Psykokafe (lov å være blid, lov å være dritt lei..)

[The Little Lucid Moments]

Sånn er jeg og... jeg forstår mange "argumentasjoner", motsigende og, og er usikker på hva som er riktig.

 

Argumenterer mye med meg selv.

 

Men jeg er også lett å lede. Ikke fordi jeg er naiv, men fordi jeg er pinglete.

[The Little Lucid Moments]

Deilig temperatur nå da, er bare 16,5. Kan hvile ut litt, liker ikke varmen jeg.

[AdNauseam]

Den eneste konklusjonen jeg føler du kan sette i stein er at det ikke finnes noen rett konklusjon og at det samtidig ikke finnes noen feil konklusjon. Alt er, samtidig som ingenting er. Alt er rett fordi alt er feil. Når du har akseptert dette så kan du igjen konkludere med at alle de forrige reglene har unntak.

 

Og vips, ingenting har betydning. Og alt har betydning.

 

 

Jeg mener at det dette virkelig betyr er at det eneste rette er det du ser. Og det du ser er feil.

 

Meningen med livet er det du velger. Lykke er det som gir lykke. Om du får lykken er avhengig av at dine kriterier for lykke kan oppnås. Og for mange er denne lykken umulig, det handler ofte bare om ulykke, uflaks egentlig.

 

Og da har du spørmålet: Står du fast med disse kriteriene (som for noen er umulige), eller former du deg selv til verden og dermed endrer kriteriene?

 

Problemet med dette egentlig veldig lette valget er at følelsene er for sterke. Det er vanskelig å løsrive seg fra det. Du har lært, og har overbevist deg selv om at du er ulykkelig når du ikke har møtt disse kriteriene.

 

Eksempler på dette kan være vonde opplevelser du har opplevd som du ikke kan håndtere, en følelse at du er på en annen plass i livet enn du ønsker, at du ikke har de folkene du ønsker, at du anser din egen historie som trist.

 

Men dette er bare sterke følelser som sitter altfor sterkt.

[AdNauseam]

Sånn er jeg og... jeg forstår mange "argumentasjoner", motsigende og, og er usikker på hva som er riktig.

 

Argumenterer mye med meg selv.

 

Men jeg er også lett å lede. Ikke fordi jeg er naiv, men fordi jeg er pinglete.

Kjenner du til det å argumentere FOR hvorfor du er ulykkelig, hvorfor det ikke er håp, hvorfor du skal fortsette å føle deg dritt? Hva er greia med det? Hvorfor hater du deg selv, hvorfor vil du se deg selv brenne?

 

Disse argumentene, konklusjonene eller hva man skal kalle det (for egentlig er det bare følelser, assosiasjoner, perspektiver etc.), disse argumentene er ting du innser, og derfor lærer. Du forgifter deg selv. Jeg tror det er mye fordi den primitive delen av deg selv tror den beskytter deg.

 

Det irriterer meg at ord ikke er tilstrekkelig til å forklare og formidle ting...

 

 

Kom på at jeg deltok i en såkalt "dyp" tråd, og at det ikke var deg. Så det blir et interessant sammentreff om du kan relatere til det jeg skriver.

Endret 31. juli 2014 av AdNauseam

[The Little Lucid Moments]

Jeg vet veldig mye av det jeg tenker ikke er hensiktsmessig ja, men for meg er den eneste måten noe kan bedømmes på å bestemme sannhetsverdien. Dvs. hva slags hensikt en tanke har, er uvesentlig; den er enten sann eller usann (eller tvetydig!).

 

Så sånn sett har jeg hatt problemer med kognitiv terapi. Fordi der skal man lære å bytte ut de problematiske tankene med tanker som gir deg et bedre liv - mer hensiktsmessige tanker.

 

Men jeg klarer ikke det...

[The Little Lucid Moments]

Er helt enig i det du sier med lykken. Man er ulykkelig fordi man ikke klarer å skjønne "sånn er det". Det er etter min mening ingen falsk ulykke! Jeg mener føler man seg ulykkelig, så er man det. F.eks. vi sitter jo her i Verdens Rikeste Land , og mange av oss er ulykkelige. Da er det jo lett å si at vi syter, og at vi ikke skjønner hvor godt vi har det. På et vis er vel det korrekt, men jeg tror at siden tanken har så stor makt over kroppen, så vil det å føle at en er ulykkelig gjøre at "kroppen" opplever det samme. F.eks. sitte i fengsel i Sør-Amerika - det suger nok big time. Men om en nordmann sitter her oppe og føler det samme - jeg sitter i fengsel i Sør-Amerika, virkelig har en vrangforestilling om at det er der man er - så vil det oppleves helt likedan. Og følgelig, hvis man tror man har det vondt, ja da har man det nok vondt. Det handler om tankens betydning.

