Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Hva hadde dere gjort? (Klaging.)


Anbefalte innlegg

Jeg kjørte gjennom sentrum i dag, og så et glimt av en fyr som gjorde en rar håndbevegelse. Jeg så ikke helt hvem det var, men jeg har sånne teorier om at den håndbevegelsen var en sarkastisk hilsen til meg. Fordi de mener jeg er et avskum.


Jeg får ikke dette ut av hodet...


En annen ting, jeg tenker at folk snakker nedsettende om meg i koder. Det er et skjult språk det de sier. Liksom "se, der er det en katt" - dette betyr noe i mitt hode, noe om meg.


Holder jeg på å miste grepet her? Bruker antipsykotika, og vet jeg har hatt en paranoid psykose tidligere.


Men det er bare så ille å tenke på, for jeg tenker trenger jeg egentlig de medisinene? Tenk om hvis jeg slutter med dem så hadde jeg blitt en suksess.


Jeg vil gjerne bare slutte, men på en annen side ikke.


Men livet mitt dreier seg bare om å komme gjennom dagene. Finne noe å holde på med. Det har ingen mål eller mening.


Vel, det hadde det tidligere... hadde planer om å forske på kald fusjon. For jeg er opptatt av energiproblemet. Fikk A'er på siv. ing. på NTNU.


Det er bare så fucked up. Hele livet mitt. Jeg får ikke til noe. Jeg som... ja... hadde de planene. Trodde på dem og.


Men jeg tror de medisinene gjør at jeg tenker saktere og mister livsgnisten.


Men jeg må vel bare for faen fortsette...


Jeg lurer på hva jeg skal gjøre. Virker ikke som det er noen gode options. Livet er ødelagt, og jeg sitter bare og venter på grava.


Nei, dette ble vel bare klaging.


(Eller, jeg _vet_ ikke om det tidligere var psykose, men det var det overlegen på DPS kalte det, og jeg husker jeg lå og vred meg av angst når de fortalte på TV at jeg skulle straffes.)


Var egentlig ikke meningen at jeg skulle snakke om dette her, men faen heller. Jeg har ingenting å tape.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Dette er klassiske psykosesymptomer; så kalte selvhenføringssymptomer. Det er grunn til å tro at du er i ferd med få tilbakefall.

Hvis du føler deg overmedisinert kan det være den skal justeres.

 

Snakk med behandleren din om hvordan du har det. Det er viktig for hvordan det skal gå med deg fremover at du ikke går for lenge med ubehandlet psykose.

 

Det er helt sikkert at jo før du kommer i behandling, jo bedre utsikt til å bli frisk. Ta kontakt med legen din i dag og be om en time så snart det er noe ledig.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Jeg kjørte gjennom sentrum i dag, og så et glimt av en fyr som gjorde en rar håndbevegelse. Jeg så ikke helt hvem det var, men jeg har sånne teorier om at den håndbevegelsen var en sarkastisk hilsen til meg. Fordi de mener jeg er et avskum.
Jeg får ikke dette ut av hodet...
En annen ting, jeg tenker at folk snakker nedsettende om meg i koder. Det er et skjult språk det de sier. Liksom "se, der er det en katt" - dette betyr noe i mitt hode, noe om meg.
Holder jeg på å miste grepet her? Bruker antipsykotika, og vet jeg har hatt en paranoid psykose tidligere.
Men det er bare så ille å tenke på, for jeg tenker trenger jeg egentlig de medisinene? Tenk om hvis jeg slutter med dem så hadde jeg blitt en suksess.
Jeg vil gjerne bare slutte, men på en annen side ikke.
Men livet mitt dreier seg bare om å komme gjennom dagene. Finne noe å holde på med. Det har ingen mål eller mening.
Vel, det hadde det tidligere... hadde planer om å forske på kald fusjon. For jeg er opptatt av energiproblemet. Fikk A'er på siv. ing. på NTNU.
Det er bare så fucked up. Hele livet mitt. Jeg får ikke til noe. Jeg som... ja... hadde de planene. Trodde på dem og.
Men jeg tror de medisinene gjør at jeg tenker saktere og mister livsgnisten.
Men jeg må vel bare for faen fortsette...
Jeg lurer på hva jeg skal gjøre. Virker ikke som det er noen gode options. Livet er ødelagt, og jeg sitter bare og venter på grava.
Nei, dette ble vel bare klaging.
(Eller, jeg _vet_ ikke om det tidligere var psykose, men det var det overlegen på DPS kalte det, og jeg husker jeg lå og vred meg av angst når de fortalte på TV at jeg skulle straffes.)
Var egentlig ikke meningen at jeg skulle snakke om dette her, men faen heller. Jeg har ingenting å tape.

