Spørsmål til norske damer

[Superman83]

Hei jenter!

 

 

Jeg vil gjerne høre norske damer sin mening rundt et tema. Har faktisk hatt dette spørsmålet lagret i hodet lenge, derfor så spør jeg dette rett ut for å få et mer reelt svar. Men før det vil jeg klargjøre noen ting. Damer det er dere jeg vil få svarene fra, så jeg takker på forhånd og ber dere om å ta en titt her:

 

Som en del folk vet har asiatiske menn spesielt pakistanske gutter fått ødelagt sitt rykte på grunn av all gjeng kriminalitet som gjennom tiden er nevnt i media. Videre har mange andre drittsekker som har vært "nye i Norge" i sine tider i 80-90 årene vært slemme og "playere" en del av dem. Noe som også har hatt en stor innflytelse inn i navnet på pakistanske unge menn. Og nå i 2014 er det ektremistene (som følger en helt vrang forestilling av hva islam egentlig er) gjort sitt for å ødelegge resten av det gode ryktet som var igjen både for muslimer.

Men gjennom alt dette her er det faktisk en del av oss gutter som er født her. Gått på norske skoler og er vokst opp sammen i et multikulturelt norsk oslo-samfunn. Tatt utdannelse og sett på Norge som sitt land, kanskje til og med mer eget enn foreldrenes land Pakistan/India. For hvilket land er det som kan være mer "eget" enn det landet man er født i og oppvokst i? Jeg er personlig en av dem. Og jeg har hatet å se den eldre generasjonen av pakistanere (ikke alle men en del) ødelegge for resten av oss. En del av oss hater sånne folk som har ødelagt for oss og gitt et helt galt bilde ved å representere oss alle sammen.

 

 

Nå hovedsaken:

 

Det jeg har merket er at mange norske damer kan være litt skeptiske, redde til oss etter det hele. En dag var jeg på vei ned i heisen og traff på en kjempehyggelig gammel dame, men jeg så at hu ble litt småskeptisk av å se meg der alene. Jeg må innrømme at jeg fikk et stort smil av å se hu være litt små redd. Og da hun så at jeg hadde skjøtn det ble hun mer trygg og smilte varmt tilbake til meg hehe. Nå pleier jeg selv å hilse på henne inne imellom. Iblant tenker jeg at jeg dessverre ikke får vist det norske samfunnet at det faktisk finnes gode mennesker blant alle kulturer. Denne nabodama har nok skjønt at alle ikke er like, men hva med resten av samfunnet?

 

 

Det hender at jeg for eksempel går til byen og ser en kjempenydelig norsk dame. Jeg tenker wow så vakkert. Noen er så vakre at jeg ser bort men får et smil av å se skjønnheten. Men så tenker jeg shitt jeg skal ikke se mer på denne jenta, for søren ikke om jeg vil være blant den typen som glaner respektløst på kvinner. Og spesielt opptatt blir jeg av å ikke gi grunn til en dame for hu tenke at alle norskpakistanske gutter er like. Så jeg ser respektfullt bort og tar ikke initiativ til å snakke med hu. Selv om det koster jeg at jeg ikke får tatt steget.

 

 

Mange tanker pleier å dukke opp i hodet mitt om hva en tilfeldig norsk dame hadde tenkt om jeg en helg ute på byen høflig hadde tatt initiativet til å hilse på en fordi jeg synes hu strålte fint..... "Jævla pakkis" "terrorgutter" sånne ord tror jeg dama kanskje ville tenke... men ja.. dette er mine egne ord og tanker.

 

 

Så jeg vil spørre dere jenter:

 

Hva synes dere om norskpakistanske gutter? Hva om en kom bort og hilste? Hva hadde dere tenkt? Hva slags tanker sitter dere med om norskpakistanske gutter? Hadde dere følt dere trygge til å bli kjent med en som virkelig ville ta dere imot inn i sitt hjerte/verden?

 

 

Svar ærlig på dette og tusen takk for at dere leste gjennom dette!

Endret 28. juni 2014 av Superman83

[Slettetkont0]

Hei Superman83, skal gi deg et ærlig og godt svar på dette jeg som er jente selv.

 

Jeg kan være ganske så skeptiske til f.eks. norske pakistanske gutter. Dette er ikke fordi jeg tror alle er drittsekker, men fordi jeg lever i et samfunn hvor "når en er sånn, er alle sånn". Jeg ønsker fortsatt å gi alle en sjanse fordi jeg tror ikke alle er slike drittsekker, noen har faktisk et godt hjerte. Men som sagt, skeptisk kommer jeg alltid til å være, men det er ikke personlig.

