Buddhismen - hva innebærer den?

[G]

Jeg sliter litt med å sette meg inn i meditasjonens, mystisismens og f.eks. buddhismens måte å se verden på. Det er så fjernt. Så selv om noen forklarer det i tekstform eller også muntlig form, så blir det liksom at man ikke får tak helt på hva det dreier seg om.

 

 

Moderatormelding

 

 

Innlegg splittet fra tråd om kristendommen i Prekestolen og tilpasset til å starte en ny tråd. Sitatboks er derfor fjernet.

 

 

Endret 25. mai 2015 av LiamH

[Gjest Bruker-95147]

 

Så hvis man opplever noe som man ikke kan forklares med vårt ordforråd, men må ty til "bilder" og "metaforer", betyr det da at det ikke har hendt noe i det hele tatt - og hvis vi setter grensen ved at alt må og skal forklares med vårt verdslige ordforråd, betyr det da at det som er, er kun det vi med vår lille flik av verdslig forståelse får øye på og kan lage en forståelig forklaring ut av

 

Jeg sliter litt med å sette meg inn i meditasjonens, mystisismens og f.eks. buddhismens måte å se verden på. Det er så fjernt. Så selv om noen forklarer det i tekstform eller også muntlig form, så blir det liksom at man ikke får tak helt på hva det dreier seg om. Har du en egen tråd som forklarer noe av dette, som jeg vet du brenner for.

 

 

Jeg kan forsøke på en enkel måte, og da får du rett og slett en liten anekdote, hentet fra taoismen, og jeg var borti ett flott oppsett, men må visst lete litt først - kanskje du likevel skjønner poenget ut fra den lille anekdoten ... det har seg slik at jo mer forklaring, jo større sjanse er det for å faktisk fjerne seg fra hva det handler om .. :

“We think far too much, and that stops us from getting any peace in life. Whenever you’re thinking about life, you can’t enjoy life. You’re just listening to the commentary. You’re reading the book about life. The thoughts and ideas in your mind. You’re not really enjoying the real thing.[/size]

 

Similarly, an old meditation story of Lao Tzu. Every evening he would go on a walk, and he would choose one o[/size]f his disciples. Only one could go on a walk with the great master. But there was a golden rule, if you were on a walk with a great Taoist master, you have to be quiet. You were not allowed to speak, not even one word.

 

One day this young man was going on a walk with the master. And they got to a region of mountains and there was this sunset. And it was one of those amazing gorgeous sunsets.

The young man couldn’t help but say ‘Wow what a beautiful sunset.’

 

He broke the rule. Lao Tzu turned around, returned to the monastery and would never allow that young man on a walk ever again.

 

The young man’s friend pleaded for him. ‘It was only one sentence. Give him a break. Cut him some slack… What’s the big deal anyway of keeping silent.’

 

That’s when the master said this very profound explanation.

 

He said, ‘When that young man said, ‘what a beautiful sunset’, he wasn’t watching the sunset anymore. He was only watching the words. He wasn’t watching the sunset. He was only watching the words.’

 

Every time you think you’re watching a beautiful sunset, you’re not watching it anymore.”[/size]

Hei igjen: fant en grei innføring på ca 18 sider - legger den ved, siden jeg stoler på den kilden

What is buddhism

Endret 19. juni 2014 av Bruker-95147

[LiamH]

Så poenget er å "ikke tenke"? Jeg får inntrykk av at buddhismen er mye bygget på hva man føler, og at tanker knyttes til "egoet" slik at det blir en slags forstyrrelse av de inntrykk man tar innover seg.

 

Stemmer det?

Endret 19. juni 2014 av LiamH

[Gjest Bruker-95147]

Så poenget er å "ikke tenke"? Jeg får inntrykk av at buddhismen er mye bygget på hva man føler, og at tanker knyttes til "egoet" slik at det blir en slags forstyrrelse av de inntrykk man tar innover seg.

 

Stemmer det?