 

 

 

Å reagere sånn på noen tilfeldig forbipasserendes håndbevegelser mens du kjører gjennom byen, er et tegn på den lidelsen du nevnte (diagnosen) Det er ikke rasjonelt å reagere sånn.

Men hjelper ikke de antipsykotiske midlene, siden du fremdeles innbiller deg ting (som kodespråket fx)?

For svak dose?

 

Kan du ikke bli kvitt psykosen uten å ta medisiner, fx ved hjelp av terapi? (er det ingen psykiatere som støtter en sånn tilnærming?)

 

Har du fortalt til psykiateren din hvordan du opplever livet ditt nå når du går på antipsykotika? Hva sier han i så fall?

 

Skjønner dilemmaet ditt; medisiner eller handlingskraft. Men hvis du får vrangforestillinger både uten og med medisiner, får du det kanskje i mindre grad med medisiner?

 

Mange spørsmål det blei da :hmm::-) Huff, nei, sikkert en kjip situasjon å være i :( .....

 

Ps. ingen er ute etter deg, det er bare din fantasi.....(som du egentlig vet)

Endret av hebbelilla
Lenke til kommentar

Dette er klassiske psykosesymptomer; så kalte selvhenføringssymptomer. Det er grunn til å tro at du er i ferd med få tilbakefall.

Hvis du føler deg overmedisinert kan det være den skal justeres.

 

Snakk med behandleren din om hvordan du har det. Det er viktig for hvordan det skal gå med deg fremover at du ikke går for lenge med ubehandlet psykose.

 

Det er helt sikkert at jo før du kommer i behandling, jo bedre utsikt til å bli frisk. Ta kontakt med legen din i dag og be om en time så snart det er noe ledig.

 

Vel, må legge til at jeg svinger veldig, da... går veldig opp og ned. Også har jeg i perioder hatt det som dette hele tiden de siste åra... var et følelsesutbrudd dette, tror ikke jeg blir psykotisk. Men jeg er jo ikke frisk, det ser jeg jo. I alle når jeg sitter her nå. Det svinger som sagt, ofte føler jeg at det er virkelig. Hvis det hadde vært mulig å bli "bedre" så hadde jo det vært lurt. Men nå har jeg ikke time på DPS før om halvannen måned pga. ferie... har egentlig gruet meg til denne sommeren. Er jo ganske lenge... kanskje jeg kan bestille time hos fastlegen og forklare dette? Det er lite han før gjort på en konsultasjon på 5 min, men. Han har kanskje noen tips. Det er ganske vanskelig det der med det "kodespråket", jeg blir sliten og får angst.

 

Skjønner dilemmaet ditt; medisiner eller handlingskraft. Men hvis du får vrangforestillinger både uten og med medisiner, får du det kanskje i mindre grad med medisiner?

 

Medisiner virker på en måte beroligende, selv om det ikke er beroligende i seg selv. Det roer ned "racing thoughts" eller hva man skal kalle det... men vet jo ikke om jeg ville blitt psykotisk uten. Har jo aldri vært tvangsinnlagt eller noe, så kan vel ikke være så veldig ille.

