Hjelp! Jeg er så usikker og det er så utrolig vanskelig..

[AnonymDiskusjon]

Jeg har nå kommet meg hit, hvor jeg føler jeg må ta et valg. Og generelt er jeg litt som mannen i Fjordland-reklamen, hvor jeg er minst like ubesluttsom og usikker hva jeg har lyst på.

 

Og det gjør meg usikker.

Og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre eller noe og føler meg like fortapt som 4. sesongen av Lost. Huffameg ja, det er så fryktelig vanskelig å være meg for tiden. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre.

 

Ok, her er saken. Har en god venn som kjæreste nå men jeg ønsker meg egentlig en kjæreste for en kjæreste. Noe jeg har innsett de siste årene. For uten den biten, så vil jeg alltid gå å savne noe som mangler, det lille ekstra, som skiller en venn og en kjæreste.

 

Men så er det ingen som gidder å love troskap og ære og ta meg alvorlig sånn uten videre bare, fordi jeg ikke er singel, fri og Geir tror jeg. Eller meg selv da, uten en pakkeløsning som involverer en god venn som kjæreste. Hvordan kan jeg få vist hvordan jeg er som en potensiell kjæreste for andre?!

 

Så... Jeg føler at jeg risikerer å tape veldig mye, uten å være sikret noe bra. Og noen gambler er jeg absolutt ikke.

 

Hvordan er det mulig å finne ut av noe og bli mindre usikker kanskje?

 

Hva sier dere? Go wild.

 

Anonymous poster hash: 7fc4c...7d5

[AnonymDiskusjon]

Hva er forskjellen mellom å ha en venn som kjæreste og en kjæreste som kjæreste? Dvs. hva er det du mangler nå og som du lengter etter?

 

Anonymous poster hash: d2df5...994

[Skallekos]

Godt spørsmål.

 

Edit; Men tipper det har noe med nærhet å gjøre. Både fysisk og psykisk.

Endret 30. juni 2014 av Skallekos

[Pow!]

Alder og kjønn?

[anon12234]

du lurer på hvordan du kan finne noe nye uten å ende forholdet før du allerede har funnet noen?

Det kalles for å "hoppe over gjerdet", ikke min stil men for all del, kjør på. Deiligste er å bare gjøre det slutt og stå på egne ben, aldri skjønt meg på mennesker som MÅ være i forhold hele tiden.... du møter alltid noen etter en stund uansett og det er godt å være litt alene etter å ha dumpet noen, kjenne på friheten

Endret 30. juni 2014 av Henrik2k

[Pow!]

Det er sånn 90% av damene opererer. Hvor ofte hører du om damer som gjør det slutt, uten å være i et nytt forhold i løpet av en måned eller to? Jeg holder faktisk på med en jente nå som er i forhold. Liker det ikke, men sånn er realiteten.

[Skallekos]

Hmmm. Er enig med Henrik2k, jeg.

Endret 30. juni 2014 av Skallekos

[AnonymDiskusjon]

TS her.

Hvor gammel vi er betyr ingenting. Vi er gamle nok til å vite bedre uten å være gammel nok til å kunne vise til det. Og jeg er vel en jente jeg da.
Det er ikke bare jenter som operer på denne måten men noen mennesker er bare slik. Og jeg er tydeligvis en av dem.

Henrik2k14, jeg lurer ikke på hvordan jeg kan finne noen, jeg lurer på hvordan jeg kan bli sikker på noen. Og i samme slengen, hvordan jeg kan gjøre dem sikker på meg?

Dette med å hoppe over gjerdet stemmer vel greit nok det. Det er noen mennesker som er slik og det ligger vel bare i våres natur. Noen liker å ha masse egentid når de nettopp er blitt single, mens andre er ikke helt der nødvendigvis og søker noe helt annet. Denne" friheten " kan jo bety så mangt. Hva er man fri fra? Og hva gjør man da, når man er fri igjen? Akkurat det en føler for som regel. Det er ingen som MÅ være i et forhold hele tiden heller, men det er en ærlig sak hvis noen liker det slik likevel.

Og Pow! da. Joa, det er sånn vi operer det. Vi er heldigvis ikke alene om det heller da siden mange menn også har en tendens til å gjøre akkurat det samme. Men du holder på med en jente nå som er i et forhold sier du? Hvordan da, du våger å chatte med dem på sukker.no ellerno?


