Føler meg helt forferdelig..

[AnonymDiskusjon]

Jeg er en jente på snart 17 år som ikke helt vet hva jeg skal gjøre. Det siste året har jeg bare følt meg helt alene og uønsket av alle. Jeg ble akkurat ferdig med vg1, og da jeg startet på videregående følte jeg at jeg begynte helt på blanke ark, uten mine to beste venner (den ene flyttet for å gå på en annen skole, og den andre fikk kreft og har bodd hele året på sykehuset.) Det ble helt annerledes å måtte vende meg til å ikke være nær dem lenger, men samtidig fikk jeg tilbake kontakten med mine gamle klassekamerater som jeg mistet kontakten med gjennom hele ungdomsskolen. Likevel har jeg følt meg alene hele dette året. De personene jeg fikk tilbake kontakten med har planlagt å dra på kino og ut å spise lunsj osv. for så å komme til meg med unnskyldning om at de glemte å si i fra til meg. Jeg føler at jeg bare ender opp med å bli skuffet uansett hvem jeg går til. Samtidig har en av de bestevennene mine gjort ting mot meg jeg har tilgitt h*n for, men aldri glemmer. Føler at ingen respekterer meg. Jeg har fått et ganske nært forhold til en gutt som er et år eldre, hvor ting begynner å bli seriøst, men det er også vanskelig når han nettopp har flyttet.

Jeg har så lyst til å flytte fra denne plassen å starte helt på nytt, men har fortsatt to år igjen her.. får heller ikke lov på utvekslingsår o.l. som jeg har VELDIG lyst til. Føler det kunne vært sjansen min til å få det bedre med meg selv, bli mer selvsikker og få opplevd litt mer.

 

Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg føler meg slik hele tiden.. noen som kjenner seg igjen?

Anonymous poster hash: 25e5f...b52

[lion22]

Kjenner meg litt igjen, det var tøft å ikke ha så mange gamle venner i nærheten på VGs, jeg valgte å ikke bli kjent med så mange, de som ville bli kjent med meg viste jeg ryggen til fordi vi ofte var så ulike, men burde gitt alle en sjanse, gjennom hele 3 år fikk jeg bare 4 nye gode venner. Kanskje 10 venner som jeg pleide å henge med. Men jeg vil si deg en ting. Vær åpen for Nye ting, snakk med andre, du må selv bryte isen, snakk med andre gutter selv om du liker han gutten. Prøv bare å gjøre det beste ut av den verste situasjonen. Husk at du er bare en gang ung, slutt å være så deprimert. Prøv heller å starte på nytt der du er vêd å være positiv, neste år er du 18 da kan du gå ut og møte andre også. Men mitt råd er : bli venn med alle, snakk med gutter, han er ikke den eneste, en ting jeg vet er at avstandsforhold funker dårlig når man er ung. Ikke sett begrensinger. Åpne øyene og fokuser på studiene. Ting vil bli bedre. Det kommer til å gå bra til slutt, jeg lover. Stol på meg.

Endret 1. juli 2014 av lion22

[AnonymDiskusjon]

Men mitt råd er : bli venn med alle, snakk med gutter, han er ikke den eneste, en ting jeg vet er at avstandsforhold funker dårlig når man er ung. Ikke sett begrensinger. Åpne øyene og fokuser på studiene. Ting vil bli bedre. Det kommer til å gå bra til slutt, jeg lover. Stol på meg.

Er så lei av å høre at ingen forhold varer når man er så ung. Gutten jeg har kontakt med bor nå mellom 1-1,5 time unna, men kommer hjem hver eneste helg og av og til en dag fra mandag til fredag også. Jeg vil si at det har noe med personene å gjøre om et forhold ikke funker, og ikke alderen. Men hva vet vel jeg om slikt..

Livet handler om å ta sjanser (gjerne utenfor din egen komfortsone), ikke sant?

 

Anonymous poster hash: 25e5f...b52

[Alf Johan Grindheim]

Ifølge statistikken fungerer sjendent ungdomsforhold og enda mindre avstandsforhold, men det er avvik ifra statistikken og for alt eg veit er dette dåken. Eg veit sjølv at livet kan ver tungt, men dette er en del av å vokse opp ein lerer seg å leve med det og takle tunge tider bedre for kvar gong. For liver er ikkje rettferdig.

