Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Jeg er en meget suksessfull person..og hater meg selv


Anbefalte innlegg

 

 

smarte, høyt utdannede og ressurssterke damer er de mest eventyrsøkende. Dem trenger ikke tryggheten i bil og bolig, det klarer dem fint ordne selv. Dem vil ha noe i tillegg, en syk x-faktor.

 

 

Neida. Det er en myte. De vil ha en god karriere og så vil de ha barn, og sliter med den prioriteringen. Og en mann som er like smart som dem selv. Og det blir trådstarter om han bare "overlever" tenårene.

 

Henrik2k kjenner vel mange slike damer regner jeg med..

 

"Mest aktiv i: World of Warcraft (1 161 innlegg )" :wee:

 

Geir :)

 

Du har ikke datet noen leger skjønner jeg, dem vet at dem får akkurat hvem dem vil, og med mindre du har noe spes, gjerne sammenfallende med dems intr, så er ikke god karriære og trygghet godt nok, det finnes en million kjekke menn med god karriære.

 

neste,

 

And your point is?

Endret av Henrik2k
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Du har ikke datet noen leger skjønner jeg, ...

 

Har du?

 

Jeg er sønn av to leger. Så jeg er vokst opp med deres ønsker og behov... :)

 

Edit: Naboen her i vår ringe tomannsbolig er professor og dr. med, og hans kone holder på med doktorgraden sin. Gjett hva de driver med til daglig, utenom jobb? De har barn, har kjøpt seg nytt landsted som de pusser opp, og nå har de kjøpt seg hund.

 

Sånn er det når man har utfordringer nok i jobben sin.

 

Geir :)

Endret av tom waits for alice
  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

17 år og suksessfull? nå har jeg hørt det også, du kan begynne med å lære deg ydmykhet, og aldri kall deg suksessfull igjen før du faktisk har oppnådd noe.....gutt

Her ser jeg det er Janteloven som hersker.

 

tja, den er vel sånn halvveis i meg jeg skal være ærlig på det. Men det er mest alder og uerfarenhet som slår meg der, 17 år gammel og føler han ikke får nok igjen for sin suksess? altså hallo, når man er 17 år gammel så er det den med kulest moped og som får mest ukepenger som er kongen..... men å kalle seg "meget suksessfull"?

 

tom: det fins dem som fisker mort og det fins dem som fisker hai, begge to fiskere men dem har likevel ingenting til felles.

Endret av Henrik2k
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

tom: det fins dem som fisker mort og det fins dem som fisker hai, begge to fiskere men dem har likevel ingenting til felles.

 

Jeg skulle til å svare at sånn kan det vel være med kvinnelige leger også...? Men jeg er ikke sikker på om jeg skjønte poenget ditt. :hmm:

 

Geir :)

 

jo det kan vel det :)

Lenke til kommentar

Har kanskje blitt litt off topic ja?

Trådstarter: tror det er enormt mange i din posisjon. Sikkert mange av dem du tror har så mye lykkeligere, mer sosiale liv enn deg også. Det er vanlig å føle seg litt "annerledes" på din alder, å tenke "mine problemer er det bare jeg og ingen andre som har, jeg sliter med ting ingen andre gjør, det er noe galt med meg" etc. Det er helt naturlig, og du kommer sannsynligvis til å føle deg sånn mange ganger i livet. Men poenget er at det hele tiden går litt opp og ned.

Som Tom sier når han klarer å være on topic, problemet er kanskje at du ikke enda har klart å komme i kontakt med folk som er i samme båt som deg. Dette kan være så enkelt som at du ikke skjønner at flere du til daglig omgås (f.eks. gjennom politikervervet ditt) er i samme båt, og du lar ikke tvilen komme dem til gode.

Jeg mener dette godt, men prøv å ikke heng med nebbet og heller prøv ut litt nye ting. Forandre mønsteret litt. Av min erfaring dukker de fleste ting opp litt tilfeldig, uansett om det er kjærester, venner, jobbmuligheter, etc. Det er vanskelig og ofte meningsløst å planlegge alt, men variasjon og god innstilling når langt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Synes TS høres fullstendig mislykket ut. At du anser deg selv om en meget suksessfull person, er utrolig vittig.

Det er vel fordi lykke er vanskelig å måle. Men ingen venner er vel ikke helt bra.

Synes TS høres fullstendig mislykket ut. At du anser deg selv om en meget suksessfull person, er utrolig vittig.

Det er vel fordi lykke er vanskelig å måle. Men ingen venner er vel ikke helt bra.

17 år og suksessfull? nå har jeg hørt det også, du kan begynne med å lære deg ydmykhet, og aldri kall deg suksessfull igjen før du faktisk har oppnådd noe.....gutt

Å være suksessfull inkluderer å ikke bry seg om å være suksessfull.

