Gå til innhold

Psykokafe (lov å være blid, lov å være dritt lei..)


heblilla

Anbefalte innlegg

Fikk du resept på Kodein av legen for indre smerte altså, Tåkelur?

Jeg har fått lov å bruke den mot psykiske problemer. Jeg har litt "spesielle" psykiske problemer som delvis er medfødt. Jeg har prøvd "alle" andre behandlinger, inkl. 2x SSRI, 3x andre antidep, 2x antipsykotisk, samtaler, trening, 4x epilepsimedisiner, buspar, 3x antihistaminer, betablokker, catapresan, 1x benzo, coaching, meditasjon, etc.

Legene liker ikke å skrive det ut, for folk klarer ikke å regulere bruken. Dette var min første halve tablett på to måneder, så ikke bekymre dere. :)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvor skulle du ha flyttet?

Jeg tror, du lærer av å grave nye veier, men problemet blir hvis du flytter og finner ut at du begrenser deg like mye der. Du ser for deg i hodet ditt at du får en ny start og at du tør å begynne på nytt, men når du først kommer der så blir det det samme. Men igjen, folk og hvordan du føler folk allerede har et inntrykk av deg hjelper ikke om du prøver å være en bedre versjon av deg selv.

 

Men det blir litt som å unngå det faktiske problemet.

 

Jeg sier det fordi jeg har lenge følt det samme, at jeg bare vil bort fra alt og alle. Helt ny plass, der ingen kjenner meg, der jeg kan begynne å skrive på side 1.

 

Jeg prøvde noe lignende (en liten tur), det funket ikke. Jeg unngikk alt og alle, for da må du jo leve opp til forventningene, om hvordan du hadde planlagt det skulle bli. Hadde det bare vært så enkelt som det er i hodet når du forestiller og dagdrømmer.

 

Jeg vil fortsatt bort en periode da. Eller gjøre noe sykt, reise til Kina og begynne med karate, gå tur på den kinesiske mur, bli kjent med masse interessante folk. xD

 

Jeg tenker det blir langt borte i fra Norge, isåfall. Er nøtt til å bruke mye tid på å planlegge det. Fram til da har jeg sikkert ikke de problemene som jeg har nevnt her mer.

 

Er litt lei av å bli tildelet en rolle, ja. Men har lært meg å overraske og bevise at dem tar feil i blant ( : før var jeg litt redd for det.

 

Har nettopp flyttet til ny plass og starte litt på nytt. Men jeg vil langt bort i fra alle jeg kjenner. Og bli der.. Nå så forsøker jeg å være mest rolig og bare la meg selv bli vant til alt :) ikke forvente noe mye av meg selv, så kommer det etter hvert tror jeg,

 

hehe hørtes spennende ut :) kanskje du kan gjøre det en gang ( :

 

Endret av SingingMySong
Lenke til kommentar

 

Fikk du resept på Kodein av legen for indre smerte altså, Tåkelur?

Jeg har fått lov å bruke den mot psykiske problemer. Jeg har litt "spesielle" psykiske problemer som delvis er medfødt. Jeg har prøvd "alle" andre behandlinger, inkl. 2x SSRI, 3x andre antidep, 2x antipsykotisk, samtaler, trening, 4x epilepsimedisiner, buspar, 3x antihistaminer, betablokker, catapresan, 1x benzo, coaching, meditasjon, etc.

Legene liker ikke å skrive det ut, for folk klarer ikke å regulere bruken. Dette var min første halve tablett på to måneder, så ikke bekymre dere. :)

 

Nei, ikke noe å bekymre seg om da, skjønner jeg:-)

Men at du har prøvd så mye forskjellig, uten effekt. Du må ha et komplisert sykdomsbilde:-/

Men du finner sikkert noe som fungerer en vakker dag. Stå på :)

Lenke til kommentar
Men at du har prøvd så mye forskjellig, uten effekt. Du må ha et komplisert sykdomsbilde:-/

Jeg har jo effekt av noen av medisinene, men ikke nok.

 

Ja, ekstremt komplisert sykdomsbilde.

 

Edit: Noen ganger lurer jeg på å bli lege når jeg blir frisk, men så tenker jeg "men du, tenk om du får noen sånne pasienter som deg". Uff, da ;).

Endret av Tåkelur
Lenke til kommentar

Sosial angst og depresjon virker å være diagnosene de gir til alle som har problemer for tiden. Uavhengig av hvor dypt eller grunt de stikker.