Lenke til kommentar

 

Jeg kjørte gjennom sentrum i dag, og så et glimt av en fyr som gjorde en rar håndbevegelse. Jeg så ikke helt hvem det var, men jeg har sånne teorier om at den håndbevegelsen var en sarkastisk hilsen til meg. Fordi de mener jeg er et avskum.
Jeg får ikke dette ut av hodet...
En annen ting, jeg tenker at folk snakker nedsettende om meg i koder. Det er et skjult språk det de sier. Liksom "se, der er det en katt" - dette betyr noe i mitt hode, noe om meg.
Holder jeg på å miste grepet her? Bruker antipsykotika, og vet jeg har hatt en paranoid psykose tidligere.
Men det er bare så ille å tenke på, for jeg tenker trenger jeg egentlig de medisinene? Tenk om hvis jeg slutter med dem så hadde jeg blitt en suksess.
Jeg vil gjerne bare slutte, men på en annen side ikke.
Men livet mitt dreier seg bare om å komme gjennom dagene. Finne noe å holde på med. Det har ingen mål eller mening.
Vel, det hadde det tidligere... hadde planer om å forske på kald fusjon. For jeg er opptatt av energiproblemet. Fikk A'er på siv. ing. på NTNU.
Det er bare så fucked up. Hele livet mitt. Jeg får ikke til noe. Jeg som... ja... hadde de planene. Trodde på dem og.
Men jeg tror de medisinene gjør at jeg tenker saktere og mister livsgnisten.
Men jeg må vel bare for faen fortsette...
Jeg lurer på hva jeg skal gjøre. Virker ikke som det er noen gode options. Livet er ødelagt, og jeg sitter bare og venter på grava.
Nei, dette ble vel bare klaging.
(Eller, jeg _vet_ ikke om det tidligere var psykose, men det var det overlegen på DPS kalte det, og jeg husker jeg lå og vred meg av angst når de fortalte på TV at jeg skulle straffes.)
Var egentlig ikke meningen at jeg skulle snakke om dette her, men faen heller. Jeg har ingenting å tape.

 

Det er i hvert fall bra at du skriver om det her. Får satt ord på tankene dine :)

Det hjelper sikkert litt...

Vet det er frustrerende å gå til legen, når han/hun kun har 5 minutter (eg. 10 min)....men det går an å bestille en dobbelt-time, vet jeg. Du får da 20 min. til sammen.

Lenke til kommentar

 

Det er i hvert fall bra at du skriver om det her. Får satt ord på tankene dine :)

Det hjelper sikkert litt...

Vet det er frustrerende å gå til legen, når han/hun kun har 5 minutter (eg. 10 min)....men det går an å bestille en dobbelt-time, vet jeg. Du får da 20 min. til sammen.

 

:)

 

Legen kan ikke hjelpe meg uansett.

 

Nei, du beskriver nøyaktig hva jeg føler sjøl i forhold til legebesøk...Ikke til forkleinelse for legen, han er kjempesnill, men det er ikke så mye han kan gjøre med "mitt vanskelige sinn"....shit asse.... :no:

Lenke til kommentar

Jeg kjørte gjennom sentrum i dag, og så et glimt av en fyr som gjorde en rar håndbevegelse. Jeg så ikke helt hvem det var, men jeg har sånne teorier om at den håndbevegelsen var en sarkastisk hilsen til meg. Fordi de mener jeg er et avskum.

En psykolog vil sikkert si at det ikke var til deg, at ingen synes du er et avskum osv. Jeg vil heller si, hva så om han synes du er et avskum? Gi blaffen. Du er uansett beskyttet mot direkte vold av loven.

 

En annen ting, jeg tenker at folk snakker nedsettende om meg i koder. Det er et skjult språk det de sier. Liksom "se, der er det en katt" - dette betyr noe i mitt hode, noe om meg.

Hva så, om det betyr noe om deg, når de alltid sier det i koder? Så lenge alle later som om det ikke betyr noe stygt blir det akkurat det samme som om det ikke hadde betydd noe stygt. Logisk, ikke sant? Jeg vil utfordre deg til å bruke logikk til å finne sånne smutthull i problemene.