TILBAKE TIL PROBLEMSTILLINGEN MIN..................

Var dette de beste svarene dere klarte å grave frem?

Prøv å sitt dere litt i min situasjon og kjenn godt etter hvordan følelser det gir dere. Kjenn hvor dypt dem stikker og hvilken magefølelse dere egentlig får av dette.

Jeg sliter åpenbart med usikkerhet og sikkert masse bekreftelsebehov. Og jeg er ikke en gambler akkurat! Huff, jeg blir litt snurt og trist og lei og alt sammen av dette. Det er grusomt og jeg vet ikke mine arme råd!

Hva gjør jeg?

Anonymous poster hash: 7fc4c...7d5

[anon12234]

du høres ut som en person som går inn i forhold med folk du synes er "good enough", er det ikke kun dem du blir ordentlig forelska i du går i forhold med? hva slags kriterier har du til en kjæreste egentlig? det er jo ikke rart du driver med gjerdehopping når du aldri lar deg selv faktisk møte noen du aldri kunne klart å leve uten, den personen møter du bare hvis du gir det tid, alene! å hoppe fra gjerde til gjerde skaper grunne overfladiske forhold og er sannsynligvis den delen av befolkningen som utgjør størst del av skilsmisseraten. "hvordan skal jeg vite hvem jeg skal velge? den som sitter mest i magefølelsen?" beklager men det er noe av det sprøeste jeg har hørt, du velger den du aldri vil velge bort, og bare den personen, om det tar 2 år før den dukker opp så tar det 2 år, men du får i det minste et ekte forhold....

 

og en ting til, single damer, som man merker er lykkelige, selvsikre og har evnen til å være selvstendig, er en million ganger mere sexy enn ei som desperat leter etter en flekk med grønt gress og skal finne "noen andre denne gang"..... min egen mening såklart

Man velger noen fordi at man vil ha "dem", ikke fordi at man vil ha "noen".

Endret 30. juni 2014 av Henrik2k

[Pow!]

Traff henne på fest, og har truffet henne noen ganger etter det. Jeg holder meg vanligvis unna jenter i forhold, men hun er en ordentlig babe!

 

Når det kommer til problemstillingen din, vil jeg egentlig bare anbefale deg å være flørtete over enhver tvil mot noen du føler du har god kjemi med eller liker. Jeg var i et sånt forhold som du er i nå, og vi var vel bestevenner som var kjærester de siste to av de fire årene vi var sammen. Hun ble sammen med en dude hun hadde chattet masse med online rett etter det ble slutt mellom oss, og jeg bærer ikke nag til henne av den grunn.

 

Edit: Vil bare legge til at i en perfekt verden hadde du gjort det slutt med typen din, og lært deg å nyte singellivet så lenge det varer. Plutselig treffer du drømmegutten.

Endret 30. juni 2014 av Pow!

[darkness|]

Haha! Jenter er som aper. De slipper ikke en grein før de har godt tak i neste.

 

Gjør det slutt med typen din. Det kommer til å suge i starten, men det er det eneste riktige. Når du er singel så kan du nyte friheten og flørte så mye du vil med andre.

 

Tro meg, jeg vet hvordan det er å ha oppmerksomhetsbehov og alt det der.

[AnonymDiskusjon]

TS her.

Ja, Henrik2k, du har nok rett i deler av hva du sier her, men det meste stemmer bare for hvordan jeg var tidligere. Da hadde jeg ikke noe problem å starte overfladiske forhold med noen som bare var good enough, fordi jeg ikke hadde så mange andre alternativer da lengre.

Og det er vel ikke så veldig mye "hoppe over gjerdet" greie dette egentlig. Vi kan heller anse dette som at en tasser ut av porten av en hage, går et lite stykke og så går inn en annen port inn på et annet gress. Og jeg mente heller ikke at man skal velge noen ut i fra magefølelsen sin, det var mer bare for å sitte seg inn i situasjonen min og komme med brukbare tilbakemeldinger.

