Psykokafe (lov å være blid, lov å være dritt lei..)

[AdNauseam]

Oh somebody is jacking of tonight!

http://www.nofap.org/

http://www.reddit.com/r/NoFap/

 

 

:]

[The Little Lucid Moments]

Men samtidig så MÅ det endres måten du tenker på. Hvordan du ser på ting, ikke komme inn i dårlige vaner, dårlige tankemønstre.

Og positiv tankegang virker. På samme måte som destruktiv hjernegnaging bryter deg ned.

 

 

___Men bare ord, betyr ikke så mye. Det må bety noe, det må ligge en betydning bak.

 

Har lest at det å smile får deg til å føle deg mer glad.

 

Må prøve å ikke tenke negativt ja.

 

Møkk sliten jeg er nå. Får spise noen gulrøtter og legge meg.

[AdNauseam]

God natt ja! Jeg MÅ legge meg jeg også.

[The Little Lucid Moments]

God natt ja. :-) Ut på jobb.

[Sabell]

 

Må prøve å ikke tenke negativt ja.

 

Møkk sliten jeg er nå. Får spise noen gulrøtter og legge meg.

 

har lagt meg nå jeg også. Er slitsomt om man hele tiden føler at man må kjempe seg ut av ting for å få det bedre. For meg virker bønn og takk for det jeg ber om fordi det endrer tankene til å glede seg over det man har bedt om som om man allerede har mottatt den velsignelsen og Guds fred. Selvom negative tanker alltid vil prøve seg, men det beste er om man kun lar de gode tankene få spillerom. Etter hvert utvikler du deg mer og mer i kjærligheten tror jeg Det blir litt sånn her i tolkningen som i Ef 2- Før og nå

FØR OG NÅ

"2 En gang var dere under Guds forbannelse, dømt til døden på grunn av synden. ² Dere gikk sammen med massen og var som alle andre, fulle av synd. Dere adlød Satan, den onde hersker i luftens rike, han som nå virker i hjertene som står imot Herren. ³ Vi var alle tidligere som dem. Vårt liv uttrykte det onde som var i oss, og vi gjorde det onde som våre lidenskaper eller våre onde tanker ledet oss inn i. Vi begynte galt fordi vi ble født med en ond natur, og vi var under Guds vrede akkurat som alle andre.

⁴ Men Gud, som er rik på nåde, elsket oss så høyt. Selv om vi var åndelig døde og dømt ved våre synder, gav han oss livet igjen da han oppreiste Kristus fra de døde. Det er bare ved hans nåde, som vi ikke har fortjent, at vi er blitt frelst – ⁶ Gud løftet oss fra graven til herlighet sammen med Kristus, og nå sitter vi med ham i det himmelske riket. Alt dette har skjedd på grunn av det Jesus Kristus gjorde. ⁷ Dette viser hvor uendelig stor Guds godhet er, slik den er kommet til uttrykk i alt han har gjort for oss ved Jesus Kristus.

⁸ På grunn av hans godhet er dere blitt frelst ved å tro på Kristus. Og ikke engang denne tro er av dere selv. Også den er en gave fra Gud. ⁹ Frelse er ikke belønning for det gode vi har gjort. Ingen av oss kan rose seg av det. ¹⁰ Det er Gud selv som har gjort oss til det vi er, og det er han som har gitt oss nytt liv fra Kristus Jesus. For lenge siden planla og tilrettela han alt for at vi skulle bruke dette livet til å hjelpe andre."

