Gå til innhold

Psykokafe (lov å være blid, lov å være dritt lei..)

heblilla

Av heblilla
i OT-baren

Anbefalte innlegg

Emancipate

Emancipate

Skrevet
Skrevet (endret)

Jeg sitter selvsagt ikke mer med fasiten enn du. Og Jeg tror ikke at du skal oversette introduce med introdusere i den sammenhengen.

 

De mener "den første delen av å bli kjent", altså der man beslutter / tenker på å ta kontakt til vedkommende (vanskelig), tar hverandre i hånda og sier navnet (enkelt), og delen som gjør det virkelig vanskelig fordi de ikke er noen regler for det, de første 30 sekundene der man ... ja, jeg vet da søren hva man gjør, derfor svarte jeg disagree. :D

 

Er det å si navnet sitt og hvor man bor? Eller er det å komme med en større forklaring av ens liv og virke og hva slags "standpunkt" man har?

Du bør vel helst UNNGÅ å fortelle for mye om hva slags standpunkt du har i en sånn situasjon, for ikke å skape kollisjon allerede da. Endret av Tåkelur
Lenke til kommentar

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
AdNauseam

AdNauseam

Skrevet
Skrevet (endret)

Åja. :) Daså, men stod det forklart noe sted i testen?

 

Og likevel, hva menes egentlig med å "introdusere" seg? Er det å si navnet sitt og hvor man bor? Eller er det å komme med en større forklaring av ens liv og virke og hva slags "standpunkt" man har?

Introduksjon --> første møte. Innledning.

 

Det å f.eks. hilse på nye folk, der du istedenfor å bare begynne å snakke med dem introduserer deg med å si navnet ditt eller vedkjenne felles interesse eller grunn til å være der.

 

Det å introdusere seg vil innebære litt forskjellige ting i mine øyne, avhengig av hva som er naturlig og hva som passer seg i en gitt situasjon.

 

 

Større forklaring av ens liv og slike ting blir ting som kommer etter introduksjonen. Det er ikke det man starter med liksom (normalt sett). Men slike normer er jo definert for ganske mange år siden. Det er "rett" fordi det er slik vi er vant med, det er slik vi lærer å gjøre det. Sosialt språk bestemmes av majoriteten eller av hva som blir akseptert og brukt.

 

På samme måte som man sier hallo når man tar telefonen, som da er introduksjonen.

 

Så snart man har gått bort til noen, sagt hei og hva du heter så har du allerede introdusert deg. Det trenger ikke å ta mer enn et sekund.

 

 

:)

Endret av AdNauseam
Lenke til kommentar
AdNauseam

AdNauseam

Skrevet
Skrevet

Så vi kan vel konkludere med at det å introdusere deg for noen er noe du vegrer deg for. Svarte det samme selv.

 

 

Og Jeg tror ikke at du skal oversette introduce med introdusere i den sammenhengen.

Jo, det synes jeg. Det har samme betydning og brukes på samme måte. Og i dette tilfelle ville det blitt oversatt sånn.

 

 

Du bør vel helst UNNGÅ å fortelle for mye om hva slags standpunkt du har i en sånn situasjon, for ikke å skape kollisjon allerede da.

Enig, det beste er å la vedkommende bli mer kjent med deg slik at eventuelle kolliderende standpunkter aksepteres og forstås bedre. Man har også lettere for å bli akseptert om man har skapt et bånd.
Lenke til kommentar
AdNauseam

AdNauseam

Skrevet
Skrevet

men stod det forklart noe sted i testen?

Nope. Men for folk flest vil jeg tro de tenker mer uformelt og sosialt av natur. Mens for folk med angst, depresjoner osv. så blir slike ting mer betydelig. Slike personer tenker over mye mer enn "enkle folk". Er interessant å høre sånne folk fortelle om hvordan de ser ting. Og jeg er sjalu på dem for at de kan gå rundt å bare leve, uten å overtenke og analysere alt. De handler mer på følelser og intuisjon. Første reaksjon. Istedenfor å drøfte det opp og ned i alle kanter før de handler.

