Samboer reagerer kraftig på hobby - bør jeg slutte/avgrense?

[AnonymDiskusjon]

Hei,

Jeg har "dillet" som fotograf noen år...dvs jeg har prøvd kanskje halvhjertet å få noe ut av det, finne min greie osv. Jeg har trivdes veldig godt med strandbilder (les: bikni etc) en stund, fordi jeg har syntes det var gøy....hvorfor helt er jeg usikker på...det virker bare lettere. Målet var kanskje over tid fordi jeg føler jeg har god tid å kunne dra inn noe penger..men samboer tenker sånn; hva er vitsen...du har allerede prøvd i årevis, hvorfor skal du lykkes nå, hvorfor ikke bare ta naturbilder?!

 

Nå har jeg som sagt fått samboer, som visste hva jeg drev med før vi ble sammen, men jeg ser på henne at i sær strand synes å plage livskiten ut av henne. Avtalen da vi ble sammen var at de avtaler jeg hadde/planer skulle jeg få gjennomføre, men ikke flere. Jeg aksepterte det, og hadde tenkt etter de jeg skulle ta å finne andre ting, samt oppmuntret til at vi kunne drive med matfoto feks. Det har allerede vært nok "søvnløse" netter føler jeg. Jeg hadde to i bergen da jeg skulle opp, begge ble kansellert og jeg ba ikke om nye, jeg har også droppet noen halvveis avtaler om dette og bare tatt 2 personer i osloområdet som jeg hadde forhåndsvis klare ideer med. Første person tok jeg med denne uken, men vi ble nødt å dele opp pga kraftig regnvær som kom, slik at siste del skal tas etter ferien.

 

Samboeren min reagerte da jeg var ærlig og sa planene (som var innenfor avtalen vår) at hun overså meg mer eller mindre i 7 timer den dagen. Det roet seg til neste dag. Natt til i dag så ville hun gjerne se hvordan bildene ble, jeg vegret meg fordi jeg tok for gitt helvete ville skje igjen, men siden hun ønsket og hadde veldig glmourtanker om det (puppene ut og rompa i været) så tenkte jeg kanskje hun roet seg når hun så det ikke var dealen. Jeg tok feil...hun likte det dårlig, og nå 10 timer siden er enda furt...starten av morningen så snudde hun seg for det meste vekk fra meg i sengen, og virket enda irritert/sur/trist...usikker hva jeg skal kalle det, nærmeste blir kanskje likegyldig.

 

Jeg grubler nå om jeg skal bare droppe de siste to avtalene uansett, fordi jeg orker ikke mer...men så er det en del av meg som tenker det får være nok; hun bør være voksen nok til å holde ut når hun selv gikk med på avtalen og ikke dumpe på meg hele tiden for det.

 

Min opplevelse var at

 

"skal du gjennomføre avtalen, så blir det slik og da får du holde ut at noen dager er det slik!".

 

"hvorfor kan ikke jeg ha noe hobbyer du ikke liker, det er så urettferdig!"

 

På spørsmål om hav jeg evnt kunne gjøre, om jeg skulle droppe de avtalene som nå var laget - "det får du bestemme selv....."

 

Kanskje jeg ikke er vant med forhold, eller aldersforskjellen 22 vs 28 virkelig spiller en stor rolle, men jeg får liksom litt nok....

 

først skal jeg droppe deler av foto fordi hun ikke er komfortabel med det - fair enough, den tar jeg. Men så lager vi avtale om hva jeg kan gjøre, men også den får jeg grief for, med beskjed; suck it up!...

 

Hva bør jeg egentlig gjøre?

