Gå til innhold

Psykokafe (lov å være blid, lov å være dritt lei..)


heblilla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg trenger å høre hva slags møte det er før jeg ønsker deg lykke til. For hvis det f.eks. er et møte om en narkohandel, så syns jeg jo det blir feil å ønske deg lykke til om du planlegger å selge dop, liksom liksom.

Hahahah.. :D Of course! Big drugbis goin' down tomorrow! xD

 

Skal gi deg et hint.

 

ArtHouseLogo.png

 

Meeeen, går sikkert til helvete. :p

 

 

 

Lykke til AdNauseam :)

Takk. Tror jeg trenger det. :p

 

 

:) God natt :)

Måtte de ha den natteste god natt!
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tegnekurs, barnehage eller huskjøp?

:p

 

Skulle gjerne sagt at det var tegnekurs, eller at jeg skulle begynne i barnehagen. Men er nok huskjøp. Men det mistet jeg idag. :( Så da blir det plan B.

 

 

http://www.16personalities.com/free-personality-test

 

Klarte ikke ta den pga. at jeg ikke visste noen av svarene. Blir bare frustrert fordi jeg krangler med meg selv. Lurer på hva slags personlighet _det_ blir...

Jeg visste ikke alle heller, fordi det kommer an på situasjonen. I mitt hodet så er ikke ting så enkelt. Så svarte nøytralt på et par stk. Endret av AdNauseam
Lenke til kommentar

Hvordan jeg er.

Du vet vel hvordan du oppfatter deg selv?

 

Og hva du føler i de enkelte situasjonene?

 

Jeg vet jeg er introvert. Jeg foretrekker å lytte til andre og tenke i mitt eget hode uten å si noe. Jeg blir fort sliten med å være med folk og føler behov for å være alene for å bare komme vekk fra tankekjør og stress. Men samtidig så skulle jeg ønske at jeg ikke var introvert. Og en del av meg benekter det, fordi jeg har andre sider. Så selv om jeg har blandede følelser om det, så er det rett og slett et faktum. Jeg kan gjerne føle jeg har potensiale til å være ekstrovert, eller at jeg opprinnelig var ekstrovert. Men det er ikke saken nå.

 

Det er et eksempel ihvertfall. Det har egentlig ikke så mye å si hvordan jeg tror andre oppfatter meg, fordi jeg vet at jeg gir fra meg litt arrogant, passiv vibe - uten at jeg ønsker det. Jeg oppsøker ikke folk, jeg skjuler følelser og liker ikke å si noe. Jeg hilser ikke nødvendigvis på folk. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi visse ting i livet har gjort meg sånn. Tilbakeholden og varsom.

 

Begynner jeg å bli nære/kjent med folk så skjer det som regel at jeg tar avstand og "forsvinner". Er det risiko involvert så stikker jeg. :/

 

 

På samme måte må du selv tenke hvordan det faktisk er. Ingen kan helt 100 % settes i bås heller, men du må bare velge det som stemmer mest. Hvordan føler du det, i hvilken retning trekkes du i slike situasjoner?

 

Jeg ville tippet at du er introvert, og at du litt har mistet deg selv opp i all denne håpløsheten. At du på en måte har gitt opp og lever ut din projeksjon av deg selv, hva du tror du er. Som sikkert er helt feil, og skapt av negative selvprojeksjoner.

 

 

Tror jeg kan forstå litt hvordan du "ikke vet", er litt sånn selv. Men har funnet ut at det ofte bare er en ubevisst benektelse eller en forventning til meg selv.

Endret av AdNauseam
Lenke til kommentar

For å ta den første. Om jeg føler det er lett å introdusere meg selv for folk.

 

Det er situasjoner hvor jeg har veldig vanskelig for det og situasjoner hvor jeg føler det er veldig lett. Som f.eks. når jeg ringer til f.eks. et sykehus, og skal si hvem jeg er. Det har jeg ingen problemer med. Men når jeg blir stilt ovenfor en mer sosial situasjon og skal hilse på nye, så blir det anderledes. Egentlig så vet jeg ikke engang hva de mener med å "introdusere meg selv"; betyr det forklare navn og fødselsnummer og hvorfor jeg ringer, eller er det å forklare hva jeg driver med ift. jobb og fritid, og hva slags interesser jeg har og "hvem jeg er"? Uansett er sistenevnte en situasjon jeg så og si aldre blir stilt ovenfor, siden jeg bare er hjemme (alene), så egentlig så har jeg ikke data for å svare på dette.

 

Neste handler om logiske beslutninger, og andres følelser. Jeg aner rett og slett ikke. Noen ganger er jeg nok ganske ufølsom for andres følelser med tanke på prinsipper, mens andre ganger driter jeg i prinsippene og gjør bare ting for å behage andre.

 

De er utolmodig. Begge deler; jeg er noen ganger veldig utolmodig og andre ganger veldig tolmodig.

 

Jeg føler på en måte at når folk svarer på sånt, så har de en slags vrangforestilling om hva som er riktig! For egnetlig så er alle høyst varierende individer. Men de har en oppfatning av hvordan de er, som er stabil, selv om den ikke trenger å være sann - som jeg altså mangler.

 

Ja... :p

 

Neida. Bare prøver å forklare hva jeg mener når du spør om dette, jeg. :p Ikke meningen å lage en diger rant av det.