 

Ja det stemmer, tanker er ustadige og tomme og ubehaglige (så klart er det graderinger av ubehag, fra det helt subtile, til det helt infernalske) men de er ellers like ved at man kan ikke knytte dem til noe fast selv eller sjel, de kommer og går, og jo mindre man bryr seg om dem, jo fortere forsvinner de. Vi er følende og tenkende vesener, hvor følelsene har sin rot i biologisk kropp, og tanker i hukommelse. Men begge deler kombineres i selve praksisen - den ene siden av mynten er følelse og den andre er tanken, så begge må være med i en balansert praksis. Intet skal utelates

 

Egoet er en skapelse som vi lager hver gang det oppstår kontakt, enten ved å se, høre, føle, smake, lukte - og hvor så bevisstheten følger vanlig mønster, enten ved avsky eller tiltrekning - og begge er sak samme, de er basert på "grådighet", og dermed like feil begge to - så verden må ses ut fra "våken oppmerksomhet" ikke oppleves via "selvet"

 

Når man har oppnådd optimal klarhet i tankegangen via meditasjonspraksis, kan man trekke seg ut av meditasjonen, og begynne å bruke tankevirksomheten, for nå er det helt ren og klar, og man kan fokusere den dit man vil, så lenge man ønsker. Har selv hatt en periode med "body investigation" i det siste, og ble forbløffet over hvor virkningsfull denne "våkenheten" kan være for å klare å holde fokuset helt stille på noe som i seg selv er "kjedelig", lenge nok til at viten kan oppstå. Men det er ikke tenking, det er konsentrasjon over tid, som så realiseres i "insights" som kommer av seg selv uten noen bruk av vilje eller intelligens

[G]

Skal en kjenne på følelser uten å tenke så hardt på disse? Er poenget å bli helt tom i hodet, eller er det en form for overdrivelse av meditasjon?

 

Har ikke begitt meg ut på din lenke over 18 sider riktig enda. Har den tilgode til snart..

Endret 19. juni 2014 av G

[Gjest Bruker-182691]

Lev i nuet er vel en grei oppsummering?

[Sabell]

Hvis en skal være buddhist må man praktisere religionen og gå oppover himmelstigen i forskjellige grader Da blir man som Jesus og kommer til Nirvana Men for Buddhister er det streng disiplin. SÅ det er få som kommer dit egentlig. Han som kom dit var jo b.l.a Buddha og jeg tror ikke han gikk skole for det Også er det meningen å bli opplyst. Men det blir man ikke av å meditere. Meditere er mer for oppbyggelse til en selv slik som tungetale og bønn pga tro...Men det er sunt å meditere

Endret 19. juni 2014 av Sabell

[Budeia]

Ting jeg forbinder med buddhismen:

 

De har ingen gud, men har likevel "gudestatuer" av Buddha.

 

"Ikke drep en flue, for den kan være din oldemor"

 

"Vær snill og grei, for ellers vil du lide mye i ditt neste liv"

 

Oransje er en viktig symbolsk farge for buddhisme og hinduisme.

(derav de oransjekledde munkene)

 

Det er nokså vanlig for medlemmer av Illuminati å reise til Tibet for å lære å bli guruer, de lærer å levitere (sveve) opp fra gulvet mens de mediterer, osv.

(Men de tar tydeligvis ikke dette med reinkarnasjon, og hvor de kan ende i sine neste liv så høytidelig).

[Gjest Bruker-95147]

Skal en kjenne på følelser uten å tenke så hardt på disse? Er poenget å bli helt tom i hodet, eller er det en form for overdrivelse av meditasjon?

 

Har ikke begitt meg ut på din lenke over 18 sider riktig enda. Har den tilgode til snart..

 

Det kommer an på hva man bruker læren til - man kan bruke den i det vanlige liv, eller man kan gå videre og melde seg ut av det vanlige livet. Det blir klarere først når du ser grundigere, og den linken vet jeg er høy standard på, så da er det bare å lese i vei - er jo kun 18 skarve sider

[Gjest Bruker-95147]

Ting jeg forbinder med buddhismen:

 

 

 

Les den linken la ut i forrige post - er korrekt og uten sminke av noe slag. Så blir du opplyst, du også - ingen holdes utenfor hos buddhisten - vi har alle den samme tilgangen til visdommen

 

[G]

Hvis en skal være buddhist må man praktisere religionen og gå oppover himmelstigen i forskjellige grader Da blir man som Jesus og kommer til Nirvana Men for Buddhister er det streng disiplin. SÅ det er få som kommer dit egentlig. Han som kom dit var jo b.l.a Buddha og jeg tror ikke han gikk skole for det Også er det meningen å bli opplyst. Men det blir man ikke av å meditere. Meditere er mer for oppbyggelse til en selv slik som tungetale og bønn pga tro...Men det er sunt å meditere

 

Jeg synes dette bidraget var noe mer reflektert, enn f.eks. Frankline sitt. Takk

 

 

Ting jeg forbinder med buddhismen:

 

De har ingen gud, men har likevel "gudestatuer" av Buddha.