 

Sov godt

Endret 31. juli 2014 av Sabell

[The Little Lucid Moments]

har lagt meg nå jeg også. Er slitsomt om man hele tiden føler at man må kjempe seg ut av ting for å få det bedre. For meg virker bønn og takk for det jeg ber om fordi det endrer tankene til å glede seg over det man har bedt om som om man allerede har mottatt den velsignelsen og Guds fred. Selvom negative tanker alltid vil prøve seg, men det beste er om man kun lar de gode tankene få spillerom. Etter hvert utvikler du deg mer og mer i kjærligheten tror jeg Det blir litt sånn her i tolkningen som i Ef 2- Før og nå

FØR OG NÅ

"2 En gang var dere under Guds forbannelse, dømt til døden på grunn av synden. ² Dere gikk sammen med massen og var som alle andre, fulle av synd. Dere adlød Satan, den onde hersker i luftens rike, han som nå virker i hjertene som står imot Herren. ³ Vi var alle tidligere som dem. Vårt liv uttrykte det onde som var i oss, og vi gjorde det onde som våre lidenskaper eller våre onde tanker ledet oss inn i. Vi begynte galt fordi vi ble født med en ond natur, og vi var under Guds vrede akkurat som alle andre.

⁴ Men Gud, som er rik på nåde, elsket oss så høyt. Selv om vi var åndelig døde og dømt ved våre synder, gav han oss livet igjen da han oppreiste Kristus fra de døde. Det er bare ved hans nåde, som vi ikke har fortjent, at vi er blitt frelst – ⁶ Gud løftet oss fra graven til herlighet sammen med Kristus, og nå sitter vi med ham i det himmelske riket. Alt dette har skjedd på grunn av det Jesus Kristus gjorde. ⁷ Dette viser hvor uendelig stor Guds godhet er, slik den er kommet til uttrykk i alt han har gjort for oss ved Jesus Kristus.

⁸ På grunn av hans godhet er dere blitt frelst ved å tro på Kristus. Og ikke engang denne tro er av dere selv. Også den er en gave fra Gud. ⁹ Frelse er ikke belønning for det gode vi har gjort. Ingen av oss kan rose seg av det. ¹⁰ Det er Gud selv som har gjort oss til det vi er, og det er han som har gitt oss nytt liv fra Kristus Jesus. For lenge siden planla og tilrettela han alt for at vi skulle bruke dette livet til å hjelpe andre."

 

Sov godt

 

Ja. Før og nå var jeg ond, liksom. Gjorde som massen, og fortjente døden. Men så kommer kanskje han derre Gudemannen og redder meg, for han er full av "kjærlighet". Så kanskje jeg endelig skal "utvikle meg i kjærligheten".

 

[Sabell]

 

Ja. Før og nå var jeg ond, liksom. Gjorde som massen, og fortjente døden. Men så kommer kanskje han derre Gudemannen og redder meg, for han er full av "kjærlighet". Så kanskje jeg endelig skal "utvikle meg i kjærligheten".

 

 

Men tenk sånn at når du blir dårlig er det fordi du gir deg selv også dårlige tanker eller dårlige omgivelser også blir du påvirket av dine tanker og ting utenfra som gjør at du også kan bli dratt ned. Sa da blir det det onde. Fordi du har det dårlig. Men så blir du satt fri ved å tro at alt dette er før, også kommer du med på en ny og bedre vei. Ved å tro deg sterk og lykkelig på en måte også bygger du deg videre inn på den veien til slutt er du ny ( I jesus Kristus ) Og lyset blir en større del i livet ditt som holder det onde vekk fra deg og dine omgivelser fordi du har begynt å tenke anerledes og derfor er du også beskyttet Gud tar derfor plassen til den onde

Endret 1. august 2014 av Sabell

[The Little Lucid Moments]

Åja, sånn ja... men jeg liker ikke å se på mine tanker og følelser som onde, uansett hvor uhensiktsmessige de kan være. Syns det i seg selv er uhensiktsmessig tankegang, siden jeg allerede sliter med selvbildet og ikke trenger flere "bekeftelser" på at jeg er "slem" (som man gjerne får barn til å tro når de ikke gjør som ønsket).

 

Du mener kanskje ikke at det er jeg som en ond, men at jeg blir avgrepet av noe ondt utenfor meg selv? Den tankegangen har jeg heller ikke noe til overs for. Jeg er min verste fiende - skal jeg gå rundt og føle at "noe" er ute etter meg blir jeg i alle fall mer paranoid. Jeg tror dessuten man må erkjenne at man har problemer for å forandre på det.