Og JEG synes faktisk det er bedre å ha noen enn å ha ingen, selv om du kanskje har andre ideologier. Hadde jeg ikke ment dette, så hadde jeg gjort det slutt med han her for mange år siden. Eller, jeg ville ikke ha tatt han tilbake, en av de gangene det har blitt slutt, hvis jeg ikke hadde syntes at det er bedre å ha noen enn å ha ingen. Vel, det og på grunn av at jeg synes så synd på denne fyren. Han er ikke kjent for å være selvstendig og klare seg selv akkurat, uten å måtte komme til meg med alle problemene sine og for å få støtte. Så pga dårlig samvittighet så har det vel bare blitt sånn. Og jeg tror nok at hvis jeg havner i et nytt forhold igjen nå så har jeg troen på at det vil bli et mere ekte forhold enn noensinne. Derfor har jeg ikke noe behov for å gå i åresvis som single heller, hadde jeg hatt det hadde jeg gjort det for lenge siden. Så selv om du ville ha gjort det på noen andre måter så får du gjøre det da. Det betyr ikke at det er det riktige for meg. For folk er forskjellige. Og jeg er ikke en gambler akkurat, så må jeg være ganske trygg på andre før jeg gjør noe som helst. Ok ?!

Pow!, har du fått hilst på en ordentlig babe altså? Så hyggelig for deg da. Og du høres ut som den partyløven da! Drar på fester og greier og treffer nye hyggelige mennesker. Hva med å ta meg med på en av disse festene du går på da?

Og skal jeg bare være flørtete over enhver tvil mot noen jeg liker eller har god kjemi med? Hva om dette ikke er nok da?! Jeg tenker at hadde det vært nok - hadde jeg ikke vært så usikker som jeg er i dag.

 

Og ja, det er vel noen som mener at man holder på bare fordi man prater sammen på nettet. Jeg ser på det å prate samme på nettet et forhold også jeg da med enkelte, men har også holdt på med kjempemange sånn de siste årene, men dette er så diskre at noen av dem ligger ikke engang merke til at jeg har holdt på med dem. Hihi.

Og det finnes ingen perfekt verden! Og det nærmeste man kan komme perfekt, er vel meg det! Og folk som har prøvd å gjøre alt for å ødelegge selvtilliten og selvbildet mitt, og i samme slengen prøve å forandre den jeg er, kan takke seg selv for at jeg er blitt den jeg er i dag og gjør det jeg gjør. Og jeg kommer ikke til å avslutte noe samliv i nærmeste fremtid, fordi jeg er så usikker og har et så stort bekreftelsebehov. Og når jeg får bekreftelse fra flere mennesker så er jo ingenting bedre enn det! Så jeg kommer nok til å prøve å balansere dette så lenge som overhodet mulig. For det er slik jeg er! Og drømmegutten vet jeg allerede hvem er forresten! Jeg er bare usikker på om han ser på meg som drømmedamen, noe jeg forstår godt at han ikke gjør når jeg oppfører meg sånn som dette.

Darkness|, ja, haha, det er sånn vi/jeg er!

Eneste ritkige er å avslutte dette da? Jeg vet ikke jeg. Tror nok jeg ikke kommer til å gjøre det slutt med typen helt enda hvertfall. Jeg synes det er kjekt å ta vare på han også. Selv om jeg selvsagt vet hva som er det eneste rette å gjøre i min situasjon, så klarer jeg likevel ikke å få meg til å gjøre det. For jeg synes så mye om så mangt, men selvfølgelig minst om meg selv da. Og hva enn dere sier til meg så går det liksom bare ikke inn!

Så kan dere prøve å fortelle meg noe nytt som jeg ikke allerede har hørt før?

Anonymous poster hash: 7fc4c...7d5

[Pow!]

Jeg kan prøve. Begynn med online gaming. Da får du fort en tilhengerskare på 10-15 gutter du kan velge å vrake i.

Kilde: Eksen min.

[Civilix]

Har du virkelig ingen sympati for kjæresten din? Synes du det er greit å torturere han bare fordi du selv er usikker?

 

Det er ikke greit at du tar ut alt du synes er feil med verden på en uskyldig mann, så mann deg opp og gjør noe bra for ett annet menneske for en gang i livet ditt, bryt forholdet.

[Tvillingsjel]

Ser du for deg en fremtid med vedkommende? Elsker du vedkommende? Kan dere prøve å være mer romantiske? Selv om man kanskje ønsker seg den nyforelska fasen igjen, så vil den gå over og da blir man sittende i samme båt igjen kanskje. Alle forhold krever arbeid.

[AnonymDiskusjon]

TS her.

