Hva slags eksperiment kan jeg utføre for å gi meg selv et klart inntrykk av at tid går saktere når man er i bevegelse?

[NeEeO]

Oi, det ble en lang tittel. Men, men. Jeg forstår det at når en person drar med romskip til månen vil farten påvirke tid. Altså han vil kanskje oppleve at reisen bare tok 2år og personen selv har kun blitt 2år eldre, mens personen på bakken kan være 5år eldre og reisen vil da ta 5år nede på jorden. Men forstår ikke helt hvorfor det er sånn, og hvordan kan jeg utføre et eksperiment sånn at jeg får et klart inntrykk av dette?

Endret 3. juli 2014 av Prospect

[SeaLion]

2 år til månen? Det var et svært langsomt romskip ... Pedaldrevet muligens?

 

På romferder med dagens romskipteknologi er ikke tidsbremsing noe man kan oppleve. Selv den som har reist lengst tid i rommet, en russisk beboer på romstasjonen Mir, som fikk et ufrivillig langt opphold på grunn av Sovjetunionens oppløsning, tjente kun et eneste sekund på oppholdet på 438 døgn. Jeg tviler sterkt på om vedkommende virkelig opplevde/følte det ene sekundet på over ett år.

 

Det er først når hastigheten nærmer seg lyshastigheten at tidsbremsing virkelig gjør seg gjeldende, men så raske romskip finnes ikke enda, ikke engang på tegnebrettet. Den aller raskeste romfarkosten som menneskene noensinne har konstruert hittil (Voyager 2) ville brukt ca 160.000 år på ferden til vår nærmeste nabostjerne, 4,2 lysår unna.

 

Men om du kunne fått tak i et romskip som kunne akselereres til f.eks 99,999999% av lyshastigheten, så kunne du forkorte reisetiden til f.eks 5 år (jeg har ikke regnet på det tallene er bare eksempler på hva vi snakker om). Og da kunne du som romfarer "oppleve" at tiden ombord ble såpass bremset at du ville oppleve det som bare 1 år. Hvis du foretok en sånn reise tur-retur, så ville du blitt bare 2 år eldre før du var tilbake, mens det hadde gått 10 år på Jorda.

 

Skjønt, du ville faktisk ikke selv oppleve at tiden ble bremset. Du ville oppleve de 2 årene som helt normale. Selv klokkene ombord ville blitt tisvarende tidsbremset, selv kjemiske reaksjoner og selv elektronene inne i atomene. Det ville altså kun vært én måte for deg å finne ut at tidsbremsingen faktisk hadde skjedd, nemlig å sjekke datoen når du kom tilbake.

[NeEeO]

2 år til månen? Det var et svært langsomt romskip ... Pedaldrevet muligens?

 

På romferder med dagens romskipteknologi er ikke tidsbremsing noe man kan oppleve. Selv den som har reist lengst tid i rommet, en russisk beboer på romstasjonen Mir, som fikk et ufrivillig langt opphold på grunn av Sovjetunionens oppløsning, tjente kun et eneste sekund på oppholdet på 438 døgn. Jeg tviler sterkt på om vedkommende virkelig opplevde/følte det ene sekundet på over ett år.

 

Det er først når hastigheten nærmer seg lyshastigheten at tidsbremsing virkelig gjør seg gjeldende, men så raske romskip finnes ikke enda, ikke engang på tegnebrettet. Den aller raskeste romfarkosten som menneskene noensinne har konstruert hittil (Voyager 2) ville brukt ca 160.000 år på ferden til vår nærmeste nabostjerne, 4,2 lysår unna.

 

Men om du kunne fått tak i et romskip som kunne akselereres til f.eks 99,999999% av lyshastigheten, så kunne du forkorte reisetiden til f.eks 5 år (jeg har ikke regnet på det tallene er bare eksempler på hva vi snakker om). Og da kunne du som romfarer "oppleve" at tiden ombord ble såpass bremset at du ville oppleve det som bare 1 år. Hvis du foretok en sånn reise tur-retur, så ville du blitt bare 2 år eldre før du var tilbake, mens det hadde gått 10 år på Jorda.