[Emancipate]

Tankene er som et termometer på følelsene. Man kan endre på termometeret så mye man vil uten at temperaturen endrer seg. Det er bedre å bare observere tankene, å bare se dem som et nøytralt termometer heller enn noe skadelig som må endres på.

 

Så handler det ikke om hva slags følelser man har, men hvordan man svarer på dem. Alle får negative følelser og tanker. De friske svarer ved å falle tilbake på trøsten de fikk som liten. De som ikke fikk trøst som liten ("emosjonell deprivasjon") blir gjerne stuck i følelsene (og dermed tankene) til de lærer å trøste seg selv.

 

Trøst kan være fysisk kontakt eller kjærlighet eller noe annet. Det kan være så enkelt som å legge en hånd på hodet eller skuldra si og kjenne den som om den var noen andre sin trygge hånd. Men det trengs mengder av det.

 

Hvis man ikke får tak i ekte trøst blir det til at man tyr til erstatninger, f.eks. mat, brus, selvskading, overdreven trening, slanking, vold, narkotika, overdreven flørting og bruk-og-kast av partnere, pc-avhengighet, spilleavhengighet, etc... Men man kan aldri få nok av en erstatning. Derfor går det gjerne utforbakke når man kun har erstatninger å ta av.

 

Ekte trøst er det som gjør at man føler man kan leve med situasjonen likevel, eller at man plutselig ser greie muligheter der det tidligere ikke var noen. Falsk trøst drar oppmerksomhet bort fra følelsene. Falsk trøst er distraksjon.

 

Ikke ha dårlig samvittighet for falsk trøst, for den er ikke problemet. Problemet er manglende ekte trøst. Men likevel må man begrense falsk trøst så den ikke blir skadelig.

[The Little Lucid Moments]

Hvordan skiller man mellom ekte og falsk trøst, egentlig? Én ting er vel å ha en forestilling om hva ekte trøst innebærer, og tilsvarende hva falsk innebærer. Men hvordan bestemme i hvilken kategori en konkret ting hører hjemme i?

[Emancipate]

Det må man bare vite inni seg, og lære seg å kjenne forskjell på. Men falsk trøst blir en distraksjon, og spiller på belønningssystemet i hjernen. Men ekte trøst går mer på relasjoner og at man slutter å føle negativ energi i forhold til situasjonen følelsen ble skapt i.

 

Falsk trøst har også sin plass, det er bra å distrahere seg fra småting til de går over. Men når man møter Trøbbel så er det ikke nok. Kanskje jeg heller skulle kalt det grunn trøst, og dyp trøst.

Endret 1. august 2014 av Tåkelur

[The Little Lucid Moments]

Det blir noe som å finne mening i tilværelsen, eller med noe, da, i motsetning til materialisme? F.eks.

 

Kan være enig i det, i såfall.

[SingingMySong]

Hvordan skiller man mellom ekte og falsk trøst, egentlig?

 

Føle jeg blir sett, at følelsene blir akkseptert for at dem er der. Føle at noen deler tyngden med meg og vite at jeg kan støtte meg til noen om det går galt. Føle at noen virkelig bryr seg og ønsker meg vell. Da er ikke ting så tungt likevel synes jeg men det tar tid likevel… :/

[The Little Lucid Moments]

Føle jeg blir sett, at følelsene blir akkseptert for at dem er der. Føle at noen deler tyngden med meg og vite at jeg kan støtte meg til noen om det går galt. Føle at noen virkelig bryr seg og ønsker meg vell. Da er ikke ting så tungt likevel synes jeg men det tar tid likevel… :/

 

Hm, det jeg mangler jeg da... altså ikke dette i seg selv, men min følelse av det... det er sikkert noen som bryr seg, men det føler ikke jeg.

 

Driver nok mye med falsk/grunn trøst, ja.