Pow! da. Det høres ut som du har gitt opp? Er det lett for med situasjonen min kanskje? Og takk, men ellers takk. Jeg ønsker ikke å ha en fanskare av gamere nå. Jeg ønsker å bli klok og vis slik at jeg vet hva jeg kan gjøre. Og sterk, slik at jeg klarer å gjøre det. Dessuten har jeg allerede noe lignende en fanskare fra før av, men jeg kaller dem bare gode venner da. Og det er eksen din som sa dette? Hvor lenge er det siden det ble slutt?

Og joda, jeg har massevis av sympati for kjæresten min Civilix. Aldri tvil på det. Men hva om jeg skulle få litt sympati etterhvert da?! Hovedårsaken for at jeg ikke har forlatt kjæresten enda er fordi at jeg synes så synd på han og har så dårlig samvittighet for ham, så jeg ønsker ikke å såre han mer enn nødvendig. Jeg har ikke ønsket det tidligere heller og jeg ønsker ikke det nå, selv om jeg kanskje er den eneste som tenker sånn av oss to.. Men uten å vite hvordan, så derfor har dette tatt litt lengre tid enn det burde ha tatt.

Dessuten er det ingen som tvinger han til å være sammen med meg heller! Han har kunne ha gått når han ville og om han ønsker å gå nå så kommer jeg ikke til å diskutere det med han eller prøve å stoppe ham (slik han gjør med meg når jeg har prøvd å gjøre det slutt. Enten med en gang eller noen uker etter og jeg tar jo han da tilbake hver gang, siden jeg foretrekker det å ha noen mye mer enn ingen). Men nå er han mye mer avhengig av meg enn jeg er av han da. Jeg er den eneste vennen hans og han har ingen andre han føler han kan prate åpent og greit med. Han ser med andre ord for seg at jeg skal være den eneste i verden som dekker dette behovet hans. Det er bare nå, men mye har jo skjedd og det hele har nok kuttet sine arr i sjelen min, totalt sett av hele forholdet vårt og det helvete han har dratt meg gjennom. For i tillegg til det jeg har nevnt til nå, så har han også banket meg opp ved flere anledninger, voldtatt meg et par ganger, truet meg mye om å banke meg opp enda mer. Og jeg kan spørre igjen, hvor er min sympati oppi alt dette?

Så hvor uskyldig han er kan nå diskuteres og dessuten så tar jeg ikke alt utover han. Om noe, så er det han som tar alt i livet sitt utover meg! Jeg har ihvertfall flere venner jeg kommuniserer åpent og bra med. Så hvis du prøver å fremstille meg som et monster oppi alt dette så er det kanskje nødvendig med en liten realitetssjekk? Og ja, jeg har jo tenkt tanken på å bryte forholdet, men det er jo så vanskelig.. Og det er så mye som holder meg igjen! Ikke bare har jeg dårlig samvittighet og synes synd på ham, men jeg er også livredd han! Livredd for å forlate han fordi jeg aner ikke hva han kommer til å gjøre. (Nå har jeg heldigvis gode venner som passer på så de er jo ikke like redd, men det er jo jeg som har gått gjennom all torturen hans så det er jo jeg som sitter igjen med sykt mye angst, noe enhver ville forstått om de fikk vite om alt han har gjort med meg.)

Så derfor har det vært enklere å ikke forlate han eller bryte ut av forholdet fordi nå vet jeg jo ihvertfall hvor jeg har han. Derfor har jeg også prøvd en stund å få han til å forlate meg, men det fungerer jo selvfølgelig dårlig når han er så avhengig av meg og tror vel fortsatt at det er noe håp for oss. Noe jeg naturligvis ikke har prøvd å ta fra ham heller fordi jeg liker jo oppmerksomheten og bekreftelsen han gir meg og jeg liker jo å prate med han.

Tvillingsjel, jeg ser kanskje en fremtid med vedkommende som en venn, en gang i fremtiden. For jeg er jo glad i han som det og synes det er hyggelig å prate med han, men jeg ønsker ikke å ha han som en kjæreste. Men jeg ønsker jo heller ikke å stå igjen uten NOEN så bedre enn ingen er han. Og jeg tørr ikke å risikere noe heller. Og nå har han fortsatt masse følelser for meg så han hadde aldri klart å bare være vennen min uten å bli sjalu og kontrollerende, så et vennskap nå like etter bruddet hadde kanskje ikke fungert så bra. Jeg har forøvrig også prøvd å jobbe for og med dette forholdet i mange år nå, men følelsene mine for han har forsvunnet for lenge siden. Så jeg skulle nok ha klart det å være venn med han og ønsket han bare velstand, samtidig som jeg så han lykkelig med en annen.