Anonymous poster hash: 7c944...05c

[anon12234]

Hvorfor spør du her? Du er 28 år gammel, tar bilder av lettkledde unge jenter på fritiden som hobby, du har en kjæreste som er yngre enn deg og misliker denne hobbyen. Sannsynligvis må du enten slutte å ta bilder eller leve med en kjæreste som ikke trives. Opp til deg, hvorvidt hun er urimelig eller ei spiller ingen rolle, det er ikke hennes feil at hun ikke liker det, hun velger ikke å mislike det, det er bare sånn hun føler det, hun kan ikke noe for det, hun er et menneske, spiller ingen rolle hva som er avtalt på forhånd, det funka ikke som planlagt for henne, hun trodde kanskje det kunne funke men det gjorde det tydeligvis ikke, du får selv avgjøre hva du skal gjøre. Dumpe henne og fortsette med "lidenskapen" (hvis det kan kalles det), eller gi opp hobbyen (og sannsynligvis aldri få sjansen til å komme tilbake i bransjen) for å være med henne. Hva vil du vi skal svare på egentlig? Spør du om alt du lurer på i livet?

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor spør du her? Du er 28 år gammel, tar bilder av lettkledde unge jenter på fritiden som hobby, du har en kjæreste som er yngre enn deg og misliker denne hobbyen. Sannsynligvis må du enten slutte å ta bilder eller leve med en kjæreste som ikke trives. Opp til deg, hvorvidt hun er urimelig eller ei spiller ingen rolle, det er ikke hennes feil at hun ikke liker det, hun velger ikke å mislike det, det er bare sånn hun føler det, hun kan ikke noe for det, hun er et menneske, spiller ingen rolle hva som er avtalt på forhånd, det funka ikke som planlagt for henne, hun trodde kanskje det kunne funke men det gjorde det tydeligvis ikke, du får selv avgjøre hva du skal gjøre. Dumpe henne og fortsette med "lidenskapen" (hvis det kan kalles det), eller gi opp hobbyen (og sannsynligvis aldri få sjansen til å komme tilbake i bransjen) for å være med henne. Hva vil du vi skal svare på egentlig? Spør du om alt du lurer på i livet?

 

Hissig much?

 

Det å spørre gir meg i hvert fall perspektiv - det gir anledning å se vinklinger enten jeg er for sliten, eller ikke greier å se pga manglende erfaringer. Det er bedre enn å sitte i et eget lite skall og anta sånn og sånn er det, og handle ut ifra...så ja, jeg spør mye, fordi jeg er nyskjerrig. Jeg kan neppe være første som spør eller grubler over dette, og blir heller ikke siste...

 

Anonymous poster hash: 7c944...05c

[anon12234]

 

Hvorfor spør du her? Du er 28 år gammel, tar bilder av lettkledde unge jenter på fritiden som hobby, du har en kjæreste som er yngre enn deg og misliker denne hobbyen. Sannsynligvis må du enten slutte å ta bilder eller leve med en kjæreste som ikke trives. Opp til deg, hvorvidt hun er urimelig eller ei spiller ingen rolle, det er ikke hennes feil at hun ikke liker det, hun velger ikke å mislike det, det er bare sånn hun føler det, hun kan ikke noe for det, hun er et menneske, spiller ingen rolle hva som er avtalt på forhånd, det funka ikke som planlagt for henne, hun trodde kanskje det kunne funke men det gjorde det tydeligvis ikke, du får selv avgjøre hva du skal gjøre. Dumpe henne og fortsette med "lidenskapen" (hvis det kan kalles det), eller gi opp hobbyen (og sannsynligvis aldri få sjansen til å komme tilbake i bransjen) for å være med henne. Hva vil du vi skal svare på egentlig? Spør du om alt du lurer på i livet?

 

Hissig much?

 

Det å spørre gir meg i hvert fall perspektiv - det gir anledning å se vinklinger enten jeg er for sliten, eller ikke greier å se pga manglende erfaringer. Det er bedre enn å sitte i et eget lite skall og anta sånn og sånn er det, og handle ut ifra...så ja, jeg spør mye, fordi jeg er nyskjerrig. Jeg kan neppe være første som spør eller grubler over dette, og blir heller ikke siste...

 

Anonymous poster hash: 7c944...05c

Kommer an på hvor logisk eller følelsesstyrt du er,

Fotografkarriæren kan vare livet ut, forholdet ditt gjør 80% sikkert, ikke det.