 

Holder jeg på å miste grepet her? Bruker antipsykotika, og vet jeg har hatt en paranoid psykose tidligere.

Gudene vet om du holder på å miste grepet, men jeg har vært værre ute å kjøre. Btw, jeg prøvde forskjellig antipsykotisk medisin, men de hjalp ingenting.

 

Men det er bare så ille å tenke på, for jeg tenker trenger jeg egentlig de medisinene? Tenk om hvis jeg slutter med dem så hadde jeg blitt en suksess.

Hvis du slutter med dem blir du vel bare et vrak? Du må først finne en måte å fikse psyken din på fra innsiden og bli bedre før du kan slutte. Evt i tillegg bytte medisin.

 

Jeg vil gjerne bare slutte, men på en annen side ikke.

Aka, du vil være frisk, men er syk. Jada, det er ikke gøy. :(

 

Vel, det hadde det tidligere... hadde planer om å forske på kald fusjon. For jeg er opptatt av energiproblemet. Fikk A'er på siv. ing. på NTNU.

Er ikke kald fusjon analogt til kaldt varmtvann? Altså et litt selvmotsigende konsept?

 

Men jeg tror de medisinene gjør at jeg tenker saktere og mister livsgnisten.

 

Men jeg må vel bare for faen fortsette...

Det finnes flere typer medisiner, kanskje du kan bytte.

 

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre. Virker ikke som det er noen gode options. Livet er ødelagt, og jeg sitter bare og venter på grava.

Du har ingen gode options, men du har options.

1. Kjøp selvhjelpsbøker (Obs, velg medfølende, ikke coaching. Velg bøker som skal hjelpe deg å roe ned og få fred med deg selv, ikke oppnå suksess) og jobb deg igjennom dem. Disse er gode:

"Release from nervous tension" david fink (fra 1945, de gamle er eldst, hehe)

Self Therapy

Core Transformation (btw, stoppet å funke når jeg testet antipsykotisk medisin, men bortsett fra det er den best, for den kan løse "uløselige" problemer)

2. Bruk logikk for å knekke problemene (som vist over).

3. Bestem deg for at du ikke bryr deg om hva som er sant og ikke, men at du skal leve etter det trossystemet som er mest konstruktivt, selv om det ikke er sant. Det er konstruktivt å late som at folk ikke snakker dritt om deg, selv om de gjør det. Det er ikke konstruktivt å lure på om folk snakker dritt om deg, eller tro at de gjør det.

4. Lytt til musikk.

5. Fordel skyld og ansvar. Om folk på TV har tenkt å straffe deg er det ikke ditt ansvar å forhindre det. Det er de som utfører handlingen som har ansvaret. Du er i din fulle rett til å late som om det ikke kommer til å skje, selv om du tror det kommer til å skje, eller er i tvil. For folk har selv ansvaret for å forhindre at de begår lovbrudd mot deg.

6. Du kjenner deg bedre enn meg, så da klarer du sikkert selv å fylle ut dette punktet.

 

Nei, dette ble vel bare klaging.

Ja, det ble det, men vis meg en lov mot klaging.

 

Lenke til kommentar

Nei, du beskriver nøyaktig hva jeg føler sjøl i forhold til legebesøk...Ikke til forkleinelse for legen, han er kjempesnill, men det er ikke så mye han kan gjøre med "mitt vanskelige sinn"....shit asse.... :no:

 

Tror det er veldig naivt om man tror det hjelper å snakke med fastlegen 5-10 min for psykiske sykdommer... han jeg har er i alle fall ærlig og sier han ikke kan noe som helst om psykiatri. Mange fastleger kan lite, men deler likevel ut mye antidepressiva...

Bruk fastlegen når behandleren på DPS har ferie. Det er helt vanlig.

