Spm ang å dele bilutgifter

[AnonymDiskusjon]

Vet ikke om dette er i riktig kategori, men jeg fant ingen bedre. Det jeg lurer på er hvordan det er vanlig å dele bilutgifter når to stk (eller flere) kjører sammen og den ene stiller sin bil til disposisjon. Altså prinisipielt slik;

Jeg bor i kollektiv der jeg og en av de fire andre er nære venninner som tilbringer mye tid sammen. Da leiligheten er dyr har ingen av oss mye til overs pr måned, så vi må jo prioritere hvor penger skal gå osv. Jeg er den eneste som har bil, og de av dere her inne som selv har bil vet vel godt hvor dyrt det faktisk er å ha en bil - både i drift, forsikring, avgifter og alt annet. Dette har jeg også forklart mange ganger i aktuelle sammenhenger, så hun er innforstått med at denne koster meg nok, og selvsagt også er en stor grunn til at jeg med denne leiligheten må stramme inn på mye annet. Uansett, delvis en avsporing, dette var mest for å forklare at det faktisk koster med bil.

så til saken da. Vi ble egentlig enige om at når vi begge to skal felles ærend, som det jo også ofte hender vi skal, så deler vi utgiftene når vi benytter oss av bilen. Skal vi til et shoppingsenter begge to, eller til felles venner, og kjører, så skal vi jo begge like mye komme oss dit - og da er det jo logisk at kostandene deles. Da vi hadde regnet ut felleskjøringen for første gang endret hun mening om det og mente det var feil at hun skulle betale noen andel når vi f eks dro til en felles venninne 3 mil fra, når jeg uansett hadde brukt bilen om ikke hun var med. Så da sa hun at om hun ble "belastet" for turer vi begge tok der jeg uansett ville ha brukt min bil, så tok hun heller bussen på egenhånd fra nå av. Mens jeg selv mener at de steder vi begge skal til, der bilen benyttes, angår oss begge slik at utgiftene skal deles, ellers kommer jo hun seg dit gratis mens jeg står med kostnadene. (Hun svarer da at gratis hadde hun kommet seg uansett da hun har busskort)

 

Det er jo som at bussen går uavhengig av passasjerer, men samtlige passasjerer må jo betale sin andel likevel. På samme måte mener jeg det er rettferdig at så lenge vi begge skal til felles steder, der bilen benyttes, så er utgiftene begges.

 

Hun sa så at eneste ganger hun skulle betale noe i slik sammenheng, er hvis hun ber om å bli kjørt til et sted jeg ikke selv skal - da er hele utgiften hennes, _men_ hvis jeg stopper innom f eks på butikken på veien så er halve andelen min, for ellers betaler hun for at jeg gjør et personlig ærend (enda det er på veien).

 

Så hva er egentlig rettferdig her?

 

Anonymous poster hash: e52a9...d2f

[The Avatar]

Eg synest det er litt smålig å kreve betaling når dere begge to skal i samme ærend.

Det blir jo forferdelig dumt om du kjøyrer bil og ho tar bussen, om ingenting anna så er det jo langt meir sosialt om dere enten begge to tar bilen eller begge to tar bussen.

 

Men når ho er gratispassasjer så er det du som legger alle premisser for bilturen. Både når det gjeld kvar du kjøyrer og når du kjøyrer.

Så når du skal noke så kan ho godt få sitte på utan å være med å betale, men då er det du som bestemmer når du skal kjøyrer.

Så skal du på kjøpesenteret så kan ho få tilbud om å sitte på, men du kjøyrer ikkje dit berre fordi ho vil på kjøpesenteret.

 

Så med tanke på at ekstrakostnaden i drivstoff er så liten for å ta med ein ekstra person, og dette er snakk om ei veninne så synest eg ikkje du skal ta betalt for slike småturer.

Og om du tar betalt så gjer det i alle fall på ein slik måte at dere ikkje blir sittande å telle småpenger etter kvar tur, slike ting berre forsurer vennskapet.

[Sampson]

Nå er det jo du som velger å ha bil, jeg har også bil i kollektiv, tar ikke betalt for noe da jeg som regel skal samme plass som de andre. Andre turer går på venne-tjeneste prinsipp.

 

Hvis du skal kjøre lange turer, feks oslo - trondheim vil det være mer aktuelt å dele bensin.

[cathastrophe]

Så lenge dere skal på samme sted, og din venninne ikke er avhengig av din bil for å komme seg dit (dvs. at det går busser/kollektivtransport dit), så synes jeg det blir feil å belaste henne for det. Eller i alle fall ganske smålig.

 

Hvis dere bor på et sted hvor man i utgangspunktet ikke trenger bil for å komme seg rundt, så er bilen en "luksus" som du har unnet deg, og da skal selvsagt ikke dine kollektivvenninner belastet for dette (med mindre du kjører dem i ens erend og ikke skal dit selv).

 

Hvis dere bor på landet eller et sted hvor man stort sett må ha bil, så synes jeg det er helt greit om alle deler på utgifter knyttet til bilen, såfremt bilen er tilgjengelig for alle.

 

Selv bor jeg i Oslo og har månedskort. Det hadde vært helt uaktuelt å betale venninner for å kjøre meg i og med at jeg allerede betaler for å reise kollektivt. Med unntak av lengre turer selvsagt.

[*F*]

Selv bor jeg ikke i kilektiv, studerer ikke men jobber, men jeg pleier ikke ta noe penger for det med mindre det er snakk om lange avstander.