 

Å bli flinkere sosial lurer jeg også på.

 

Noe som hjelper meg er å ha et trossystem med rettigheter som jeg har, som hjelper med å ikke føle meg så underlegen sosialt. Her er et eksempel som jeg har gått ut i fra og tilpasset meg. I starten brukte jeg det bare akkurat som det sto: http://sfhelp.org/relate/keys/rights.htm

 

To vanskelige, men bra, bøker:

 

Self Therapy

http://www.amazon.com/Self-Therapy-Step---Step-Cutting-Edge-Psychotherapy-ebook/dp/B00452V8EG/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1408546238&sr=8-1&keywords=self+therapy

 

Core Transformation

http://www.amazon.com/Core-Transformation-Reaching-Wellspring-Within/dp/0911226338/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1408546282&sr=8-1&keywords=core+transformation

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ny sang!

never-give-up-frog.jpg

The frog and the bird

There once was a frog
Who never gave up

As the persistent frog was frogging around
In came the mighty bird who never shunned
this french delicacy
And the bird didn't go through any bureaucracy
Snatched the frog right out from his home, the pond

And while crushed and crunched hard in the beak
the brave frog threw his bare frog hands out
strangled his enemy so hard that he could barely squeak
for as long as he could,
but as it would...

The frog bobsleighed down the throat
and into the stomach acid
The bird flew away just as it was about
___ to be arrested for frogslaughter
But the frog had already
___ been digested into frogsmatter

The frogsmatter diffused into the bloodstream
“still swimmable”, thought the frog
Webbed feet had turned to nutritionals floating around
“great, I don't have to swim no longer”, said the frog

The bird flew far and the frognutritionals
were used to build additional
muscle and brain cells, all with quality rating excellent!
his life as dead matter, decomposed into the elements
had only been transitional

And the frog sang:
I didn't lose, I grew into something bigger
I used to be a little frog
in front of a mighty bird
Now I have become the bird,
and have made the bird
into a stronger one

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Sosial angst og depresjon virker å være diagnosene de gir til alle som har problemer for tiden. Uavhengig av hvor dypt eller grunt de stikker.

 

Å bli flinkere sosial lurer jeg også på.

 

Noe som hjelper meg er å ha et trossystem med rettigheter som jeg har, som hjelper med å ikke føle meg så underlegen sosialt. Her er et eksempel som jeg har gått ut i fra og tilpasset meg. I starten brukte jeg det bare akkurat som det sto: http://sfhelp.org/relate/keys/rights.htm

 

To vanskelige, men bra, bøker:

 

Self Therapy

http://www.amazon.com/Self-Therapy-Step---Step-Cutting-Edge-Psychotherapy-ebook/dp/B00452V8EG/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1408546238&sr=8-1&keywords=self+therapy

 

Core Transformation

http://www.amazon.com/Core-Transformation-Reaching-Wellspring-Within/dp/0911226338/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1408546282&sr=8-1&keywords=core+transformation

 

Jeg har klart å komme meg slik at jeg vet at jeg fortjener å ha mine rettigheter nå og jeg har jobbet med det litt på egen hånd, så de punktene er til hjelp :)

 

Ser ut som gode bøker som går dypt. Det er det jeg ønsker, for å bli fri liksom. Jeg ønsker også å "hente" ut mye informasjon om meg selv, så mye selvinnsikt som mulig og klare å se på meg selv klart. Men det er vanskelig, fordi det er noe som ikke kommer helt fram og det er noe som jeg ser på uten å ha noen følelser til (som jeg burde ha til slike opplevelser).

 

Takk, du kan mye om det her tror jeg : )

Lenke til kommentar

Alle veit vel hvor skadelig alkohol er. Noe annet gjelder narko, siden det er en konspirasjonsteorigreie og politisk-opposisjonell greie bak det.

Faktisk så vet ganske få hvor skadelig det faktisk er, andre vet ikke nok til at de bryr seg, mens resten gir faen og tenker yolo. Det er jo forsåvidt deres valg da. :p

 

 

Samfunnet har blitt så sunnhetsfokusert at vi har lært å forbinde alt som er godt med noe usunt, og dermed forbudt.

Mhm, men samtidig er det blitt en hype, noe som er for mye uenighet og snakk om at folk til slutt blir forvirret og gir faen.

 

Det største problemet er matindustrien. Maten er behandlet og satt sammen på en måte som gjør oss syke, noe som både statestikk og forskning lett beviser. Folk får nostalgisk forhold til junk og definerer dette som "himmelsk godt". Det er utrolig hvor mye dritt folk kan forgude.

