Jeg er en meget suksessfull person..og hater meg selv

[AnonymDiskusjon]

La meg ført beskrive meg selv. Jeg er en meget suksessfull person, jeg er 17, gjør det bra på skolen, har fast jobb, og er lokallagsleder i et av mine lokale ungdomspartier. Jeg har holdt 1.mai tale foran flere hundre mennesker til høy applaus, og folk har stor tro til meg både i partiet, og blant venner og familie. Jeg er også elevrådsleder, og godt likt av de rundt meg. Generelt sett kan vi si at jeg er en meget suksessfylt person.

Alikevell vil jeg si at jeg er meget mislykket. Jeg er generelt ulykkelig, kan ikke huske sist jeg følte..egentlig sist jeg følte noe. Jeg har ikke et sosialt liv, altså hvis jeg ikke er på jobb, skole, eller driver med noe i en organisasjon; Vel, da sitter jeg foran pc'n hjemme. Jeg har ingen venner jeg kan ringe for å finne på noe. Det er de som klager over at de ikke har noen de kan snakke ordentlgi med..vel jeg har ingen jeg kan snakke om været med. Jeg er egentlig en ganske sosial person for å være ærlig, selvom jeg ofte hevder det motsatte de ekstremt få gangene folk spør, så dette plager meg ganske mye. Jeg føler at selvom jeg bare er 17, så lever jeg ikke som en ungdom. Når andre er ute med venner og fester, henger ute og koser seg..så er jeg hjemme, og legger med klokka 22:00 av mangel på alternativer.

En annen ting er mine små stressproblemer. Jeg har mye å gjøre, og dette går utover min tid til å "slappe av." Den tiden finnes i realiteten ikke lenger.For å si det sånn..for rundt et år siden hadde jeg et nikotinproblem, da rundt såkalte e-sigaretter. Jeg føler meg ekstremt skamfull, nå som jeg bestilte ett nytt sett, etter å ikke ha hatt ett på 10 måneder.

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette egentlig. Som sagt er jeg..uten at jeg har noen logisk grunn til det, ganske misfornøyd med mitt eget liv. Desverre. Men hva skal man gjøre? Jeg spør da jeg selv ikke aner, og heller ikke ser noe lys i enden av tunnellen. Jeg har aldri vært flink sosialt, og jeg vet det. Jeg er kjedelig å henge med, tror jeg hvertfall, og det ser ikke ut som om folk ønsker det. Selvom de liker meg, så er jeg ikke typen de ber bli med på byen. Heller den de spør om hjelp når de trenger det. Så, hva gjør man egentlig? Venter til en flytter fra byen, og studerer...? Det er jo 2 år til, men kanskje nytt miljø er den eneste løsningen..jeg vet ikke. Uansett, beklager for et langt innlegg, tipper dette er tl;dr for de fleste av dere.

Anonymous poster hash: 6a2fd...37a

[James Bond]

+1

 

Jeg har det litt på samme måte, lite sosialt, ingen jobb, ingen kjæreste, sitter for det meste foran pcen, har også bestilt sett med E-Cig btw hehe, men hva skal jeg si da? Det er jo bare deg selv som kan gjøre noe med det egentlig.

 

Hvis det er noe trøst så er det nok en del folk som faktisk har det slikt, men jeg antar at man kommer over perioder i livet der ting blir bedre og dårligere som en berg og dalbane. Btw jeg syns du skriver bra og virker veldig voksen for alderen din.

 

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor tror du at du er kjedelig? Du skrev ihvertfall et langt innlegg her som jeg gadd å lese. Hvorfor har du ikke venner? Er det fordi du ikke har tid til dem, eller fordi du ikke finner noen du synes er interessante?

 

Jeg synes dette minner meg litt om kjæresten min, som sliter veldig med selvbildet sitt. Litt som deg, så er hun vellykket utad. Kanskje du rett og slett er deprimert? Det som reddet livet til kjæresten endte opp med å være anti-depressiva. Før det burde du evt prøve å gå til psykolog. (Her er det verdt å merke seg at du ikke nødvendigvis finner en du liker med en gang).

Anonymous poster hash: 34e87...8ae

[ambisjon]

 

Jeg er en meget suksessfull person

 

Jeg har ikke et sosialt liv [...] Jeg har ingen venner jeg kan ringe for å finne på noe. [...] Jeg føler at selvom jeg bare er 17, så lever jeg ikke som en ungdom. Når andre er ute med venner og fester, henger ute og koser seg..så er jeg hjemme, og legger med klokka 22:00 av mangel på alternativer.