Og ja, noen klarer begge deler. Men i praksis er de unntakene. Ikke mål deg selv mot dem.

Hvorfor måle seg mot noen som helst i utgangspunktet? Det er en krig man (nesten) ikke kan vinne, da det alltids vil være noen som har mer/er bedre.

smarte, høyt utdannede og ressurssterke damer er de mest eventyrsøkende. Dem trenger ikke tryggheten i bil og bolig, det klarer dem fint ordne selv. Dem vil ha noe i tillegg, en syk x-faktor.

Neida. Det er en myte. De vil ha en god karriere og så vil de ha barn, og sliter med den prioriteringen. Og en mann som er like smart som dem selv. Og det blir trådstarter om han bare "overlever" tenårene.

Så nå var det nok å "overleve" :p . Jeg vil si, at i stede for, om man er veldig misfornøyd med livssituasjonen, at man jobber for en forbedring. Ikke vits å vente til tenårene er over med å gjøre det.

 

 

______________________________________________

 

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, da jeg ikke helt vet hva som vil hjelpe. Men, om du vil forandre din situasjon, og første steg dit er jo at du er misfornøyd med situasjonen du er i, så tror jeg du vil forandre den.

 

Alt handler om energien du putter ut, om du er en glad person som bare utstråler moro, så vil folk automatisk like ditt nærvær.

 

Ta fokuset bort fra dine problemer, for alle har problemer, alle er stakkars lille meg, og med mindre familien din ble skutt i et ran så vil du nok ikke få noen sympati. Og jeg vet ikke om det engang er bra å prøve å få sympati.

 

Så, ta valget nå om å forbedre din situasjon. Aksepter at du ikke på noen måte er der du vil, og ikke la det ødelegge din motivasjon. For det kommer ingenting godt ut av å være for hard med seg selv. Så lenge du i dag har gjort litt for å forbedre din situasjon, og da tenker jeg egentlig bare på at du gjør noe litt nytt, noe litt utover dine daglige rutiner, så si deg fornøyd med det.

 

Det er fascinerende hvor mye som kan gjøres på 100 dager, men det er også fascinerende hvor vanskelig det er å starte. Forbedring vil ta tid, men så lenge du jobber mot en forbedring vil den komme.

 

Du er hva du gjør, så tenk litt på det i hverdagen. Om du er stresset, ta å sett et fokus på å bli rolig. Nå vet jeg ikke helt hva som nødvendigvis vil hjelpe, men kanskje ta å bruke litt mindre tid i cyperspace og i virtuelle verdener kan hjelpe på det ;) .

 

Når det kommer til venner, så har jeg selv hatt perioder i livet mitt med liten sosial kontakt, og det tærer på. Man får ikke noen feedback på alt fucked up man tenker, og det er ikke bra. Men du er fortsatt ung, og siden du går på skolen og er med i verv og slikt, bør jo mulighetene for å møte folk absolutt være tilstede. Ta initiativ, for du vet nok godt hvor vanskelig det kan være, ergo ikke noe du kan forvente at andre kommer til å gjøre.

 

Ikke ta deg selv så høytidelig, eller livet ditt forsåvidt heller, men ingen vits å bli en klovn for det. Fokuser på hva du gjør, og hva dine intensjoner er. Du er bare en litt avansert ape på et svært romskip, aka jorden, i full fart gjennom universet. At du dreit deg litt ut en eller annen gang, har absolutt ingenting å si.

 

Ikke tenk at du er bedre enn noen andre, slikt kan ikke måles. Du vet hvem du er, du trenger ikke å sammenligne deg med andre for å vite hvor du står.

 

Ikke døm folk, og heller ikke døm dem for å dømme deg. Ikke la de som ikke vil deg godt, la deg stoppe deg, men bli heller ikke paranoid på at noen har slike intensjoner.

 

Jeg kan ikke fortelle deg hvordan livet kan leves, for jeg vet ikke selv. Jeg vet bare gjennom mitt relativt korte liv, en del som ikke fungerer, og jeg vet at jeg har utviklet meg mer de siste 2,5 årene enn jeg sikkert noen gang hadde trodd, selv om nok livet mitt ikke er helt ego-fantasien jeg har i hodet, så er jeg fornøyd.

 

Jeg vil påstå dette er muligheten din, akkurat som jeg fikk muligheten for 2,5 år siden. Når smerten ved å ikke endre seg, overstiger smerten med å endre seg, vil ikke lengre forandring være noe vanskelig.

 

Anbefaler boken:

 

The Six Pillars of Self-Esteem. Begynte å lese denne for 3 uker siden, etter at jeg hadde en "reality-crash" :p , og var akkurat den boken jeg trengte da :) .

 

Lykke til.

 

Edit: dobbelpost

Endret av Tvillingsjel
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...