Girllover Skrevet 26. juni 2014 Del Skrevet 26. juni 2014 Jeg er stesøster til en på tolv år. Jeg pleier ofte å sette harde og tydelige grenser for han. Jeg pleier å si at han ikke for spille nitento og at han ikke for lov til å gå rundt å være sur. Jeg er veldig redd for at han skal oppfatte meg som streng, for han har sagt til meg at han ikke liker meg. Da har jeg sagt klart og tydeligt i fra at sånn sier man ikke. Da blir han bare værre. Jeg lurer på om dette er riktig av meg. Far hans er tydelig for lite streng mot han, og mor er ganske mild mot han. Så jeg mener at jeg bør sette grenser for han, når ikke de andre vil.Samtidig mener jeg jo at han er så stor nå at han bær lære seg å oppføre seg. Lenke til kommentar
Civilix Skrevet 26. juni 2014 Del Skrevet 26. juni 2014 Ikke din jobb, men du kan melde din bekymring til dine foreldre så tar de handling overfor bror din slik de ser det riktig. En søster er ikke en autoritet, en søster kan spille en annen men også veldig viktig rolle i en ung manns liv. Spill rollen som søster og ikke en veslevoksen morsfigur, da vil du finne at forholdet mellom dere blir bedre. 3 Lenke til kommentar
hean Skrevet 27. juni 2014 Del Skrevet 27. juni 2014 Hvis far og mor velger å ikke være veldig streng er det vel deres valg av oppdragelse... hvorfor nekter du han å spille Nintendo? Lenke til kommentar
ilpostino Skrevet 27. juni 2014 Del Skrevet 27. juni 2014 Som stesøster er det ikke din oppgave å oppdra han. Synes du foreldrene feiler i oppdragelsen bør du ta det med de først. 3 Lenke til kommentar
Sexylubb1 Skrevet 27. juni 2014 Del Skrevet 27. juni 2014 Hvorfor i alle dager nekter du bror din på 12 å spille Nintendo? Det er da ikke ditt ansvar. 1 Lenke til kommentar
Tvillingsjel Skrevet 27. juni 2014 Del Skrevet 27. juni 2014 er enig med de andre. Det er foreldrene som skal oppdra og eventuelt inndra goder. Lenke til kommentar
MoonLight Skrevet 27. juni 2014 Del Skrevet 27. juni 2014 (endret) Du burde heller ta det opp med foreldrene. Ei søster skal være søster, ikke morsfigur. Og det at du ber ham ikke gå rundt å være sur... Han er nå i den alderen hvor mange tror de eier verden og skal du begynne å oppdra ham så vil det ikke virke. Noe annet om mor og far hadde satt grenser. Hadde han vært 6 år gammel så hadde det vært en annen sak. Endret 27. juni 2014 av MoonLight Lenke til kommentar
Girllover Skrevet 27. juni 2014 Forfatter Del Skrevet 27. juni 2014 (endret) Jeg mener at nitendospill er veldig uheldig for han. Fordi at det er skadeligt for barn. Jeg har flere ganger sagt til mor og til faren hans at de bør sette tydelige grenser for han, men de blir bare sure når jeg sier det til dem. Så jeg føler at jeg må sette foten ned. Dessuten drikker han cola nesten hver dag, noe jeg har sagt at han ikke får lov til Foreldrende hans griper jo ikke inn. ## understreking er fjernet fra hele innlegget av ilpostino ## Endret 27. juni 2014 av ilpostino Lenke til kommentar
ilpostino Skrevet 27. juni 2014 Del Skrevet 27. juni 2014 Det er hans foreldre som skal sette grenser vel spilling og drikking av Cola. ikke du. Lenke til kommentar
Dufen Skrevet 27. juni 2014 Del Skrevet 27. juni 2014 Det er foreldrene hans som er de som skal oppdra ham, absolutt ikke du. Det er en selvfølge at de blir sure, du har ingenting med hva han gjør å legge deg opp i. Lenke til kommentar
Tvillingsjel Skrevet 27. juni 2014 Del Skrevet 27. juni 2014 Selv om du er uenig med dem, så er det fortsatt deres jobb å oppdra ham. Tar han skade av å spille nintendospill? Har du merket noe? Mange barn spiller spill uten at de blir skadelidende av den grunn. eneste du kan gjøre er å eventuelt prate med dem, ikke oppdra ham Lenke til kommentar
Girllover Skrevet 27. juni 2014 Forfatter Del Skrevet 27. juni 2014 Selv om du er uenig med dem, så er det fortsatt deres jobb å oppdra ham. Tar han skade av å spille nintendospill? Har du merket noe? Mange barn spiller spill uten at de blir skadelidende av den grunn. eneste du kan gjøre er å eventuelt prate med dem, ikke oppdra ham Jeg mener bare at det ikke er bra for barn og spille et spill som bare er skyting og vold i. Jeg er jo glad i han, og derfor kan jeg ofte bli fort engstelig for han. Lenke til kommentar