Igjen, å lykkes som fotograf er utrolig vanskelig. Så karriæren som fotograf feiler med 99% sannsynlighet.

 

Høyst sannynlighet for en langvarig situasjon er å kutte ut hobbyen og satse på dama, men igjen, det er ikke nødvendigvis det du har lyst til å gjøre. Dama di er sjalu, å fortsette med begge deler vil aldri funke.

[AnonymDiskusjon]

 

 

Kommer an på hvor logisk eller følelsesstyrt du er,

Fotografkarriæren kan vare livet ut, forholdet ditt gjør 80% sikkert, ikke det.

Igjen, å lykkes som fotograf er utrolig vanskelig. Så karriæren som fotograf feiler med 99% sannsynlighet.

 

Høyst sannynlighet for en langvarig situasjon er å kutte ut hobbyen og satse på dama, men igjen, det er ikke nødvendigvis det du har lyst til å gjøre. Dama di er sjalu, å fortsette med begge deler vil aldri funke.

 

 

Jeg skal innrømme at jeg tar på den vurderingen, men foto har vært noe jeg har kunnet ty til når livet har vært kjipt før, og jeg har fått mer personlig utbytte (ikke best sosial til tider) pga det - slik at uansett om jeg blir flink eller ikke gir det mye tilbake føler jeg. På en annen side så er det mas å fotografere andre fordi det alltid er noe...noen kan ikke, gidder ikke osv..

 

Men en annen del av følelsen er: hva blir neste hun ikke liker å vil ha vekk, hvor langt skal jeg strekke meg, skal jeg anta dette går galt uansett (forholdet) og gi beng osv...

 

Kanskje like greit å ta en tur i skogen...

 

Anonymous poster hash: 7c944...05c

[Leo_]

Seriøst mann, mitt råd er å finne deg selv og hva som gir livet ditt mening, SÅ eventuelt involvere deg med et annet menneske som aksepterer DEG, den du er og hva du gjør. For meg høres denne dama ut som... I mangel av bedre ord, en pissunge.

Personlig har jeg i alle fall tatt dette valget. Jeg var i et forhold der mine interesser, mitt liv og min fortid utgjorde et problem. I mitt tilfelle var det enda mer komplisert iom. at vi hadde barn sammen, men forholdet tærte såpass mye at til og med hennes foreldre så det. Jeg flytta ut, med barnet. I dag noen år senere har vi barnet halvt om halvt, fungerer godt som foreldre og venner og kan fint samarbeide til vårt barns beste. Selv er jeg lykkeligere enn på mange år. Jeg er singel, er pappa én uke og ungkar den neste. Kjæresterier unngår jeg men har mange jentevenner, og så lenge jeg får meg litt i ny og ne er jeg godt fornøyd og har lært å aldri mer akseptere et forhold med en person som ikke problemfritt kan leve med meg og mitt liv.

[Civilix]

Problemet ditt er at du forventer av henne at hun handler rasjonelt og logisk, det er for mye å spørre fra et kvinnemenneske.

[Bytex]

det som er sært her er at det er ikke noe inntekt for deg overhodet. Du bare liker p ta bilder av pene jenter med lite klær, uten å få noe igjen for det annet enn bildene. Det kan dermed ikke kalles noe "karriere" da. Så jeg forstår jenta di litt jeg, du burde klare å finne andre ting å ta bilder av. Ellers virker det litt "pervo"

[Tvillingsjel]

Hva skal du med dem? Kjøper de bilder? Selger du til blad? Er det for egen nytelse? Hadde også vært skeptisk om kjæresten tok bilder av lettkledte jenter hele tiden.

 

Hva er målet med hobbyen? Leve av å ta bilder? Hva med å utvide horisonten?

[AnonymDiskusjon]

Seriøst mann, mitt råd er å finne deg selv og hva som gir livet ditt mening, SÅ eventuelt involvere deg med et annet menneske som aksepterer DEG, den du er og hva du gjør. For meg høres denne dama ut som... I mangel av bedre ord, en pissunge.