 

Man legger ikke et så stort ansvar på folk, når hele verdens mat eg fucked sideways og de har skapt et sterkt bånd til junk.

 

Vi trenger en revolusjon, noen som tør å tenke ekte, og legge grådighet til side.

 

xD Her er vi idealistiske i kveld ja...

 

 

Jeg legger inn (ut?) en sangtekst jeg har skrevet.

Har du skrevet det?! Vet ikke hvorfor, men liker veldig godt når tekster bruker metaforiske "bilder" som virkemiddel.

 

Er vel fordi at man kan kjenne seg igjen og relatere til det, fordi det blir universalt på en måte. Man kan liksom trekke egne erfaringer til det uten at det blir feil.

 

 

Neida Ad. N. ingenting galt i å ta kodein fordi man liker det, eller føler seg bedre.

Syns bare det var rart å bruke det som en medisin mot tankekjør og ensomhet, hm...

 

Men narkotika er jo en form for selvmedisinering.

Nå har jeg ikke lest om Kodein, så om det er dårlig for deg kan jeg ikke si noe på. ;)

 

Vet hva du mener, må bare kverulere litt: Selvmedisinering er en form for selvmedisinering :p, narkotika er et uttrykk som først ble skapt for å beskrive midler som var sedaterende, fikk deg i "another state o' mind" osv., men nå er det noe skummelt som gjør deg til en russlave og spiser deg opp innefra til du har samme utgangspunkt som en tilbakestående løskatt i samfunnet.

 

Angående selvmedisinering, det er et interessant tema. Man kan trekke paralleller til mange ting i folks vanlige liv. Alle har sine måter å prøve å kontrollere livet sitt på, eller fylle en trang som de føler de må. Men man må lære å styre seg inn på rett vei selv, ellers kommer man aldri fram der man vil. Setter man støttehjul på folk så lærer de aldri å gå selv. Og rett, konstruktiv informasjon om sånne ting er en start. Folk har jo ikke peiling på hva ting er. De får bare fortalt "gjør det", "ikke gjør det", "for all del hold deg unna det"! Hvilken motivasjon gir dette?! Man må ha en grunn for å gjøre ting, mennesker gjør ikke noe uten at noe ligger bak.

 

Skoleundervisningen på sånne ting er en vits dessverre, og man mister helt respekten for det når man finner ut sannheten. :/

 

 

Jeg tenker det blir langt borte i fra Norge, isåfall. Er nøtt til å bruke mye tid på å planlegge det. Fram til da har jeg sikkert ikke de problemene som jeg har nevnt her mer.

 

Er litt lei av å bli tildelet en rolle, ja. Men har lært meg å overraske og bevise at dem tar feil i blant ( : før var jeg litt redd for det.

 

Har nettopp flyttet til ny plass og starte litt på nytt. Men jeg vil langt bort i fra alle jeg kjenner. Og bli der.. Nå så forsøker jeg å være mest rolig og bare la meg selv bli vant til alt :) ikke forvente noe mye av meg selv, så kommer det etter hvert tror jeg,

 

hehe hørtes spennende ut :) kanskje du kan gjøre det en gang ( :

Såpass. Hva med vennene dine? Familie? :0 Jeg klarer aldri helt å kutte båndet til Norge.

 

Tildelt en rolle, der sa du det. Jeg vegrer meg for å være meg selv, fordi jeg føler jeg må være "sånn", som folk forventer at jeg skal være, og at jeg fort kan bli mislikt om jeg snur skinnet på vranga.

 

Høres ut som en god plan, forventninger er noe herk.

 

Har veldig lyst. Akkurat det kommer ikke til å skje da. :p

 

Jeg har faktisk den siste tiden vurdert sterkt å flytte til utlandet en periode, og jeg tror jeg har bestemt meg for å gjøre det. Med mindre jeg feiger ut og fortsetter i samme gangen. Nei, fuck det.

 

Jeg vil jobbe hardt for å få å få et friere liv. Ikke leve for å overleve, stå opp for å spise, jobbe for å bli mett, legge meg for å nå neste dag. Men heller leve for å føle, reise for å oppleve, stå opp fordi du ikke kan vente på neste øyeblikk. Er ikke det meningen med livet så vet ikke jeg. :]

 

 

 

Sosial angst og depresjon virker å være diagnosene de gir til alle som har problemer for tiden. Uavhengig av hvor dypt eller grunt de stikker.