 

Det går selvsagt an å lære seg å tenke mer "reellt", men det oppnås ikke ved å si til folk "skjerp deg" og "ta deg sammen". Det hjelper heller ikke å gi seg selv samme behandling (noe jeg selv har en tendens til å gjøre).

 

Det beste er å gradvis modnes, gradvis finne tilfreshet i hvordan livet er - for deg. Da blir man lykkeligere, men det er _ikke_ fordi man har skjønt man har det bra! Det er fordi hvordan man har det faktisk har forandret seg.

[AdNauseam]

Jeg vet veldig mye av det jeg tenker ikke er hensiktsmessig ja, men for meg er den eneste måten noe kan bedømmes på å bestemme sannhetsverdien. Dvs. hva slags hensikt en tanke har, er uvesentlig; den er enten sann eller usann (eller tvetydig!).

 

Så sånn sett har jeg hatt problemer med kognitiv terapi. Fordi der skal man lære å bytte ut de problematiske tankene med tanker som gir deg et bedre liv - mer hensiktsmessige tanker.

 

Men jeg klarer ikke det...

Ja, ikke sant. Jeg er setter spørsmål til alt. Tenker kritisk.

 

Funket ikke for meg heller, men jeg lærer meg sakte men sikkert å reprogrammere meg selv. Det finnes bøker for sånt. Ikke selvhjelp-bøker, men bøker av virkelig smarte folk.

 

 

 

Jeg har alltid vært livredd for edderkopper. Før benektet jeg at det var mulig å kureres. Det er bullshit. En løgn, fordi jeg er redd for å konfrontere det. En sånn liten tass trigger angst og hjertedunk.

 

Nå nettopp klarte jeg å ta på den, vet å prøve å kontrollere mine egne definerte følelseresponser. Har erfart det før, så prøvde den lærdommen her.

 

Var en kul opplevelse, har aldri klart noe sånt før. Middelsstor var den også. Men så sprang den mot der jeg pleier å sitte, mange plasser for den å gjemme seg. Mange plasser den PLUTSELIG kan dukke opp. Så jeg mistet fokuset og konsentrasjonen og ble redd igjen. Så jeg drepte den.

 

Jeg tapte. Amygdala vant. Var ikke sterk nok gitt.

[The Little Lucid Moments]

Hehe, bedre lykke neste gang, da. Du gjorde et fremskritt, selv om du ikke var helt i mål. En må knuse noen edderkopper for å lage omelett.

[AdNauseam]

Er helt enig i det du sier med lykken. Man er ulykkelig fordi man ikke klarer å skjønne "sånn er det". Det er etter min mening ingen falsk ulykke! Jeg mener føler man seg ulykkelig, så er man det. F.eks. vi sitter jo her i Verdens Rikeste Land , og mange av oss er ulykkelige. Da er det jo lett å si at vi syter, og at vi ikke skjønner hvor godt vi har det. På et vis er vel det korrekt, men jeg tror at siden tanken har så stor makt over kroppen, så vil det å føle at en er ulykkelig gjøre at "kroppen" opplever det samme. F.eks. sitte i fengsel i Sør-Amerika - det suger nok big time. Men om en nordmann sitter her oppe og føler det samme - jeg sitter i fengsel i Sør-Amerika, virkelig har en vrangforestilling om at det er der man er - så vil det oppleves helt likedan. Og følgelig, hvis man tror man har det vondt, ja da har man det nok vondt. Det handler om tankens betydning.

 

Det går selvsagt an å lære seg å tenke mer "reellt", men det oppnås ikke ved å si til folk "skjerp deg" og "ta deg sammen". Det hjelper heller ikke å gi seg selv samme behandling (noe jeg selv har en tendens til å gjøre).

 

Det beste er å gradvis modnes, gradvis finne tilfreshet i hvordan livet er - for deg. Da blir man lykkeligere, men det er _ikke_ fordi man har skjønt man har det bra! Det er fordi hvordan man har det faktisk har forandret seg.

JA!!!

 

Ulykke er 100 % ekte. Selv om folk opplever det i varierende grad. Det omhandler fordeling av følelser, styrken og hvordan disse relateres til DIN VIRKELIGHET.

