Gå til innhold

Psykokafe (lov å være blid, lov å være dritt lei..)


heblilla

Anbefalte innlegg

Jeg hadde en shitty kveld nå, alt føltes håpløst, men ikke nå. Fascinerende hvordan ting kan endres så kjapt. Fra helt nede til veldig ok.

Ja det der er rart. For meg har det endel å gjøre med det å skifte "setting", eller hva man driver med, hva man bruker tankene til. Hvis man gjør endringer her, kan det snu ganske fort.

 

Merk "kan". Ingen selvfølge. Men hvis du f.eks. tar en tur på en kronglete fjellsti, så tvinger du jo hjernen til å jobbe med hvordan du skal komme deg frem. Det er litt mer utfordrende for hjernen enn å gå etter veien. Selv om "alle" er intelligente nok til å klare det. :p

 

Søndager er helt ekstremt dølle dager.

Dat is tru.

 

Syns søndagene er ensomme, jeg. Fordi det er så stille rundt omkring. I uka er det i alle fall folk å se, ikke at jeg er noe særlig sosial.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

For at en skal se folk må en først gå ut av døra.

Tru dat.

 

Går du aldri ut døra? :ohmy:

 

Jeg hadde besøk av søstra mi. :) Og fikk lov til å lakke neglene hennes. :)

;)

 

Du klasket vel til med litt psykedeliske farger, da...

Endret av Sylar
Lenke til kommentar

Det hender jo jeg må ut døra, men jeg prøver å begrense det til et minimum.

 

Ofte, når jeg skal hente posten, så må sjekke om det er noen der ute først. Står i vinduet og ser om noe skjer der. :p

 

Også går jeg til frisør i en annen by, for jeg orker ikke at de som vet hvem jeg er skal spørre meg om masse. Hva skal jeg si da; det finnes jo ikke annet å prate om en hva man jobber med.

 

Skulle ønske jeg var fremmed her. Hvor jeg bor.

 

Dreier seg ikke om angst, men om et dårlig selvbilde. Ja for min del.

Lenke til kommentar

:) har fått gjort så mye jeg klarte å gjøre i dag, men i morgen håper jeg det blir bedre og at jeg får gjort noe som jeg ikke fikk gjort i dag :) Så håper jeg sovner tidligere og våkner tidligere :D Slapper av med en kopp te og radioen nå :) Snart klar til å legge meg :) Går og pusser tenner kjeder meg nå også.

Endret av Sabell
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-360061

Posten er i fellesoppgangen i bygården jeg bor i. :p For min del handler det om en kombinasjon av både angst og dårlig selvbilde. Jeg går ikke ut ved mindre jeg må eller har en avtale. Og så sørger selvbildet mitt for å ikke lage avtaler. "Fordi det kunne jo hende atte folk ikke kunne fordi atte nevøen til kona til kameraten ligger på sykehus med nyrebekkenbetennelse fordi.."

Lenke til kommentar

Livet blir rikere når man lærer seg å se "flere" farger (altså skille intuitivt mellom dem).

 

Ja det er jo de samme frekvensene. 400-700 nanometers bølgelengde.

 

Men, i prinsippet kan en ha liv som ser i et annet, eller større, område. F.eks. se radiobølger. Det handler jo bare om hvordan øyner har utviklet seg.

 

Men det er altså 400-700 som er det gunstige på Jorden.

 

Hvis man bor et sted hvor det er mye mørke (for oss, som ser i 400-700), kan det være aktuelt med andre bølgelengder. Høyere bølgelengde enn vi har - da vil en kunne orientere seg i "mørket".

Lenke til kommentar

Ja det der er rart. For meg har det endel å gjøre med det å skifte "setting", eller hva man driver med, hva man bruker tankene til. Hvis man gjør endringer her, kan det snu ganske fort.

 

Merk "kan". Ingen selvfølge. Men hvis du f.eks. tar en tur på en kronglete fjellsti, så tvinger du jo hjernen til å jobbe med hvordan du skal komme deg frem. Det er litt mer utfordrende for hjernen enn å gå etter veien. Selv om "alle" er intelligente nok til å klare det. :p

Mhm. Problemet er bare at du ikke tenker sånn. Du tenker ikke, jaja, jeg bør komme meg ut, snakke med noen, få ut energien og få tankene over på noe annet. For selv om det kan hjelpe (eller ikke) så gidde du ikke å prøve en gang.

 

For min del var det noe som vekket følelser som slo meg ut av den depressive timen. Jeg tror det er det som påvirker folk, ikke logikk.

 

Det er derfor terapi er så problematisk, for man må nå fram og klare å få pasienten til å lage sin egen vei. For man går den veien man føler.

Lenke til kommentar

Mhm. Problemet er bare at du ikke tenker sånn. Du tenker ikke, jaja, jeg bør komme meg ut, snakke med noen, få ut energien og få tankene over på noe annet. For selv om det kan hjelpe (eller ikke) så gidde du ikke å prøve en gang.

 

For min del var det noe som vekket følelser som slo meg ut av den depressive timen. Jeg tror det er det som påvirker folk, ikke logikk.

 

Det er derfor terapi er så problematisk, for man må nå fram og klare å få pasienten til å lage sin egen vei. For man går den veien man føler.

I en viss grad tenker man jo på det, at man bør gjøre noe for å endre på hvordan man har det... noen mer enn andre. ;)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...