Og skulle du få det mye verre så kan fastlegen få lagt deg inn på kort varsel.

 

Går nok bra. :-) Går veldig opp og ned. Men ergo ingen "alvorlige" ting.

Lenke til kommentar

En psykolog vil sikkert si at det ikke var til deg, at ingen synes du er et avskum osv. Jeg vil heller si, hva så om han synes du er et avskum? Gi blaffen. Du er uansett beskyttet mot direkte vold av loven.

 

Terapeuten min sier det samme som deg, og intellektuelt sett er jeg jo helt enig i at jeg bør gi blaffen...

 

Hva så, om det betyr noe om deg, når de alltid sier det i koder? Så lenge alle later som om det ikke betyr noe stygt blir det akkurat det samme som om det ikke hadde betydd noe stygt. Logisk, ikke sant? Jeg vil utfordre deg til å bruke logikk til å finne sånne smutthull i problemene.

 

 

Logikk, eller Occams Razor... hehe.

 

Men, det som er... syns det er litt interessant med den "hemmelige" måten å snakke på... eller spennende. Jeg vet ikke jeg, tror jeg har "racing thoughts"... man _tror_ man tenker så bra, men i virkeligheten så er det bare vås...

 

Gudene vet om du holder på å miste grepet, men jeg har vært værre ute å kjøre. Btw, jeg prøvde forskjellig antipsykotisk medisin, men de hjalp ingenting.

 

Har vært verre jeg og. Medisinene hjelper nok mot å bli sånn. På meg iaf. Hvis jeg ikke tar dem får jeg på følelsen at det er en bisverm i hodet.

 

Hvis du slutter med dem blir du vel bare et vrak? Du må først finne en måte å fikse psyken din på fra innsiden og bli bedre før du kan slutte. Evt i tillegg bytte medisin.

 

Sist gang jeg sluttet ble jeg litt vrak ja. Dreiv og snakket med meg selv f.eks. Hum sånne lange samtaler.

 

Er ikke kald fusjon analogt til kaldt varmtvann? Altså et litt selvmotsigende konsept?

 

Nei det er ikke det. Varm fusjon er det som gjør at solen lyser. Det er veldig lette partikler som "reagerer". I et atomkraftverk, som handler om fisjon, er det veldig tunge (ustabile) partikler som reagerer. Den hellige gral er å få fusjon av lette partikler til å skje slik at energiutbyttet blir positivt. Da går det jo ikke an å varme ting opp alt for mye. Du har sikkert hørt om hydrogenbomben. Det er fisjon og fusjon i samme bombe. Først detoneres plutonium (fisjon) eller hva det er, som gjør at det blir vamt nok til at fusjonen kan skje.

 

(Det er egentlig ikke "kaldt", bare mye kaldere enn det er i solen/stjerner.)

 

Du har ingen gode options, men du har options.

1. Kjøp selvhjelpsbøker (Obs, velg medfølende, ikke coaching. Velg bøker som skal hjelpe deg å roe ned og få fred med deg selv, ikke oppnå suksess) og jobb deg igjennom dem. Disse er gode:

"Release from nervous tension" david fink (fra 1945, de gamle er eldst, hehe)

Self Therapy

Core Transformation (btw, stoppet å funke når jeg testet antipsykotisk medisin, men bortsett fra det er den best, for den kan løse "uløselige" problemer)

2. Bruk logikk for å knekke problemene (som vist over).

3. Bestem deg for at du ikke bryr deg om hva som er sant og ikke, men at du skal leve etter det trossystemet som er mest konstruktivt, selv om det ikke er sant. Det er konstruktivt å late som at folk ikke snakker dritt om deg, selv om de gjør det. Det er ikke konstruktivt å lure på om folk snakker dritt om deg, eller tro at de gjør det.

4. Lytt til musikk.

5. Fordel skyld og ansvar. Om folk på TV har tenkt å straffe deg er det ikke ditt ansvar å forhindre det. Det er de som utfører handlingen som har ansvaret. Du er i din fulle rett til å late som om det ikke kommer til å skje, selv om du tror det kommer til å skje, eller er i tvil. For folk har selv ansvaret for å forhindre at de begår lovbrudd mot deg.

