst at målene og fremdiften diskuteres. Gjerne hele rapporten for de som gidder lese den.

Endret av Slettet+9871234
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg er veldig skeptisk til FNs tusenårsmål. Feks. satt de ned grensen for ekstrem fattigdom fra 2 dollar til 1 dollar dagen.. Dermed sier statistikken at ekstrem fattigdom er redusert, men uten disse menneskene har kommet seg ut av fattigdom.

Lenke til kommentar

Jeg er veldig skeptisk til FNs tusenårsmål. Feks. satt de ned grensen for ekstrem fattigdom fra 2 dollar til 1 dollar dagen.. Dermed sier statistikken at ekstrem fattigdom er redusert, men uten disse menneskene har kommet seg ut av fattigdom.

Har du en kilde på dette? Så vidt jeg kan huske var "grenser" på en dollar per dag da den ble innført på midten av 90-tallet, og ble oppjustert til $1.25 per dag for 5-6 år siden.

 

Uavhengig om du har rett eller ikke, påstår du at ekstrem fattigdom i realiteten ikke har blitt redusert? Med andre ord, gitt at nedjusteringen du snakker om stemmer, sier du at all reportert reduksjon i fattigdom er kunstig som resultat av denne endringen, eller deler av reduksjonen? Hvis det siste, hvor stor andel?

Endret av Sheasy
Lenke til kommentar

 

Jeg er veldig skeptisk til FNs tusenårsmål. Feks. satt de ned grensen for ekstrem fattigdom fra 2 dollar til 1 dollar dagen.. Dermed sier statistikken at ekstrem fattigdom er redusert, men uten disse menneskene har kommet seg ut av fattigdom.

Har du en kilde på dette? Så vidt jeg kan huske var "grenser" på en dollar per dag da den ble innført på midten av 90-tallet, og ble oppjustert til $1.25 per dag for 5-6 år siden.

 

Uavhengig om du har rett eller ikke, påstår du at ekstrem fattigdom i realiteten ikke har blitt redusert? Med andre ord, gitt at nedjusteringen du snakker om stemmer, sier du at all reportert reduksjon i fattigdom er kunstig som resultat av denne endringen, eller deler av reduksjonen? Hvis det siste, hvor stor andel?

 

 

Beklager, det var tåpelig av meg. Jeg gjentok noe en av mine forelesere sa, men nå finner jeg ikke noen dokumentasjon på det. Det skal ikke gjenta seg og var en stor blemme fra min side.

 

Men det jeg mener er at det er veldig vanskelig å dokumentere at ekstrem fattigdom er redusert. Verden ser helt anderledes ut enn den gjore da tusenårsmålene ble skrevet. Europa sliter og mange tidligere fattige land opplever stor økonomisk vekst. Likevell er det slik at stor økonomisk vekst nødvendigvis betyr at det blir ferre fattige, det har heller vist seg at forskjellene mellom de fattigste og de rikeste har økt. Ett eksempel er Nigeria, som med stor økonomisk vekst har en enorm fattigdom. Når verdensbanken definerer fattigdom som å leve på under 1,25 dollar dagen, mens prisene i ett land øker, hva har det da å bety at folk nå tjener 1,30 dollar om dagen som eksempel?

 

Jeg sier ikke at man skal avskrive FNs tusenårsmål, men det er veldig mye kritikk av dem som jeg er enig i. Ja, det er lys i tunnelen, men det er forsatt en veldig lang vei igjen å gå.

Endret av Andeith
Lenke til kommentar

Målene har mer eller mindre vært en suksess. Det som er viktig er at svakhetene med MDGene blir vurdert nøye og rettet opp med de nye SDGene.

 

For å ta et eksempel fra mitt fagfelt, WASH (Water, Sanitation and Hygiene).

Jada, flott at målet om å halvere andelen som har tilgang på vann har blitt møtt. Problemet er at definisjonen på tilgang på vann er: en person har tilgang på vann hvis det finnes en vannkilde innen 200 m radius av den personen. Det er en ganske dårlig definisjon. Selv om en vannkilde er i nærheten betyr det ikke at du har tilgang på det vannet. Et annet kanskje viktigere poeng er at ingen forpliktelser overfor vannkvaliteten blir gjort.

 

Når det kommer til sanitasjon så kommer ikke målet til å bli nådd, men også her syns jeg definisjonen/målet er for snevert. Det er viktig at man ser fra et helhetlig perspektiv. Det hjelper fint lite å installere 100.000 latriner hvis man ikke har noen plan for hvordan avløpsvannet skal håndteres.