 

"Ikke drep en flue, for den kan være din oldemor"

 

"Vær snill og grei, for ellers vil du lide mye i ditt neste liv"

 

Oransje er en viktig symbolsk farge for buddhisme og hinduisme.

(derav de oransjekledde munkene)

 

Det er nokså vanlig for medlemmer av Illuminati å reise til Tibet for å lære å bli guruer, de lærer å levitere (sveve) opp fra gulvet mens de mediterer, osv.

(Men de tar tydeligvis ikke dette med reinkarnasjon, og hvor de kan ende i sine neste liv så høytidelig).

 

Muligens det bare ville vært en fordel, å få en raskere overgang. Men, det er kanskje slik at tiden i seg selv ikke nødvendigvis er en så viktig komponent i buddhismen.

 

Se bare hvor mange timer som går med til meditasjon. Det gjør de nok av en eller annen grunn, som vi utenforstående ikke klarer å forstå verdien av.

 

Buddhismen har vel den mest åpne tanken til f.eks. homofili blant de større religioner. Der andre sier det er forferdelig så er buddhismen noe mer avslappet til det.

 

Å sveve - det er vel ingen gode vitenskapelige bevis for at det lar seg gjøre. Ofte vil man finne at de har en form for skjult stake i stokken sin som holder hele vekten eller liknende. Det er en egen diskusjonstråd på forumet for "utenom de vanlige hendelser". Lenge siden jeg har sett noen nye bidrag dukke opp i den tråden.

Endret 20. juni 2014 av G

[t_o_m_m_y]

G, den 19 Jun 2014 - 17:19, sa:

Jeg sliter litt med å sette meg inn i meditasjonens, mystisismens og f.eks. buddhismens måte å se verden på. Det er så fjernt. Så selv om noen forklarer det i tekstform eller også muntlig form, så blir det liksom at man ikke får tak helt på hva det dreier seg om.

 

 

Moderatormelding

 

 

Innlegg splittet fra tråd om kristendommen i Prekestolen og tilpasset til å starte en ny tråd. Sitatboks er derfor fjernet.

heien på duen.

 

buddhismen i praksis er egentlig kun 1 formel:

"motiv/bevissthet skal være samstemt med handling",

som vil tilsi i praksis at du skal ikke ha noe splittelse mellom din bevissthet og din handling,

der da din bevissthet er harmonisk samstemt med handlingen.

 

du må tenke deg musikk og resonans prinsippet:

når 1 stemmegaffel av tonen c spilles så vil også den andre stemmegaffel av tone c resonerende vibrere i samme vibrasjon automatisk.

 

og samme prinsipp med menneskes bevissthet og handling:

når din bevissthet og din handling er harmonisk samstemt så har man den mennesker kaller "nåtid",

og din bevissthet vil nå vibrere i samme vibrasjon som din handling,-ergo harmoni i din handling.

og buddhismen sier vel egentlig bare:

"det finnes i grunnen ikke noe annet enn nåtid så hvorfor skal du da prøve å flykte fra nåtiden ved å stadig klynge deg til fortiden og fremtiden?"

 

mennesker er nemlig stort sett dualistisk splittet,

og i praksis tilsier det at mennesker oftest tro'r ens bevissthet er isolert fra ens handling,

men egentlig er ens bevissthet en del av ens handling,

og handlingen er en del av ens bevissthet.

la meg vise hvorfor:

når du er i et rom så vil din bevissthet oppfatte rommet,

men det er rommet som gir innhold til din bevissthet,

så derfor er det din bevissthet som oppfattet rommet sitt innhold,

men rommet var faktoren for at bevisstheten din kunne lever her og nå.