 

Å bli flinkere sosial lurer jeg også på.

 

Noe som hjelper meg er å ha et trossystem med rettigheter som jeg har, som hjelper med å ikke føle meg så underlegen sosialt. Her er et eksempel som jeg har gått ut i fra og tilpasset meg. I starten brukte jeg det bare akkurat som det sto: http://sfhelp.org/relate/keys/rights.htm

Jeg får inntrykk av deg som at du har litt guts og ståpåmot til å gå imot stormen, og faktisk gjør en innsats for å bedre situasjonen. Til forskjell fra andre som for det meste flykter fra problemene og unngår konfrontasjonen og selvhjelp i frykt (jeg rekker opp hånda).

 

Det der med rettighetene, det å bli rak i ryggen og bestemt, ikke la seg bli herset med etc. Det er noen som misforstår det der føler jeg. De utvikler seg til å bli stolte og selvsikre, men samtidig bitre, "aggressive"/selvbeskyttende mot de de mener er frekke, drittsekker etc. De får denne attituden, og utstråler den rake ryggen med en kvass og litt vemmelig måte når de "snakker imot" andre. Skjønner du hva jeg mener, har du lagt merke til dette?

 

Ja, det er faktisk interessant det der, disse diagnosene (spesielt angst). Det er en naturlig og normal reaksjon til et relativt normalt problem. Her snakker vi emosjoner som kommer fra truende opplevelser og man får et inntrykk av at det er en defekt. Noe som må feilsøkes og fikses. Det er jo sant det da, men samtidig tror jeg mange glemmer dette, at det er helt naturlig.

 

Interessant er det også hvordan samfunnet dyrker dette fram, f.eks. med realityprogrammer hvor de åpenbart klipper det sammen for å latterliggjøre enkelte for seernes latter. Eller amerikanske programmer som har èn hensikt, å gjøre narr av folk . De gir direkte uttrykk for at de er idioter og lavmål(til forskjell, americas funniest home videoes ler av folk på en snill måte f.eks.). Men du har noen som heter "top ten, top 50 idiots eller noe sånt". Her sitter voksne mennesker og etteraper dem og former ansiktsuttrykk som sier "jeg kan ikke fordra dem, de er søppel". Er det rart at hele internettet er fylt med 12-åringer som lirer av seg med kommentarer som "you're a fag, go kill yourself"?

 

Det går jo an å le av sånn humor, men på en måte er det veldig forkastelig. Det er hathumor. For det er greit å gjøre narr av folk, man kan godt le av folk som tabber seg ut eller tråkker i salaten, men ikke på en måte som sier "fy faen for er null du er, stikk å heng deg din homsefaen --> "vi ser ned på deg og håner deg"". Hvorfor kan ikke folk le av ting uten å hate/håne?

 

Et fint eksempel er når en guttegjeng komplementerer kompisen sin for å ha lurt ei jente i seng ved å spille på følelsene, eller lurer jobben for penger og gir komplett faen, og så i det neste øyeblikket gjør de narr av en helt uskyldig feil eller svakhet, f.eks. en "mindre verdt person". Og hetsen homofile, følsomme eller feminine folk får, med kommentarer som at de burde blitt utslettet fra jordas overflate. Det er helt sykt hvordan god energi kan bli møtt med så mørk energi, som om de er verre en voltektsmenn og geniune drittpersoner. Og drittsekker er ofte de som blir godt likt.

 

Er faen meg så mye feil med verden idag, det er nesten ikke håp. Man må liksom bli en av dem for å bli akseptert i massen...

 

FAAACK! xD

 

Let's don't give a shit - in peace.

Endret av AdNauseam
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Jeg legger inn (ut?) en sangtekst jeg har skrevet.

Har du skrevet det?! Vet ikke hvorfor, men liker veldig godt når tekster bruker metaforiske "bilder" som virkemiddel.

 

Jada, det er meg. :)

 

 

Jeg får inntrykk av deg som at du har litt guts og ståpåmot til å gå imot stormen, og faktisk gjør en innsats for å bedre situasjonen. Til forskjell fra andre som for det meste flykter fra problemene og unngår konfrontasjonen og selvhjelp i frykt (jeg rekker opp hånda).