 

 

uten at jeg har noen logisk grunn til det, ganske misfornøyd med mitt eget liv.

 

 

Hahaha. Du har all grunn i verden til å være misfornøyd med livet ditt, og ingen som kjenner deg, tenker på deg som en suksessrik person.

[Pjuuok]

Synes TS høres fullstendig mislykket ut. At du anser deg selv om en meget suksessfull person, er utrolig vittig.

[L4r5]

Synes TS høres fullstendig mislykket ut. At du anser deg selv om en meget suksessfull person, er utrolig vittig.

Hvorfor det?

[V5R1X]

Problemet ditt, trådstarter, er at du virker å være altfor indoktrinert i det å gjøre det "riktige". Storsamfunnet vil muligens definere deg som vellykket, men hva er vel det verdt når du ikke føler deg bra?

 

Finn en hobby som lar deg connecte med andre mennesker på et lidenskapelig nivå. Sport, dataspill, musikk, kunst, you name it. Du vil sjeldent finne folk på din alder som digger politikk eller som gir deg annet enn "voksen-cred" for det. Og voksen-cred er ikke hva som vil hjelpe deg i alderen du befinner deg nå. Det er derfor du føler deg så alene nå.

 

Å drive med organisasjonsarbeid, politikk og være elevrådsleder er vel og bra, men dette er jo, unnskyld uttrykket, veslevoksensysler. Du MÅ lage tid til å gjøre "unyttige" og reakreasjonelle ting. Det er slik man kommer i kontakt med andre mennesker lettest. Å være en lederskikkelse er ikke... i hvert fall ikke når man er 17 år.

Endret 26. juni 2014 av Aporia Qualia

[Tvillingsjel]

Synes ikke TS høres mislykket ut, men høres seriøs ut. Har mye å ta seg til. Dette har vel med interesser å gjøre vil jeg tro.

 

Det er ingen av de du henger med i de aktivitetene som du kunne funnet på ting med da?

 

Slet ekstremt med selvbildet selv i tenårene, trodde jeg aldri ville få kjæreste og hadde få venner, følte meg ikke som verdens mest interessante person etc - det gikk bra da og det er jeg sikker på at det vil med deg også Ts. Synes du virker som en ganske reflektert person.

[Bytex]

Det er som det gamle ordtaket sier..It's lonely at the top. Du må prøve å si NEI til noen ting. Mange klarer ikke det i det hele tatt fordi de tror det "forventes" å si ja til alle mulige verv og oppgaver. I tillegg til å være student. Det er vanskelig, men du ville nok være overrasket hvor mange som ikke bryr seg hvis du bare sier nei av og til og prioriterer deg selv.

 

Du er ikke suksessfull hvis du ikke liker deg selv eller situasjonen du er i.

Endret 26. juni 2014 av Bytex

[anon12234]

17 år og suksessfull? nå har jeg hørt det også, du kan begynne med å lære deg ydmykhet, og aldri kall deg suksessfull igjen før du faktisk har oppnådd noe.....gutt

Endret 26. juni 2014 av Henrik2k

[Bytex]

Suksess betyr ikke å jobbe seg ihjel og ikke ha noe liv eller venner. Du må redefinere deg selv litt. Nå er det du som får lempa alt mulig over på deg siden du aldri sier nei til verv eller noe annet. Folk bare utnytter deg. Ingen ville holde tale, så da slang de det over på deg.

Endret 26. juni 2014 av Bytex

[Skipstrixy]

red

Endret 3. juli 2014 av Skipstrixy

[tom waits for alice]

Ta det fra en som har vært på noen "reunions" i årenes løp. De som var "vellykket" i ungdommen (les: populære i festsammenheng) hadde gjerne sin storhetstid den gangen. Senere ble det ikke ndøvendigvis noe av dem.

 

Når man er 17 er ungdommen meningen med livet, og har den ingen "mening", blir man deppa. Men sannheten er at ungdommen er en overgangsfase, ikke et mål i seg selv. Så løper man rundt og skal gjøre det meste ut av den begrensede tiden man har til å ha "den voksnes rettigheter og barnets ansvar", gjerne med et heidundrende klimaks når man er russ.

 

Men når du blir så gammel som meg, så er de 5 årene du er tenåring bare 5 år av (i mitt tilfelle hittil) 57. De er hverken mer eller mindre viktige enn de neste 40, og det som teller i det lange løp er hvilken hylle du havner på, og hvor fornøyd du er der.

 

Da er det ikke åpenbart om den mest fornøyde er den ensomme nerden som ble sjefsgeolog i Statoil eller partydama som ble enslig mor som 17-åring.