 

jeg har studert zenbuddhismen i nå 6-7 år,

og jeg innser mer og mer at buddhisme som karakter kan fremvirke noe agnostiske i sin tro,-i å med at dem tro'r ikke på noe som helst,

derfor har jeg gjort alt jeg kan for å konkretiserende og praktisk løse de paradoksale gåter som ofte kan forvirre for en logisk dominerende intellektuell tenkende vestelig person.

 

man kan fort tro at buddhisme er en livssyn som driver med mystisme,

men etter en lang stund med å løse paradoksene som buddhisme sier,

som for eksempel: "å leve og dø er samme virkelighet",

så har jeg kommet fram til at buddhisme er i seg selv ingen teori du skal lære men en virkelighet du skal leve her og nå,-i den forstand at din bevissthet skal ikke dualistisk splitte seg fra din handling,

og når din bevissthet er samstemt med din handling så vil du være det man kaller "ett med universet" eller "ett med gud",-og kun da vil du være et hel't fullt menneske samt akseptere alt som kalles lidelse og smerte.

 

du har sikkert lest om buddhismen en del,

og forstått at dem ofte fokuserer på "tomhet" og illusjoner og forgjengelighet,

og slik jeg forstå begrepet "tomhet" så er det et buddhistisk begrep for at alt forandrer seg hele tiden,

og hva buddhismen prøver å si er da at du ikke skal klynge deg til fortiden fordi det er i nåtiden at du kun kan leve.

 

vis du vil få tak i buddhismen sin essens,

så må du selv erfare å ha din bevissthet smeltet samstemt inn med din handling.

du har nok trolig opplevd denne sammensmelting når du har gjort noe du liker og mister tids oppfatning,-fordi du mentalt var så oppslukt i din handling,

men det er først når du kan bevisst være samstemt mellom bevissthet og handling hele tiden at du forstår de dypere lag av det buddhismen kaller "nirvana",-DVs en slags indre fred med at du aksepterer at alt er illusjoner til syvende og sist men at du lever fullt i nåtiden.

 

hva som dog kan forvirre mennesker er det at buddhismen har i til syvende og sist ingen moral annet enn å leve her og nå,(buddhister har retningslinjer men ikke moral, og retnings linjene vil bare være der for å veilede men ikke styre dominerende),

men når du kommer i denne sammensmelting av bevissthet og handling så vil du lett forstå hvorfor det mennesker kaller "moral" kun er noe kulturelt og ikke noe mer.

men du må ut på en vei som krever at du forener intellektuelle evner med direkte erfaring,

og derfor kan du ikke intellektuelt forstå buddhisme uten samtidig å ha opplevd direkte buddhismen her og nå som sammensmelting av bevissthet og handling.

 

 

 

[neutrality]

Kan anbefale "the manual of the Abhidhamma - the philosophical psychology of Buddhism", egentlig alt av bøker av Dalai Lama, og en audiobok med en Amerikansk nonne Ven. Thubten Chodron som heter "Guided Lam Rim Meditations". Lam Rim er path of/to enlightenment eller noe sånt.

 

Studer innholdet i Thubten Chodrons "the Guided Lam Rim Meditations - Stages of the Path to enlightenment" - det er analytiske meditasjoner, veldig forklarende og hvis du vil ta steget så er det bare å begynne å hjernevaske/forme seg og/eller avhjernevaske/avforme seg alt etter hvordan man ser det Fungerer supert som kognitiv rehabilitering

 

Disc 1

1. Introduction
2. Meditation on the Buddha
3. Breathing Meditation
4. Prayers
5. Dedication

Disc 2

1. Mind is the Source of Happiness and Pain
2. Taking the Ache out of Attachment
3. Transforming Attachment
4. The Nature of Mind

Disc 3

1. Mind and Rebirth
2. The Four Noble Truths
3. The Three Characteristics
4. Precious Human Life

Disc 4 Back

1. The Purpose and Opportunity of a Precious Human Life
2. The Rarity and Difficulty of Attaining a Precious Human Life
3. The Eight Worldly Concerns