 

Altså, ok MDG har vært relativt vellykket, men SDGene må bli mer ambisiøse.

 

Edit: Bare for å oppklare, SDG er et akronym for Sustainable Development Goals. Som kommer til å ta over for Millenium Development Goals etter 2015.

Endret av Kubjelle
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Beklager, det var tåpelig av meg. Jeg gjentok noe en av mine forelesere sa, men nå finner jeg ikke noen dokumentasjon på det. Det skal ikke gjenta seg og var en stor blemme fra min side.

 

Men det jeg mener er at det er veldig vanskelig å dokumentere at ekstrem fattigdom er redusert. Verden ser helt anderledes ut enn den gjore da tusenårsmålene ble skrevet. Europa sliter og mange tidligere fattige land opplever stor økonomisk vekst. Likevell er det slik at stor økonomisk vekst nødvendigvis betyr at det blir ferre fattige, det har heller vist seg at forskjellene mellom de fattigste og de rikeste har økt. Ett eksempel er Nigeria, som med stor økonomisk vekst har en enorm fattigdom. Når verdensbanken definerer fattigdom som å leve på under 1,25 dollar dagen, mens prisene i ett land øker, hva har det da å bety at folk nå tjener 1,30 dollar om dagen som eksempel?

 

Jeg sier ikke at man skal avskrive FNs tusenårsmål, men det er veldig mye kritikk av dem som jeg er enig i. Ja, det er lys i tunnelen, men det er forsatt en veldig lang vei igjen å gå.

Jeg er enig i at det er vanskelig å måle fattigdom, spesielt i de aller fattigste landene.

 

Fattigdomsgrensen er justert etter kjøpekraft, så stor prisvekst, eksempelvis i Nigeria, skal ikke være relevant. Nå er ikke en slik justering helt problemfri, men det kan slå ut begge veier så jeg ser ingen grunn til å tro at den undervurderer hvor mange som lever under ekstrem fattigdom.

 

Jeg er ekstremt optimistisk for fremtiden.

 

Towards the end of poverty

 

Poverty: Not always with us

 

Poverty: The official numbers FN-rapport med en del interessante grafer, tall og trender 1980-2010.

 

Økende ulikhet ser jeg ikke på som et veldig stort problem, i alle fall ikke sammenlignet med fattigdom, så om det er noe som følger med på kjøpet er det helt greit for meg foreløpig.

 

Det er selvsagt ikke garantert at trendene skal fortsette.

Lenke til kommentar

 

Jeg er enig i at det er vanskelig å måle fattigdom, spesielt i de aller fattigste landene.

 

Fattigdomsgrensen er justert etter kjøpekraft, så stor prisvekst, eksempelvis i Nigeria, skal ikke være relevant. Nå er ikke en slik justering helt problemfri, men det kan slå ut begge veier så jeg ser ingen grunn til å tro at den undervurderer hvor mange som lever under ekstrem fattigdom.

 

Jeg er ekstremt optimistisk for fremtiden.

 

Towards the end of poverty

 

Poverty: Not always with us

 

Poverty: The official numbers FN-rapport med en del interessante grafer, tall og trender 1980-2010.

 

Økende ulikhet ser jeg ikke på som et veldig stort problem, i alle fall ikke sammenlignet med fattigdom, så om det er noe som følger med på kjøpet er det helt greit for meg foreløpig.

 

Det er selvsagt ikke garantert at trendene skal fortsette.

 

 

Jeg ser økende ulikhet som ett stort problem. For eksempelk er den største faktoren som avgjør om ett barn får gå på skolen eller ikke er om det tilhører en fattig eller en rik familie.

 

Jeg er også optimistisk, men så lenge pengeflyten fra de fattigste til de rike er mye større, så tror jeg at fattigdomsproblemene kommer til å bli vanskelig å få bukt med.

 

Denne videoen viser dette veldig bra!

 

Endret av Andeith
Lenke til kommentar

Jeg ser økende ulikhet som ett stort problem. For eksempelk er den største faktoren som avgjør om ett barn får gå på skolen eller ikke er om det tilhører en fattig eller en rik familie.

 

Jeg er også optimistisk, men så lenge pengeflyten fra de fattigste til de rike er mye større, så tror jeg at fattigdomsproblemene kommer til å bli vanskelig å få bukt med.

