Fire av ti dropper ut av studiene, - trekker den eldre generasjonen stigen opp etter seg?

[Martin HaTh]

 

 

Jeg skjønner ikke helt poenget du prøver å få frem her? Så lenge en bruker opp lånet er det en god grunn til å ikke søke...

Her må du prøve en gang til, eller så må jeg gå og legge meg, fordi jeg skjønner ikke hva du sier.

 

Altså det jeg mente var at det finnes folk som både jobber vedsiden av studiene og spinker å sparer for å unngå å legge seg i gjeld under utdanningen.

 

Ja, og det er selvsagt helt greit det, men da nytter det ikke å bruke det som et argument for at dagens studenter har det helt forferdelig (nettopp det denne tråden er om), når de gir avkall på norges beste lån.

Uansett, jeg tror vi har dratt denne tangentet litt langt.

 

-------

 

Jeg tror at grunnen til at 4 av 10 dropper ut er nettopp det mange her sier; at mange studenter aldri burde vært studenter. Av egen erfaring ser det ut til at det er vanlig å ta et år med studier litt 'her og der', uavhegig om det er et årsstudium eller ikke. Ved å kaste inn et år i grønnt eller på folkehøyskole så tror jeg at vi dekker veldig mange av de som dropper ut. Jeg tror ikke dette har noe med hvor ille livet som student er, men snarere motsatt - nemlig hvor lett livet som student er. Det er nesten ingen konsekvenser av å studere i et år, om man så skulle slutte etter 20 eller 33% av en ferdig grad. Dette trenger jo ikke være en negativ ting; det er jo ikke lett å finne ut hva man vil gjøre resten av livet før man er 20, så litt skyt og bom må det jo være rom for.

 

Det skal sies at jeg ikke har noen særlig erfaring fra jobbmarkedet, så hvorvidt denne "mastersyken" som er blitt omtalt i mediene de siste månedene faktisk har rot i virkeligheten vet jeg ikke - men det kan jo tenkes.

 

En siste ting. I ingressen skrives det "Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), viser at 42 prosent av studentene ikke fullfører studiet de har begynt på". Dette sammenliknes med første setning i artiklen; "Av nye studenter som startet høyere utdanning i skoleåret 2001/2002 var det 42 prosent som ikke hadde fullført noen grad i løpet av ti år". Men dette er jo to helt forskjellige ting? Jeg kan tenke meg at veldig mange kan bytte studie etter et eller to semestre, og gå videre til annet studie, og fullføre dette. Disse kommer med i de 'ferske' tallene, men ikke de fra 2002. Vil ikke dette si at det er færre som dropper helt ut?

[Æsculap]

Er nok mye sannhet i hva du skriver, men det går jo helt fint å studere uten å ha jobb ved siden av! Med litt planlegging og viljestyrke kan du tilogmed "slippe" å jobbe om sommeren, og likevel betale leie i 12 måneder. Dersom man i tillegg får litt sponset transport til mor i høytidene kan man leve vel så godt på studielånet - det gjør jeg nemlig selv. Så når jeg hører om studenter som dumpser diver for å få mat, klipper håret sitt hjemme, og som deler spotify, netflix og mobil med hele kollektivet så må jeg bare le.

 

Men mange har jo ikke den viljestyrken, og de som ikke har det klarte seg før men klarer seg ikke nå!

 

Spørsmålet jeg ønsker å stille i denne tråden er ikke "er det mulig å overleve på støtten fra lånekassen?" - det er det utvilsomt, men samtidig så er denne REKORDLAV. Spørsmålet er hvorfor godtar vi det? Hvorfor er det ingen som stiller spørsmål ved at rettighetene til de yngre blir svakere og svakere? Hvorfor argumenterer du for at du kan overleve på denne summen heller enn å spørre deg selv hvorfor du skal måtte klare deg med så mye mindre enn generasjonen før deg?