 

Den statistiske sannheten er antagelig at sånne som deg er vel så mange som de som løper på byen. Du mangler ikke likesinnede, bare gode måter å komme i kontakt med dem sosialt på. Der har en gammel mann lite å bidra med desverre.

 

Jeg hadde mine år på byen. Da var jeg i jobb istedet for skole og hadde penger å kste bort. Det var gøy mens det sto på. Men i ettertid har det - bortsett fra noen gode minner - gitt meg lite bortsett fra en altfor kort skolegang. Det angrer jeg på idag.

 

Og ja, noen klarer begge deler. Men i praksis er de unntakene. Ikke mål deg selv mot dem.

 

Geir

[anon12234]

Jeg melder meg på her TS.

 

Mann, snart i 30 åra åra. Har en god jobb, ny bil. Eier egen leilighet. Egentlig har jeg det meste en mann på min alder kan drømme om, untatt fast følge.

Når jeg er på jobb er alt ok egentlig, da jeg hele tiden er ilag med masse folk.

 

Men når jeg kommer hjem for en måned fri, da merker jeg at ensomheten kryper innpå.

jobb, bil leilighet, kjedelig, hvorfor skal det være noe trekkplaster annet enn for ei grå mus? deilige damer søker spenning og eventyr, ikke barneseter og fjernvarme

[tom waits for alice]

grå mus, deilige damer

 

"Deilige damer" blir fryktelig fort grå, de også. Hva skal man med dem når de blir 30, om alt de kan er å være passasjer i dyre sportsbiler? Smarte gutter finner smarte damer. Og ja, da blir det etterhvert barneseter, så får heller de deilige damene og de deilige guttene fortsette å dra på sjekketur til syden.

 

Geir

[Bytex]

Tror du setter "deilige damer" i en merkelig bås, bare fordi de er "deilige" betyr ikke at de er party animals 100% av tiden sin.

 

Den seriøst vakreste kvinnen jeg noensinne har sett er en god venninne av meg som hater å gå ut på byen, er singel, drikker sjeldent, og spiller masse dataspill.

Endret 26. juni 2014 av Bytex

[AnonymDiskusjon]

 

grå mus, deilige damer

 

"Deilige damer" blir fryktelig fort grå, de også. Hva skal man med dem når de blir 30, om alt de kan er å være passasjer i dyre sportsbiler? Smarte gutter finner smarte damer. Og ja, da blir det etterhvert barneseter, så får heller de deilige damene og de deilige guttene fortsette å dra på sjekketur til syden.

 

Geir

 

Du snakker om billige damer du, ei deilige dame for meg er ekstremt høyt utdannet, elegant, veloppdragen og en helt absolutt 10'er utseendemessig. Har datet mange vakre leger og Indøk-damer og sånt og det å stille med leilighet til 4 mill og tesla duger ikke, det har dem selv..... du må være spennende!

 

Anonymous poster hash: 062eb...ecd

[anon12234]

 

grå mus, deilige damer

 

"Deilige damer" blir fryktelig fort grå, de også. Hva skal man med dem når de blir 30, om alt de kan er å være passasjer i dyre sportsbiler? Smarte gutter finner smarte damer. Og ja, da blir det etterhvert barneseter, så får heller de deilige damene og de deilige guttene fortsette å dra på sjekketur til syden.

 

Geir

 

smarte, høyt utdannede og ressurssterke damer er de mest eventyrsøkende. Dem trenger ikke tryggheten i bil og bolig, det klarer dem fint ordne selv. Dem vil ha noe i tillegg, en syk x-faktor.

[Bytex]

Henrik2k kjenner vel mange slike damer regner jeg med..

[tom waits for alice]

Tror du setter "deilige damer" i en merkelig bås, ...

 

Det var strengt tatt Henrik2K som definerte båsen. Men det var kanskje han du svarte,

 

Har datet mange vakre leger og Indøk-damer og sånt ...

 

Javisst...

 

smarte, høyt utdannede og ressurssterke damer er de mest eventyrsøkende. Dem trenger ikke tryggheten i bil og bolig, det klarer dem fint ordne selv. Dem vil ha noe i tillegg, en syk x-faktor.

 

 

Neida. Det er en myte. De vil ha en god karriere og så vil de ha barn, og sliter med den prioriteringen. Og en mann som er like smart som dem selv. Og det blir trådstarter om han bare "overlever" tenårene.

 

Henrik2k kjenner vel mange slike damer regner jeg med..

 

"Mest aktiv i: World of Warcraft (1 161 innlegg )"

 

Geir