Jeg trosset Politiet

[AnonymDiskusjon]

Jeg var på jobb en dag. Så ringte det en politimann til arbeidsplassen min, og spurte om en spesifikk person befant seg her. Denne personen var faktisk til stede, og jeg forklarte politimannen akkurat det. Da sa han at jeg "ikke trenger å fortelle personen at jeg har ringt". Jeg trosset denne anmodningen, og fortalte personen hvilken telefon jeg nettopp hadde fått. Han forlot stedet.

 

Litt senere på dagen kom politimannen til arbeidsplassen min, og sa han visste hva jeg hadde gjort. Jeg måtte oppgi navn, personnummer og telefonnummer.

 

Har jeg brutt noen lov når jeg gjorde det jeg gjorde? Og finnes det noen lover om hvorvidt Politiet kan kontakte arbeidsgiveren min og fortelle hva som har skjedd?

Anonymous poster hash: 1d7e9...9e3

[Skipstrixy]

Nå er jeg langt i fra noen ekspert på dette. Men du har vel på en eller annen måte "hindret Politiet i sitt arbeid". Og politiet pleier jo ikke å være så glad i slikt..

 

Det var jo muligens ikke helt smart gjort av deg da.

[iNeo]

 

Jeg var på jobb en dag. Så ringte det en politimann til arbeidsplassen min, og spurte om en spesifikk person befant seg her. Denne personen var faktisk til stede, og jeg forklarte politimannen akkurat det. Da sa han at jeg "ikke trenger å fortelle personen at jeg har ringt". Jeg trosset denne anmodningen, og fortalte personen hvilken telefon jeg nettopp hadde fått. Han forlot stedet.

 

Litt senere på dagen kom politimannen til arbeidsplassen min, og sa han visste hva jeg hadde gjort. Jeg måtte oppgi navn, personnummer og telefonnummer.

 

Har jeg brutt noen lov når jeg gjorde det jeg gjorde? Og finnes det noen lover om hvorvidt Politiet kan kontakte arbeidsgiveren min og fortelle hva som har skjedd?

 

Anonymous poster hash: 1d7e9...9e3

 

Hvordan skulle du vite at han vare politimann i utgangspunktet?

[AnonymDiskusjon]

 

 

Jeg var på jobb en dag. Så ringte det en politimann til arbeidsplassen min, og spurte om en spesifikk person befant seg her. Denne personen var faktisk til stede, og jeg forklarte politimannen akkurat det. Da sa han at jeg "ikke trenger å fortelle personen at jeg har ringt". Jeg trosset denne anmodningen, og fortalte personen hvilken telefon jeg nettopp hadde fått. Han forlot stedet.

 

Litt senere på dagen kom politimannen til arbeidsplassen min, og sa han visste hva jeg hadde gjort. Jeg måtte oppgi navn, personnummer og telefonnummer.

 

Har jeg brutt noen lov når jeg gjorde det jeg gjorde? Og finnes det noen lover om hvorvidt Politiet kan kontakte arbeidsgiveren min og fortelle hva som har skjedd?

 

Anonymous poster hash: 1d7e9...9e3

 

Hvordan skulle du vite at han vare politimann i utgangspunktet?

 

 

Han presenterte seg som politimann på telefonen. Senere møtte han opp i uniform.

 

Anonymous poster hash: 1d7e9...9e3

[Madridista1212]

Poltitet har ikke bevis på at du sa i fra til kollegaen. Null stress

Acab

[L4r5]

Han presenterte seg som politimann på telefonen. Senere møtte han opp i uniform.

 

 

Anonymous poster hash: 1d7e9...9e3

Bare for å være djevelens advokat så hadde du ingen bevis for at han faktisk var politimann. Jeg kan også ringe og presentere meg som politimann.

[AnonymDiskusjon]

Jeg trålet meg nettopp gjennom all dansken i 34. kapittel i Straffeloven. Slik jeg ser det, har jeg ikke brutt noen lov.

Anonymous poster hash: 1d7e9...9e3

[ambisjon]

Poltitet har ikke bevis på at du sa i fra til kollegaen. Null stress

Acab

 

Vel, denne "kollegaen" - som slettes ikke er en kollega - sa selv til Politiet at jeg hadde sagt fra til han om telefonsamtalen. Jævla tyster. Jeg innrømmet ikke eksplisitt hva som hadde skjedd når Politiet kom, men jeg tror ikke jeg skal nekte på dette.

