Hva hadde dere gjort? (Klaging.)

[Emancipate]

Jeg legger denne inn her, istedenfor å forurense drømmetråden.

 

 

Hva er det for slags mirakelmedisin du har fått tak i, mon tro?

Antipsykotika generelt. Jeg har jo "fantasier" som kanskje er litt paranoide eller hva man skal kalle dem, da. Men jeg ligger ikke og drømmer og føler meg ekstatisk lenger. Kanskje like greit, selv om jeg likte det godt.

 

12 tabletter? Ulike?

 

4 ulike hver dag, pluss 1 ulik oddetallsdager og en annen ulik partallsdager.

 

I tillegg til det, 7 ulike typer (11 tabletter) for somatisk lidelse. Er som at halvparten skal forhindre alvorlige bivirkninger av de egentlige medisinene, da... Så da blir det vel 21 til sammen, pluss 5 like tabletter nødvendig kosttilskudd.

 

Morgen, brunsj, lunsj, pre-middag, kveld, natt. Jeg kunne sikkert klart meg med 3 ganger daglig hvis jeg hadde økt dosene litt så effekten hadde vart lenger.

 

Jeg har prøvd to antipsykotiske medisiner, den ene ble jeg mer gal av og måtte bare løpe rundt, den andre, tja.

[The Little Lucid Moments]

Uffda, det høres ikke bra ut...

 

For psyken bruker jeg bare 2 ulike. Men tror den antipsykotikaen er ganske effektiv, igrunn. Det virker i alle fall. Sist jeg var uten gikk det så "fort" i hodet at jeg begynte å tro hjernen skulle svi seg, for jeg kjente det luktet svidd.

 

En "bivirkning" er jo at jeg ikke kan kose meg med å dagdrømme.

[Emancipate]

Nesten alle mine drømmer er knust, men det hadde vært værre uten medisiner. Men, som dag1234 poengterte (vanskelig å si om det var skryt, eller personangrep): "Du er i alle fall utholdende Tåkelur. Det skal du ha. Du er ikke en som gir deg lett."

[The Little Lucid Moments]

Nesten alle mine drømmer er knust, men det hadde vært værre uten medisiner. Men, som dag1234 poengterte (vanskelig å si om det var skryt, eller personangrep): "Du er i alle fall utholdende Tåkelur. Det skal du ha. Du er ikke en som gir deg lett."

 

Her og.

 

Tror han mente det sarkastisk. Litt vel arrogant, skulle nesten tro han var en aldrende lege.

[Emancipate]

Litt vel arrogant, skulle nesten tro han var en aldrende lege.

Han er en aldrende psykolog.

 

Tillegg: Det første jeg leser når jeg åpner den andre tråden er jaggu "Mange her inne er unge, ...". Den holdningen skinner igjennom litt for ofte synes jeg.

Endret 22. juni 2014 av Tåkelur

[dag1234]

 

Nesten alle mine drømmer er knust, men det hadde vært værre uten medisiner. Men, som dag1234 poengterte (vanskelig å si om det var skryt, eller personangrep): "Du er i alle fall utholdende Tåkelur. Det skal du ha. Du er ikke en som gir deg lett."

 

Her og.

 

Tror han mente det sarkastisk. Litt vel arrogant, skulle nesten tro han var en aldrende lege.

 

 

Tåkelur har lett for å ta uenighet som et angrep på sin person, og han leser mer devaluering inn i mine poster enn hva der er. Han er litt for nærtagende i saksorienterte diskusjoner, og da hender det han slår tilbake utfra hva han opplever jeg har sagt, heller enn hva jeg faktisk mener. Da forfaller diskusjonen raskt til ad hominem.

 

Det tok litt tid før jeg skjønte han var sånn. Og det kan ha med at kommunikasjonen er skriftlig og via nettet, jeg vet ikke - men det er mye mulig det ikke hadde blitt sånn om vi satt face-to-face.

 

Hans utholdenhet og stahet er gode egenskaper, det er ikke sarkastisk ment.

Skal man komme noen vei, så må man ha evnen til å holde ut.

Det er selvsagt ikke eneste evnen som trengs, men én avgjørende evne. Kunsten er vel mer å vite hva man skal holde ut med, og hva en skal gi seg på. Det er jo ikke alltid like lett.