 

 

Kanskje like bra. Det huset så jo ikke akkurat stort ut.

 

ArtHouseLogo.png

Haha, jepp. Tror ikke jeg hadde likt meg i barnehagen uansett. Er på en måte ferdig med den biten..

 

Du får klage til tegneren, men først må du finne ut hvem det er. Det jeg ser på er mye større. :D

Lenke til kommentar
Sylar

Sylar

Skrevet
Skrevet

Takk for de andre omfattende og gode svarere. :) Er vel bare at jeg analyserer alt mulig, og ikke bare kjører på med det jeg føler for med én gang...

 

Den prosessen dere beskriver med å hilse på personer for første gang, "introdusere seg", jeg tror nok ikke det er min sterkeste side. Jeg virker nok veldig reservert. (Ikke det at jeg ikke er reservert.)

Lenke til kommentar
Emancipate

Emancipate

Skrevet
Skrevet (endret)

Haha, jepp. Tror ikke jeg hadde likt meg i barnehagen uansett. Er på en måte ferdig med den biten..

 

Du får klage til tegneren, men først må du finne ut hvem det er. Det jeg ser på er mye større. :D

Jeg fikk tak i tegneren, og han hadde tegnet det fra en annen vinkel også. Sorry bro, du gikk glipp av noe stort.

 

zDwmuO1.jpg

Endret av Tåkelur
Lenke til kommentar
AdNauseam

AdNauseam

Skrevet
Skrevet

Takk for de andre omfattende og gode svarere. :) Er vel bare at jeg analyserer alt mulig, og ikke bare kjører på med det jeg føler for med én gang...

 

Den prosessen dere beskriver med å hilse på personer for første gang, "introdusere seg", jeg tror nok ikke det er min sterkeste side. Jeg virker nok veldig reservert. (Ikke det at jeg ikke er reservert.)

Der ser du, så fort du kommer forbi forvirrelsene så vet du mer. :yes:

 

 

Det er en øvningssak. Jeg er ikke flink til å utfordre meg, men har utviklet meg en del og gjort sosialangsten mye lettere å leve med - selv om jeg på grå dager mener det er poengløst fordi alt er håpløst uansett. :p

 

Men jeg vet at med rett tankegang og mot så kan man lære mye. Men det er veldig uvant i starten, og man føler seg gjerne litt dum. Og så sier man gjerne til seg selv noe sånn som "who are you fooling...", "de ser at du ikke er komfortabel med det", "du dummer deg ut" etc. Men det verste er omstillingen, det å bli vant med å gjøre ting du aldri pleier.

 

Lære seg å være komfortabel med å være naken (metaforisk ment). Og etter tid, gjerne uker eller måneder så føles det normalt hvis man vedlikeholder det.

 

 

Så dra deg ut å utfordre deg selv! Alt er en læringskurve, ingen gjør ting rett første gang, med mindre det er en "heldig tilfeldighet".

 

Og det å være sikker på seg selv, og ikke tvile, få bort den jævla skepsisen og usikkerheten på dine egne tanker, det gjør at du tenker bedre, at du husker bedre og at alt fungerer mer sånn som du ville sett for deg det burde gjøre.

 

Vær sikker på det du tenker, sier og gjør. Ikke tvil det. Gjerne erkjenn at du gjorde feil, men på en konstruktiv måte. Aksepterende og helt komfortabelt.

 

 

Om noe av det gir mening. :p

Lenke til kommentar
AdNauseam

AdNauseam

Skrevet
Skrevet (endret)

Fin stemme hu derre digby. Men det var forsåvidt resten også. ;)

 

Er hu kjent? Ikke hørt om henne før.

 

Er egentlig ikke forvirrelser da... har mer mer jeg-styrke å gjøre. Desverre, kanskje.

Jeg mener den usikkerheten, at du ikke alltid er sikker på ting. Som blir som en forvirrelse for deg selv.

 

Men kan jo være jeg tolker det feil. :)

Endret av AdNauseam
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
Gå til emneliste
×
×
  • Opprett ny...