Og det er ikke den nyforelskede følelsen jeg er ute etter. En forelskelse er ikke det jeg savner nødvendigvis, jeg er heller mer på jakt etter den dype kjærlighetsfølelsen (som noen ganger starter med en forelskelse?). Noe jeg tror at jeg og denne drømmegutten kanskje kan finne sammen, men det er jo vanskelig å finne ut av nå når jeg ikke kommer meg av flekken. For jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Forresten, har du lignende erfaring og vært i et litt destruktivt og voldelig forhold før du? (Og hvorfor er du ikke i det nå lengre evt?)

Anonymous poster hash: 7fc4c...7d5

[Pow!]

Hun har ikke sagt det, men hun fikk en god del oppmerksomhet som jente-gamer mens vi var sammen.

 

Typen din høres ikke helt frisk ut. Tror du ikke han vil reagere verre om han finner ut at du driver å holder på med andre gutter, enn om du avslutter forholdet? Gjør det slutt. Livet er for kort til å være i dårlige forhold.

[AnonymDiskusjon]

TS her.

Åja, sånn sett ja. Joda, men den type oppmerksomhet kan jo hvem som helst få og ikke pga personligheten men bare på grunnlag av at de er en jente. Det er det samme med en jente på noe mekanisk fag f.eks, eller en gutt på helse og sosialfag. Denne type oppmerksomhet er ikke helt min kopp te da, men for all del, hvis noen ønsker den slags er det jo en ærlig sak.

Og nei, han er vel kanskje ikke helt frisk. Han har vel sine skavanker og negative sider han og, som alle andre mennesker også har. Jeg holder ikke på med flere gutter samtidig da, jeg holder bare på med en gutt om gangen og det er jo det som er relativt nærliggende hovedproblemet mitt, når jeg ikke klarer å avslutte noe eventuelt uten nok trygghet og bekreftelse hos noen andre, og det er så frusterende og leit.

Også er jeg så redd for hva han vil finne på å gjøre hvis det blir slutt. Jeg er redd for at han dukker på døren min plutselig, kanksje når jeg har besøk av noen andre gutter og jeg vet ikke hva han vil gjøre da. Han skremmer meg! Hvis alt han har gjort med meg kun var for å gjøre meg utrygg og redd ham så har han virkelig oppnådd suksess med det.

Samtidig er jeg jo glad i han og liker jo å prate med han. Vi har det mye moro og ler mye sammen i tillegg. Og livet er kanskje for kort for dårlige forhold, men hva er dårlig da? Han snakker mye om at han kan forandre seg og visse ting vil aldri skje igjen. Men jeg vet ikke jeg, har erfaring fra at når han får masse følelser over seg så pleier han å reagere med sinne og fortvilelse uten å tenke seg om.

Huff. Det er så vanskelig. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er virkelig så frustrerende...

Anonymous poster hash: 7fc4c...7d5

[Pow!]

Jeg har "dessverre" ikke erfaring med sånne situasjoner.

Jeg vet "yvonne2" her på diskusjon.no har vært i et litt lignende forhold, kanskje du kan sende henne en PM?

[AnonymDiskusjon]

TS her.

 

Huff, nei, jeg ønsker egentlig ikke å plage andre med mine problemer og min frustrasjon. Jeg skriver her inne bare for å lufte tankene litt og kanskje, få noen tilbakemeldinger som kanskje får meg til å tenke litt annerledes eventuelt?

 

Tenk hvis dette bare har vært en nedeperiode da, de siste 3-4 årene og at det finnes muligheter for at det kanskje vil bli bra og godt igjen? Alle forhold har jo sine nedturer de og hva om dette er bare en av de? Kanskje dette er mannen for meg og jeg vil aldri til å bli lykkeligere med noen andre enn det jeg er med han? Eller kanskje det i seg selv ikke betyr noe som helst?

 

Jeg vet ikke. Huff.

 

Anonymous poster hash: 7fc4c...7d5