Disc 5 Back

1. The Nine-Point Death Meditation
2. Imagining Our Death

Disc 6 Back

1. Refuge
2. Karma
3. The Ten Destructive Actions

Disc 7 Back

1. The Ten Constructive Actions
2. The Results of Karma
3. Four Opponent Powers for Purification

Disc 8 Back

1. The Eight Sufferings of Human Beings
2. The Six Sufferings of Cyclic Existence
3. The Causes of Cyclic Existence

Disc 9 Back

1. Factors that Stimulate the Arising of Disturbing Attitudes and Negative Emotions
2. The Paths that Cease Disturbing Attitudes, Negative Emotions, and Karma
3. Equanimity
4. Seeing all Sentient Beings as Having Been Your Parents

Disc 10 Back

1. The Kindness of Others
2. Equalizing Self and Others
3. The Disadvantages of Self-Centeredness
4. The Advantages of Cherishing Others

Disc 11 Back

1. Love
2. Compassion
3. Taking and Giving, the Great Resolve, and the Altruistic Intention (Bodhicitta)
4. The Far-Reaching Attitude of Generosity
   

Disc 12 Back

1. The Far-Reaching Attitude of Ethical Conduct
2. The Far-Reaching Attitude of Patience: The Disadvantages of Anger
3. The Far-Reaching Attitude of Patience: The Antidotes to Anger
4. The Far-Reaching Attitude of Joyous Effort

Disc 13 Back

1. The Far-Reaching Attitude of Concentration
2. The Far-Reaching Attitude of Wisdom: Dependent Arising
3. The Far-Reaching Attitude of Wisdom: Emptiness

Disc 14 Back

1. How to Rely on a Spiritual Mentor
2. Computer file: prayers you can do to prepare your mind and set your motivation before teachings and meditations.

Endret 2. september 2014 av neutrality

[t_o_m_m_y]

 

Kan anbefale "the manual of the Abhidhamma - the philosophical psychology of Buddhism", egentlig alt av bøker av Dalai Lama, og en audiobok med en Amerikansk nonne Ven. Thubten Chodron som heter "Guided Lam Rim Meditations". Lam Rim er path of/to enlightenment eller noe sånt.

 

 

 

nå har jeg ikke leset denne boken selv,

men er det egentlig noe hensikt å studere buddhismen,

når man allerede er en buddha?

"buddha" er da et begrep som kan bety Gautama selv eller buddha naturen i alle mennesker,

og vis man intellektuelt har forstått buddhismen sin filosofi så må man før eller senere praktisere buddhismen uten å tenke i intellektuell dualisme,

og ikke'dualisme betyr da at det abstrakte og den direkte opplevelse ikke er fremmedgjort for hverandre men kun 1 virkelighet i nåtid.

 

så man kan da studere og studere buddhisme til man er ekspert på teori,

men man er ikke nødvendigvis "oppvåknet" før man har direkte erfaret å smelte sammen til en virkelighet der liv og død er en og samme virkelighet.(mange nyanser her men du forstår poenget).

eller man kan studere psykiatri hele sitt liv,

men den beste terapeut er den som har direkte erfaret teoriene sin essensielle ikke'dualisme.

en person som ikke har opplevd massiv angst vil aldri forstå den som har angst,

og man vil da heller ikke kunne hjelpe en angstfull person å bli kvitt sin angst.

 

har selv lest mye i min ungdom(er 29 år nå),

men jeg har funnet ut at bøkene var bare en forberedelse til å gå inn i den direkte opplevelse som buddhismen hentyder til.

buddha anså metafysiske spm som uviktig fordi det hjelper lite å vite alt abstrakt så lenge man tro'r at teori og praksis er fremmed fra hverandre.

 

paradoksalt nok så er da buddhismen en filosofi som skal trekke ut en torn,

men det å klynge seg til teori er i seg selv en torn,

og når man via teorien har erkjennet alts zen,

så må man glemme alt som heter "buddhisme",-fordi kun da kan man leve i en ikke'dualistisk virkelighet som ER buddhismen sitt egentlig formål: å leve her og nå der ens motiv og handling er samme handling.

 

jeg finner det paradoksalt at mange studerer buddhisme,

men glemmer at teorien skal føre til "satori" eller "oppvåkning" eller "samadhi" osv,

og at når man først har fått "oppvåkning" så trenger man ikke lenger teorien som frelse.

teorien er bare en begynnelse for å temme ens intellektuelle rastløshet.