 

Det at vi har det "altfor godt" er bullshit. Fordi mange av oss har det ikke godt, og det er ikke fordi vi er bortskjemte. Det blir også feil å si at man ikke klarer å sette pris på det man har. Fordi av en eller annen grunn så gir det ikke en lykkefølelse. Og er ikke det bare et bevis på at det ikke har noe med saken å gjøre? At det er irrellevant for lykke? Sliter litt med å bli enig med meg selv nå, fordi jeg vet andre kan føle det annerledes.

 

Men poenget er, følelser er følelser, uansett grunn. Uansett hvor du bor, hva du har. Du kan ha en god jobb, god råd, masse venner, kjæreste, unger, alt! Og alikevel være ulykkelig. Betyr det at vedkommende er utakknemlig? Noen vil kanskje mene det, og man kan jo strengt tatt si at denne ulykkelige personen ikke føler takknemlighet for de tingene, fordi det ikke gjør den lykkelig. Og er det galt å bare føle? Skal man lyve? Man velger ikke å ikke være glad for ting. Og derfor er det ikke dårlig gjort heller, fordi følelser kommer av seg selv. Men samtidig er jeg uenig med meg selv, og føler at man bør være takknemlig for ting. Men det er helst om mennesker gir noe til andre, hjelper hverandre, da er det en positiv energi som sendes, og da er det greit å ikke bli positivt påvirket av denne energien, men samtidig være i stand til å sette pris på noe. Å sette pris på noe er egentlig bare det å erkjenne det. Det å gi noe tilbake er egentlig bare en illusjon, for at vi skal føle oss selv bedre, for å tjene samvittighet.

 

Men tilbake til ulykkelighet.

 

Men ja, så lenge ulykke føles så er den ekte. Det finnes nok mennesker som lager denne ulykken ubevisst, for at andre skal synes synd på dem. De føler det som et behov, uten at de kanskje vet om det en gang. Dette synes jeg er interessant. Spesielt fysiske sykdommer, kroniske ting som kommer fra psykiske plager. Enten man skal forklare det med at hjernen føler du er syk og derfor gjør deg syk, eller at du selv ubevisst lager deg syk for å opprettholde et behov, en trang om at folk synes synd på deg, eller kanskje et desperat forsøk i å uttrykke indre følelser. Kanskje det er en måte å søke forståelse, uttrykke hvordan du er skadet inni, ved å vise det fysisk.

 

Uansett, om du er hypokonder, om fysiske kroniske plager kommer fra det psykiske, så er det jo ekte. Mange tror på tilfeller der folk faker sykdommer, plager etc., og mener at dette ikke er ekte. Men det føles ekte for vedkommende, hvorfor er det ikke ekte når følelsene er der? Det er de som har noe å si. Og da er det jo synd på dem. Selv om det er synd at det er faket.

 

 

Kommentarer som "skjerp deg", "ta deg sammen", godt poeng. Igjen, mangel av forståelse. Det sies som om man skal få dårlig samvittighet for å føle noe. Og hva hjelper det? At man føler skyld i å for eksempel være lei seg?

 

Det er mange tilfeller hvor man har svikt fra foreldre når det gjelder akkurat dette. Jeg vet om mange eksempler. Mens barnet faktisk sliter, og det får dårlig samvittighet for å føle det som føles så blir det psykiske problemer av det. Fordi istedenfor å bearbeide det så forverres det. Hvis du føler at du syter eller at du klager uten grunn og attpåtil at du skal ha dårlig samvittighet for det så er det klart det skaper problemer.

 

Og det interessante er at noen tåler slike kommentarer. Mens andre, mer mottagelige, sårbare trekker energien til seg. Det kan fort forbindes med andre vonde følelser, og være som en bekreftelse på egne depressive tanker om verden eller deg selv.

 

Dette har alltid irritert meg. Og det er ingenting du kan gjøre med det, fordi mange forstår det ikke. De klarer ikke å sette seg inn i hvordan sånne ting kan trigge følelser hos andre.

 

Samtidig så har de rett om at det går an å slette denne responsen, men det er lettere sagt enn gjort.

 

 

Derfor blir du på en måte stuck med slike ting som dette , fordi du kan ikke dele det med verden (med mindre du aksepterer at mange ikke vil klare å forstå og/eller bry seg). Men det er en del av deg selv. Så da må du bearbeide den delen, eller slite med den. Og hvordan i helvete styrer du automatiske følelser. Du kjenner ikke til noe annet, det er hva du har lært, det er deg.