 

Viktig å komme seg ut å bli kjent med mange som lion22 sier, du må enkelt og greit bare ta ein sjans på folk å prøve alt du kan for å etablere eit vennskap. Eg trur at h*n mener at du kan ver venner med jenter og gutter sjølv om du har eit forhold, bare sørg for at typen forstår det at dåke e venner.

[AnonymDiskusjon]

Ifølge statistikken fungerer sjendent ungdomsforhold og enda mindre avstandsforhold, men det er avvik ifra statistikken og for alt eg veit er dette dåken. Eg veit sjølv at livet kan ver tungt, men dette er en del av å vokse opp ein lerer seg å leve med det og takle tunge tider bedre for kvar gong. For liver er ikkje rettferdig.

 

Viktig å komme seg ut å bli kjent med mange som lion22 sier, du må enkelt og greit bare ta ein sjans på folk å prøve alt du kan for å etablere eit vennskap. Eg trur at h*n mener at du kan ver venner med jenter og gutter sjølv om du har eit forhold, bare sørg for at typen forstår det at dåke e venner.

De fleste guttene her jeg bor er så sinnsykt barnslige og frekke, så det tror jeg ikke blir aktuelt. Men typen forstår meg godt hvis jeg har noen guttevenner.

 

Anonymous poster hash: 25e5f...b52

[Tvillingsjel]

Det kan vare. Jeg har flere eksempler i familien på det. To par ble sammen i tenårene og er sammen fortsatt, 30-40 år senere og et par ble sammen da de var 15 og er sammen fortsatt, 10 år senere.

 

Forhold krever arbeid, er ingen garantier for at det varer, men det er ingen garanti for at det ender heller!

 

Kjenner meg mye igjen i det du sier. Jeg var eneste jenta i klassen som ikke ble spurt om å være med på russebil. Jeg hadde to venninner, en halvbra og en bestevenninne. De to skulket mye. Utenom det var jeg ganske mye outsider og hadde mange kjipe stunder.

[AnonymDiskusjon]

ah, jeg kjenner meg litt igjen i det der. En ting jeg kan si med sikkerhet, er at det vil BLI BEDRE. Uansett hvor vanskelig videregående virker akkurat nå, alt dette med venner og gutter er som regel et stort kaos. Jeg er nå 20 år og tenker tilbake på 2.året mitt på vgs, og det var et år jeg gjerne skulle vært foruten. Jeg følte uansett hva jeg gjorde så gikk det aldri "min vei" - Men så tenkte jeg at dette er vel bare akkurat nå. Dette året varer ikke resten av livet mitt. Så kom jeg til tredje klasse, og det var fortsatt litt tøft. Mye intriger med venninner og gutteproblemer + familie. Men nå ser jeg tilbake og ler av det meste.og prøver å ta med meg de gode minnene fra vgs. En ting som jeg lærte, var at man kan ikke stole på alle, man må prøve å passe på seg selv så godt som mulig. Mine bestevenner fra de årene gikk ikke på min vgs heller, men jeg hadde noen venninner, men det var ikke de jeg fortalt alt til. Prøv å tenk at dette er bare en liten epoke av livet ditt, en epoke du vil lære så mye av. Selv om det føles veldig viktig ut nå, så må du bare prøve å ikke ta ting så personlig. Ofte så tenker mennesker mye på seg selv, og du virker som en person som setter andre foran. ha respekt for deg selv og hvis du blir sint eller såret, vis det :-)

Anonymous poster hash: e7e08...323

[Hèxacôres]

Hvis du ønsker noen å prate med så send meg gjerne en pm. Alltid koselig å bli kjent me nye mennesker.

[Rudde]

Om du er ferdig med VG1 er uansett utvekslingsåre alt for sent. Get over it. Studert heller i utlandet etter VGS.

[€uropa]

Som flere andre sier, vil livet med stor sannsynlighet bli bedre med tida. Men jeg forstår at det er en liten trøst akkurat nå. Har du vurdert å snakke med helsesøster eller psykolog eller liknende i mellomtida? Mange opplever tunge tider gjennom livet, og spesielt i din alder er man utsatt. Helsetilbud finnes for at man skal benytte seg av dem.

 

Ellers er det mye du kan gjøre for å få kontakt med potensielle nye venner og for å trives med deg selv også uten venner.

[vfa]

Som flere andre sier, vil livet med stor sannsynlighet bli bedre med tida. Men jeg forstår at det er en liten trøst akkurat nå. Har du vurdert å snakke med helsesøster eller psykolog eller liknende i mellomtida? Mange opplever tunge tider gjennom livet, og spesielt i din alder er man utsatt. Helsetilbud finnes for at man skal benytte seg av dem.