 

 

Han presenterte seg som politimann på telefonen. Senere møtte han opp i uniform.

 

 

Anonymous poster hash: 1d7e9...9e3

Bare for å være djevelens advokat så hadde du ingen bevis for at han faktisk var politimann. Jeg kan også ringe og presentere meg som politimann.

 

 

Ja, god innfallsvinkel. Det virker for meg som om jeg slipper trøbbel med dette. Men det ville vært ganske kjipt om arbeidsgiveren min får vite om dette. Du er forresten ikke "djevelens advokat" på noen måte. Jeg tror egentlig ikke denne personen som stakk fra arbeidsplassen hadde gjort noe ulovlig i det hele tatt.

[AnonymDiskusjon]

§ 326. Med Bøder eller med Fængsel indtil 6 Maaneder straffes den, som

 

 

 

 

1.

hindrer eller søger at hindre en offentlig Tjenestemand i den lovlige Udførelse af Tjenesten eller vægrer sig ved at tilstede ham Adgang til Steder, hvor han er berettiget til saadan, eller

 

 

 

 

 

 

 

 

2.

forulemper ham under hans Udførelse af Tjenesten ved Skjældsord eller anden fornærmelig Adfærd,

eller som medvirker hertil.

Med Hensyn til, hvem der er at anse for offentlige Tjenestemænd, gjælder det i § 127 bestemte.

 

 

Vel, det kan vel kanskje se ut som om jeg kan komme i trøbbel med § 326. Men politimannens ordlyd var at jeg ikke "trengte" å fortelle vedkommende om samtalen vår, og dessuten skjedde dette over telefon. Han stod ikke i uniform fremfor ansiktet mitt.

 

Anonymous poster hash: 1d7e9...9e3

[hean]

Hvis det var ordlyden trosset du dem ikke...

[AnonymDiskusjon]

Hvis det var ordlyden trosset du dem ikke...

 

Dette stemmer. Men finnes det opptak av telefonsamtaler fra politistasjonen? Og ville en eventuell domstol ha tatt seg bryet med å skille mellom "du trenger ikke fortelle ham", "du kan ikke fortelle ham" og "du får ikke fortelle ham"?

 

Anonymous poster hash: 1d7e9...9e3

[Zepticon]

Det som er mer bekymringsfult, er at du abre utleverte en person på arbeidsplassen fordi noen latet som de var politi, uten å kunne elgitimere seg skikkelig.

[BIGG]

Det som er mer bekymringsfult, er at du abre utleverte en person på arbeidsplassen fordi noen latet som de var politi, uten å kunne elgitimere seg skikkelig.

 

På hotellet jeg jobber har vi en ufravikelig rutine på denslags henvendelser. Vi ber om navnet på personen som ringer og ringer tilbake på 02800 og blir satt over til vedkommende.

[krikkert]

Det er ikke umulig (men usannsynlig) at du har brutt politiloven § 7, noe som vanligvis straffes med bøter etter politiloven § 30. Det er heller ikke umulig at du har brutt straffeloven § 132 (straff for den som medvirker til at noen unndrar seg pågripelse) med en strafferamme på inntil to års fengsel.

 

Som sitert over kan også straffeloven § 326 være aktuell.

 

Det kan også være aktuelt å ilegge arbeidsgiver foretaksstraff, det vil si bot. Det vil ikke se pent ut for TS det heller.

 

Bare for å skyte L4r5 litt i dekkene med en gang: Hvis trådstarter trodde at vedkommende ikke var politimann ville han ikke sagt fra til personen. Siden trådstarter fortalte personen at politiet var ute etter ham så kan retten uproblematisk legge til grunn at trådstarter holdt det for sannsynlig at den som ringte var politimann. Trådstarters handlinger beviser hva trådstarter trodde.

 

Det vil nok ikke redde trådstarter at det bare ble sagt 'du trenger ikke å fortelle ham dette'. Ordlyden er i seg selv en oppfordring til ikke å gjøre det, og du skal være ganske tett for ikke å legge sammen to og to og komme til fire, nemlig at politiet ønsker å pågripe eller innbringe personen.