 

Personlig har jeg i alle fall tatt dette valget. Jeg var i et forhold der mine interesser, mitt liv og min fortid utgjorde et problem. I mitt tilfelle var det enda mer komplisert iom. at vi hadde barn sammen, men forholdet tærte såpass mye at til og med hennes foreldre så det. Jeg flytta ut, med barnet. I dag noen år senere har vi barnet halvt om halvt, fungerer godt som foreldre og venner og kan fint samarbeide til vårt barns beste. Selv er jeg lykkeligere enn på mange år. Jeg er singel, er pappa én uke og ungkar den neste. Kjæresterier unngår jeg men har mange jentevenner, og så lenge jeg får meg litt i ny og ne er jeg godt fornøyd og har lært å aldri mer akseptere et forhold med en person som ikke problemfritt kan leve med meg og mitt liv.

 

Er jo forsåvidt greit nok det, men føler forhold blir gi og ta...

 

Problemet ditt er at du forventer av henne at hun handler rasjonelt og logisk, det er for mye å spørre fra et kvinnemenneske.

 

Tja, hun er jo smart ellers. Jeg bare forventet ikke å måtte forsvare meg opp og ned i mente.

 

det som er sært her er at det er ikke noe inntekt for deg overhodet. Du bare liker p ta bilder av pene jenter med lite klær, uten å få noe igjen for det annet enn bildene. Det kan dermed ikke kalles noe "karriere" da. Så jeg forstår jenta di litt jeg, du burde klare å finne andre ting å ta bilder av. Ellers virker det litt "pervo"

 

Det har vært en inntekt før, men jeg kunne ikke kombinere og holdt ikke ut arbeidsforholdene i studio jeg var i. Jeg har fastjobb ved siden, men årsaken til at det ikke er penger nå er fordi jeg har brent meg veldig på dumme samarbeidspartnere, i tre tilfeller som har sagt mye, men ikke hatt ryggraden å støtte opp om det, slik at jeg aldri kom meg dit at jeg fant min stil, jeg har mer diltet rundt etter andre.

 

Hva skal du med dem? Kjøper de bilder? Selger du til blad? Er det for egen nytelse? Hadde også vært skeptisk om kjæresten tok bilder av lettkledte jenter hele tiden.

 

Hva er målet med hobbyen? Leve av å ta bilder? Hva med å utvide horisonten?

 

Det stod vel her:

 

"Jeg har trivdes veldig godt med strandbilder (les: bikni etc) en stund, fordi jeg har syntes det var gøy....hvorfor helt er jeg usikker på...det virker bare lettere. Målet var kanskje over tid fordi jeg føler jeg har god tid å kunne dra inn noe penger..men samboer tenker sånn;"

 

Så er vel litt obvious hva jeg tenker på sikt med portfolioen, men jeg kan godt utdype:

 

Jeg jobber mye, og har jobbet veldig, det har betydd at foto har kommet i 2. hånd lenge fordi jeg har prøvd å holde hovedjobben vedlike, slik at jeg kunne utvikle meg karrieremessig. Men det har vært et ønske lenge å bli så flink at jeg kunne sende sumbissons til magasiner i utland osv...men fordi jeg har hatt mye, i tillegg noen depresjonsturer pga jobb og brent meg på venner så har ting gått sakte.

 

Beskjeden jeg fikk fra henne nå som søstern var så enig i...var at enten fikk jeg ta avtalene jeg hadde laget under forståelse med henne, men da såre henne og hun ville bli sur hver gang hun så bildene, hørte hva jeg skulle, e.l. eller så fikk jeg værse god droppe avtalene. Ene avtalen er med profesjonell danser der jeg ønsker andre fototing senere fordi hun er flink...jeg er da naturlig redd for at ved først å lage en avtale så kansellere så vil jeg miste sjanser der.

På en annen side stikker det veldig at søstrene aldri greier å se annet enn hennes side, fordi hun får presentere det sånn og sånn, mens jeg aldri får gi min input og jeg føler meg stemplet...slik at jeg blir bare mer forvirret og sliten.