 

Skjønt, du ville faktisk ikke selv oppleve at tiden ble bremset. Du ville oppleve de 2 årene som helt normale. Selv klokkene ombord ville blitt tisvarende tidsbremset, selv kjemiske reaksjoner og selv elektronene inne i atomene. Det ville altså kun vært én måte for deg å finne ut at tidsbremsingen faktisk hadde skjedd, nemlig å sjekke datoen når du kom tilbake.

Oi, veldig spennende. Men synes fortsatt at det er veldig rart, er det bare meg? Men kan du fysikken bak det? Elektroner, nøytroner, hvorfor er det sånn? Og er dette grunnlaget for tidsreiser evt?

[Läkerol]

2 år til månen? Det var et svært langsomt romskip ... Pedaldrevet muligens?

 

På romferder med dagens romskipteknologi er ikke tidsbremsing noe man kan oppleve. Selv den som har reist lengst tid i rommet, en russisk beboer på romstasjonen Mir, som fikk et ufrivillig langt opphold på grunn av Sovjetunionens oppløsning, tjente kun et eneste sekund på oppholdet på 438 døgn. Jeg tviler sterkt på om vedkommende virkelig opplevde/følte det ene sekundet på over ett år.

 

Det er først når hastigheten nærmer seg lyshastigheten at tidsbremsing virkelig gjør seg gjeldende, men så raske romskip finnes ikke enda, ikke engang på tegnebrettet. Den aller raskeste romfarkosten som menneskene noensinne har konstruert hittil (Voyager 2) ville brukt ca 160.000 år på ferden til vår nærmeste nabostjerne, 4,2 lysår unna.

 

Men om du kunne fått tak i et romskip som kunne akselereres til f.eks 99,999999% av lyshastigheten, så kunne du forkorte reisetiden til f.eks 5 år (jeg har ikke regnet på det tallene er bare eksempler på hva vi snakker om). Og da kunne du som romfarer "oppleve" at tiden ombord ble såpass bremset at du ville oppleve det som bare 1 år. Hvis du foretok en sånn reise tur-retur, så ville du blitt bare 2 år eldre før du var tilbake, mens det hadde gått 10 år på Jorda.

 

Skjønt, du ville faktisk ikke selv oppleve at tiden ble bremset. Du ville oppleve de 2 årene som helt normale. Selv klokkene ombord ville blitt tisvarende tidsbremset, selv kjemiske reaksjoner og selv elektronene inne i atomene. Det ville altså kun vært én måte for deg å finne ut at tidsbremsingen faktisk hadde skjedd, nemlig å sjekke datoen når du kom tilbake.

 

Når jeg først leste dette tenkte jeg at det var oppfatningen som gjorde at 2 år i romskip kunne tilsvare 5 år på jorda. Men så det du sier er at kroppen også kun ville eldes 2 år, som igjen da vil si at hvis man teoretisk lever et fullstendig liv i et slikt romskip, så vil man kanskje bli 70 år men likevel leve mye lenger enn de på jorda?

[NeEeO]

Skal lage en maskin som gjør at jeg reiser i 999.9999% av lyshastigheten. Skal sette den på loop, også kan jeg komme tilbake om 200år, og da er jeg kun noen få år eldre enn før jeg reiste. På denne måte kan jeg se jordas fremtid

 

Hvordan kan man få hastigheten til å bli så høy? Da må man nesten reise i en eller annen form for stråle. Krever sikkert energi, men hva hvis man kan skaffe all energien rett fra sola, lagre den, den vil ikke bruke like mye plass som olje. Hva tenker dere? Hva er problemstillingen i forhold til dette, hvorfor har man ikke kommet opp i høyere hastigheter?

Endret 3. juli 2014 av Prospect

[aklla]

Jo raskere man vil dra jo mer energi kreves.

Om masse skal reise i lysets hastighet kreves det uendelig energi.

CERN klarer nært lysets hastighet, uten at jeg har klart å grave frem noe tall, men dette krever ett enormt apparat for å få til.

Uten at jeg har regnet på det, så tror jeg all energi sola gir ut ikke er nok til å frakte ett farkost med ett menneske inni opp til nært lyshastighet. Når man nærmer seg lysets hastighet er det latterlige mengder energi som skal til.