 

Politiets taushetsplikt rammer antagelig ikke det å gi opplysninger til arbeidsgiver om hvordan arbeidsgivers ansatte forholder seg til henvendelser fra politiet, jfr. politiregisterloven § 27 annet ledd nr. 2.

[Simon Aldra]

Noe uenig, krikkert. I spørsmålet om politiloven antar jeg du tenker på et pålegg fra polititjenestemann? I så fall tviler jeg. Om TS har gjengitt samtalen korrekt, så har TS ikke fått noe som helst påbud. En antydning er ikke et pålegg. Dersom du mener jeg tar feil om dette får du gjerne forklare meg hvorfor.

 

§326 vil i mine øyne også hvile på spørsmålet om TS har fått et påbud, så vidt meg bekjent har man ikke en generell plikt til å holde kjeft om hva politiet sier til en, da må det, så vidt jeg kan se, være gitt et pålegg. Tar jeg feil ønsker jeg også her velkommen en forklaring om hvorfor, jeg lever for å lære.

 

§132 er interessant. Her må du unnskylde, jeg tror du leser jussen litt klarere enn meg. Men likevel, korriger meg om jeg tar feil nå:

 

I første ledd står det "... i Hensigt at modarbeide en offentlig Undersøgelse,..". Jeg spør fordi jeg lurer, vil ikke dette bety at det kreves forsett? Altså at man ikke kan dømmes for å medvirke til at noen unnslipper fra politiets klør dersom denne medvirkningen ikke er gjort med forsett? Jeg kan som sagt lese §132 feil, men det er nemlig det jeg får inntrykk av.

 

Mener du virkelig, som jurist, at det ut fra det du leser i denne tråden er bevist at TS handlet med forsett, at han med forsett søkte å medvirke til at et annet menneske kunne unnvike pågripelse?

 

Det mener nemlig ikke jeg. Men jeg er heller ikke jurist.

 

Dette stemmer. Men finnes det opptak av telefonsamtaler fra politistasjonen? Og ville en eventuell domstol ha tatt seg bryet med å skille mellom "du trenger ikke fortelle ham", "du kan ikke fortelle ham" og "du får ikke fortelle ham"?

Svar ja. I en eventuell rettegang vil spørsmålet om ordlyden kunne ha en avgjørende betydning for hvorvidt du har begått handlingen du eventuelt tiltales for å ha begått. Nå snakker jeg bare om politilovens §7, der jeg er litt uenig med krikkert over.

 

Dersom du tiltales for å ikke ha etterkommet et pålegg fra politiet vil retten i mangel av tilståelse fra deg måtte avdekke hva som er sakens fakta. Dersom retten ikke finner det bevist at det er gitt et tydelig pålegg, så tror jeg ikke retten vil dømme.

 

Men her avventer jeg litt input fra krikkert. At jeg i utgangspunktet er uenig i krikkerts tolkning betyr ikke at krikkert ikke kan ha rett. Han er tross alt jurist.

Endret 6. juli 2014 av Simon Aldra

[hean]

Det er ikke umulig (men usannsynlig) at du har brutt politiloven § 7, noe som vanligvis straffes med bøter etter politiloven § 30. Det er heller ikke umulig at du har brutt straffeloven § 132 (straff for den som medvirker til at noen unndrar seg pågripelse) med en strafferamme på inntil to års fengsel.

 

Som sitert over kan også straffeloven § 326 være aktuell.

 

Det kan også være aktuelt å ilegge arbeidsgiver foretaksstraff, det vil si bot. Det vil ikke se pent ut for TS det heller.

 

Bare for å skyte L4r5 litt i dekkene med en gang: Hvis trådstarter trodde at vedkommende ikke var politimann ville han ikke sagt fra til personen. Siden trådstarter fortalte personen at politiet var ute etter ham så kan retten uproblematisk legge til grunn at trådstarter holdt det for sannsynlig at den som ringte var politimann. Trådstarters handlinger beviser hva trådstarter trodde.

 

Det vil nok ikke redde trådstarter at det bare ble sagt 'du trenger ikke å fortelle ham dette'. Ordlyden er i seg selv en oppfordring til ikke å gjøre det, og du skal være ganske tett for ikke å legge sammen to og to og komme til fire, nemlig at politiet ønsker å pågripe eller innbringe personen.