 

jeg finner det enda mer paradoksalt at mennesker tro'r buddhisme er noe "magisk fortryllende",

fordi vis du ser på en dokumentar om eremitter og munker i buddhisme så innser man fort at buddhisme følger livsmottoet:

"ikke noe spesielt,

jeg spiser og drikker og lever her og nå,

men ikke noe mer spesielt".

buddhister er ganske kjedelige uspennende mennesker.hehe

 

så da blir det paradoksale at mennesker søker en slags frelse i buddhismen,

men når buddhismen etter en stund begynner å bli altfor kjedelig og repterende,

så søker man noe mer fortryllende for å stimulere sin spennings søken,

men så glemmer man da at buddhismen er ganske "ikke noe spesielt" i sin natur.

buddhismen er som å kikke på en hund eller katt som ligger mesteparten av dagen uten å tro at gresset er grønnere på den andre siden.

 

frelsen i buddhismen er vel at du allerede har buddha naturen i deg,

og at frelsen ER din buddha natur,

og at det finnes ikke noe annet enn din buddha natur dog man abstrakt tro'r seg dualistisk at "gresset er grønnere på den andre side".

så når man for eksempel sitter i en zazen stilling så er allerede frelsen i deg,

men frelsen forsvinner når man tro'r at frelsen ligger utenfor sin buddha natur.

 

[Gjest Bruker-95147]

Our modern Western culture only recognises the first of these, freedom of desires. It then worships such a freedom by enshrining it at the forefront of national constituitions and bills of human rights. One can say that the underlying creed of most Western democracies is to protect their people's freedom to realise their desires, as far as this is possible. It is remarkable that in such countries people do not feel very free. The second kind of freedom, freedom from desires, is celebrated only in some religious communities. It celebrates contentment, peace that is free from desires.
Ajahn Brahm (Opening the Door of Your Heart)

[Bård_Henriksen]

 

 

Så hvis man opplever noe som man ikke kan forklares med vårt ordforråd, men må ty til "bilder" og "metaforer", betyr det da at det ikke har hendt noe i det hele tatt - og hvis vi setter grensen ved at alt må og skal forklares med vårt verdslige ordforråd, betyr det da at det som er, er kun det vi med vår lille flik av verdslig forståelse får øye på og kan lage en forståelig forklaring ut av

 

 

Jeg sliter litt med å sette meg inn i meditasjonens, mystisismens og f.eks. buddhismens måte å se verden på. Det er så fjernt. Så selv om noen forklarer det i tekstform eller også muntlig form, så blir det liksom at man ikke får tak helt på hva det dreier seg om. Har du en egen tråd som forklarer noe av dette, som jeg vet du brenner for. 

 

 

Jeg kan forsøke på en enkel måte, og da får du rett og slett en liten anekdote, hentet fra taoismen, og jeg var borti ett flott oppsett, men må visst lete litt først - kanskje du likevel skjønner poenget ut fra den lille anekdoten ... det har seg slik at jo mer forklaring, jo større sjanse er det for å faktisk fjerne seg fra hva det handler om .. :

“We think far too much, and that stops us from getting any peace in life. Whenever you’re thinking about life, you can’t enjoy life. You’re just listening to the commentary. You’re reading the book about life. The thoughts and ideas in your mind. You’re not really enjoying the real thing.[/size]

 

Similarly, an old meditation story of Lao Tzu. Every evening he would go on a walk, and he would choose one o[/size]f his disciples. Only one could go on a walk with the great master. But there was a golden rule, if you were on a walk with a great Taoist master, you have to be quiet. You were not allowed to speak, not even one word.

 

One day this young man was going on a walk with the master. And they got to a region of mountains and there was this sunset. And it was one of those amazing gorgeous sunsets.

The young man couldn’t help but say ‘Wow what a beautiful sunset.’

 

He broke the rule. Lao Tzu turned around, returned to the monastery and would never allow that young man on a walk ever again.

 

The young man’s friend pleaded for him. ‘It was only one sentence. Give him a break. Cut him some slack… What’s the big deal anyway of keeping silent.’

 

That’s when the master said this very profound explanation.