 

 

Dog det som stakk mest var vel:

Men du har jo holdt på lenge, og ikke kommet noe vei, hva er vitsen med dette da?

 

Og følelsen at først begrenser jeg meg for henne, tar ikke særlig med bilder - fotografert 2 ganger (en gang med klær og en med bikini) siden vi ble sammen...og jeg forholder meg til avtalen...og så vil hun ha mer. Og litt meg undres når hun sier; men nå er du i et forhold da må slike ting vike selv om det var avtalt før du ble sammen med meg...om hva blir neste....

 

 

Anonymous poster hash: 7c944...05c

[Bytex]

Hun synes vel det er perverst og litt rart at du absolutt skal ta bilder av halvnakne unge damer når du ikke får noe igjen for det. Bare for å tilfredsstille kikkermentaliteten din.

[AnonymDiskusjon]

Hun synes vel det er perverst og litt rart at du absolutt skal ta bilder av halvnakne unge damer når du ikke får noe igjen for det. Bare for å tilfredsstille kikkermentaliteten din.

 

Hun har vel brukt logikken; men du betales ikke for det, hvorfor gjøre det da (om foto generelt)

 

men med den logikken så kan man egentlig aldri tørre å satse på noe fordi man risikerer at partner vil undres; hvorfor gidde?!

 

Anonymous poster hash: 7c944...05c

[Bytex]

Fordi det du "satser" på er lettkledde modellbilder, når du kunne satset på helt normale ting som ikke oser Vi Menn og jenter som trenger nipple fluffing før photoshoot?

Hun føler seg vel mindreverdig ift til disse sexy silkonpuppe modellene du gjør avtaler med uten å få betaling eller noe som helst.

Endret 29. juni 2014 av Bytex

[AnonymDiskusjon]

Fordi det du "satser" på er lettkledde modellbilder, når du kunne satset på helt normale ting som ikke oser Vi Menn og jenter som trenger nipple fluffing før photoshoot?

Hun føler seg vel mindreverdig ift til disse sexy silkonpuppe modellene du gjør avtaler med uten å få betaling eller noe som helst.

 

Har du helt skippet delen hvor jeg skrev at jeg

 

Gikk med på å stoppe etter de to som allerede var avtalt, hvorav en er med en profesjonell danser som jeg kan ha nytte av å bruke til andre ting siden. Og jeg ganske greit har sagt jeg _ikke_ skal ta disse bildene mer etter de to er ferdig?

 

Anonymous poster hash: 7c944...05c

[tom waits for alice]

Følg dine drømmer du, TS. Bedre det enn å være misfornøyd. Men ikke forvent at dama skal like det. Det betyr i praksis at du må velge, dame eller drømmer. Så kan det hende at du finner ut om noen år at du valgte feil. Det finnes det ikke noe fasitsvar på.

 

Hilsen en som har vært gift i 29 år, og som ikke fulgte sine. Jeg kan ikke entydig svare hvis noen spør om jeg angrer. Man gjør sine valg, og så får man gjøre det beste ut av det som følger.

 

Geir

[tom waits for alice]

Gikk med på å stoppe etter de to som allerede var avtalt, hvorav en er med en profesjonell danser som jeg kan ha nytte av å bruke til andre ting siden. Og jeg ganske greit har sagt jeg _ikke_ skal ta disse bildene mer etter de to er ferdig?

 

Kommer du til å være fornøyd med det da? Eller blir det du som er misfornøyd istedet?

 

Geir

[Leo_]

 

Seriøst mann, mitt råd er å finne deg selv og hva som gir livet ditt mening, SÅ eventuelt involvere deg med et annet menneske som aksepterer DEG, den du er og hva du gjør. For meg høres denne dama ut som... I mangel av bedre ord, en pissunge.