Lenke til kommentar

Det er situasjoner hvor jeg har veldig vanskelig for det og situasjoner hvor jeg føler det er veldig lett. Som f.eks. når jeg ringer til f.eks. et sykehus, og skal si hvem jeg er. Det har jeg ingen problemer med. Men når jeg blir stilt ovenfor en mer sosial situasjon og skal hilse på nye, så blir det anderledes. Egentlig så vet jeg ikke engang hva de mener med å "introdusere meg selv"; betyr det forklare navn og fødselsnummer og hvorfor jeg ringer, eller er det å forklare hva jeg driver med ift. jobb og fritid, og hva slags interesser jeg har og "hvem jeg er"? Uansett er sistenevnte en situasjon jeg så og si aldre blir stilt ovenfor, siden jeg bare er hjemme (alene), så egentlig så har jeg ikke data for å svare på dette.

De mener den sosiale situasjonen.
Lenke til kommentar

De mener den sosiale situasjonen.

Åja. :) Daså, men stod det forklart noe sted i testen?

 

Og likevel, hva menes egentlig med å "introdusere" seg? Er det å si navnet sitt og hvor man bor? Eller er det å komme med en større forklaring av ens liv og virke og hva slags "standpunkt" man har?

Lenke til kommentar

Noe jeg har lurt på lenge, er om "russisk rekesalat" egentlig er russisk? Spiser man veldig mye "russisk" rekesalat i russland?

 

Samme med "italiensk salat". Jeg tror nesten ikke de har slike smørjer der nede jeg, siden de baserer seg på olivenolje og majones smaker HØGG når den lages av olivenolje.

 

Uansett burde grensene for hvor mye reker det må inneholde for at man kan kalle det rekesalat heves betydelig, det er jo bare noen få reker der.

Lenke til kommentar

For å ta den første. Om jeg føler det er lett å introdusere meg selv for folk.

 

Det er situasjoner hvor jeg har veldig vanskelig for det og situasjoner hvor jeg føler det er veldig lett. Som f.eks. når jeg ringer til f.eks. et sykehus, og skal si hvem jeg er. Det har jeg ingen problemer med. Men når jeg blir stilt ovenfor en mer sosial situasjon og skal hilse på nye, så blir det anderledes. Egentlig så vet jeg ikke engang hva de mener med å "introdusere meg selv"; betyr det forklare navn og fødselsnummer og hvorfor jeg ringer, eller er det å forklare hva jeg driver med ift. jobb og fritid, og hva slags interesser jeg har og "hvem jeg er"? Uansett er sistenevnte en situasjon jeg så og si aldre blir stilt ovenfor, siden jeg bare er hjemme (alene), så egentlig så har jeg ikke data for å svare på dette.

 

Neste handler om logiske beslutninger, og andres følelser. Jeg aner rett og slett ikke. Noen ganger er jeg nok ganske ufølsom for andres følelser med tanke på prinsipper, mens andre ganger driter jeg i prinsippene og gjør bare ting for å behage andre.

 

De er utolmodig. Begge deler; jeg er noen ganger veldig utolmodig og andre ganger veldig tolmodig.

 

Jeg føler på en måte at når folk svarer på sånt, så har de en slags vrangforestilling om hva som er riktig! For egnetlig så er alle høyst varierende individer. Men de har en oppfatning av hvordan de er, som er stabil, selv om den ikke trenger å være sann - som jeg altså mangler.

 

Ja... :p

Prøv å tenke litt mer "naturlig", uformelt etc. Altså, det å snakke med noen i banken, indtrodusere deg i telefon etc. teller ikke (etter min tolkning). Tenk mer casual. :)

 

Ikke det at jeg pleier å introdusere meg direkte (i uformelle situasjoner), men det hender at jeg tar initiativet til small talk og prøver å få i gang en samtale den veien. Nå er det jobbmessig da, fordi sosiale sammenhenger med nye folk er jo farlig. Man kan dø!

 

Det finnes alltid unntak, og slike tester vil alltid være 100 %. Men hvis du tenker på hva som er vanligest, hva som er mest typisk deg.

 

Det med tolmodighet, jeg kan være begge deler, er mange faktorer inne i bildet. Men for meg så er jeg veldig tålmodig ovenfor andre, men utolmodig ovenfor meg selv. Og da blir det i mitt hode hovedsaklig tålmodig, til tross for variasjoner. :p

 

 

Vrangforestilling ja, I see whatcha mean. Men du har også en vrangforestilling. Alle har hver sin. Vi har bare kapasitet til å være oppmerksom på et begrenset spekter, og det påvirkes av oppfatning og perspektiver. Det er også lurt å ikke bli altfor lenket fast til de "vrangforestillingene" man har "nå". For da kommer man ingen vei. Jeg tviholder litt på perspektiver og "vrangforestillinger", men har innsett at det hindrer utvikling og gjør at man føler at man ikke kommer noen vei.

 

Er bedre å bare akseptere at ting er sånn det er.

 

Men det stemmer at folk flest har et veldig enkelt og ensidig syn på ting, det irriterte meg grenseløst som liten. Det at folk ikke kunne forstå andres perspektiver. Generalisering i hytt og pine etc.

 

But you gotta learn to let go. Fuck it.

 

 

Men forstår litt hvordan du tenker. Har alltid synes sånne tester er altfor generelle selv. ;)

 

 

 

Neida. Bare prøver å forklare hva jeg mener når du spør om dette, jeg. :p Ikke meningen å lage en diger rant av det.

Jeg ser ikke på det som en rant.

 

Men heller at du prøver å uttrykke noe som du på frustrert vis er usikker på. Noe som for deg

Endret av AdNauseam
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...