 

Så fuck mangel på empati og forståelse.

 

 

 

Forståelse er bra. Djupe tanker er bra. Men når du ikke kommer lenger. Når du ender opp med ingen løsning, ingen svar, det er da du sitter i saksa.

[AdNauseam]

Hehe, bedre lykke neste gang, da. Du gjorde et fremskritt, selv om du ikke var helt i mål. En må knuse noen edderkopper for å lage omelett.

Edderkoppomelett! Nam..

 

Jeg skal klare det. Har en plan på det. Tror den funker. Og der, når jeg begynner å tvile på at jeg skal klare det så begynner jeg å viske ut sjansene for oppnåelse. Det er som at du sier til deg selv, "du skal klare det", men underbevisstheten sier "det er bare løgn".

 

 

Gogo lusker i buskene.

Endret 31. juli 2014 av AdNauseam

[Sabell]

 

Genial sang du fant!

 

Man, this thread so deep! :0

 

Hva for no lurt fant du på?

 

 

Jeg har ikke lyst til å gjøre noe, er trøtt og sliten. Men tvinger meg alikevel, siden jeg er så fornuftig og greier.

 

Jeg vasket badet og vinduet I bikini Også dro jeg og danset magedans med lykkemyntene i nesten 2 timer, nå er jeg skikkelig trøtt har akkurat tatt ut kald kveldste fra kjøleskapet og er egentlig klar for å legge meg hvert øyeblikk på spikermatta:) Hørt på masse arabisk musikk og vi bare lukket øynene og danset og danset Utrolig deilig

 

http://youtu.be/9i8xQzDlX8o

 

Nå er planen å sy drakt Jeg har masse fløyel stoff i forksjellige farger som jeg kan sy av:) Men må tegne ferdig tegningen først. Har ikke teget på to dager nå, og tror ikke jeg orker i kveld nå, men vet ikke. Har litt lyst Blir dansing neste uke på oss også Bra og tvinge seg litt, men ikke for mye av gangen da Gleder meg til å finne perler og sånn jeg

Endret 31. juli 2014 av Sabell

[The Little Lucid Moments]

...

 

En ting jeg tror blir viktig for meg fremover, er å bli mer bevisst på hva som er bra for meg, go hva som er dårlig. F.eks. folk. Hvis du stadig oppsøker en som tier når du sier noe, sånn spesielt hvis du sier noe som bekrefter at du kan noe, at du er flink i noe - så er jo det uheldig for deg.

 

Hva er egentlig vitsen med å oppsøke sånne folk? Man er selskapssyk! Men det blir som en avhengighet til stoffer.

 

Man trenger ikke gjøre annet enn det som er bra for en. Det slår aldri feil, det der. Det er aldri noen grunn til å gjøre noe som man ikke kommer styrket ut fra. Lege Mads Gilbert er i Gaza og redder liv i bomberegnet - mange ville sagt han ofrer seg selv. Men det tror jeg blir feil. Jeg tror han kommer styrket ut av det, jeg tror han får det bedre med seg selv, og kanskje tenker "pytt sann, hvis jeg dør har jeg i alle fall et godt ettermele".

 

Så sånn sett burde ingen gjøre noe som er ødeleggende for en, uansett hvor mye det hjelper andre.

 

Hvis jeg tillater at folk behandler meg på en måte som gjør at jeg trykkes ned, så vil jo ofte de selv tjene på det - som du sa over; "den enes død er den andres brød".

 

Men det kanskje også være noe så banalt som brusdrikking. Det skader helsen. Jeg føler meg dårligere etter en stund. Så hvorfor drikke brus?

 

Lykken. Egentlig så spiller det ingen rolle om andre mener jeg har "falsk ulykke". Jeg har prøvd rimelig mye å si det samme til meg selv - go det har aldri nyttet. Er man ulykkelig, så er man det.

 

Det som spiller en rolle er strategiene man legger. Nå har jeg prøvd å kommandere meg selv til å være lykkelig. Det har ikke funket. På tide å prøve noe annet. :-)

[Sabell]

 

En ting jeg tror blir viktig for meg fremover, er å bli mer bevisst på hva som er bra for meg, go hva som er dårlig. F.eks. folk. Hvis du stadig oppsøker en som tier når du sier noe, sånn spesielt hvis du sier noe som bekrefter at du kan noe, at du er flink i noe - så er jo det uheldig for deg.