 

He said, ‘When that young man said, ‘what a beautiful sunset’, he wasn’t watching the sunset anymore. He was only watching the words. He wasn’t watching the sunset. He was only watching the words.’

 

Every time you think you’re watching a beautiful sunset, you’re not watching it anymore.”[/size]  

Hei igjen: fant en grei innføring på ca 18 sider - legger den ved, siden jeg stoler på den kilden

What is buddhism

 

Da er vel denne formen for buddhisme i såpass skarp motsetning til menneskets evolusjonsvei (tenkende) at den neppe blir en relevant praksis for noenting. 

Hva gjorde at Lao-tzu kom fram til sin påstand eller holdning til at man ikke skulle si noe? 

Tenkning. 

 

Da har jeg vesentlig mer sans for deler av filosofien fra mohismen og spesielt fra gamle Amerika (native american) i bysivilisasjonene (maya, inca, hopi) . 

Les f eks Carlos Castanyeda og ordene til "Juan". Det er beslektet med buddhisme men likevel vesentlig mere realistisk. 

[Bård_Henriksen]

 

 

 

Så hvis man opplever noe som man ikke kan forklares med vårt ordforråd, men må ty til "bilder" og "metaforer", betyr det da at det ikke har hendt noe i det hele tatt - og hvis vi setter grensen ved at alt må og skal forklares med vårt verdslige ordforråd, betyr det da at det som er, er kun det vi med vår lille flik av verdslig forståelse får øye på og kan lage en forståelig forklaring ut av

 

 

Jeg sliter litt med å sette meg inn i meditasjonens, mystisismens og f.eks. buddhismens måte å se verden på. Det er så fjernt. Så selv om noen forklarer det i tekstform eller også muntlig form, så blir det liksom at man ikke får tak helt på hva det dreier seg om. Har du en egen tråd som forklarer noe av dette, som jeg vet du brenner for. 

 

 

Jeg kan forsøke på en enkel måte, og da får du rett og slett en liten anekdote, hentet fra taoismen, og jeg var borti ett flott oppsett, men må visst lete litt først - kanskje du likevel skjønner poenget ut fra den lille anekdoten ... det har seg slik at jo mer forklaring, jo større sjanse er det for å faktisk fjerne seg fra hva det handler om .. :

“We think far too much, and that stops us from getting any peace in life. Whenever you’re thinking about life, you can’t enjoy life. You’re just listening to the commentary. You’re reading the book about life. The thoughts and ideas in your mind. You’re not really enjoying the real thing.[/size]

 

Similarly, an old meditation story of Lao Tzu. Every evening he would go on a walk, and he would choose one o[/size]f his disciples. Only one could go on a walk with the great master. But there was a golden rule, if you were on a walk with a great Taoist master, you have to be quiet. You were not allowed to speak, not even one word.

 

One day this young man was going on a walk with the master. And they got to a region of mountains and there was this sunset. And it was one of those amazing gorgeous sunsets.

The young man couldn’t help but say ‘Wow what a beautiful sunset.’

 

He broke the rule. Lao Tzu turned around, returned to the monastery and would never allow that young man on a walk ever again.

 

The young man’s friend pleaded for him. ‘It was only one sentence. Give him a break. Cut him some slack… What’s the big deal anyway of keeping silent.’

 

That’s when the master said this very profound explanation.

 

He said, ‘When that young man said, ‘what a beautiful sunset’, he wasn’t watching the sunset anymore. He was only watching the words. He wasn’t watching the sunset. He was only watching the words.’

 

Every time you think you’re watching a beautiful sunset, you’re not watching it anymore.”[/size]  

Hei igjen: fant en grei innføring på ca 18 sider - legger den ved, siden jeg stoler på den kilden

What is buddhism

 

Da er vel denne formen for buddhisme i såpass skarp motsetning til menneskets evolusjonsvei (tenkende) at den neppe blir en relevant praksis for noenting. 

Hva gjorde at Lao-tzu kom fram til sin påstand eller holdning til at man ikke skulle si noe? 

Tenkning. 

 

Da har jeg vesentlig mer sans for deler av filosofien fra mohismen og spesielt fra gamle Amerika (native american) i bysivilisasjonene (maya, inca, hopi) . 