 

Ellers er det mye du kan gjøre for å få kontakt med potensielle nye venner og for å trives med deg selv også uten venner.

På skolen min er det vanskelig å gå til helsesøster uten at folk får greie på det og begynner å snakke (som veldig ofte ender opp som et rykte o.l.) Vet heller ikke hvor jeg kan finne en psykolog..

Om du er ferdig med VG1 er uansett utvekslingsåre alt for sent. Get over it. Studert heller i utlandet etter VGS.

Snakket ikke om akkurat nå, har villet det siden ungdomsskolen, og har mast en del, men fikk ikke lov å dra 2.året.

[Rudde]

 

Om du er ferdig med VG1 er uansett utvekslingsåre alt for sent. Get over it. Studert heller i utlandet etter VGS.

Snakket ikke om akkurat nå, har villet det siden ungdomsskolen, og har mast en del, men fikk ikke lov å dra 2.året.

 

 

Du får ikke utvekslet 3. året og får det godkjent, utveksling må skje andre på VGS om du vil ha studieløpet godkjent som normalt. Så nå var vel egentlig sjansen du hadde på det. Hadde en venninne som var i samme situasjon som deg men alt var klart for avreise når faren hennes nektet og signere slik at hun ikke fikk dratt, hadde selv store problemer med å overtale faren min, hadde jeg ikke vært svært overtalene og maste med min egen far hadde han heller aldri signert. Det er kjipt å gå glipp av noe slik, men du kan gjøre det i det høyere utdanningsløp.

[lion22]

 

Men mitt råd er : bli venn med alle, snakk med gutter, han er ikke den eneste, en ting jeg vet er at avstandsforhold funker dårlig når man er ung. Ikke sett begrensinger. Åpne øyene og fokuser på studiene. Ting vil bli bedre. Det kommer til å gå bra til slutt, jeg lover. Stol på meg.

Er så lei av å høre at ingen forhold varer når man er så ung. Gutten jeg har kontakt med bor nå mellom 1-1,5 time unna, men kommer hjem hver eneste helg og av og til en dag fra mandag til fredag også. Jeg vil si at det har noe med personene å gjøre om et forhold ikke funker, og ikke alderen. Men hva vet vel jeg om slikt..Livet handler om å ta sjanser (gjerne utenfor din egen komfortsone), ikke sant? Anonymous poster hash: 25e5f...b52

1,5 t er ikke langt, samme distanse bor kjæresten min fra meg, syns det er vanskelig å ikke kunne ha henne i nærheten når jeg virkelig trenger henne, at jeg må vente 1 uke av og til på å møte hun igjen, det blir også tøffere nå som hun skal på utveksling studie i et år, tror alt kommer til å gå til dass. Jeg er tross alt 21, gidder ikke å nekte andre jenter å bli Kjent med meg bare fordi jeg har kjæreste. Jeg kjenner en gutt han er spansk.Han ble forelskt i ei spansk jente i Norge hun var utveksling student i Norge, han ble super forelsket i henne, sammen i et år, tenkte kanskje å gifte seg med hun også, men i går hørte jeg at ting har blitt komplisert det går ikke så bra. Det er en story av mange. Jeg har bare blitt forelsket en gang i mitt liv det var i fjor hun var 16. Varte i 1 mnd fordi jeg bodde her mens hun bor 3 dager unna med bil. Jenter i mitt land er mer modne, men langdistanse forhold det var så vanskelig. Alltid misforståelser, folk sa en ting om hun, hun sa noe annet. Jeg kommer til å møte hun neste år, vet ikke nå, hun ville prøve igjen, men jeg gav henne ikke en sjanse til. Samtidig tenker jeg like greit. Hvorfor bare ikke gå videre å se hva som er bak hjørnet. Det er ditt valg, håper at han er en seriøs type fordi du virker som ei seriøs jente. Jeg har vært ærlig med hun jeg er sammen med ved å si at jeg ikke garanterer henne at jeg kommer til å være sammen med hun for alltid, det er komplisert. Hun vet det nå men har bestemt seg for å bare være sammen med meg og se hva som skjer. Hvis en jente hadde sagt det til meg at vi ikke har en fremtid sammen hadde jeg gått videre, så du burde spørre han. Klarer han ikke å svare så tenker han ikke så mye på deg eller bryr seg ikke om deg, din tid og følelser. Endret 2. juli 2014 av lion22