Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hjelp! Jeg er så usikker og det er så utrolig vanskelig..


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvordan kan du vite det? Hva om han er? Han mener jo det. :(

 

En psykolog hadde sikkert vært fint! Å snakke litt med noen og få sortert tankene ville muligens ha vært til god hjelp, men jeg ønsker jo strengt tatt å klare dette selv da. Også har jeg ikke noen å gå med til psykolog og det er skummelt. Har du lyst å bli med meg til psykolog og være litt støtte kanskje, darkness? ;)

 

Hihi. Neida. Men jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Uansett hva jeg gjør og sier så blir det feil og noen ender opp såret. Og da spesielt meg for jeg får så fort dårlig samvittighet. :(

 

Anonymous poster hash: 7fc4c...7d5

Lenke til kommentar

Ja, jeg vet det er vondt for han også hvis jeg bare utsetter det, men poenget er at jeg er usikker. Og vet ikke hva jeg bør gjøre. Kanskje det virker litt som om jeg er feig, men det er bare sånn situasjonen er blitt. Og det finnes ganske mye feighet i verden. Som å møte opp døren hos noen plutselig og så begynne å denge løs på dem så snart de åpner døren. Jeg har faktisk aldri hørt om en noe mer pinglete og ussel fremgangsmåte når en først skal ta noen. Eller som å stort sett bare utøve vold mot kvinner, bare fordi dem aldri vil slå like hardt eller hardere tilbake.

 

Nå avsporer jeg litt, men det er mye feighet ja, og når jeg er usikker så er det så vanskelig.. :( For jeg er jo glad i han og vi har jo hatt mye bra sammen og. Og vi prater lett sammen og jeg liker jo han sånn sett. :)

 

Son jeg nevnte tidligere i tråden, jeg er ikke en gambler akkurat.

 

Og skal jeg bare si nei hvis jeg er i tvil? Nei, til hva da?

 

Anonymous poster hash: 7fc4c...7d5

Lenke til kommentar

Hvordan kan du vite det? Hva om han er? Han mener jo det. :(

 

En psykolog hadde sikkert vært fint! Å snakke litt med noen og få sortert tankene ville muligens ha vært til god hjelp, men jeg ønsker jo strengt tatt å klare dette selv da. Også har jeg ikke noen å gå med til psykolog og det er skummelt. Har du lyst å bli med meg til psykolog og være litt støtte kanskje, darkness? ;)

 

Hihi. Neida. Men jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Uansett hva jeg gjør og sier så blir det feil og noen ender opp såret. Og da spesielt meg for jeg får så fort dårlig samvittighet. :(

 

Anonymous poster hash: 7fc4c...7d5

Hvordan jeg kan vite det? Han har slått deg og voldtatt deg. For alle oss andre som står utenfor og leser dette så er det helt tydelig. Det er nok vanskelig for deg å se siden han har manipulert deg og brutt deg ned til å synes synd på han. Klassisk tegn på en psykopat.

Psykolog klarer du fint å gå til på egenhånd. Tro meg. Jeg klarer det, og da klarer du det også :)

Lenke til kommentar

TS her.

Ja, du har kanskje rett i det darkness. Jeg er tydelig brutt ned og er så usikker på meg selv. :(

Og han var jo ikke seg selv når han gjorde dette med meg sier han. Han har også sagt at han har angret på dette i ettertid også, men det tar jo ikke bort det som skjedde likevel. Og jeg synes dere nå er veldig raske ute med psykopat-påstander og sånt. Det er ikke sikkert og vi har ingen diagnose som er bekreftet. Det kan være så mye og det må ikke være akkurat det.

Men kanskje en psykolog for meg hadde vært tingen! :) Og klarer du det darkness så burde vel jeg og da absolutt klare det. Men hva om det ikke hjelper noe særlig da?! Hva om/når jeg har gått til en psykolog en stund, og er fortsatt like usikker uansett!? :(

Alkan, jeg vet ikke helt jeg. Tror ikke jeg kommer til å avslutte noe forhold i nærmeste fremtid. Jeg trives vel mer eller mindre greit nok nå og jeg finner glede i de små øyeblikkene i hverdagen, når alle har en god dag for eksempel. :)

Anonym, ja, vi har snakket mye om dette. Han sier han angrer og at det ikke vil skje igjen. Men hva annet kan han si? Og bare når vi "krangler" litt og han bare ønsker meg "lykke til videre" liksom så blir jeg lei meg og redd, fordi jeg er da redd for at han skal prøve å ødelegge for meg eller noen andre jeg er glad i. Eller skade meg, eller noen jeg er glad i.

Og det er ikke så gøy å gå rundt å bekymre seg over dette.

Over hvor gal daværende eks vil bli og hva han vil finne på, hvis jeg virkelig ønsket å avslutte dette forholdet og forlate han.

Samtidig med dette, så ønsker jeg heller ikke å risikere noe, eller ødelegge det fine vi har nå, hvis jeg uansett sitter igjen med ingenting og alene etterpå. :(

Og psykiatrien hadde sikkert vært fint for mange ja. Har hørt at det finnes ganske mange vanlige mennesker som finner det godt å slå av en prat hos en psykolog for å lufte tankene sine i blant.



Anonymous poster hash: 7fc4c...7d5
Lenke til kommentar

 

(...)

Så hvis du prøver å fremstille meg som et monster oppi alt dette så er det kanskje nødvendig med en liten realitetssjekk?

(...)

Anonymous poster hash: 7fc4c...7d5

 

Det kan godt være at han er ett monster også, men det endrer ikke dine handlinger. Som vi vet er oftest vold i hjemmet gjensidig.

 

Så, ja, jeg prøver å si at dine handlinger er som de man forventer av et monster, at en slave frykter livet uten sin mester er også ett kjent fenomen, derfor må den med makt i forholdet settes ansvarlig for å bryte det.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...