 

Det der med rettighetene, det å bli rak i ryggen og bestemt, ikke la seg bli herset med etc. Det er noen som misforstår det der føler jeg. De utvikler seg til å bli stolte og selvsikre, men samtidig bitre, "aggressive"/selvbeskyttende mot de de mener er frekke, drittsekker etc. De får denne attituden, og utstråler den rake ryggen med en kvass og litt vemmelig måte når de "snakker imot" andre. Skjønner du hva jeg mener, har du lagt merke til dette?

Ja, jeg skjønner. Målet mitt er å hverken bli en som lar seg tråkke på, eller bli en sånn, som tråkker tilbake (og tråkker tilbake preventivt, før man i det hele tatt er angrepet). Men på den andre siden, noen ganger er dessverre det eneste som nytter å være litt aggressiv.

 

"En stor bølle lar seg bare stoppe av en større bølle."

 

Edit: Rettighet nr. 1 og 8, som man heldigvis ikke trenger å bli rak i ryggen for å bruke:

1) Experience all my own emotions. They are a natural part of being human. They include fear, sadness, anger, shame, uncertainty, confusion, joy, lust, hope, pride, happiness, etc. - even "numbness." I am not bad, weak, or wrong for feeling, and there is no such thing as a "negative" emotion.

 

8) Earn and maintain my own self-respect and pride, rather than depending on other people’s opinions of me.

Endret av Tåkelur
Lenke til kommentar

Såpass. Hva med vennene dine? Familie? :0 Jeg klarer aldri helt å kutte båndet til Norge.

 

Tildelt en rolle, der sa du det. Jeg vegrer meg for å være meg selv, fordi jeg føler jeg må være "sånn", som folk forventer at jeg skal være, og at jeg fort kan bli mislikt om jeg snur skinnet på vranga.

 

Høres ut som en god plan, forventninger er noe herk.

 

Har veldig lyst. Akkurat det kommer ikke til å skje da. :p

 

Jeg har faktisk den siste tiden vurdert sterkt å flytte til utlandet en periode, og jeg tror jeg har bestemt meg for å gjøre det. Med mindre jeg feiger ut og fortsetter i samme gangen. Nei, fuck det.

 

Jeg vil jobbe hardt for å få å få et friere liv. Ikke leve for å overleve, stå opp for å spise, jobbe for å bli mett, legge meg for å nå neste dag. Men heller leve for å føle, reise for å oppleve, stå opp fordi du ikke kan vente på neste øyeblikk. Er ikke det meningen med livet så vet ikke jeg. :]

Jeg kommer kanskje aldri til å se dem igjen da, det er en ubehagelig følelse. Men jeg føler meg bare skikkelig fri av tanken på å gjøre det. Og det kan godt hende jeg gjør det, men som sagt så er det mye som må tenkes igjennom først…

 

Hvor har du tenkt å flytte?

 

Jeg føler jeg blir en annen person der ute, enn hvem jeg egentlig er veldig ofte og det er veldig forvirrende og ganske deprimerende også synes jeg. Likevel så er jeg vell i en fase der jeg skal vokse opp alt det der.. og alt er under forandring.

 

Det der med rettighetene, det å bli rak i ryggen og bestemt, ikke la seg bli herset med etc. Det er noen som misforstår det der føler jeg. De utvikler seg til å bli stolte og selvsikre, men samtidig bitre, "aggressive"/selvbeskyttende mot de de mener er frekke, drittsekker etc. De får denne attituden, og utstråler den rake ryggen med en kvass og litt vemmelig måte når de "snakker imot" andre. Skjønner du hva jeg mener, har du lagt merke til dette?

mhm. Det har jeg ihvertfall. Det er ikke alltid så vanskelig å se det på en person om h*n tar i bruk en del slike trekk for å hevde seg synes jeg. Det er også en måte å overskygge seg selv på, jeg har mistet noen venninner som gikk den veien, jeg gikk vell den andre veien, kanskje vi møtes på midten en gang, eller... jeg skulle jo flytte da..

Lenke til kommentar

Jeg kommer kanskje aldri til å se dem igjen da, det er en ubehagelig følelse. Men jeg føler meg bare skikkelig fri av tanken på å gjøre det. Og det kan godt hende jeg gjør det, men som sagt så er det mye som må tenkes igjennom først…

 

Hvor har du tenkt å flytte?

 

Jeg føler jeg blir en annen person der ute, enn hvem jeg egentlig er veldig ofte og det er veldig forvirrende og ganske deprimerende også synes jeg. Likevel så er jeg vell i en fase der jeg skal vokse opp alt det der.. og alt er under forandring.