 

Personlig har jeg i alle fall tatt dette valget. Jeg var i et forhold der mine interesser, mitt liv og min fortid utgjorde et problem. I mitt tilfelle var det enda mer komplisert iom. at vi hadde barn sammen, men forholdet tærte såpass mye at til og med hennes foreldre så det. Jeg flytta ut, med barnet. I dag noen år senere har vi barnet halvt om halvt, fungerer godt som foreldre og venner og kan fint samarbeide til vårt barns beste. Selv er jeg lykkeligere enn på mange år. Jeg er singel, er pappa én uke og ungkar den neste. Kjæresterier unngår jeg men har mange jentevenner, og så lenge jeg får meg litt i ny og ne er jeg godt fornøyd og har lært å aldri mer akseptere et forhold med en person som ikke problemfritt kan leve med meg og mitt liv.

 

Er jo forsåvidt greit nok det, men føler forhold blir gi og ta...

Hva med å være i et forhold der dine interesser ikke er det du må gi bort?

[AnonymDiskusjon]

 

Gikk med på å stoppe etter de to som allerede var avtalt, hvorav en er med en profesjonell danser som jeg kan ha nytte av å bruke til andre ting siden. Og jeg ganske greit har sagt jeg _ikke_ skal ta disse bildene mer etter de to er ferdig?

 

Kommer du til å være fornøyd med det da? Eller blir det du som er misfornøyd istedet?

 

Geir

 

 

nei, og jeg gav opp de siste to nå med risikoen at modellene vil se meg som useriøs..men følte ikke egentlig jeg fikk noe igjen for det. Det var ikke noe glede e.l. var mer at nå var hun skyldig i det, og jeg fikk bestemme selv osv osv..

 

 

 

Seriøst mann, mitt råd er å finne deg selv og hva som gir livet ditt mening, SÅ eventuelt involvere deg med et annet menneske som aksepterer DEG, den du er og hva du gjør. For meg høres denne dama ut som... I mangel av bedre ord, en pissunge.

 

Personlig har jeg i alle fall tatt dette valget. Jeg var i et forhold der mine interesser, mitt liv og min fortid utgjorde et problem. I mitt tilfelle var det enda mer komplisert iom. at vi hadde barn sammen, men forholdet tærte såpass mye at til og med hennes foreldre så det. Jeg flytta ut, med barnet. I dag noen år senere har vi barnet halvt om halvt, fungerer godt som foreldre og venner og kan fint samarbeide til vårt barns beste. Selv er jeg lykkeligere enn på mange år. Jeg er singel, er pappa én uke og ungkar den neste. Kjæresterier unngår jeg men har mange jentevenner, og så lenge jeg får meg litt i ny og ne er jeg godt fornøyd og har lært å aldri mer akseptere et forhold med en person som ikke problemfritt kan leve med meg og mitt liv.

 

Er jo forsåvidt greit nok det, men føler forhold blir gi og ta...

Hva med å være i et forhold der dine interesser ikke er det du må gi bort?

 

 

Kanskje bare redd for å være alene siden jeg har så sugne venner...

 

Anonymous poster hash: 7c944...05c

[Leo_]

Det er selvfølgelig en mulighet. Er jo ugreit å være alene om du føler du trenger et forhold. Mine råd blir kanskje ikke de beste da siden jeg lever med utgangspunkt i at jeg skal være singel, men at det selvfølgelig kan forandre seg om jeg møter en som er mer enn bare kompatibel. Sant å si så skal det antageligvis noe helt spesielt til for at jeg skal forandre mening. Skal sies at det er en avslappende tilværelse, å ikke være på søken etter et forhold. Så lenge jeg får vennskap sex og intimitet passer det meg utmerket at det skjer under forutsetning om at det er alt det er.

[Shruggie]

Problemet ditt er at du forventer av henne at hun handler rasjonelt og logisk, det er for mye å spørre fra et kvinnemenneske.

Jeg vil påstå at det er mye å kreve av en 22-åring, kjønn nonwithstanding. Når jeg var 22 var jeg en ENORM idiot... Og når jeg var 22 syntes jeg at når jeg var 17, så var jeg en enorm idiot. Om ti år kommer jeg til å si det samme om når jeg var 32...

 

Edit: Whoa, jeg deprimerte meg selv

Endret 29. juni 2014 av Shruggie