 

Hva er egentlig vitsen med å oppsøke sånne folk? Man er selskapssyk! Men det blir som en avhengighet til stoffer.

 

Man trenger ikke gjøre annet enn det som er bra for en. Det slår aldri feil, det der. Det er aldri noen grunn til å gjøre noe som man ikke kommer styrket ut fra. Lege Mads Gilbert er i Gaza og redder liv i bomberegnet - mange ville sagt han ofrer seg selv. Men det tror jeg blir feil. Jeg tror han kommer styrket ut av det, jeg tror han får det bedre med seg selv, og kanskje tenker "pytt sann, hvis jeg dør har jeg i alle fall et godt ettermele".

 

Så sånn sett burde ingen gjøre noe som er ødeleggende for en, uansett hvor mye det hjelper andre.

 

Hvis jeg tillater at folk behandler meg på en måte som gjør at jeg trykkes ned, så vil jo ofte de selv tjene på det - som du sa over; "den enes død er den andres brød".

 

Men det kanskje også være noe så banalt som brusdrikking. Det skader helsen. Jeg føler meg dårligere etter en stund. Så hvorfor drikke brus?

 

Lykken. Egentlig så spiller det ingen rolle om andre mener jeg har "falsk ulykke". Jeg har prøvd rimelig mye å si det samme til meg selv - go det har aldri nyttet. Er man ulykkelig, så er man det.

 

Det som spiller en rolle er strategiene man legger. Nå har jeg prøvd å kommandere meg selv til å være lykkelig. Det har ikke funket. På tide å prøve noe annet. :-)

 

Noe annet

 

http://youtu.be/CODSfJ1rd-0

 

Si til deg selv at du er lykkelig I stedet for og prøve å være det Også kan du prøve denne

 

http://youtu.be/qgQjW4v9tyk

Endret 31. juli 2014 av Sabell

[AdNauseam]

En ting jeg tror blir viktig for meg fremover, er å bli mer bevisst på hva som er bra for meg, go hva som er dårlig. F.eks. folk. Hvis du stadig oppsøker en som tier når du sier noe, sånn spesielt hvis du sier noe som bekrefter at du kan noe, at du er flink i noe - så er jo det uheldig for deg.

 

Hva er egentlig vitsen med å oppsøke sånne folk? Man er selskapssyk! Men det blir som en avhengighet til stoffer.

 

Man trenger ikke gjøre annet enn det som er bra for en. Det slår aldri feil, det der. Det er aldri noen grunn til å gjøre noe som man ikke kommer styrket ut fra. Lege Mads Gilbert er i Gaza og redder liv i bomberegnet - mange ville sagt han ofrer seg selv. Men det tror jeg blir feil. Jeg tror han kommer styrket ut av det, jeg tror han får det bedre med seg selv, og kanskje tenker "pytt sann, hvis jeg dør har jeg i alle fall et godt ettermele".

 

Så sånn sett burde ingen gjøre noe som er ødeleggende for en, uansett hvor mye det hjelper andre.

 

Hvis jeg tillater at folk behandler meg på en måte som gjør at jeg trykkes ned, så vil jo ofte de selv tjene på det - som du sa over; "den enes død er den andres brød".

 

Men det kanskje også være noe så banalt som brusdrikking. Det skader helsen. Jeg føler meg dårligere etter en stund. Så hvorfor drikke brus?

 

Lykken. Egentlig så spiller det ingen rolle om andre mener jeg har "falsk ulykke". Jeg har prøvd rimelig mye å si det samme til meg selv - go det har aldri nyttet. Er man ulykkelig, så er man det.

 

Det som spiller en rolle er strategiene man legger. Nå har jeg prøvd å kommandere meg selv til å være lykkelig. Det har ikke funket. På tide å prøve noe annet. :-)

Ja, men med et ødelagt kompass så vet du ikke hva som er bra for deg. Men jeg tror det ligger mye i å nå det bildet du har av "hva som ville gjort deg lykkelig". Og så må det som trykker deg ned bearbeides eller ihverfall gjøres noe med. Snarveier er kan fort lokke deg.

 

Tror jeg forstår hva du mener, men det handler vel mer om at du føler at du må bevise noe. En redsel for å bli undervurdert eller sett ned på. Am I right?

 

Man prøver jo alltid å tilfredstille seg selv (kan misforstås). Og det man gjør for andre er vel også et resultat av å føle SEG SELV bedre? Men bra er det jo uansett. Litt usunt å tenke for mye på det.

 

som du sa over; "den enes død er den andres brød".

