Senter av oppmerksomhet

[7R41N33]

Hei!

Har et lite mini problem som irriterer litt, dette gjelder min beste kompis. Han skal alltid være i senter av oppmerksomhet, klovner og styrer for å få latter noe jeg egentlig vil være

Dagligdags er vi som dum og dummere, og det er mye kun oss to.
Vi har mye god og dårlig internhumor, vi har alltid noe å finne på.

Problemet kommer når vi er i en gruppe på fjelltur, hyttetur, fest o.l
Reiser jeg uten ham, blir oppmerksomheten fordelt utover gruppen.
Det kan bli noen få "ukomfortabel stillhet" øyeblikk og generell rolig stemning.
Jeg får vise meg frem hvor god jeg er å stå på ski, snekre, kjøre bil, sykle, kjøre båt, lage mat o.l. Dette utgjør egentlig mye av turen for meg. Å motta ros fra gruppen.

Tar jeg med ham er han totalt klovn og roper høyest.
Dette er somoftest veldig populært og dermed vil alt dreie seg om han resten av tiden. Går gruppen tom for prat er han der med noe å fortelle.
Stemningen økes betraktlig. Mine gode prestasjoner går da umerket ann, ettersom oppmerksomheten er rettet mot min gode venn.
Han er somregel et hakk dårligere enn meg i alt, bortsett fra det sosiale hvor han er to hakk bedre.

Dagene etter festen/turen merker man godt på facebook hvordan oppmerksomheten har dreid seg rundt ham. Er han med så er bildene og statusene linet opp der han gjør sprell, poserer eller med quotes fra ham.
Uten ham er festen/turen roligere. De typiske gruppebildene eller naturbildene er da vanligst.

Av en eller annen grunn liker jeg best de festene/turene uten ham, jeg føler jeg kommer bedre frem i lyset, får vise mine gode egenskaper og får snakke ut om det jeg vil. Får også snakket mer med de andre personene i gruppen seriøst, og flere artige historier kommer frem fra de andre i gruppen også.
Er veldig konkurranse menneske og er over gjennomsnittet god i alt bortsett fra ballspill (Ja alt som inneholder en rund ball). Så de andre i gruppen ser alltid opp til min og min kompis kunnskap om våre hobbier.

Lurer på hva dere tenker om min situasjon?
Skal jeg trappe opp å rope høyere når han er med?
Skal jeg senke egoet mitt og godta mindre oppmerksomhet og annerkjennelse?

Endret 23. juni 2014 av Utfor

[emeritus]

Det høres slitsomt ut å være så opptatt av bekreftelse og oppmerksomhet. Her tror jeg jeg ville satt meg pent tilbake og prøvd å sette pris på selskapet. Man trenger ikke alltid å være morsomst.

[Gjest Slettet+981234789]

må være slitsomt å være som deg, glad jeg ikke er slik

[Sir-Allistair]

Har dere begge bursdag i august/slutten av juli? :-P

[anon12234]

Ikke bry deg så mye om hva andre synes om deg

Det er ikke det at folk ikke legger merke til ferdighetene dine, dem gidder ikke komplimentere dem når du åpenbart konkurrerer om oppmerksomhet med kompisen din. Tror du virkelig ikke folk merker det?

[MoonLight]

Bare vær den du er. Ikke prøv så hardt, men ikke gjem deg heller.

Ikke driv å sammenligne deg selv med kompisen din. Det gjør deg bare "såret". Prøv å se det fra andre perspektiver også. Godta at ting er slik som de er. Jeg er nå ganske sikker at du blir lagt merke til , men på grunnlag av andre årsaker. De ser deg og tenker kanskje at du er den stilige, men litt rolige typen. Det du kaller "ukomfortabel stillhet" er noe du føler er "ukomfortabel". Faktisk så nyter mange slike stillheter. Du vet at du er god til det ene og det andre. Du vet at folk ser deg. Det burde være nok.

Godta ting som de er.

Endret 23. juni 2014 av MoonLight

[7R41N33]

Det er veldig slitsomt å være sånn ja, skal ikke mye til for å ødelegge humøret om jeg føler jeg ikke får den oppmerksomheten jeg trenger.
Vi konkurrerer ikke om oppmerksomheten slik det kanskje kan høres ut, sosialt liker jeg å være tilbakeholden i forhold til ham. La alle si sitt i gruppen og tilføre det jeg kan. Det er de fysiske prestasjonene jeg liker å være leder i. Vi har derfor ingen rope høyest konkurranse eller pisse lengst konkurranse siden vi har forskjellige egenskaper.