[Superman83]

Ahaan. interessant.

 

Kan jeg spørre hva det å være skeptisk vil innebære for deg? (Helt opptil deg å svare). Hva slags tanker dukker det opp når du er skeptisk i denne sammenheng?

 

Takk for et ærlig svar!

Endret 28. juni 2014 av Superman83

[Slettetkont0]

Når jeg sier jeg er skeptisk så tenker jeg usikkerhet, ingen forståelse eller forvirrelse. Jeg skal være mer presis og rett på. Innvandrere og utenlandske familier har gjerne andre kulturer og andre levemåter enn det vi nordmenn i Norge har. På denne måten blir vi skeptiske grunnet andre tro og levemåter, sant? Noen familier er oppvokst med å stjele, andre med å slå osv osv. Jeg sier ikke at alle utenlandske familier har det slik, noen har det sikkert helt fint. Noen har til og med integrert seg inn til Norge og i det norske samfunnet og blitt en del av oss som ikke tar skade. Men desverre er det slik at "utlendinger" flest lager mye bråk.

Dette er et eksempel på det å være skeptisk til norske pakistanske mennesker.

 

Dette med å ha et ekte hjerte for å si det slik.. tja, sikkert mye gode folk der ute men så kommer det igjen da. Tro, kultur og andre levemåter. Oppdratt annerledes osv. Det blir sett på i dagens samfunn at utledninger lager bare bråk, ikke noe mer enn det.

Jeg er ingen rassist, men jeg har lov til å være skeptisk på mine prinsipper. Jeg har mine gode grunner, mne har ingenting imot andre kulturer, hudfarge osv. Er opptatt av likestilling og frihet, men jeg kan si det så enkelt som dette. Har sett og hørt mye dritt utledninger har gjort, og synes de ikke har rett til å trenge seg inn til Norge dersom de bare skal gjøre faenskap. Er det her for den gode sidens skyld? vell, velkommen til oss.

[Gjest Slettet-lYlo5C]

Jeg kan også innrømme at jeg kan være litt skeptisk. Det er ikke noe vondt ment, men tenker de kanskje har en litt annen oppdragelse, kultur osv. Hadde nok blitt litt småredd om en kom bort og hilste, men mulig jeg hadde blitt det med en helt norsk fyr også! I bunn og grunn har jeg ikke noe imot norskpakistanere, men som sagt innrømmer jeg i likhet med klokemeg at jeg er småskeptisk.

[Superman83]

Modig av dere å komme med ærlige svar her. Altså hvis jeg nå var født i et land hvor en del utenlandske mennesker kom inn, og en god del av dem drev med mye dritt hadde jeg selv fått denne feelingen. Personlig mener jeg at man faktisk kan bli litt smårasistisk av det. Nå forteller jeg bare min egen mening.

Angående kultur og oppdragelse. klokemeg det er en god del av vold blant norske familier også. Det samme gjelder tyveri under oppveksten. Alt dette handler egentlig om hvordan normer et hushold baserer seg på. Hvis vi nå ser på kriminalitet og statistikker er det ikke så veldig få etnisk norske som har begått slike kriminelle handlinger. Og jeg kan trygt si at det er en hel "verden" ganske noble utenlandske familienormer som er helt ukjent for store deler av det norske samfunnet. Og så er det igjen det samme... noen få setter eksempler i samfunnet og får alle dratt inn under en kam.

 

Men jenter.. utfra svarene til dere begge begynner jeg nesten å få lyst til å slukke min brennende håp om å kanskje prøve å bli kjent med en norsk jente maybe in the coming future. Selv om mye av det dere sier er veldig veldig godt forståelig så kan dere da nå sette dere inn i mitt ståsted hehe. Kom med tips da. Hvordan burde jeg gå frem om jeg tar steget uansett? For det skumleste jeg kan forestille meg rett etter å ha vært modig til å ha startet en samtale er det å få en skikkelig skeptisk look som svar......

 

 

Endret 28. juni 2014 av Superman83

[Gjest Slettet-lYlo5C]

Jeg synes iallefall ikke du skal gi opp! Så lenge du oppfører deg og ikke virker alt for frempå forstår jeg ikke hvorfor folk skulle bry seg om det. Det jeg skrev om skeptisk høres kanskje litt rasistisk ut ja, men jeg tror det at det er litt fremmed som gjør at man blir skeptisk. Jeg og veldig mange har ikke noe imot norskpakistanere om de bare oppfører seg som folk!

