Knuste foten - Stor medisinsk invadilitet - Ingen forsikring- Erstatning?

[AnonymDiskusjon]

heihei. Jeg er i en litt kinkig situasjon.

 

Jeg var hos ortoped for litt siden og ble rådet til å ta kontakt med forsikringsselskap i forbindelse med en ulykke jeg var i for et år siden.

 

 

Her er greia:

• Føreren hadde ikke førerkort, han hadde forsikring på bilen, men denne er vel ikke verdt noenting omstendighetene tatt med i betraktning. Han fortsatte å betale på bilen selv om han hadde mistet lappen.
• Det var flere passasjerer. Alle trodde føreren hadde lappen fordi han har fortsatt å kjøre selv etter han mistet lappen.
• Fører er mistenkt for promillekjøring, men det er ingen blåsetest eller blodprøve av han. Han har ikke vært i retten enda. Jeg tror ikke han drakk, og han kommer ikke til å bli dømt for dette.
• Jeg var den eneste som fikk skade. Jeg knuste høyre fot. Avstivet 6 ledd i den foten. Kort/upresist fortalt går dette ut på å "fjerne" ledd ved å skjære bort brusken og heller skru sammen bena inni hverandre, og heller gjør leddet helt stivt. Dette gjør man når bena er så knust at det ikke finnes håp. Ortoped fortalte at jeg har vært utrolig heldig, da foten var helt herpa. Foten utgjør en "stor medisinsk invadilitet", hva enn det betyr.
• Ortoped rådet meg til å ta kontakt med forsikringsselskapet mitt.
• Har ikke fått noen % på den medisinske invadiliteten enda, men den er betydelig. Sliter i dag med at jeg ikke kan ha et aktivt liv. Klarer ikke å "rulle" foten, klarer ikke å løpe. Får ofte vondt og hevelse. Har vendt meg til det, og er igrunn fornøyd den dag i dag da foten går an å gå på/leve med.

 

Problemet er at jeg ikke har noe forsikringsselskap annet enn det jeg har på min egen bil, og det gjelder vel min egen bil. Når ulykken skjedde var jeg 18 år. Har før jeg fylte 18 år vært under barnevernet. Dvs. at jeg stod helt på egne ben uten at noen hadde rådet meg eller fått meg til å tegne noen form for forsikringer, ikke reiseforsikring eller noe sånt. Ikke forsikret på noen måte.

 

Forsikringen som var på ulykkesbilen gjelder vel neppe meg.

 

Hva gjør jeg da egentlig? Har jeg noen som helst muligheter for erstatning? Eller er det helt fjernt?

 

Tenkte jeg skulle prøve å få noen råd her, da jeg ikke har noen peiling på fremgangsmåte eller noe sånt.

Anonymous poster hash: 85bf6...e6f

[Ståle Nordlie]

Så lenge skaden skyldes en bilulykke ser jeg ingen grunn til at du ikke skal få erstatning fra bilens forsikringsselskap. Hva slags/hvor mye erstatning kommer an på omstendighetene rundt ulykken.

 

Bilansvarslova:

 

 

§ 4.(grunnlaget for skadebot).

 

Gjer ei motorvogn skade, har skadelidaren krav på skadebot hjå det trygdelaget som vogna er trygda i etter kapitel IV, endå om ingen er skuld i skaden. Oppreising for ikkje økonomisk skade fell likevel berre inn under trygdelaget sitt ansvar når skadevaldaren fyller vilkåra for ansvar etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 3-5.

 

http://lovdata.no/lov/1961-02-03/§4

Endret 24. juni 2014 av Ståle Nordlie

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

... men gjelder bilforsikringen når sjåføren ikke hadde førerkort ?

 

Dersom ikke, er en jo over på lov om ansvar; §3.1, ansvar ved skade på person. TS må fremsette krav mot sjåføren.

[Dapp47]

... men gjelder bilforsikringen når sjåføren ikke hadde førerkort ?

 

Dersom ikke, er en jo over på lov om ansvar; §3.1, ansvar ved skade på person. TS må fremsette krav mot sjåføren.

Ja den gjelder. Men forsikringsselskapet kan igjen rette regress mot personen uten førekort om jeg husker rett

[Herr Brun]

Selv der bilen ikke er fosrikret overhodet har man krav mot et eget fond som forsikringsselskapene styrer og finansierer. Det følger av bilansvarslova § 10.