Jeg satte ukomfortabel stillet i hermetegn for å vise at jeg egentlig synes det er greit. Når det kommer slike pauser er selskapet gjerne rolig og folk kan komme opp med nye tema å snakke om eller komme med en historie de ønsker å fortelle.

Kan legge til at jeg trenger et klapp på skulderen på jobb også. Jobber som mekaniker. Heldigvis har jeg godt miljø rundt meg som kommenterer og roser om jeg utfører en jobb på godt vis.

Legger godt merke til at han har samme annerkjennelse syken som meg når han prater om sin jobb.
Han har ikke et så godt arbeidsmiljø som meg, hvor han blir ignorert av en gruppe arbeidere.
Han snakker ofte om hvor bra han løser vansklige oppgaver og sparer firmaet for flere hundre tusener i driftstopp og delekostnader. Alikevel blir han behandlet som en lærling av noen.

Takker for svar, selv om det er et teit problem så er dette det jeg sliter litt med og tenker mye på.

Endret 23. juni 2014 av Utfor

[Gjest Bruker-95147]

Lurer på hva dere tenker om min situasjon?

Skal jeg trappe opp å rope høyere når han er med?

Skal jeg senke egoet mitt og godta mindre oppmerksomhet og annerkjennelse?

 

Jeg tenker om din situasjon at du kan tenke over om du egentlig vil bli som han - for blir du som han, kan det hende at en av dine andre kamerater plutselig lager en tråd på ett internett forum, som ligner på dine egen tråd her ..

 

Og jeg synes du skal være deg selv, og ikke være noen andres selv

 

Og hvordan vet du om kompisen din liker å være en sånn "gledesspreder" - jeg vet for meg selv at jeg kan være veldig underholdende til tider, men det følger bestandig med en følelse av at dette forplikter meg til å hele tiden være den beste underholderen, og da kan jeg ikke være annerledes enn det som forventes og får ikke vise mine andre mer seriøse sider, fordi jeg har vært altfor flink til å bli lagt merke til. Kall det berømmelsens egentlige pris

[7R41N33]

og jeg har presset for å sykle/stå på ski utfor de værste skrentene/hoppene/droppene.
Er mange hopp og linjer jeg ikke hadde valgt om folk ikke hadde påpekt "Se denne da! Denne må du bare ta"

Jeg får bare roe meg ned som dere sier, være meg selv og la ting gå som det går.
Nå når jeg har tenkt litt over helgen som var, fikk jeg egentlig mye annerkjennelse i form av klapp på skuldra..Jeg glemmer det bare når gruppen samlest og han er i midten.
Jeg har mange gode mennesker rundt meg, inkludert nevnte kompis. Får nyte disse og prøve å være mindre selvopptatt.

[anon12234]

Kanskje du skal jobbe med deg selv isteden for å jobbe menneskene rundt deg?

Kanskje bygge deg selv på et vis, begynne å trene, utdanne deg videre, bli flink i en hobby, ett eller annet som øker din selvfølelse. Husk, selvrealisering er vitenskapelig bevist at er direkte koblet opp mot lykke. Mennesker som har fått alt i hendene er ofte mindre lykkelig enn mennesker som har jobbet for det dem har. Sier ikke at du er det ene eller det andre men det er kanskje værd en tanke

[7R41N33]

Har bachelorgrad og en utfordrende, artig jobb.
Har flere hobbyer gjennom hele året, utforsykling og to veteranbiler er hoved sysselet.

Setter virkelig pris på dere som svarer her. Det gjør at hodet mitt åpner seg litt, slik at jeg får analysert diverse situasjoner som ikke er nevnt her i tråden. Har omtrent brukt hele dagen på å tenke ut en løsning.
Svaret er at jeg er en stressa drittsekk som ikke tåler at noen er bedre enn meg..Akkurat som dere sier, med finere ord.

Forumet her har også mange gode tråder og innlegg som er gode å lese for å lære seg selv å kjenne bedre. Det å lese andres problemer og tanker er veldig interessant, det er noe som er litt fjernt for meg.

Endret 24. juni 2014 av Utfor