 

Denne videoen viser dette veldig bra!

 

 

Om et barn ikke går på skole, er det fordi familien er fattig eller fordi andre familier er rikere?

 

Jeg ser ikke hvorfor ulikhet er et problem her.

 

La oss forenkle veldig og si at verden består av to familier. I begynnelsen av år 1 har familie A en inntekt på $1000, mens familie B har en inntekt på $9000. Fordelingen er altså 10/90.

 

Etter en stund har A en inntekt på $1100, mens B har $10000. Ulikheten har økt, både i absolutt og relativ forstand.

 

Hadde samfunnet som helhet det bedre i starten eller slutten her? Hva med familie A?

 

Ta det for gitt at tallene er justert for inflasjon.

Lenke til kommentar

 

Jeg ser økende ulikhet som ett stort problem. For eksempelk er den største faktoren som avgjør om ett barn får gå på skolen eller ikke er om det tilhører en fattig eller en rik familie.

 

Jeg er også optimistisk, men så lenge pengeflyten fra de fattigste til de rike er mye større, så tror jeg at fattigdomsproblemene kommer til å bli vanskelig å få bukt med.

 

Denne videoen viser dette veldig bra!

 

 

Om et barn ikke går på skole, er det fordi familien er fattig eller fordi andre familier er rikere?

 

Jeg ser ikke hvorfor ulikhet er et problem her.

 

La oss forenkle veldig og si at verden består av to familier. I begynnelsen av år 1 har familie A en inntekt på $1000, mens familie B har en inntekt på $9000. Fordelingen er altså 10/90.

 

Etter en stund har A en inntekt på $1100, mens B har $10000. Ulikheten har økt, både i absolutt og relativ forstand.

 

Hadde samfunnet som helhet det bedre i starten eller slutten her? Hva med familie A?

 

Ta det for gitt at tallene er justert for inflasjon.

 

 

Det er begrenset med ressurser i verden. Når ett land har økonomisk vekst og de rikeste tar 99% prosent av kaka, synes du ikke dette er ett problem? Hva om de rikeste tok 20% da? Da ville de fattigere klart ha det bedre. Eller synes du at vi bare skal si: Ja, nå har dere 1,5 dollar dagen å leve på, mot 1 dollar før, så altså, selv om de rike i landet ditt lever ett liv i luksus så burde dere være fornøyd? Selv om dere ikke har utdannelse, mulighet til skole eller sykehus, det er da ikke så farlig.

Endret av Andeith
Lenke til kommentar

Det er begrenset med ressurser i verden. Når ett land har økonomisk vekst og de rikeste tar 99% prosent av kaka, synes du ikke dette er ett problem? Hva om de rikeste tok 20% da? Da ville de fattigere klart ha det bedre. Eller synes du at vi bare skal si: Ja, nå har dere 1,5 dollar dagen å leve på, mot 1 dollar før, så altså, selv om de rike i landet ditt lever ett liv i luksus så burde dere være fornøyd? Selv om dere ikke har utdannelse, mulighet til skole eller sykehus, det er da ikke så farlig.

Det er begrenset med ressurser, men tilgjengelig mengde ressurser er ikke fast. Man kan øke output ved å øke input eller bli mer produktive. Dette er vanskelig, men økonomisk gevinst er et sterkt insentiv. Verden er svært langt fra perfekt, men selv o dagens systemer feiler på mange måter har vi sett stor suksess med økonomisk vekst, nå stort sett over hele verden. Noen tjener mer enn andre, men (nesten) alle tjener noe.

 

Vekst var poenget med eksempelet mitt i forrige innlegg, som du forresten unnlot å svare på.

 

$1 000 og $9 000 eller $1 100 og $10 000? Ja, i det siste alternativet har familie B fått en større del av kaken, men vekst har gjort at begge familiene har mer enn før.

 

Så nei, jeg synes ikke det er et problem i seg selv at de rikeste tar 90 %. Jeg synes det er et problem at folk er fattige, ikke har tilgang til hus, mat, vann, helsetjenester, utdannelse etc.

Lenke til kommentar

 

Det er begrenset med ressurser i verden. Når ett land har økonomisk vekst og de rikeste tar 99% prosent av kaka, synes du ikke dette er ett problem? Hva om de rikeste tok 20% da? Da ville de fattigere klart ha det bedre. Eller synes du at vi bare skal si: Ja, nå har dere 1,5 dollar dagen å leve på, mot 1 dollar før, så altså, selv om de rike i landet ditt lever ett liv i luksus så burde dere være fornøyd? Selv om dere ikke har utdannelse, mulighet til skole eller sykehus, det er da ikke så farlig.