[1245112654122755325882462]

Det som er ganske vanlig praksis i slike saker er som følger:

 

Du får penger i fra fører sitt forsikringsselskap. Forsikringsselskapet fører en regress mot føreren. Det er slike ting som gjør at folk blir økonomisk skadeskutt for all evig fremtid.

[toth]

Som allerede nevnt, du er definitivt dekket - i utgangspunktet hvertfall. Om det nå tilkommer noen foreldelse eller lignende kan jeg ikke uttale meg om, men det er alltid skadevoldende kjøretøys forsikring som er ansvarlig, uansett fører - det blir opp til selskapet å vurdere førers uaktsomhet og evt gå til regresskrav.

[Dapp47]

Men når det kommer til at personen her er dekket så er vel det kun når det kommer til legeregninger? Eller snakker vi erstatning?

[Inge Rognmo]

Men når det kommer til at personen her er dekket så er vel det kun når det kommer til legeregninger? Eller snakker vi erstatning?

All legebehandling, og erstatning for eventuelt fremtidig tap av inntekt på grunn av (mer eller mindre) invaliditet. Om man får noen erstatning for "redusert livskvalitet" er jeg mer usikker på.

[toth]

I utgangspunktet snakker man reelle kostnader ja, men erstatning v/invaliditet er ikke uaktuelt - tap av fremtidig arbeidsinntekt, livskvalitet osv.

[Herr Brun]

Men når det kommer til at personen her er dekket så er vel det kun når det kommer til legeregninger? Eller snakker vi erstatning?

Alt økonomisk tap. Som om det var føreren som var ansvarlig personlig på culpagrunnlag.

[AnonymDiskusjon]

Takk for alle svar! Det er godt å vite at man er dekket selv om man ikke er forsikret i Norge.

 

Det er snakk om erstatning. Ulykken skjedde i Norge og jeg har blitt tatt hånd om av det offentlige norske helsevesenet, så det eneste jeg har betalt er egenandel opp til frikort + litt ekstra for både 2013 og 2014. Det er bare en symbolsk sum om man tar alle de ukene jeg lå på sykehuset og all den oppfølgingen jeg har hatt med i betraktning, har heller ikke tatt vare på kvitteringer fra det. Litt OT; oppfølging har vært kjempe bra i 2013, men elendig i 2014. Hadde vært noe helt annet om det hadde skjedd i utlandet.

 

Det er tross alt 1 år siden det skjedde. Er det noen som vet når det er foreldelse på slikt? Jeg kan jo risikere å vente for lenge slik at saken blir foreldet og verdiløs.

 

 

Jeg har et lite dilemma da jeg igrunn er barndomsvenner med vedkommende som kjørte bilen. Dilemmaet er da om jeg skal være prøve å få erstatning og risikere at han får regresskrav, eller om jeg bare skal blåse i det og være fornøyd jeg er i live? Vedkommende kommer fra ressurssterk familie, men han er oppdratt godt, så han må antageligvis stå til ansvar for det han har gjort. Han har allerede mottatt en bot på 60k for autovern.

 

Blir veldig usikker når jeg ser hva Priim skriver. Har virkelig ikke lyst til å ødelegge livet til min svært uheldige/dumme venn. Samtidig ønsker jeg å gjøre krav på det jeg har rett på, jeg har jo ødelagt foten min.

 

 

Jeg har bank og forsikring på bilen min i Gjensidige, og fant i dag ut at jeg har blitt solgt en slags reiseforsikring når jeg ble 18 bakt inn sammen med bilforsikringen. Fant informasjon om dette på nettet at det dekker medisinsk invaliditet opp til en viss sum (500k). Går det an at jeg bruker reiseforsikringen min? Vil forsikringsselskapet jeg har reiseforsikring hos kunne kreve regress av fører?

Anonymous poster hash: 85bf6...e6f

[toth]

En reiseforsikring gjelder normalt all ferdsel og opphold utenfor hjem/arbeid, så ja den er i teorien brukbar. Reiseforsikringsselskapet vil antagelig søke eventuell regress hos bileiers forsikringsselskap, som igjen eventuelt vil gå på eier.

 

Jeg syns ikke DU skal ta ansvar for om dette går til regress eller ei. DU må ta ansvar for ditt liv og din fot, og gjøre det beste ut av DIN situasjon. DU kommer til å være invalid i 40 år til, din kamerat får i aller, aller verste fall gjeldsordning i 5 år, og er deretter fri som en fugl igjen. Ring selskapet idag du.

[toth]

Det er slike ting som gjør at folk blir økonomisk skadeskutt for all evig fremtid.