Les f eks Carlos Castanyeda og ordene til "Juan". Det er beslektet med buddhisme men likevel vesentlig mere realistisk. 

 

(Forsøk på å kombinere urgammel kunnskap med asiatisk perfeksjonsdisiplin og vestlig intellektualisme) 

[Bård_Henriksen]

Our modern Western culture only recognises the first of these, freedom of desires. It then worships such a freedom by enshrining it at the forefront of national constituitions and bills of human rights. One can say that the underlying creed of most Western democracies is to protect their people's freedom to realise their desires, as far as this is possible. It is remarkable that in such countries people do not feel very free. The second kind of freedom, freedom from desires, is celebrated only in some religious communities. It celebrates contentment, peace that is free from desires.

Ajahn Brahm (Opening the Door of Your Heart)

This is related to the ancient realization in mankind, that we are different from the animals. Belonging to the same evolution and to the mammalian branch of it, yet more reflective and creative. 

In here exists the realization that personal desires and social effects are fundamentally animalistic, while our ability to think creatively as well as behave controlled rationally, is a part of us belonging to the realm of mankind. 

 

Where the West/Middle east and/versus the Far east separates is at the idea of what is the wanted or functional development. In the asian cultures there has been a combination of taoism and confucianism. This had lead to a high emphasis on practicality merged with extreme perfection and discipline.

Hence to perceive the horizon's beauty is to do only that, if not the reaction of the master is strictly negative.

 

In the West however we merge the ego with the thinking mind. We have the right to be right, and we believe that is the way of progress of philosophy.

 

Of course neither of these views are mentionable intelligent or worthwhile listening to generally, as they are quite undeveloped. They are fundamentally undynamic, whereas the Universe itself = dynamical.  It is however possible to get certain elements from them and cut off the impatient eccentricities.   

 

If we think of each individual or each group of common interests/abilities, these can be seen as specific different branches of the tree of life or like the various directions of increasing complexity of a fractal.

Each has a certain potential together with a certain difference from the other branches, but obeying the same laws of nature and coming from the same causally bound background.

 

The level of skill and development of the mind in the species and within the individual, decides the possible new art of how the branch will unfold its leaves.

Some will do it one way, others another way.

A weak and aggressive, and/or confused culture will not have the urge to look for these potentials, but will be pushed into a shroud of doubt, indulgence in gods and feelings, or into indecisiveness.  

[RWS]

 

Så poenget er å "ikke tenke"? Jeg får inntrykk av at buddhismen er mye bygget på hva man føler, og at tanker knyttes til "egoet" slik at det blir en slags forstyrrelse av de inntrykk man tar innover seg.

 

Stemmer det?

 

Ja det stemmer, tanker er ustadige og tomme og ubehaglige

Som du sikkert har merket sliter jeg her, for jeg stoler ikke på følelser, jeg stoler mer på tanker og det å tenke... Er heller ikke god på introspeksjoner da jeg er alt for her og nå til å innbilde meg abstrakte ting... Så budisme er nok ikke noe for meg tror jeg...

 

Budisme er vel hva som står ateisten nærmest ihvertfall, da man slipper å tro på en gud for å praktisere det... Det går ikke på gud i det hele tatt.  Kjenner faktisk to ateister som praktiserer budisme i min bekjentskaps krets. Begge bruker meditasjon for å stresse ned og ha "balanse" i kroppen.

[Gjest Bruker-95147]

 

Da har jeg vesentlig mer sans for deler av filosofien fra mohismen og spesielt fra gamle Amerika (native american) i bysivilisasjonene (maya, inca, hopi) . 

Les f eks Carlos Castanyeda og ordene til "Juan". Det er beslektet med buddhisme men likevel vesentlig mere realistisk.

 

Hei, nå vekket du opp en gammel tråd og ta det ikke for gitt at man befinner seg på samme sted nå

Leste Carlos for "evigheter" siden, og det var en morsom filosofi den gangen og muligens for andre i nåtiden. Men den filosofien i likhet med buddhistisk lære er bare ord, og det er mer interessant å si noe om hva man fikk ut av ordene, hva har endret seg, eller ble de bare en adspredelse. Buddhas lære har som mål å frigjøre en fra Buddhas lære

 

Det er målestokken