[The Little Lucid Moments]

Tåkelur har lett for å ta uenighet som et angrep på sin person, og han leser mer devaluering inn i mine poster enn hva der er. Han er litt for nærtagende i saksorienterte diskusjoner, og da hender det han slår tilbake utfra hva han opplever jeg har sagt, heller enn hva jeg faktisk mener. Da forfaller diskusjonen raskt til ad hominem.

 

Det tok litt tid før jeg skjønte han var sånn. Og det kan ha med at kommunikasjonen er skriftlig og via nettet, jeg vet ikke - men det er mye mulig det ikke hadde blitt sånn om vi satt face-to-face.

 

Hans utholdenhet og stahet er gode egenskaper, det er ikke sarkastisk ment.

Skal man komme noen vei, så må man ha evnen til å holde ut.

Det er selvsagt ikke eneste evnen som trengs, men én avgjørende evne. Kunsten er vel mer å vite hva man skal holde ut med, og hva en skal gi seg på. Det er jo ikke alltid like lett.

 

Hm, ok. På meg virker det mer som _du_ ikke liker å bli motsagt. Men hvem vet.

[Emancipate]

Hm, ok. På meg virker det mer som _du_ ikke liker å bli motsagt. Men hvem vet.

Dag1234 er her for å sitere konsensus. Det er bra, men medfører en problem i forhold til at han dermed er lukket for diskusjon, uten selv å være klar over det.

 

Noen ganger tar han uenighet eller en annen erfaring som et angrep på sin profesjon.

[dag1234]

Ja, jeg er ikke her inn først og fremst for å lære, men i kraft av det jeg alt kan. Jeg har et ekte ønske om å dele det som er alment akseptert innen faget.

Lære mer og utvikle meg, det gjør jeg i hovedsak andre steder sammen med kolleger. Her inne deler jeg videre.

 

Det betyr ikke at jeg kan alt, på langt nær, utlært blir ingen i dette faget. Så er det heller ikke alt jeg uttaler meg om. Jeg må jo ha noe kunnskap og nok interesse til å uttale meg om det som diskuteres.

 

Siden jeg har en slik innfallsvinkel, vil en del av det jeg hevder her inne naturligvis virke litt blast og lite spektakulær. Sånn er det jo bare. Vitenskap og faglig forankring er ofte konsensusbasert og sjelden ytterligående.

 

Jeg vet hvilken profesjon jeg uttaler meg i kraft av, og at de fleste her inne leser mine svar utfra hva jeg driver med. Det innebærer et ansvar for mine uttalelser, det har jeg i følge fagetiske retningslinjer i fagorganisasjonen og alminnelig skikk og bruk for helsepersonell; alt en sier offentlig vil oppfattes utfra den profesjonen en tilhører. Det vil gjelde i ekstra stor grad i et forum som så klart tar for seg helserelaterte tema.

 

Personlige oppfatninger tones ned, likedan private erfaringer, men de er selvsagt ikke fullstendig irrelevante.

Jeg skjønner jo at det er frustrerende og kan oppleves provoserende når noen som vil dele sine private oppfatninger og erfaringer - som jo er viktig for dem. - og blir møtt med at slik kan det neppe være eller at forsking viser sånn og sånn.

Men jeg er ikke her som privatperson og jeg har heller ikke noen behandlerrolle for noen her inne, og gir (så og si) aldri konkrete råd, ut over å ta problemene opp med helsepersonell og ikke stole på det en leser på internet.

Men der i mellom er det et betydelig spillerom for å drive helseopplysning og generell forklaring på psykiske fenomen og faglige problemstillinger.

 

Jøss - dette ble jo reine programerklæringen.

[Emancipate]

For meg er det mest i brukeres statusmeldinger.

Hvis du mener at brukere legger ut statusmeldinger som har med deg å gjør, så tar du nok feil. Og selv om de gjør det, så har fornærmelser fra ukjente ingen "injurierende kraft". For de kjenner ikke deg, så ordene er tomme.

[The Little Lucid Moments]

...

 

Skjønner hva du sier her. Takk for oppklaringen.

 

Hvis du mener at brukere legger ut statusmeldinger som har med deg å gjør, så tar du nok feil. Og selv om de gjør det, så har fornærmelser fra ukjente ingen "injurierende kraft". For de kjenner ikke deg, så ordene er tomme.

 

Det er nok sikkert bare tull ja.