I norge har vi gjeldsordning og personlig konkurs. Man blir ikke "økonomisk skadeskutt" for evig fremtid(for noen år, selvsagt. men det er forskjell på 5 år og evighet) i norge med mindre man stiller seg selv slik, og ikke benytter seg av ordningene vi har.

[toth]

Angående foreldelse:

 

Du kan ha et relativt sikkert og veldokumentert krav, men kan likevel miste rett til forsikringsutbetaling dersom saken er blitt så gammel at ditt krav er blitt foreldet. Ofte vil forsikrede og selskapet ha ulike måter å beregne foreldelsesfristene på utfra når forskjellige hendelser inntraff.

Ved vanlige forsikringer foreldes krav om erstatning tre år etter utløpet av det kalenderår da sikrede fikk ”fikk nødvendig kunnskap om de forhold som begrunner kravet”, jf. forsikringsavtaleloven § 8-6. I de fleste tilfeller vil du ha nødvendig kunnskap om forsikringstilfellet, med en gang tilfellet inntrådte - f.eks. datoen for brannen, tyveriet osv. Var du bortreist og ikke fant ut av forsikringstilfellet før, vil det være utløpet av det kalenderåret fra den dato du fant ut av forsikringstilfellet som gjelder.

http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/1261/1267/1268

[Herr Brun]

 

Det er slike ting som gjør at folk blir økonomisk skadeskutt for all evig fremtid.

I norge har vi gjeldsordning og personlig konkurs. Man blir ikke "økonomisk skadeskutt" for evig fremtid(for noen år, selvsagt. men det er forskjell på 5 år og evighet) i norge med mindre man stiller seg selv slik, og ikke benytter seg av ordningene vi har.

 

For ordens skyld: Etter en personlig konkurs består all gjeld, så jeg ser ikke helt hvor du vil med det. Personlig konkurs gjør deg om noe enda mer økonomisk skadeskutt.

 

Ellers er det ikke bare bare å få gjeldsordning. Jeg er for så vidt enig i at Priims utsagn om "for all evig fremtid" må modifiseres, men merk gjeldsordningsloven § 1-4 b. Du får ikke gjeldsordning før det har gått tre år siden du fikk dom eller forelegg for straffbart forhold, hvis en ikke ubetydelig del av gjelden stammer derifra. Også erstatningskravet som følger det straffbare forholdet rammes av dette. En gjeldsordning er altså en lang prosess i en slik situasjon.

[toth]

 

 

Det er slike ting som gjør at folk blir økonomisk skadeskutt for all evig fremtid.

I norge har vi gjeldsordning og personlig konkurs. Man blir ikke "økonomisk skadeskutt" for evig fremtid(for noen år, selvsagt. men det er forskjell på 5 år og evighet) i norge med mindre man stiller seg selv slik, og ikke benytter seg av ordningene vi har.

 

For ordens skyld: Etter en personlig konkurs består all gjeld, så jeg ser ikke helt hvor du vil med det. Personlig konkurs gjør deg om noe enda mer økonomisk skadeskutt.

 

Vil ikke i så tilfelle personlig konkurs normalt etterfølges av gjeldsordning, etterfulgt av gjeldfrihet en del år etter?

Jeg var av den oppfatning at v/pers.konk. opprettes det konkursbo, og alt som kan fordeles fordeles. Når det er tomt er det tomt, boet lukkes, og så ...? Hvis ikke restgjeld da saneres, hva er poenget med konkursen? Hvorfor ikke da bare benytte seg av vanlig pant, lønnstrekk og namsmann?

[Cascada81]

 

 

 

Det er slike ting som gjør at folk blir økonomisk skadeskutt for all evig fremtid.

I norge har vi gjeldsordning og personlig konkurs. Man blir ikke "økonomisk skadeskutt" for evig fremtid(for noen år, selvsagt. men det er forskjell på 5 år og evighet) i norge med mindre man stiller seg selv slik, og ikke benytter seg av ordningene vi har.

 

For ordens skyld: Etter en personlig konkurs består all gjeld, så jeg ser ikke helt hvor du vil med det. Personlig konkurs gjør deg om noe enda mer økonomisk skadeskutt.

 

Vil ikke i så tilfelle personlig konkurs normalt etterfølges av gjeldsordning, etterfulgt av gjeldfrihet en del år etter?

Jeg var av den oppfatning at v/pers.konk. opprettes det konkursbo, og alt som kan fordeles fordeles. Når det er tomt er det tomt, boet lukkes, og så ...? Hvis ikke restgjeld da saneres, hva er poenget med konkursen? Hvorfor ikke da bare benytte seg av vanlig pant, lønnstrekk og namsmann?