 

Når det er sagt:

Skal rett være rett så burde venninna di være med å dele på utgiftene om hun sitter på.

Hadde jeg hatt dårlig råd hadde jeg kanskje gjort det slik selv

[AnonymDiskusjon]

Det er hovedsakelig lange avstander og vi bor ikke særlig sentralt.

Anonymous poster hash: e52a9...d2f

[Vice]

Om begge sitter i bilen er det selvsagt rettferdig at begge betaler. Spiller ingen rolle om dere skal til samme sted eller ikke. Begge drar nytte av bilen og ergo er det eneste rettferdige at begge betaler for godet.

[Feh]

Det koster faktisk mer i drivstoff å ha passasjerer enn uten. Det er ikke uten grunn at man kan trekke fra på skatten dersom man normalt har passasjerer i bilen til/fra jobb eller i jobbkjøring som kvalifiserer til godtgjørelse (1 kr/km pr. passasjer). Dvs. at i prinsippet kunne du krevd 10 kr. pr. mil fra henne, selv om dette også er langt fra de faktiske utgiftene dersom de hadde blitt delt helt likt.

 

IMO synes jeg ikke at det er fair å kreve penger dersom dere skal til samme sted og hun sitter på. Grunnen er fordi jeg hadde heller aldri giddet å sitte på med noen som krevde en femtilapp for at jeg skulle sitte på til samme sted som de skulle og tilbake, da hadde jeg heller reist "gratis" kollektivt siden jeg har månedskort. I tillegg er det også et poeng å holde et noenlunde greit forhold med de man bor sammen med.

 

Skal du dog kjøre henne, må hun belastes for 100% av utgiftene. Hvis du vet ca. hvor mange liter drivstoff bilen bruker på mila er det enkelt å regne ut. Ganger du den summen med 3 får du ca. summen for at du går i null for turen. Deretter skal den ganges med to for å få ca. pris for tur/retur (retur for deg selv altså). Fra der jeg bor til byen er det omtrent nøyaktig 2 mil, og det tar jeg stort sett 100 kr for. Det er uansett 1/3 av prisen for taxi, og vesentlig mer behagelig for de som blir kjørt enn å ta bussen (10 min bil vs. 30 min buss). Om du skal på butikken, og det ikke er noen nevneverdig omvei, skal ikke det ha noe å si. Hvis det er langt unna, ville jeg heller lagt den turen til hjemveien og ikke sagt noe om det.

 

Uansett. Skal dere samme sted: La henne sitte på gratis. Skal hun bli kjørt: Si en pris på forhånd som du selv føler er adekvat for utgifter og tiden det tar, og hvis hun ikke godtar, sier du nei vel.

[€uropa]

Hvis det er snakk om én og annen liten tur, ville jeg ikke tatt betalt for det. Men hvis hun sitter på ofte og langt (som for eksempel 3 mil), er det rimelig at hun betaler noe for drivstoff og slitasje på bilen, for hennes del kan fort bli så mye at man merker det på en trang økonomi. Hvis forholdet deres blir surt på grunn av det, er det henne det står på. Om det er smålig å ta betalt for kjøring, er det like smålig å nekte å gi et lite bidrag. Selv om grensekostnaden ved å ta bussen er 0, er det mer behagelig å kjøre bil i tillegg til at bilen ikke er avhengig av rutetider. Siden dere ikke bor sentralt, vil jeg også tro at hun ofte kan spare tid på reiseveien ved å kjøre bil. Og som du sier, må hun betale for busskortet sitt selv om bussen kjører uavhengig av henne, så hun kan jo prøve å argumentere med bussjåføren på samme måte.

[AnonymDiskusjon]

Hvis det er snakk om én og annen liten tur, ville jeg ikke tatt betalt for det. Men hvis hun sitter på ofte og langt (som for eksempel 3 mil), er det rimelig at hun betaler noe for drivstoff og slitasje på bilen, for hennes del kan fort bli så mye at man merker det på en trang økonomi. Hvis forholdet deres blir surt på grunn av det, er det henne det står på. Om det er smålig å ta betalt for kjøring, er det like smålig å nekte å gi et lite bidrag. Selv om grensekostnaden ved å ta bussen er 0, er det mer behagelig å kjøre bil i tillegg til at bilen ikke er avhengig av rutetider. Siden dere ikke bor sentralt, vil jeg også tro at hun ofte kan spare tid på reiseveien ved å kjøre bil. Og som du sier, må hun betale for busskortet sitt selv om bussen kjører uavhengig av henne, så hun kan jo prøve å argumentere med bussjåføren på samme måte.

 

Selvsagt mener jeg ikke hun skal belastes for enhver småtur vi er sammen om; mener mer i det lange løp. Hadde det vært motsatt og hun hadde bilen og ikke jeg, men jeg satt veldig ofte på med henne for å komme oss til felles ærend, så hadde jo jeg kommet meg gratis rundt alltid - mens hun satt med utgiftene alene. Det er jo heller ikke rettferdig?

 

Om begge sitter i bilen er det selvsagt rettferdig at begge betaler. Spiller ingen rolle om dere skal til samme sted eller ikke. Begge drar nytte av bilen og ergo er det eneste rettferdige at begge betaler for godet.

 

Det er hva jeg også har tenkt - uansett om jeg i utgangspunktet skal benytte bilen til formålet, gjør jo hun det like mye som meg.

 

 

Anonymous poster hash: e52a9...d2f

[€uropa]

Det er jo heller ikke rettferdig?

 

Nei.