[Emancipate]

Det blir noe som å finne mening i tilværelsen, eller med noe, da, i motsetning til materialisme? F.eks.

 

Kan være enig i det, i såfall.

Ja. Mening vs. nytelse.

[The Little Lucid Moments]

Ja. Dette har man vel diskutert i årtusener. Kierkegaard sa vel noe om at hedonisten ville få eksistensiell angst på et tidspunkt, og transcendere til høyere nivåer for eksistens. Var vel to nivåer til. Moralsk og religiøst, tror jeg.

 

Dette er jeg ikke enig i, dog. Jeg opplever stadig at jeg har eksistensielle kriser, men ingenting skjer.

 

Kanskje han mente at ingenting skjedde med mindre man gjorde noe med det...

[AdNauseam]

Hvordan skiller man mellom ekte og falsk trøst, egentlig? Én ting er vel å ha en forestilling om hva ekte trøst innebærer, og tilsvarende hva falsk innebærer. Men hvordan bestemme i hvilken kategori en konkret ting hører hjemme i?

For meg er det vanskelig å skille mellom, fordi det er blitt så integrert i hverdagen og livet.

 

Men for meg er det å unngå, isolere seg etc. En slags trøst kan det vel kalles, men heller en falsk redning.

 

Så først og fremst må du se til at du ikke lyver til deg selv. Har du vaner som holder deg inne i den trygge sonen f.eks.? Som holder deg fra det du burde gjøre for deg selv.

 

 

Det med avhengighet er mer utbredt enn man tror. Og det er ikke nødvendigvis en dårlig ting. Måten man fungerer på er at hjernen prøver å maksimere dopaminnivå, og på veien kan det bli misforstått hva som er best for dette. Man må ha noen prosesser som holder oss levende, som gjør at man spiser, utvikler oss osv. Avhengighet er ikke en sykdom, fordi alle har den. Det handler bare om hvor godt den treffer og hvor bra det fungerer for deg. Man har en tendens til å bli desperat opptatt av ting som egentlig bare gjør ting verre for deg.

Endret 1. august 2014 av AdNauseam

[The Little Lucid Moments]

Så først og fremst må du se til at du ikke lyver til deg selv. Har du vaner som holder deg inne i den trygge sonen f.eks.? Som holder deg fra det du burde gjøre for deg selv.

 

Hva "bør" man gjøre for seg selv? Vil det si alt det samfunnet er enige om at en konstruktivt?

 

Det med avhengighet er mer utbredt enn man tror. Og det er ikke nødvendigvis en dårlig ting. Måten man fungerer på er at hjernen prøver å maksimere dopaminnivå, og på veien kan det bli misforstått hva som er best for dette. Man må ha noen prosesser som holder oss levende, som gjør at man spiser, utvikler oss osv. Avhengighet er ikke en sykdom, fordi alle har den. Det handler bare om hvor godt den treffer og hvor bra det fungerer for deg. Man har en tendens til å bli desperat opptatt av ting som egentlig bare gjør ting verre for deg.

 

Igjen. Hva har en best av?

[AdNauseam]

Hva "bør" man gjøre for seg selv? Vil det si alt det samfunnet er enige om at en konstruktivt?

 

 

 

Igjen. Hva har en best av?

Nei, det er hva som har verdi for deg selv.

 

That sir, is one hell of a good question. Er det du må finne ut av.

 

 

Men som han som fant opp lyspæra sa, jeg har ikke mislykkes, jeg har bare funnet opp 1000 måter det ikke fungerer på. Så jo mer du gjør, jo mer lærer du. Og jo fortere og bedre kan du finne retningen din.

[The Little Lucid Moments]

Men som han som fant opp lyspæra sa, jeg har ikke mislykkes, jeg har bare funnet opp 1000 måter det ikke fungerer på. Så jo mer du gjør, jo mer lærer du. Og jo fortere og bedre kan du finne retningen din.

 

Det var jo et bra eksempel.