[knopflerbruce]

 

Er nok mye sannhet i hva du skriver, men det går jo helt fint å studere uten å ha jobb ved siden av! Med litt planlegging og viljestyrke kan du tilogmed "slippe" å jobbe om sommeren, og likevel betale leie i 12 måneder. Dersom man i tillegg får litt sponset transport til mor i høytidene kan man leve vel så godt på studielånet - det gjør jeg nemlig selv. Så når jeg hører om studenter som dumpser diver for å få mat, klipper håret sitt hjemme, og som deler spotify, netflix og mobil med hele kollektivet så må jeg bare le.

Men mange har jo ikke den viljestyrken, og de som ikke har det klarte seg før men klarer seg ikke nå!

 

Spørsmålet jeg ønsker å stille i denne tråden er ikke "er det mulig å overleve på støtten fra lånekassen?" - det er det utvilsomt, men samtidig så er denne REKORDLAV. Spørsmålet er hvorfor godtar vi det? Hvorfor er det ingen som stiller spørsmål ved at rettighetene til de yngre blir svakere og svakere? Hvorfor argumenterer du for at du kan overleve på denne summen heller enn å spørre deg selv hvorfor du skal måtte klare deg med så mye mindre enn generasjonen før deg?

 

 

Korreksjon: det er KUN mulig dersom man legger inn forutsetninger, for eksempel at man har tilgang til studentboliger i regi av SiO, SiT eller lignende. Siden mesteparten av disse holdes av til utvekslingsstudenter er det svært vanskelig å få leid i det markedet. Da må man inn i kollektiv, og da snakker man fort 4500kr/mnd og opp i husleie, ofte med strøm, internett osv i tillegg. På toppen av det er man i praksis avhengig av månedskort på buss/trikk. Og så var det dette med vanlige husholdningsutgifter da... Kabalen går knapt opp, med mindre man lever på First Price - og det kan man ikke legge opp til at en borger skal gjøre.

 

Jeg er ikke så uenig me deg, men du er for snill Det er hårreisende, og direkte diskriminerende at det er dette som venter studenter når de utdanner seg til det beste for landet. En student er per definisjon arbeidsløs, så arbeidsledighetstrygd hadde kanskje vært en erstatning for studiestøtte - da med studiene som tiltak rettet mot å få vedkommende ut i arbeidslivet.

[knopflerbruce]

 

 

Klarer ikke helt å se hvorfor man skal gi studenter mindre i lån enn man gir sosialklienter gratis

Kan man ikke bare gasse på litt da det meste kommer jo tilbake i kassa uansett

Sikkert noe jeg ikke skjønner

 

Det er lett å se når de stemmeberettigede tyter over av sympati for uføretrygdede og eldre, hvor det klages over hvor dårlig råd disse har - mens en student, men langt lavere inntekt, han får mange gode tips om hvordan denne kan spise mat til 20 kr om dagen og bo billig. Skal vi hive de som får sosialstønad inn i bokollektiv? Det er jo koselig, det... og lever man sparsomt kan utbetalingene kuttes betydelig.

 

 

Dette er det værste jeg har lest på lenge, herregud

 

 

Hvis det er en trøst: jeg leser meg grønn på svadasvar og håpløse påstander/argumentasjon hver gang studiestøttedebatten dukker opp

 

 

 

 

Klarer ikke helt å se hvorfor man skal gi studenter mindre i lån enn man gir sosialklienter gratis

Kan man ikke bare gasse på litt da det meste kommer jo tilbake i kassa uansett

Sikkert noe jeg ikke skjønner

Det er lett å se når de stemmeberettigede tyter over av sympati for uføretrygdede og eldre, hvor det klages over hvor dårlig råd disse har - mens en student, men langt lavere inntekt, han får mange gode tips om hvordan denne kan spise mat til 20 kr om dagen og bo billig. Skal vi hive de som får sosialstønad inn i bokollektiv? Det er jo koselig, det... og lever man sparsomt kan utbetalingene kuttes betydelig.

 

Uføretrygdede og eldre har ikke valgt den situasjonen de har havnet i. Det har studenter. Og det er uansett bare midlertidig. Og det er noe man gjør tidlig i livet, mens man fremdeles er sprek.