Det er begrenset med ressurser, men tilgjengelig mengde ressurser er ikke fast. Man kan øke output ved å øke input eller bli mer produktive. Dette er vanskelig, men økonomisk gevinst er et sterkt insentiv. Verden er svært langt fra perfekt, men selv o dagens systemer feiler på mange måter har vi sett stor suksess med økonomisk vekst, nå stort sett over hele verden. Noen tjener mer enn andre, men (nesten) alle tjener noe.

 

Vekst var poenget med eksempelet mitt i forrige innlegg, som du forresten unnlot å svare på.

 

$1 000 og $9 000 eller $1 100 og $10 000? Ja, i det siste alternativet har familie B fått en større del av kaken, men vekst har gjort at begge familiene har mer enn før.

 

Så nei, jeg synes ikke det er et problem i seg selv at de rikeste tar 90 %. Jeg synes det er et problem at folk er fattige, ikke har tilgang til hus, mat, vann, helsetjenester, utdannelse etc.

 

 

Det jeg unnlot a svare på var eksempel du satt opp med bare to alternativer, mens det egentlig er mange, mange muligheter.

 

Grunnen til at folk ikke har tilgang til hus, vann, mat, helsetjenester, utdannelse osv er fordi de rikeste tar det meste. Det betyr ikke at jeg er imot økonomisk vekst, jeg bare påstår fakta. Mangel på demokrati, korrupsjon og dårlige systemer fører ofte til dette.

 

Økt produktivitet i landbruket i mange land i Afrika har feks ført til at mange har mistet arbeidet, de drar så inn til byene og havner i slum. Dette er ikke en løsning. De fattige havner i slummen, de rike får mer.

Endret av Andeith
Lenke til kommentar

Det jeg unnlot a svare på var eksempel du satt opp med bare to alternativer, mens det egentlig er mange, mange muligheter.

 

Grunnen til at folk ikke har tilgang til hus, vann, mat, helsetjenester, utdannelse osv er fordi de rikeste tar det meste. Det betyr ikke at jeg er imot økonomisk vekst, jeg bare påstår fakta. Mangel på demokrati, korrupsjon og dårlige systemer fører ofte til dette.

 

Økt produktivitet i landbruket i mange land i Afrika har feks ført til at mange har mistet arbeidet, de drar så inn til byene og havner i slum. Dette er ikke en løsning. De fattige havner i slummen, de rike får mer.

De fattige får også mer. All tilgjengelig statistikk viser dette.

 

Eksempelet var forenklet med en klar hensikt. Er ulikhet et problem i seg selv, eller er det et problem fordi noen har lite?

Lenke til kommentar

 

Det jeg unnlot a svare på var eksempel du satt opp med bare to alternativer, mens det egentlig er mange, mange muligheter.

 

Grunnen til at folk ikke har tilgang til hus, vann, mat, helsetjenester, utdannelse osv er fordi de rikeste tar det meste. Det betyr ikke at jeg er imot økonomisk vekst, jeg bare påstår fakta. Mangel på demokrati, korrupsjon og dårlige systemer fører ofte til dette.

 

Økt produktivitet i landbruket i mange land i Afrika har feks ført til at mange har mistet arbeidet, de drar så inn til byene og havner i slum. Dette er ikke en løsning. De fattige havner i slummen, de rike får mer.

De fattige får også mer. All tilgjengelig statistikk viser dette.

 

Eksempelet var forenklet med en klar hensikt. Er ulikhet et problem i seg selv, eller er det et problem fordi noen har lite?

 

 

Det er forskjell på ulikhet. Fordi om ekstrem fattigdom er redusert, betyr det forsatt ikke at folk har nokk ressurser til ett godt liv. Å unnskylde forskjeller med å si at de fattigste likevell har fått litt mer, holder ikke for meg.

 

Kan du vise til noen eksempler hvor de rikeste har tatt mesteparten, hvor da de fattigste i landet har fått nokk til ett verdig liv?

Endret av Andeith
Lenke til kommentar

Det er forskjell på ulikhet. Fordi om ekstrem fattigdom er redusert, betyr det forsatt ikke at folk har nokk ressurser til ett godt liv. Å unnskylde forskjeller med å si at de fattigste likevell har fått litt mer, holder ikke for meg.

 

Kan du vise til noen eksempler hvor de rikeste har tatt mesteparten, hvor da de fattigste i landet har fått nokk til ett verdig liv?

Norge. Stort sett hele Vesten med unntak av rusmisbrukere.

Lenke til kommentar

 

Det er forskjell på ulikhet. Fordi om ekstrem fattigdom er redusert, betyr det forsatt ikke at folk har nokk ressurser til ett godt liv. Å unnskylde forskjeller med å si at de fattigste likevell har fått litt mer, holder ikke for meg.

 

Kan du vise til noen eksempler hvor de rikeste har tatt mesteparten, hvor da de fattigste i landet har fått nokk til ett verdig liv?

Norge. Stort sett hele Vesten med unntak av rusmisbrukere.

 

 

Nei, under den industrielle revolusjonen reiste folk fra bygda til byene hvor de fikk jobb, altså det motsatte av situasjonen i mange utviklingssland i dag. Det er ingen norske statsborgere som lever i ekstrem fattigdom i dag. Denne tråden er omkring FNs tusenårsmål. Har du ett eksempel fra ett utviklingsland? Det er jo her du ikke ser problemet med at de rikeste tar mesteparten.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Det ble påpekt i innslaget i dagsnytt 18 at:

  1. Folk i blant annet Kina og India er løftet ut av fattigdom.
  2. Forskjellene mellom rik og fattig har økt.
Lenke til kommentar

Nei, under den industrielle revolusjonen reiste folk fra bygda til byene hvor de fikk jobb, altså det motsatte av situasjonen i mange utviklingssland i dag. Det er ingen norske statsborgere som lever i ekstrem fattigdom i dag. Denne tråden er omkring FNs tusenårsmål. Har du ett eksempel fra ett utviklingsland? Det er jo her du ikke ser problemet med at de rikeste tar mesteparten.

Utviklingsland urbaniseres også, har du tall som sier noe annet?

 

Det er ingen som lever under ekstrem fattigdom i Norge nettopp fordi vi nærmer oss 200 år med tilnærmet kontinuerlig vekst. Dette på grunn av den industrielle revolusjon og et mer eller mindre kapitalistisk system. det VM.

 

De fleste land i Afrika ligger over et århundre etter, men de gjør en fantastisk jobb med å ta oss igjen. Klarer enkelte land 6 % vekst er de 16 ganger rikere om 50 år. Beskjedne 3 % vil fortsatt gjøre de 4 ganger så rike.

 

De trenger muligheten til å vokse, og da må de ha privat eiendomsrett, rule of law og trygghet (fra banditter og staten).

 

Norge har også vært et utviklingsland.

 

Men nå er

Lenke til kommentar

 

Nei, under den industrielle revolusjonen reiste folk fra bygda til byene hvor de fikk jobb, altså det motsatte av situasjonen i mange utviklingssland i dag. Det er ingen norske statsborgere som lever i ekstrem fattigdom i dag. Denne tråden er omkring FNs tusenårsmål. Har du ett eksempel fra ett utviklingsland? Det er jo her du ikke ser problemet med at de rikeste tar mesteparten.

Utviklingsland urbaniseres også, har du tall som sier noe annet?

 

Det er ingen som lever under ekstrem fattigdom i Norge nettopp fordi vi nærmer oss 200 år med tilnærmet kontinuerlig vekst. Dette på grunn av den industrielle revolusjon og et mer eller mindre kapitalistisk system. det VM.

 

De fleste land i Afrika ligger over et århundre etter, men de gjør en fantastisk jobb med å ta oss igjen. Klarer enkelte land 6 % vekst er de 16 ganger rikere om 50 år. Beskjedne 3 % vil fortsatt gjøre de 4 ganger så rike.

 

De trenger muligheten til å vokse, og da må de ha privat eiendomsrett, rule of law og trygghet (fra banditter og staten).

 

Norge har også vært et utviklingsland.

 

Men nå er

 

 

Har du eksempel på utviklingsland hvor stor økonomisk vekst løfter mange ut av fattigdom samtidig som de rike tar meste parten av kaka eller har du ikke?Det er du som ikke ser noe problem med at de rike tar mesteparten.

 

Du vet hva Afrika trenger alså? Slik som vestlige alltid har visst hva Afrika trenger. Fordi om vi lykkes med noe på en måte, betyr ikke det at Afrika trenger å gjøre det på samme måte.

Endret av Andeith
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...