Tvillingsjel Skrevet 27. juni 2014 Del Skrevet 27. juni 2014 Det er bra du er glad i ham og bryr deg om ham, men det er til syvende og sist foreldrene som har siste ord. Det er de som bestemmer og ikke du. Det er mange barn som spiller uten å ta skade av det. Siden du er så bekymret for ham så ta det opp med foreldrene og presenter saken din, forklar hva du tenker. Barn har ikke noe vondt av at spilletid begrenses. http://www.forskning.no/artikler/2010/juni/254160 Lenke til kommentar
1245112654122755325882462 Skrevet 27. juni 2014 Del Skrevet 27. juni 2014 Det er ikke ditt problem, det er foreldrene sin oppgave å oppdra barnet på den måten de mener er hensiktsmessig, ikke på den måten du mener er hensiktsmessig. Lenke til kommentar
Girllover Skrevet 27. juni 2014 Forfatter Del Skrevet 27. juni 2014 Jeg må vel kankje innse at jeg har vært for streng mot han. Jeg har ofte nappet av han lua/capsen når han sitter inne med den. Jeg mener at det ikke er dannet å sitte med caps og lue på inne. Da har han blitt sur og sint og ropt skjellesord etter meg. Jeg har ofte irettesatt han ganske hardt og sagt at han sånn får han ikke si. Nå prøver han å ungå å snakke med meg, og det synest jeg er dumt, for jeg ønsker jo å ha et nært forhold til han siden han er min stebror. Jeg må vel kankje bli mildere mot han. Lenke til kommentar
Dufen Skrevet 27. juni 2014 Del Skrevet 27. juni 2014 Kanskje bli mildere? Synker det ikke inn at DU HAR INGENTING DU SKULLE SAGT ANGÅENDE OPPDRAGELSE!? 3 Lenke til kommentar
1245112654122755325882462 Skrevet 27. juni 2014 Del Skrevet 27. juni 2014 Kanskje bli mildere? Synker det ikke inn at DU HAR INGENTING DU SKULLE SAGT ANGÅENDE OPPDRAGELSE!? Kan tyde på dårlig oppdragelse. HEHEHEHEH, det er fredag. 4 Lenke til kommentar
liealot Skrevet 27. juni 2014 Del Skrevet 27. juni 2014 Selv om alt du gjør kommer fra rett sted, nemlig at du vil det beste for din stebror, så ligger problemet i det de andre sier: At det ikke er din jobb å oppdra din stebror. Hvordan ville du reagert hvis han irettesatte din oppførsel, som du selv eller dine foreldre ikke ser problemer med, men som han synes er feil? Det kan godt hende at du har rett i dine bekymringer, men da må du gå via foreldrene, og få dem til å gjøre noe. De er høyeste autoritet, ikke du. De kan pålegge broren din å drikke mindre cola eller ikke gå med caps inne eller ikke spille så mye nintendo, ikke du. Jeg vet ikke hvor gammel du er, men hvis du går på skole, så kan det sammenlignes slik: Hvis læreren tillater at du bruker telefonen i timen, hvordan ville du reagert på at en medelev ga deg forbud mot å bruke telefonen allikevel, fordi denne personen selv mener at det er feil og ikke ville gjort det? Slik tipper jeg at det oppfattes av din bror. Dere er søsken, og du har ikke noen formell autoritet over han, selv om du føler at du er i en ansvarsrolle som storesøsken. Lenke til kommentar
Konto brukes ikke Skrevet 27. juni 2014 Del Skrevet 27. juni 2014 Større søsken bør veilede og være et godt forbilde, ikke tro de har bestemmelsesrett. Oppfør deg og respekter han, så vil du få hans respekt og dere kan fungere slik søsken bør. Lenke til kommentar
Girllover Skrevet 27. juni 2014 Forfatter Del Skrevet 27. juni 2014 Selv om alt du gjør kommer fra rett sted, nemlig at du vil det beste for din stebror, så ligger problemet i det de andre sier: At det ikke er din jobb å oppdra din stebror. Hvordan ville du reagert hvis han irettesatte din oppførsel, som du selv eller dine foreldre ikke ser problemer med, men som han synes er feil? Det kan godt hende at du har rett i dine bekymringer, men da må du gå via foreldrene, og få dem til å gjøre noe. De er høyeste autoritet, ikke du. De kan pålegge broren din å drikke mindre cola eller ikke gå med caps inne eller ikke spille så mye nintendo, ikke du. Jeg vet ikke hvor gammel du er, men hvis du går på skole, så kan det sammenlignes slik: Hvis læreren tillater at du bruker telefonen i timen, hvordan ville du reagert på at en medelev ga deg forbud mot å bruke telefonen allikevel, fordi denne personen selv mener at det er feil og ikke ville gjort det? Slik tipper jeg at det oppfattes av din bror. Dere er søsken, og du har ikke noen formell autoritet over han, selv om du føler at du er i en ansvarsrolle som storesøsken. Jeg er tjueto år. Jeg mener at når ingen andre griper inn så bør jeg si i fra. Men jeg bør vel kankje si i fra til mor eller faren hans om dette. det somer problemet nå, er at han avskyr meg. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg