Hjelp til valg av realfaglig utdanning høsten 2014 (haster)

[loopoos]

Hei!

 

Jeg fullførte nettopp videregående skole med realfagene Matematikk R1+R2 og fysikk 1+2. I tillegg til dette har jeg en interesse for kjemi, IT, teknologi, elektronikk og til en viss grad økonomi og biologi. Snittet mitt skal være godt nok til å komme inn på de fleste studier i Oslo ( ca. 5.5 inkl. 3 realfagspoeng)

 

Innen i natt må jeg prioritere studieønskene mine på Samordna Opptak, og det er i den forbindelse jeg spør dere om hjelp. Jeg ønsker et studie som gir meg gode jobbmuligheter både etter endt bachelor, men også etter en eventuell master. I tillegg ønsker jeg interessante fag, et godt læringsmiljø og et godt sosialt miljø.

Hvilket studie bør jeg velge som 1. og 2. prioritet, og hvorfor?

Erfaringer?

 

Studiene jeg har valgt:

185863 UiO Materialer, energi og nanoteknologi
185860 UiO Kjemi

215005 HiOA Ingeniør, elektronikk og informasjonstek
215009 HiOA Ingeniør, bioteknologi og kjemi

185832 UiO Informatikk: nanoelektronikk og robotik

185865 UiO Molekylærbiologi og biologisk kjemi

[ahpadt]

Med et sånt snitt, hvorfor ikke NTNU?

[Nebuchadnezzar]

Fordi en realfaglig utdanning i oslo er minst like bra? Jeg går selv på NTNU og liker miljø, men har ikke noe i mot UIO eller andre univesitet av den grunn. Jeg tror du vil like førstevalget ditt, men merk at

studiet er preget av mye kjemi, en god del fysikk og studiet av materialer. Muligheten for å få jobbe med noe nano relatert etter endt utdanning er også liten (da antall jobber er svært begrenset) utdanningen er dog ettertraktet, da de som går der er flinke. Så det å få jobb er ikke noe problem.

 

Hva du setter på førstevalg kommer ann på hva du liker å studere best. Angående studiemiljø, er nok miljøet i trondheim hakket bedre, men ingenting galt med UIO for den del.

[loopoos]

Fordi en realfaglig utdanning i oslo er minst like bra? Jeg går selv på NTNU og liker miljø, men har ikke noe i mot UIO eller andre univesitet av den grunn. Jeg tror du vil like førstevalget ditt, men merk at

studiet er preget av mye kjemi, en god del fysikk og studiet av materialer. Muligheten for å få jobbe med noe nano relatert etter endt utdanning er også liten (da antall jobber er svært begrenset) utdanningen er dog ettertraktet, da de som går der er flinke. Så det å få jobb er ikke noe problem.

 

Hva du setter på førstevalg kommer ann på hva du liker å studere best. Angående studiemiljø, er nok miljøet i trondheim hakket bedre, men ingenting galt med UIO for den del.

Takk for et godt svar. Da går jeg nok for nanoteknologi! Vet du hvordan UiO er i forhold til HiOA?

[Nebuchadnezzar]

Ut ifra erfaringene mine fra Bergen og NTNU. så velg universitetet... Uten å snakke for stygt virker det som universitetene jevnt over holder et noe høyere faglig nivå, har et bedre studiemiljø, og har mer "prestisje" for den som ønsker sånt. Fordelen med høyskoler er at man kan kjøre 3+2, om man liker sånt.

[Gjest Bruker-239845]

Jeg er i en ikke helt ulik situasjon. Altså, ingeniør på HiOA eller realfag på UiO.

 

Det viser seg at HiOA kommer ganske dårlig ut på studiebarometeret (om det er noe å rette seg etter), studentene klager (for lite kapasitet, osv) og til og med lærerne på realfag har selv klaget inn skolen til Kunnskapsdepartementet.

 

UiO skårer meget høyt på studiebarometeret innen det studie jeg ser på (MIT) og de har forelesere i verdensklasse. Forskningsmiljøet innen realfag er så vidt jeg vet også anerkjent utenfor landets grenser. NTNU er flinke å markedsføre seg selv, så jeg tror det er mange som ikke er klar over hvor bra UiO faktisk er på realfag.

 

Allikevel, tar du en bachelorgrad på HiOA så er du godt rustet for arbeidsmarkedet og vil sannsynligvis ha få problemer med jobb så sant karakterene er gode. Noen knytter også kontakter med arbeidsgiver i løpet av bacheloren og får jobb før de er ferdige.

 

Her vil du paradoksalt (?) nok trolig stille svakere med en bachelorgrad fra UiO, kanskje litt avhengig av hva slags grad du tar.

 

Dette har vært mitt største ankepunkt MOT UiO ettersom jeg snart er 30 år og ikke vet om jeg kan studere i fem år i strekk, men jeg har mer eller mindre bestemt meg for at jeg kommer til å satse på UiO og så tar jeg det problemet når det kommer.

 

Du vurderte ikke linjen MIT på UiO? Det er den jeg skal gå. I forhold til hva du forteller om interesser er jeg overrasket over at den ikke er på listen din. Har du fått studieplass får du nok til å bytte over uten problem om det er av interesse. 2 av 3 fag er helt like første året.

Endret 27. juni 2014 av Bruker-239845

[loopoos]

Du vurderte ikke linjen MIT på UiO? Det er den jeg skal gå. I forhold til hva du forteller om interesser er jeg overrasket over at den ikke er på listen din. Har du fått studieplass får du nok til å bytte over uten problem om det er av interesse. 2 av 3 fag er helt like første året.

Jeg vurderte, men det er for sent å legge den inn i søknaden. Det er godt å høre at man kan bytte over. Jeg er som du sikkert skjønner svært usikker.

[Gjest Bruker-239845]

 

Du vurderte ikke linjen MIT på UiO? Det er den jeg skal gå. I forhold til hva du forteller om interesser er jeg overrasket over at den ikke er på listen din. Har du fått studieplass får du nok til å bytte over uten problem om det er av interesse. 2 av 3 fag er helt like første året.

Jeg vurderte, men det er for sent å legge den inn i søknaden. Det er godt å høre at man kan bytte over. Jeg er som du sikkert skjønner svært usikker.

 

 

Kjenner følelsen. Er usikker selv.

 

Med MIT trenger du i hvert fall ikke om å bestemme retning før andre semester. Selv tenker jeg retningen mekanikk og teknologi, som blir som en ingeniørfaglig utdanning med mye fysikk, matematikk og også noe kjemi (om man vil det).

 

Som sagt, bestemmer du deg for MIT, er det null problem å bytte over. Du har alt plass på 2 av fagene uansett hvilken linje du velger. UiO har stor kapasitet, så det går som regel greit.

[deleted]

Jeg gikk på materialer, energi og nanoteknologi, eller MENA som de kaller det. Jeg sluttet imidlertidig ganske tidlig siden det egentlig ikke var det jeg ønsket å studere.

 

Første semester har du 3 fag:

 

MAT-INF1100 (matematisk programmering. Kan være vanskelig å følge da det forutsetter kunnskaper fra et annet parallelt emne)

 

MAT1000 (kalkulus. Her burde mattekunnskapene sitte godt. Var bla her jeg møtte veggen med kun s2-matte fra videregående)

 

MENA1000 (eneste emnet tilrettelagt for programmet. For det meste fysikk hvis jeg ikke husker feil.)

 

 

Vær forberedt på at det er veldig basic og generelt i begynnelsen. Det er mange som hopper av eller stryker i begynnelsen. Ikke uvanlig at et kull er halvert på et år. Dette er jo fint på en måte da miljøet blir tettere, mindre og mer motivert.

 

Jeg skal innrømme at jeg hadde en helt annen oppfatning av nanoteknologi før jeg begynte. Jeg kan selvfølgelig kalles naiv, uvitende eller uforberedt, men jeg prøvde vel bare å overbevise meg selv om hvor spennende og aktuelt nanoteknologi fremstod, siden jeg ikke fikk plass der jeg ønsket. Men det jeg oppdaget var at nanoteknologi egentlig bare er en grad i fysikk og kjemi, med spesialisering i en av delene.

 

Klart dette er spennende hvis disse fagene interesserer deg. Men for min del ble det bare for generelt. Mulig hele denne universitetstilværelsen ikke passet meg. Jeg foretrekker heller hands-on enn forelesninger med 200 medstudenter. Men folk er naturligvis forskjellige.

Endret 28. juni 2014 av Deleted

[Gjest Bruker-239845]

Jeg gikk på materialer, energi og nanoteknologi, eller MENA som de kaller det. Jeg sluttet imidlertidig ganske tidlig siden det egentlig ikke var det jeg ønsket å studere.