 

Heltidsstudenter har dårligere råd enn eldre/uføretrygdede dersom de må leve på studielåent alene. Du argumenterer ikke mot dette, og det er forsåvidt greit da det er opplest og vedtatt at det er slik.

 

Det har null og niks å si om man er sprek når pengene knapt strekker til, og det eneste man har råd til er First Price. Poenget er hvorvidt man ahr råd til å leve greit på studiestøtten eller ikke, og for de fleste studenter - selv uten helgepils og annet - er det ikke tilfellet. Det finnes ingen grunn til å kreve mer av studentene enn av befolkningen forøvrig. Selv om det er midlertidig er de fleste studier tre eller fem år (enkelte varer attpåtil enda lengre), noe som er en god stund på under eksistensminimum!

[Martin HaTh]

 

Er nok mye sannhet i hva du skriver, men det går jo helt fint å studere uten å ha jobb ved siden av! Med litt planlegging og viljestyrke kan du tilogmed "slippe" å jobbe om sommeren, og likevel betale leie i 12 måneder. Dersom man i tillegg får litt sponset transport til mor i høytidene kan man leve vel så godt på studielånet - det gjør jeg nemlig selv. Så når jeg hører om studenter som dumpser diver for å få mat, klipper håret sitt hjemme, og som deler spotify, netflix og mobil med hele kollektivet så må jeg bare le.

Men mange har jo ikke den viljestyrken, og de som ikke har det klarte seg før men klarer seg ikke nå!

 

Spørsmålet jeg ønsker å stille i denne tråden er ikke "er det mulig å overleve på støtten fra lånekassen?" - det er det utvilsomt, men samtidig så er denne REKORDLAV. Spørsmålet er hvorfor godtar vi det? Hvorfor er det ingen som stiller spørsmål ved at rettighetene til de yngre blir svakere og svakere? Hvorfor argumenterer du for at du kan overleve på denne summen heller enn å spørre deg selv hvorfor du skal måtte klare deg med så mye mindre enn generasjonen før deg?

 

Men jeg er ikke så overbevist om at vi har det så mye verre. Jeg har hørt at andelen av studielånet som går med til tak over hodet er betyrelig større nå, så akkurat den utgiftsposten er gått opp. Men samtidig, tenk på alle postene som er gått ned! Underholdning, feks. Med internett er dette (nesten) helt gratis. Jeg har også inntrykk av at mat, helt generelt, er billigere å få tak i nå enn for 30 år siden. Jeg hører stadig vekk historier om min foreldregenerasjon (som nå er rundet 50), som fikk pakker med mat fra mor, og som spiste loff og bernaisesaus, fordi de ikke hadde råd til biff, og dag ut og dag inn med pasta og hermetiske tomater. Dette er ikke tilfelle i dag. Hvis du er flink til å handle på tilbud og ikke kaster mat, så har selv en student råd til veldig mye god mat. En kamerat tok, midt i semesteret, en spontantur med kjæresten til Berlin en langhelg. På mystisk vis gikk dette innenfor budsjettet (selv om han ble 'nødt' til å spise surkål en uke). Han har ikke jobb ved siden av. Slike turer er jeg rimelig sikker på at ikke gikk like lett på 80 tallet.

 

Jeg har ingen tall å vise til, fordi jeg ikke har prøvd å finne noen tall; dette er bare synsing fra ting jeg har hørt fra andre, spesielt folk jeg har snakket med som nå er eldre. Det er klart at det kan være en "førr i tia" faktor her, der vinteren i 85' blir kaldere og kaldere for hver gang man forteller historien, men mitt intrykk er at det ikke var jappetilstander for studentene den gang heller.

 

Forøvrig var det jo snakk om 11 måneders studiestøtte (selv om det ikke ble noe av), så denne diskusjonen er jo ikke helt borte fra politikken.

[Salvesen.]

La oss stille oss et annet spørsmål, finnes det en plass i verden hvor studenter får mer støtte enn i Norge? Alt kan så klart bli bedre, men vi bør også være takknemlige på det vi får synes jeg.