 

Det raskeste objektet som er laget er en satelitt(Juno), denne gikk 140 013km/t. Lyset går i 1 079 252 848km/t. (1 mrd km/t)

 

Det er rett og slett praktisk sett umulig å reise i noe som i det hele tatt kan sammenlignes med lysets hastighet pr. i dag. Vi har LENGE igjen før vi teknologisk sett kan gjøre noe sånt, muligheten til å ha så mye energi i noe "lite" går ikke, i noe stort så kreves bare enda mer energi, som gjør det enda vanskeligere.

[NeEeO]

Jo raskere man vil dra jo mer energi kreves.

Om masse skal reise i lysets hastighet kreves det uendelig energi.

CERN klarer nært lysets hastighet, uten at jeg har klart å grave frem noe tall, men dette krever ett enormt apparat for å få til.

Uten at jeg har regnet på det, så tror jeg all energi sola gir ut ikke er nok til å frakte ett farkost med ett menneske inni opp til nært lyshastighet. Når man nærmer seg lysets hastighet er det latterlige mengder energi som skal til.

 

Det raskeste objektet som er laget er en satelitt(Juno), denne gikk 140 013km/t. Lyset går i 1 079 252 848km/t. (1 mrd km/t)

 

Det er rett og slett praktisk sett umulig å reise i noe som i det hele tatt kan sammenlignes med lysets hastighet pr. i dag. Vi har LENGE igjen før vi teknologisk sett kan gjøre noe sånt, muligheten til å ha så mye energi i noe "lite" går ikke, i noe stort så kreves bare enda mer energi, som gjør det enda vanskeligere.

Hmm. Men hvordan kan man da forvente at andre sivilasjoner kan reise rundt i verdensrommet, når ikke engang en eneste stjerne kan gi tilstrekkelig med energi. Og dette til kun en person med en bitte liten romferge. Da må den energien være produsert på en helt unik måte, og energien må jo nesten være 'utellelig', og oppleves uendelig mengde med energi? Og hvordan kan den produseres? Vi har jo da levninger fra dinosaurer, olje og gass, hva slags energi har dem der ute, og er det på et helt annet nivå? Bare et gram tilsier da flere millioner mengder med energi. Vindkraft, og kraft fra fosser er jo da helt ubetydelig i denne sammenheng, hva er det vi er nærmest med, for å kunne produsere så store mengder med energi her på jorden? Olje?

[aklla]

Å forflytte seg fra A til B raskere enn lyset betyr ikke nødvendigvis at du faktisk reiser raskere enn lyset, kun at man tar en snarvei gjennom rommet ved å bøye rommet.

 

Tenk deg at denne flaten er rommet, vanligvis er man på det flate rutenettet, for å komme fra A til B må man reise hele den røde streken som går lengst.

 

For å komme fra A til B raskt kan man i stedet dra via hullet, dermed komme frem raskere enn lyset, selv om man ikke har forflyttet seg raskere enn lyset.

Man kan altså ta en snarvei, selv om veien er rett.

 

Sånn veldig enkelt forklart

[Andrull]

Det er helt korrekt at det kreves uendelig mengde energi for en masse å nå lysets hastighet. Ja det er jo nettopp derfor vi kan observere lyset ved den hastigheten, fordi det er maks. Og for å hente deg inn, så må du gjøre som fotonet, bli masseløst. Jo mindre masse, jo mindre energi kreves det for å komme opp i fart.

 

Men det er heldigvis håp, da det finnes ideer som en dag kan gi oss hastigheter utover lyshastigheten. Selv med mye masse. Men det kreves teknologi langt frem i tid. Og måten man jukser uten å bryte hastighetsgrensen er det faktum at rom kan bøyes og endres. Og kan du ikke flytte raskere gjennom rommet med lysets hastighet, så tar du enten snarveier eller får rommet til å bevege seg/endre seg. F.eks alberqurcy drive, ormhull etc...