 

Første semester har du 3 fag:

 

MAT-INF1100 (matematisk programmering. Kan være vanskelig å følge da det forutsetter kunnskaper fra et annet parallelt emne)

 

MAT1000 (kalkulus. Her burde mattekunnskapene sitte godt. Var bla her jeg møtte veggen med kun s2-matte fra videregående)

 

MENA1000 (eneste emnet tilrettelagt for programmet. For det meste fysikk hvis jeg ikke husker feil.)

 

 

Vær forberedt på at det er veldig basic og generelt i begynnelsen. Det er mange som hopper av eller stryker i begynnelsen. Ikke uvanlig at et kull er halvert på et år. Dette er jo fint på en måte da miljøet blir tettere, mindre og mer motivert.

 

Jeg skal innrømme at jeg hadde en helt annen oppfatning av nanoteknologi før jeg begynte. Jeg kan selvfølgelig kalles naiv, uvitende eller uforberedt, men jeg prøvde vel bare å overbevise meg selv om hvor spennende og aktuelt nanoteknologi fremstod, siden jeg ikke fikk plass der jeg ønsket. Men det jeg oppdaget var at nanoteknologi egentlig bare er en grad i fysikk og kjemi, med spesialisering i en av delene.

 

Klart dette er spennende hvis disse fagene interesserer deg. Men for min del ble det bare for generelt. Mulig hele denne universitetstilværelsen ikke passet meg. Jeg foretrekker heller hands-on enn forelesninger med 200 medstudenter. Men folk er naturligvis forskjellige.

 

Begynte du på noe annet siden?

 

Jeg har inntrykk av at nesten uansett hva man studerer, så starter man veldig generelt med basiskunnskap innen matematikk, fysikk og kjemi for de studieretninger hvor det er aktuelt. Det ser ut som nesten hele graden innen nano er ganske generell og det er nok først på master at man virkelig går i dybden. Men akkurat det er ikke helt ulikt hva de gjør på NTNU heller.

 

Selv startet jeg på MIT som enkeltemnestudent i fjor, noe som innebar at jeg startet en uke etter alle andre. Matematikkunnskapene var heller ikke på topp, så jeg følte rett og slett at det ble for vanskelig å henge med og gjøre det bra, så jeg droppet ut ganske tidlig.

 

Universitetstilværelsen er nok mindre personlig og mer selvstendig enn typisk høyskoleundervisning, men jeg har hørt at miljøet skal være veldig bra på UiO. Som du sier blir nok miljøet også tettere og mindre etter hvert.

[deleted]

Begynte du på noe annet siden?

 

Jeg har inntrykk av at nesten uansett hva man studerer, så starter man veldig generelt med basiskunnskap innen matematikk, fysikk og kjemi for de studieretninger hvor det er aktuelt. Det ser ut som nesten hele graden innen nano er ganske generell og det er nok først på master at man virkelig går i dybden. Men akkurat det er ikke helt ulikt hva de gjør på NTNU heller.

 

Selv startet jeg på MIT som enkeltemnestudent i fjor, noe som innebar at jeg startet en uke etter alle andre. Matematikkunnskapene var heller ikke på topp, så jeg følte rett og slett at det ble for vanskelig å henge med og gjøre det bra, så jeg droppet ut ganske tidlig.

 

Universitetstilværelsen er nok mindre personlig og mer selvstendig enn typisk høyskoleundervisning, men jeg har hørt at miljøet skal være veldig bra på UiO. Som du sier blir nok miljøet også tettere og mindre etter hvert.

Ja, jeg begynte å studere noe annet. Det er jo korrekt som du skriver. Mye er generelt i begynnelsen, med unntak av enkelte profesjonsstudier. På MENA er det få valgrfrie emner, og spesialisering begynner først på master.

 

Jeg opplevde miljøet som greit/godt. Det avhenger nok veldig av hvilke faddere man får, sammensetningen av kullet osv. Da jeg begynte fikk jeg ihvertfall høre fra fadderne våre at deres kull var en kjiip gjeng. Det er jo også en del Oslo-folk på UiO, og det er med på å prege miljøet til en viss grad, dessverre

[Star Fox]

Om relevant jobb etter studiene er noe du har lyst på så prioriterer du 185865 UiO Molekylærbiologi og biologisk kjemi sist.

[Gjest Bruker-239845]

Hva bestemte du deg for?