Heheh, det var faktisk du som sa. xD Men ja, santsant.

 

 

Men den lykken er tillært (hva så?!). Det er ikke sunt nei, jeg har nedprioritert mye av det jeg liker til fordel for å tjene min egen perfeksjonisme, som egentlig ikke gjør meg lykkelig. Men som bare er et resultat av å føle jeg ikke er bra nok, være usikker på meg selv etc. Det er sånne ting du kan innse, om du tar den rette veien.

 

Det å få et perspektiv på håp, på ting som betyr noe for deg kan endre mye. Man må ha noe å løpe etter, hvis ikke så løper du deg bare vill.

 

 

Det er interessant det du sier om å "tillate folk å behandle deg" sånn, fordi ditt eget kropsspråk endrer hvordan folk ser deg og dermed hvordan du behandler. Og hvordan du uttrykker deg selv har mye med hvordan du ser på deg selv, hva du føler at du er.

 

Og hvis du føler deg som en taper, en idiot, ja da utstråler du deg som en. I form av selvundertrykkelse. Man ser det tydelig på kroppsspråket.

 

 

Når det gjelder lykke så er det også viktig at den er realistisk. Hvis ikke, og du fortsatt klinger deg til den, så vil du aldri oppnå det. Da kan du enten satse på å gjøre endringer som muliggjør det, eller endre kriteriene som sagt.

 

 

Jeg ville ha anbefalt deg å fått nye perspektiver på ting, oppleve nye ting innenfor komfortsonen. Men samtidig utfordre deg selv. Hva det betyr for deg, det vet nok bare du.

[AdNauseam]

Og der, var det slutt på filosofering. Kanskje for alltid.

 

 

Jeg vasket badet og vinduet I bikini Også dro jeg og danset magedans med lykkemyntene i nesten 2 timer, nå er jeg skikkelig trøtt har akkurat tatt ut kald kveldste fra kjøleskapet og er egentlig klar for å legge meg hvert øyeblikk på spikermatta:) Hørt på masse arabisk musikk og vi bare lukket øynene og danset og danset Utrolig deilig

 

http://youtu.be/9i8xQzDlX8o

 

Nå er planen å sy drakt Jeg har masse fløyel stoff i forksjellige farger som jeg kan sy av:) Men må tegne ferdig tegningen først. Har ikke teget på to dager nå, og tror ikke jeg orker i kveld nå, men vet ikke. Har litt lyst Blir dansing neste uke på oss også Bra og tvinge seg litt, men ikke for mye av gangen da Gleder meg til å finne perler og sånn jeg

Uuuh! Er sikkert hardt arbeid, tar på bikini og blir med en dag jeg.

 

Men seriøst, er du indisk eller noe sånt?

Endret 31. juli 2014 av AdNauseam

[anonympappkasse]

Oh somebody is jacking of tonight!

[Sabell]

Im jilling hehe:) kommet enda lengre på tegningen nå og. Nesten ferdig

 

Jeg er vel mer multikulturell;) koselig vi kan vaske soverommet sammen i morgen Det er i hvertfall planen min

Endret 31. juli 2014 av Sabell

[The Little Lucid Moments]

Si til deg selv at du er lykkelig I stedet for og prøve å være det Også kan du prøve denne

 

Jeg tenkte helt motsatt jeg da... i stedet for å si til meg selv: "du har faen meg ingenting å klage over, du er en kvise på samfunnets rompe", så heller gjøre de tingene som gleder degm og ikke bryter meg ned...

[The Little Lucid Moments]

...

 

Er ofte vanskelig å styre riktig mtp. hva man har best av, ja... kompasset som du kaller det... men må jo bare prøve, igjen og igjen... gi opp gir deg ingenting. Vi må jo hele tiden gjøre valg uansett.

[AdNauseam]

Jeg tenkte helt motsatt jeg da... i stedet for å si til meg selv: "du har faen meg ingenting å klage over, du er en kvise på samfunnets rompe", så heller gjøre de tingene som gleder degm og ikke bryter meg ned...

Men samtidig så MÅ det endres måten du tenker på. Hvordan du ser på ting, ikke komme inn i dårlige vaner, dårlige tankemønstre.

 

Og positiv tankegang virker. På samme måte som destruktiv hjernegnaging bryter deg ned.

 

 

___Men bare ord, betyr ikke så mye. Det må bety noe, det må ligge en betydning bak.

 

Har lest at det å smile får deg til å føle deg mer glad.

Endret 31. juli 2014 av AdNauseam