Avkortning på arv

[watsone]

God morgen!

 

Trenger litt hjelp med arveloven.

 

To søsken (A og B) har en forelder i uskiftet bo.

 

A har fått en sum penger (hundretusenkroners klassen) da begge foreldre var i live.

 

Nå sitter kun en forelder igjen i uskiftet bo.

 

A trengte mer penger og ba om forskudd på arv.

 

B disponerer økonomi for den gjenlevende og har derfor full oversikt.

 

B har krevd at A skal signere kontrakt for at A har allerede mottatt en sum penger for at A skal få forskudd på arv.

 

Den gjenlevende forelder har ikke nevnt til A at A trenger å signere for den summen. Det ble det heller ikke sagt noe om da begge foreldre var i live. Men siden det er B som har "kontroll" har ikke A noe valg da B styrer "showet". Det foreligger ikke så vidt A vet noen fullmakter fra den gjenlevende annet enn at personen synes det er greit a B betaler regningene. Dette blir jo da legalfullmakt?

Så A signerer for at A har fått en sum (da begge foreldre var i live) og for at det utstedes forskudd på arv (uskiftet bo).

 

B har i etterhånd tatt pant i huset for tilsvarende sum (lån/gave og forskudd på arv til A tilsammen).

Dette har B fortalt til A muntlig.

Det er uvisst om dette er mulig eller lov, spesielt når det er uskiftet bo?

 

Spørsmålet er da om A blir avkortet ved arveoppgjøret?

 

Er det ikke slik at så lenge begge foreldre er i live kan de gi så mye de vil uten at noen av barna kan kreve avkortning i arveoppgjøret?

 

Og i tillegg så har ingen av foreldrene sagt at det skal gå mot arveoppgjøret.

Foreldrene har alltid vært gavmilde og gitt ved behov til A.

 

Det som skal avkortes er jo forskuddet på arven som ble gitt til A i uskiftet bo, som da B kjenner til og kan få tilsvarende.

Den signerte kontrakten var jo tvang da B ikke kan bestemme at A har fått forskudd på arv tidligere. Det er jo kun foreldrene som bestemmer.

Selv om A skrev under, var dette under tvang, da A trengte penger og B hadde "kontroll" på økonomi til den gjenlevende.

 

Hvor langt vil dette gå i rettsystemet?

 

Den gjenlevende er gammel og har demens og forstår ikke helt hva som skjer, så det er ikke aktuelt og dra personen inn i noen krangel eller som vitne i en rettsak.

 

B må da dokumentere at foreldrene har gitt dette som forskudd på arv?

 

 

 

[Dapp47]

Jeg mener man kan gi gaver opp til 200.000 uten at det trenger å bli noe forskudd på arv. Om jeg tar feil håper jeg noen retter meg opp.

[Herr Brun]

Jeg mener man kan gi gaver opp til 200.000 uten at det trenger å bli noe forskudd på arv. Om jeg tar feil håper jeg noen retter meg opp.

Det gjør du.

 

Spørsmålet om det skal gjøres avkortning avgjøres ut fra hva som var arvelaters forutsetninger, jf. al. § 38. Det er utgangspunktet. Spørsmålet er om man kan avtale at "ved kommende skifte aksepterer jeg at det gjøres avkortning i min arv tilsvarende det forskuddet jeg fikk tidligere". Det er jeg ærlig talt ikke sikker på, men i dette tilfellet kan det være at en slik avtale må settes til side uansett på grunn av omstendighetene rundt tilblivelsen. Det høres ikke ut som tvang slik du har beskrevet det, men det er definitivt utilbørlig påvirkning, og det er en ensidig bebyrdende disposisjon hvor den som tjener på det har misbrukt en fullmakt for å skaffe seg en fordel han ikke har krav på.