 

Politiets taushetsplikt rammer antagelig ikke det å gi opplysninger til arbeidsgiver om hvordan arbeidsgivers ansatte forholder seg til henvendelser fra politiet, jfr. politiregisterloven § 27 annet ledd nr. 2.

 

Problemet her er at ett pålegg skal være klart spesielt ett som kan straffes hvis det ikke etterfølges fordi man skal gå ut i fra at folk er tett... gjør man ikke det vil det med andre ord si at det er straffbart å være tett.

 

Så her er jeg ikke i tvil om at du tar feil... hadde man hatt opptak som dokumenterte ordlyden i samtalen så hadde ikke trådstarter hatt noe å frykte, det har han trolig ikke likevel.

Endret 6. juli 2014 av Nasciboy

[krikkert]

 

 

Noe uenig, krikkert. I spørsmålet om politiloven antar jeg du tenker på et pålegg fra polititjenestemann? I så fall tviler jeg. Om TS har gjengitt samtalen korrekt, så har TS ikke fått noe som helst påbud. En antydning er ikke et pålegg. Dersom du mener jeg tar feil om dette får du gjerne forklare meg hvorfor.

 

Derfor sa jeg også at det var usannsynlig at politiloven var brutt. Men ikke helt uplausibelt, fordi det skal ikke mye til i endring av ordlyd - eller tonefall - fra det TS har gjengitt før det må forstås som et pålegg.

 

 

 

§326 vil i mine øyne også hvile på spørsmålet om TS har fått et påbud, så vidt meg bekjent har man ikke en generell plikt til å holde kjeft om hva politiet sier til en, da må det, så vidt jeg kan se, være gitt et pålegg. Tar jeg feil ønsker jeg også her velkommen en forklaring om hvorfor, jeg lever for å lære.

 

Straffeloven § 326 forutsetter ikke at man har fått et påbud om å gjøre eller frastå fra å gjøre noe. Vilkåret i § 326 nr. 1 er at man "søger at hindre en offentlig Tjenestemand i den lovlige Udførelse af Tjenesten".

 

Objektivt sett har TS overtrådt denne bestemmelsen ved å bidra til at en person politiet leter etter unnslipper å bli funnet. At politiet (offentlig Tjenestemand) finner personer de er på utsikt etter er "lovlig Udførelse af Tjenesten", og TS har "søgt at hindre" denne ved å informere en person om at politiet har spurt etter ham etter å ha gitt politiet opplysninger om at han er der.

 

Et annet spørsmål er om TS kan straffes for å ha gjort det forsettlig. For å straffe må man kunne vise at TS hadde til hensikt, holdt det sannsynlig, eller bevisst tok en sjanse han holdt for mulig, i at en offentlig tjenestemann kunne blitt hindret ved hans handling. Det sier seg vel selv hvordan konklusjonen vil slå ut.

 

 

 

§132 er interessant. Her må du unnskylde, jeg tror du leser jussen litt klarere enn meg. Men likevel, korriger meg om jeg tar feil nå:

 

I første ledd står det "... i Hensigt at modarbeide en offentlig Undersøgelse,..". Jeg spør fordi jeg lurer, vil ikke dette bety at det kreves forsett? Altså at man ikke kan dømmes for å medvirke til at noen unnslipper fra politiets klør dersom denne medvirkningen ikke er gjort med forsett? Jeg kan som sagt lese §132 feil, men det er nemlig det jeg får inntrykk av.

 

Mener du virkelig, som jurist, at det ut fra det du leser i denne tråden er bevist at TS handlet med forsett, at han med forsett søkte å medvirke til at et annet menneske kunne unnvike pågripelse?

 

Det mener nemlig ikke jeg. Men jeg er heller ikke jurist.

 

Første ledd krever hensikt, altså et kvalifisert forsett. Men det er annet ledd jeg sikter til:

 

 

 

På samme måte straffes den som bevirker eller medvirker til at noen ved flukt eller ved å holdes skjult eller utgis for en annen person søkes unndratt forfølgning eller straff for en straffbar handling eller særreaksjon.

 

Her kreves kun forsett, ikke hensikt. Spørsmålet blir da, som over: Har han hatt til hensikt, holdt det for sannsynlig, eller bevisst tatt en sjanse han holdt for mulig, ved å medvirke til at noen ved flukt søkes unndratt forfølgning?