Dette blir dog utenfor temaet her, så for å ikke bli helt gale så bør vi forholde oss til relativitetsteorien og andre mer beviste fysikalske prinsipper. ^^

 

Det å forklare hvordan tid er, og hvordan gravitasjonskrefter og hastigheter påvirker tiden relativt til en annen observerer er vanskelig, veldig vanskelig. Og tross for at det er flere hundre år siden gravitasjonskreftene ble definert, eller kreftene innad i atomer etc.. så har vi fortsatt problemer med å forklare nettopp hvordan eller hvorfor disse effektene gjør slik de gjør.

 

Og selv om vi stadig vekk kommer nærmere, og er på nippet til å forklare det, så kommer man alltids dypere. Du vil nok ikke få en direkte og god forklaring på nøyaktig hvorfor det er slik. Noen ganger må man bare godta at slik er det bare.

 

Men for all del. Når det kommer til hvordan vi mener det funker av hypotester, teorier og observasjoner så er det bare å fyre løs.

 

 

Angående sola og dens energi etc..:

Sola går på atomkraft, nærmere bestemt fusjon, hvor hydrogen omdannes til helium og noe av massen går over som energi.

Sammenlignet med kjemiske reaksjoner som mellom oksygen og bensin, hvor ingen masse går tapt, så vil atomreaksjoner ha MYE større energipotesiale og du trenger ikke ha så mye vekt nei.

 

Men du trenger ikke gå til sola for å finne atomreaksjoner. Du har atomkraftverk som gir mye mer energi pr vekt enn noe annen kjemisk reaksjon. Men det er ikke det samme som sola, da metoden (fisjon) og stoffene er forskjellige. Men du finner også de samme prosessene på sola i fusjonskraftverk (en annen type atomkraftverk) og ved hydrogenbome-eksplosjoner.

 

Og hydrogen finner du bla i vann (H2O), altså noe vi har plenty av!

Så det kan godt hende, når vi har temmet kreftene bedre, at vi rett og slett bruker fusjonskraft til å få romskip opp i fart. For hvorfor hente energi fra en stjerne, når vi kan lage våre egen lille stjerne i romskipet? Problemet er bare å temme de voldsomme kreftene, og fortsatt ha energi til overs.

 

Og angående hvorfor vi ikke har raskere romskip. Fordi vi ikke har en grunn til å ha raskere enda. Den raskeste farkosten vår er bare en sattelitt som ikke har noen funksjonalitet (er ikke bygd for å være rask) eller har noen hensikt av å være rask. Men når det blir rimeligere å transportere ting inn i bane rundt jorden. Ja da vil nok romskip bli ment for å gå litt raskere.

 

Edit: beklager på forhånd for sikkert en del feil. Er skrevet på mobil, midt på natta, i ferien, med noen øl innabors.

Endret 4. juli 2014 av Andrull

[NeEeO]

Å forflytte seg fra A til B raskere enn lyset betyr ikke nødvendigvis at du faktisk reiser raskere enn lyset, kun at man tar en snarvei gjennom rommet ved å bøye rommet.

 

Tenk deg at denne flaten er rommet, vanligvis er man på det flate rutenettet, for å komme fra A til B må man reise hele den røde streken som går lengst.

 

For å komme fra A til B raskt kan man i stedet dra via hullet, dermed komme frem raskere enn lyset, selv om man ikke har forflyttet seg raskere enn lyset.

Man kan altså ta en snarvei, selv om veien er rett.

 

Sånn veldig enkelt forklart

Wow, utrolig. Men vil du ikke vite mer? Hvorfor det er sånn? Jeg føler en eller annen 'trang' for forstå hvorfor det er sånn, vite enda mer, hvordan kan du bare akseptere at det er slik? Kan du teorien?

[aklla]

Hvem har sagt at jeg bare aksepterer det uten videre?

Det er forresten bare en hypotese, ingen beviser for det finnes. Men, man vet ganske sikkert at rom kan bøyes, om det kan bøyes sånn at det dannes snarveier er bare en hypotese.

Om man ser på lyset rundt sorte hull så tyder dette veldig på at rom bøyes, ettersom lys går rett frem er det altså selver rommet som må gjøre det.

Hvordan rommet er bygget opp vet man ikke med sikkerhet, men det er nok mer avansert enn den verdenen vi tilsynelatende lever i, ettersom sorte hull klarer å forvrenge lys sånn det gjør, noe som ville vært umulig da.

 

 

Forresten, det med energien til sola var nok litt overdrevet, om man klarer utnytte all energien til sola ville man nok kommet nært(tipper over 50%) av lysets hastighet.

 

 

edit: det er denne trangen du har til å skjønne hvorfor og ikke bare akseptere det som har gjort at jeg har lest og gravd i sånne ting. jeg er langt ifra sikker på at det er sånn at man kan ta snarveier, ingen vet det enda ettersom man ikke kan teste det.

 

edit2: du får også bare kortversjonen, lang-versjonen får du nesten lese selv...

Endret 4. juli 2014 av aklla

[SeaLion]

Et av de beste hverdagseksemplene på at krummet romtid og tidsbremsing er et reelt fenomen er GPS-systemet. Det at det fungerer er en bekreftelse på at Einsteins relativitetsteorier beskriver virkeligheten på en god måte.

 

Det er ikke mekaniske urverk med fjærer og tannhjul man bruker verken i GPS-satelittene eller i kontrollsenteret på bakken. Selv kvartsur er for unøyaktige. Man bruker et såkalt cesiumur (også kalt et atomur) der man setter en liten cesiumkrystall i resonans i et svakt spenningsfelt ved 0K (supernedkjølt). Så teller man antall svingninger og deler på 9.192.631.770 for å få ett sekund. Nøyaktigheten for slike cesiumur er pluss/minus ett sekund på én million år.

http://no.wikipedia.org/wiki/Atomur

 

Det usanske forsvaret, som eier og har bygd ut GPS-systemet, trodde opprinnelig ikke noe på at de behøvde å ta hensyn til snodige greier om krummet romtid i en sær relativitetsteori. Newtons tyngdekraftligninger burde være nøyaktige nok, tid kunne vel umulig bli påvirket av litt gravitasjon? Men én av militærkonstruktørene tenkte at det ikke kunne skade å legge inn en påslåbar omregning i tilfelle han derre påståelige rådgivernerden fra NASA, som hadde vært en tur innom, faktisk hadde rett. De første satelittene ble skutt opp i bane, i høyder mellom 18.000 og 24.000 km over jordoverflaten, og det gikk svært raskt opp for militæret at noe var riv rav ruskende galt, for feilvisningen var på over 10 km per døgn. Med en sånn feilvisning ville systemet selvsagt være helt ubrukelig.

 

Så militærkonstruktøren som hadde lagt omregneren i urverket innrømmet hva han hadde lagt inn i satelitturene. Og ledelsen tenkte at systemet ville jo likevel være en gedigen fiasko, så de lot konstruktøren bruke fjernstyringen som slo på omregningen. Og da ble plutselig feilvisning nærmest null. Alle de senere GPS-satelittene fikk derfor cesiumur som gikk litt for sent før oppskyting, slik at de ble synkrone med bakkeurene når de kom ut i en del av verdensrommet der romtidskrummingen er litt mindre enn nede på bakken.

 

Faktisk er det to romtidskrummingseffekter man måtte legge inn i systemet (eller ligningen). Satelittene ferdes i en fart som er større enn farten her nede på bakken. Dette bremser tiden ombord på satelittene med ca 7µs/døgn (µs=mikrosekunder). Den reduserte romtidskrummingen i satelittenes høyde utgjør ca 45 µs/døgn. Differansen, som var skyld i det ukalibrerte GPS-systemets opprinnelige feilvisning, er altså ca 38 µs/døgn. Og disse 38 µs/døgn utgjør altså en feilvisning på rundt ei mil per døgn. Det at det kalibrerte GPS-systemet faktisk fungerer regnes som et av de beste praktiske hverdagseksemplene på at Eisteins teori om krummet romtid stemmer.

http://en.wikipedia.org/wiki/Error_analysis_for_the_Global_Positioning_System#Relativity

[VikingF]

Oi, veldig spennende. Men synes fortsatt at det er veldig rart, er det bare meg? Men kan du fysikken bak det? Elektroner, nøytroner, hvorfor er det sånn? Og er dette grunnlaget for tidsreiser evt?

 

 

Sjekk denne:

 

http://www.youtube.com/watch?v=j9i9eQlstlg