 

 

Det er en avsporing i forhold til forsikringsspørsmålet, men man får som regel ikke slå seg personlig konkurs, med mindre man er helt ute av stand til å betjene gjelden. Enkelte krav hefter ved livet ut, eksempelvis enkelte typer skadeerstatninger. Om dette er et slikt krav, kan ikke jeg si noe om.

 

At vedkommende kommer fra en ressurssterk familie, har ikke noe å si i denne saken, annet enn at familien kan berge han fra betalingsproblemer etter familiens eget ønske.

 

I en slik sak, og slik den er lagt fram, er det ikke trådstarter som lager økonomiske problemer for gjerningspersonen, men gjerningspersonen selv, samt forsikringsselskapet, som krever regress. Da selv staten med alle sine midler gjør hva som helst for å sikre seg dekning av høyst moderate materialskader, er det ikke mindre rimelig at trådstarter skal ha forsikringsoppgjør for invaliditet. For trådstarter kan skadeproblemene ha livsvarige økonomiske konsekvenser, så er nok lurt for trådstarer å tenke nøye over det før et eventuelt krav avskrives. Det er ikke sikkert at trådstarters økonomiske situasjon er like god noen år fram i tid, og er heller ikke sikkert at vennskapet er der, uavhengig av trådstarters valg i denne saken.

 

Dersom du kjente til (eller burde ha kjent til) at vedkommende ikke hadde sertifikat, kan det være snakk om forkorting, men skal mye til at man som passasjer står helt uten oppgjør.

 

Dersom trådstarter ønsker å gå videre med saken, anbefaler jeg å vurdere bruk av advokat. Det fordyrer saken noe, og innebærer en moderat risiko, men mulighetene for større utbetaling fra forsikringsselskap er til stedet. Trådstarter forholder seg da kun til forsikringsselskap, eventuelt gjennom egen advokat, og ikke til bekjent.

[Herr Brun]

Vil ikke i så tilfelle personlig konkurs normalt etterfølges av gjeldsordning, etterfulgt av gjeldfrihet en del år etter?

Jeg var av den oppfatning at v/pers.konk. opprettes det konkursbo, og alt som kan fordeles fordeles. Når det er tomt er det tomt, boet lukkes, og så ...? Hvis ikke restgjeld da saneres, hva er poenget med konkursen? Hvorfor ikke da bare benytte seg av vanlig pant, lønnstrekk og namsmann?

Konkurs åpnes enkelt sagt for å få inn eiendeler, ikke for å sanere gjeld. Det gir bostyrer total kontroll over debitors økonomi, i motsetning til enkeltforfølgning ved utlegg hvor man ikke har de samme verktøyene.

 

Etter at bobehandlingen innstilles så får skyldneren igjen kontroll over sin egen økonomi. Da gjenstår det minimalt med eiendeler av økonomisk verdi ut over nødvendig bolig og innbo hvis skyldneren har dette, og en del av gjelden er forhåpentligvis betalt. Resten består, men skyldneren blir informert om mulighetene for å søke gjeldsordning, og kan selvfølgelig bruke dokumentasjonen som har blitt til i forbindelse med bobehandlingen.

 

Det er en avsporing i forhold til forsikringsspørsmålet, men man får som regel ikke slå seg personlig konkurs, med mindre man er helt ute av stand til å betjene gjelden. Enkelte krav hefter ved livet ut, eksempelvis enkelte typer skadeerstatninger. Om dette er et slikt krav, kan ikke jeg si noe om.

Jeg kan ikke se noen hindring i konkursloven fra å melde personlig oppbud, så lenge man faktisk er insolvent. Etter kkl. § 60 skal retten åpne konkurs dersom skyldneren er insolvent, når det begjøres av fordringshaver eller skyldneren selv. Men gjelden forsvinner altså som sagt ikke av den grunn.

 

Utgangspunktet er for øvrig at alle krav hefter livet ut, så lenge kreditor avbryter foreldelse med jevne mellomrom.

Endret 25. juni 2014 av Herr Brun

[1245112654122755325882462]

 

Det er slike ting som gjør at folk blir økonomisk skadeskutt for all evig fremtid.

I norge har vi gjeldsordning og personlig konkurs. Man blir ikke "økonomisk skadeskutt" for evig fremtid(for noen år, selvsagt. men det er forskjell på 5 år og evighet) i norge med mindre man stiller seg selv slik, og ikke benytter seg av ordningene vi har.

 

 

Så enkelt er det nok ikke.