 

Synes du bare skal forsette å ta kontakt med folk, har egentlig ingen tips utover det

[SilvioBerlusconi]

Som mannlig sjekkeekspert må jeg bare si du ikke burde bry deg om ditt utseende og din bakgrunn knyttet til borgerskap, tro, familiære forhold eller lignende.

 

Generelt sett er det viktigste når en sjekker opp jenter, å se velstelt ut, ha en god stil (litt situasjonsbetinget), ha god hygiene (viktigst), vise selvtillit ved å blant annet være i godt humør, tilbakelent, imøtekommende, inkluderende og ikke redd for å dumme deg ut. Du må gå inn med en innstilling og tanke om at du er premien! Hvis ikke jenta er keen, er det hennes tap.

 

Kjører du denne "taktikken", er det bare snakk om kort tid før du får napp, litt avhengig av tidspersektiv og den type ting.

 

En vel for øvrig flere norskpakistanske gutter med norske kjærester! Det kan ikke sies å være et spesielt sjeldent syn, eller hva?

 

Mvh,

etnisk nordmann som elsker å sjekke jenter og jenter i seg selv

[Civilix]

Hvorfor tror du at dine pakistanske røtter skal bli en utfordring hvis du ikke selv bringer det opp?

 

Som du selv erfarte, smil til ei norsk dame og ho smiler tilbake.

 

Ingen kommer til å skrike å springe vekk fordi du sier 'Hei', så alt kommer ned til hvor god du er til å snakke for deg. Du er oppvokst i norge så du har tilbringet tid sammen med etniske nordmenn og kjenner normene du må følge.

 

Med mindre du aggresivt går inn og begynner å fortelle en artig historie om fetteren din på dårlig kebabnorsk stiller du likt med en etnisk nordmann, alt er opp til hvor god du er til å snakke for deg selv.

[Samara]

Prøvde å forme et svar i hodet etterhvert som jeg leste de tidligere innleggene i tråden, men det var det med å finne de riktige ordene, da. Og å få skrevet dem ned slik at det fremstår slik jeg virkelig mener det.

 

For jeg må dessverre si at jeg nok er hakket skeptisk sånn generelt jeg også. Det trenger ikke være negativt, men det bunner altså ned til at en (sannsynligvis) er oppdratt forskjellig, og har forskjellige syn på ting. Men det samme ser man jo så fort man drar utenlands også: kanskje ikke skeptisk, men..annerledes. Og annerledes fremstår nettopp slik, annerledes. Ukjent. Noen ganger utrygt. Men også spennende og interessant!

Må nok også sies at jeg er vokst opp skikkelig "på bøgda", og de eneste som så utenlandske ut på mine grunnskoler var de håndfulle elevene som var adoptert. Så dette med innvandrere (og deres norske barn, slik jeg forstår det at du er) er ikke noe jeg noen gang har fått noe forhold til. Vel, helt til jeg flyttet til Oslo.

 

I Oslo har jeg nemlig opplevd både hets og diverse som jeg har følt ubehagelig, av både voksne og yngre med innvandrerbakgrunn. Det ekskluderer ikke at jeg har vært utfor ting med hvite nordmenn også, men tendensen er jo at det stort sett er førstnevnte dette skjer med. Dessverre. Det er igrunn her skepsisen har grodd til. Og ja, det er nok å skjære alle over én kam, men det bunner altså ned til trygghet og komfort på mine premisser. Ikke minst fordi jeg nok er en av det kjente fenomenet: "nordmenn som ikke snakker med fremmede på kollektivtrafikken". Ikke veldig ofte i alle fall (men det har forsåvidt flere grunner). Det sagt, så dømmer jeg ingen før de eventuelt skulle gjøre noe som jeg finner ubehagelig. Virkelig ikke.

 

Så, ikke trekk deg fra å snakke med ei hvit, norsk jente, hvis du har lyst til å bli kjent! Du er oppvokst her, og du kjenner jo normene i samfunnet (nok mye bedre enn dine foreldre). Så lenge du oppfører deg og er hyggelig, hva er problemet? Du kjenner jo deg selv. Ikke gi opp håpet.

 

Nå kan du riktignok ikke prøve deg på meg (og ikke er jeg "en kjempenydelig norsk dame" heller), men hadde du sagt hei til meg hadde jeg sagt hei tilbake. Jeg hadde definitivt ikke droppet å bli kjent med deg basert på din bakgrunn.