 

 

mhm. Det har jeg ihvertfall. Det er ikke alltid så vanskelig å se det på en person om h*n tar i bruk en del slike trekk for å hevde seg synes jeg. Det er også en måte å overskygge seg selv på, jeg har mistet noen venninner som gikk den veien, jeg gikk vell den andre veien, kanskje vi møtes på midten en gang, eller... jeg skulle jo flytte da..

Ja, ser den. Hvordan har du tenkt å gjøre det? Legge igjen brev?

Nå er jeg kjedelig: Men hva med inntekt, sted å bo, språk etc.? :p

But seriously though, en ting jeg har lært i mitt lange, 20-årige liv, er at man ikke kommer langt ved å sitte på gjerdet.

 

Blir bare spania, for praktiske grunner. Men ville heller ha flyttet til Sveits, Japan, USA, Canada eller noe sånt. En varm plass, hvem gidder å fryse? Not me! Hehe, kanskje jeg skal komme tilbake i båt og bo i den en stund til jeg har spart opp cash til hus? Er ingen båtperson, men må være utrolig spennende å snu livet rundt sånn.

 

Jeg har uansett ting som gjør at jeg aldri helt kan kutte ut norge, men er ikke umulig å bo flere plasser.

 

Agree. Det med å vokse opp er litt tull spør du meg. Det er ingen "korrekt" måte å vokse opp på, med mindre målet er å bli som alle andre, og bli vellykket, få seg hus, stasjonsvogn, barn som du skriker opp av senga, en jobb du hater, en bil regnskapsføreren hos bilverkstedet elsker og en ektefelle du aldri ser. Høres litt negativt ut, men for mange er det dessverre sant.

 

Og så kan det være vanskelig å påpeke sånt, fordi da blåser de seg opp i forsvarsmodus, for da er du "imot" dem. Det er et tegn på at de ikke har kommet over alle problemene de har med selvfølelse osv.

Men bare vær sikker på at du gjør det rette om du flytter.

 

 

"Faktisk". Et faktum, altså.

:p Faktisk så er faktisk er et veldig misbrukt ord, faktisk. Det er rene faktumet, fakta på bordet liksom!

 

xD Menn sånn relativt sett, hvis man sammenligner folks oppfatning iforhold til hvor skadelig det faktisk er (der kom det igjen gitt), så mener ihvertfall jeg at skadevirkningene er undervurdert.

 

Men alkohol er gøy da, dessverre. :p

 

 

 

Ja, jeg skjønner. Målet mitt er å hverken bli en som lar seg tråkke på, eller bli en sånn, som tråkker tilbake (og tråkker tilbake preventivt, før man i det hele tatt er angrepet). Men på den andre siden, noen ganger er dessverre det eneste som nytter å være litt aggressiv.

 

"En stor bølle lar seg bare stoppe av en større bølle."

 

Edit: Rettighet nr. 1 og 8, som man heldigvis ikke trenger å bli rak i ryggen for å bruke:

1) Experience all my own emotions. They are a natural part of being human. They include fear, sadness, anger, shame, uncertainty, confusion, joy, lust, hope, pride, happiness, etc. - even "numbness." I am not bad, weak, or wrong for feeling, and there is no such thing as a "negative" emotion.

 

8) Earn and maintain my own self-respect and pride, rather than depending on other people’s opinions of me.

 

Du har rett. :) De linkene er noe jeg skal se nærmere på når jeg kommer hjem forresten.

 

Og det er dessverre slik at den eneste veien å nå fram til tider er å sette hardt mot hardt og få dem til å skjønne at du mener det. Man når sjeldent fram ved å ha en rolig, nøytral og forsiktig tone. Men så er det mange måter å sette hardt mot hardt da. Men det funker heller ikke om du alltid sier ting på samme måte, da gjør det aldri inntrykk. Metaformidling = metaoppfatning.

 

Ikke et ord sier du? Nå er det det! :p

Endret av AdNauseam
Lenke til kommentar

:p Faktisk så er faktisk er et veldig misbrukt ord, faktisk. Det er rene faktumet, fakta på bordet liksom!

xD Menn sånn relativt sett, hvis man sammenligner folks oppfatning iforhold til hvor skadelig det faktisk er (der kom det igjen gitt), så mener ihvertfall jeg at skadevirkningene er undervurdert.

 

Men alkohol er gøy da, dessverre. :p

 

Joda. Det er mye opplysning om det, men alle leser ikke det som står etter overskriftene.

 

Syns ikke det er noe gøy jeg. :p Jeg blir bare sløv jeg.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...