 

Det står og faller på hvorvidt han i gjerningsøyeblikket holdt det mulig at vedkommende var under forfølgning. Jeg mener det.

 

Det vil nok ikke redde trådstarter at det bare ble sagt 'du trenger ikke å fortelle ham dette'. Ordlyden er i seg selv en oppfordring til ikke å gjøre det, og du skal være ganske tett for ikke å legge sammen to og to og komme til fire, nemlig at politiet ønsker å pågripe eller innbringe personen.

Problemet her er at ett pålegg skal være klart spesielt ett som kan straffes hvis det ikke etterfølges fordi man skal gå ut i fra at folk er tett... gjør man ikke det vil det med andre ord si at det er straffbart å være tett.

 

Så her er jeg ikke i tvil om at du tar feil... hadde man hatt opptak som dokumenterte ordlyden i samtalen så hadde ikke trådstarter hatt noe å frykte, det har han trolig ikke likevel.

 

Et pålegg skal være et pålegg. Men at det ikke er gitt noe pålegg redder deg bare fra straffebud der det at det er gitt et pålegg er et vilkår, eksempelvis politiloven § 7.

 

Straffebud som ikke krever pålegg, som for eksempel straffeloven § 326, vil også kunne ramme den som bryter med oppfordringer som ikke er utformet som pålegg.

[Gjest Gjest slettet-ld9eg7s96q]

Sa politimannen ordrett at du ikke trenger å fortelle vedkommende at du hadde ringt, eller at du ikke måtte fortelle ham at han hadde ringt? Det er jo ikke uvesentlig hvordan budskapet kan bli oppfattet her også. Hvordan du forklarer situasjonen virker det som om du fikk en anmodning og ikke en direkte henstilling. Det ligger vel til grunn for at det må bevises over enhver tvil at du handlet i strid mot politiets ordre og da hjelper det ikke påtalemyndigheten at politimannen er vag i formuleringen.

 

Politiet har en sær tendens til å tro at fordi de jobber med å opprettholde loven så er de loven. Hadde en gang en politimann som buset inn på bua og krevde fra meg å vite hvem jeg kjørte da og da, og hvor jeg kjørte de. Jeg prøvde å forklare ham at pga den taushetsplikten jeg er underlagt har jeg ikke lov til å utgi slik informasjon hvis ikke en overordnet myndighet fristilte meg fra denne forpliktelsen.

 

"Jeg fristiller deg fra taushetsplikten din" sa han da.

 

Og jeg kunne ikke noe for det, men jeg lo og sa at han ikke var en overordnet myndighet i den forstand og at jeg siktet til en domstol.

 

Ikke ofte at jeg har sett en politimann ordentlig sint, som oftest er det bare et påtatt skuespill for å intimidere slik at de kan få trumfet igjennom viljen sin, men han klikket totalt i fistel og truet meg med anmeldelser i øst og vest. Holdt meg tilbake fra å spørre ham om tjenestenummeret hans, for da hadde vel han begynt å gå løs på inventaret

Endret 6. juli 2014 av Gjest slettet-ld9eg7s96q

[AnonymDiskusjon]

Takk for alle svarene. Det er veldig godt å finne ut mer om dette.

 

Jeg kan presisere at telefonsamtalen mellom meg og politimannen var veldig knapp. Han spurte om personen befant seg på arbeidsplassen min, og hvilket tidspunkt han var her på. Så spurte han om vedkommende hadde gjort noe lumsk. Jeg svarte nei. Så sa han at jeg "ikke trenger å si dette til vedkommende", og så avsluttet vi. Det var kun dette som ble sagt, og ingenting annet.

 

Senere kom politimannen inn og sa at det var dumt at vedkommende fikk vite om samtalen, fordi Politiet ville egentlig ikke ha noe som helst kontakt med han overhodet, og han hadde ikke gjort noe straffbart.

Anonymous poster hash: 1d7e9...9e3

[1245112654122755325882462]

First of all, du kunne ikke vite at han var politimann då han ringte, for det andre kan han ikke bevise at du har sagt i fra, viss han sa du 'ikke trenger' å si i fra så er ikke dette det samme som at du ikke under noen omstendigheter skal si i fra.

 

Dessuten, så burde politiet ha møtt opp fremfor å ringe.