[darkness|]

Jeg hadde ikke blitt verken redd eller skremt om en norsk-pakistaner tok kontakt. Jeg må dog si at jeg har inntrykk av mange av dem som playere. Jeg hadde nok kanskje tenkt at han hadde vært ute etter noe moro, men ikke noe mer. Dette er mye pga de jeg kjenner personlig lever delvis dobbeltliv. De lever som nordmenn når de er blant etnisk norske, men så fort de er innenfor døren hjemme hos familien så er de pakistanske. De har gjerne norske kjærester og lever livet i tidlig ungdom men gifter seg med pakistanske jenter når de nærmer seg midten av tyveårene.

[Notatblokk]

Jeg hadde ikke blitt verken redd eller skremt om en norsk-pakistaner tok kontakt. Jeg må dog si at jeg har inntrykk av mange av dem som playere. Jeg hadde nok kanskje tenkt at han hadde vært ute etter noe moro, men ikke noe mer. Dette er mye pga de jeg kjenner personlig lever delvis dobbeltliv. De lever som nordmenn når de er blant etnisk norske, men så fort de er innenfor døren hjemme hos familien så er de pakistanske. De har gjerne norske kjærester og lever livet i tidlig ungdom men gifter seg med pakistanske jenter når de nærmer seg midten av tyveårene.

Dette beskriver også godt hva jeg tenker.

 

Hadde muligens også tenkt at dette bare var en midlertidig greie fra hans side, og at det kanskje hadde blitt vanskelig med familien senere. Kommer vel an på hvor sterke tradisjoner familien har, og hva som er akseptert.

[Superman83]

Artige svar

Endret 14. september 2014 av Superman83

[darkness|]

Jeg kjenner meg godt igjen i stigmatiseringen av utseendet, selv om mye av det mest sannsynlig ligger i vårt eget hode.

[MoonLight]

Jeg er skeptisk til alle menn. Men mest mot dem som ikke kan språket og er født og oppvokst mesterparten av livet i Pakistan og andre slike land for så å flytte til Norge. Har vært sammen med flere slike gutter og har ikke noen gode minner fra de forholdene. Men hadde nå en gutt som kan språket og jeg hadde fått vite at han er født i Norge så hadde jeg sett anderledes på det. Hadde vedkommende vært lett å snakke med, hyggelig og ikke høy på pæra så er jo det flott. Jeg er åpen og respekterer mennesker for dem de er så lenge de klarer å oppføre seg, være hyggelige og ha en bra personlighet. Jeg kan ikke fordra usle løgnere og falske personer. Vær deg selv. Smil selvom verden er grusom og prøv og vær grei. Vær ærlig.

Endret 29. juni 2014 av MoonLight

[Superman83]

Ahaan kult!

 

 

Nå neste spørsmålet jenter:

 

Hvor mange norske jenter her syne at pakistanske gutter er kjekke eller føler seg tiltrukket av dem? Dette er et rett ut spørsmål. Noen vil kanskje si at det er fra person til person. Men la oss nå si en som er født og oppvokst her, utdannet, godt trent og bra bygd... som virkelig kunne tenke seg å involvere med en norsk kvinne.. fordi han faktisk er litt kvalm av pakistanske jenters dobbeltliv han også?

 

Sannheten er at jeg har hatt flere forhold med pakistanske jenter. Og fakta er at fleste av dem faktisk har det samme problemet med dobbeltliv, løgner, "kan ikke gå på byen mens dem holder hånda til gutten", falsket osv osv osv. Det farlige er at dette dobbeltlivet nesten er blitt "akseptert" hos dem. Og for meg er det gått over streken. Siste gangen jeg gjorde det over med eks-kjæresten bestemte jeg meg for å ikke bli sammen med en pakistansk jente igjen. Og faktisk begynner flere av oss seriøse norsk-pakistanske unge menn å vurdere å heller bli satse på norske. Ser ikke noe galt i å til og med gifte meg med en heller egentlig.. men igjen.... man vet ikke hvor man finner de mer "multikulrelle" av de norske jentene...

Endret 29. juni 2014 av Superman83

[darkness|]

Jeg tror mange norske jenter synes pakistanske gutter er eksotiske.

[Verbal Hologram]

Jeg tror mange norske jenter synes pakistanske gutter er eksotiske.

"Eksotisk er et adjektiv som brukes om det som er fremmedartet og utenlandsk"

Kanskje eksotisk å være pakistansk i Finnmark, mindre så i Oslo.

 

Til trådstarter; det låter til at du har overanalysert det hele og har komplekser. Skaff deg litt selvtillit, kle deg pent og omgås med gode mennesker, så har du intet å frykte.