6. Du kjenner deg bedre enn meg, så da klarer du sikkert selv å fylle ut dette punktet.

 

1. Takk for tips. Kan kanskje hjelpe å lese litt ja... blir vel på en måte kanskje noe som setter i gang refleksjon...

 

2. Ja. :-) Men må begynne å reflektere for å anvende logikk. For meg er det sånn at det bare går på autopilot liksom, hehe...

 

3. Det er umulig for meg... det er bare sånn jeg er, sannheten er det som teller... :-O

 

4. Det gjør jeg mye av, det er digg. :-) Har gode headphones. Dyre. AKG.

 

5. Når jeg "opplevde" dette tidligere så var jo saken at jeg var en trussel... krig på en måte.

 

6. Skal prøve å finne ut mer ja. :-) Kanskje prøve å være mer sosial på et vis.

 

Takk for tips altså. :-)

 

Har det bare så bra akkurat nå... har søvnunderskudd, og da blir jeg i godt humør.

Lenke til kommentar

Sånn trodde jeg at jeg var også. Men til slutt så skjønte jeg at det ikke gikk. Ingen andre forholder seg til sannheten, så hvorfor skulle jeg? Det var så urettferdig.

 

F.eks. alt som blir sagt når man er på byn og drikker. Man er jo sååå glade i hverandre, ofte. Faen det er piss altså.

 

Videre syns jeg det er feil med lojalitet. Man bør ikke være lojal, man bør tenke selv og handle deretter.

Lenke til kommentar

Aldri vært på byen og/eller drukket. Men jeg har en teori om at rusmidler ofte viser underbevisstheten til folk, så hvis den er positivt så er det jo bra.

 

Min erfaring er at alkoholen ikke viser annet enn hvordan de liker å være der og da. At det ikke har noen sammenheng med hvordan de er ellers. Noen forandres ikke stort, andre mye - men i hvilken retning?

 

Syns det er feil å snakke om underbevissthet. Liker bedre å se på det som automatiske tanker.

 

Tror ikke det _er_ noe under der jeg, da. Vi er bare en maskin.

Lenke til kommentar

Jeg tror ikke jeg har noen bevissthet, egentlig. Det er mer bare tanker som dukker opp. Det med bevissthet er vel egentlig bare et konsept som har dukket opp fra disse tankene... ser på "bevisstheten" som en maskin som randomly spyr ut en haug med tanker helt kontinuerlig... hvordan vi "velger" å forholde oss til de ulike tankene, det er bare et produkt av hva vi er _vant til_, ergo hvordan vi har vokst opp og hvordan det er rundt oss.

Lenke til kommentar

 

Nei, du beskriver nøyaktig hva jeg føler sjøl i forhold til legebesøk...Ikke til forkleinelse for legen, han er kjempesnill, men det er ikke så mye han kan gjøre med "mitt vanskelige sinn"....shit asse.... :no:

 

Tror det er veldig naivt om man tror det hjelper å snakke med fastlegen 5-10 min for psykiske sykdommer... han jeg har er i alle fall ærlig og sier han ikke kan noe som helst om psykiatri. Mange fastleger kan lite, men deler likevel ut mye antidepressiva...

Bruk fastlegen når behandleren på DPS har ferie. Det er helt vanlig.

Og skulle du få det mye verre så kan fastlegen få lagt deg inn på kort varsel.

 

Går nok bra. :-) Går veldig opp og ned. Men ergo ingen "alvorlige" ting.

 

Kalde fusjoner, javel....hm...kan jeg mye om gitt:-) En skikkelig nerd du da? :-)

 

Jeg har gått mye til legen og sittet og grått, vel og bra, men i det lange løp blir vel legen lei, jeg blei i hvert fall lei av meg sjøl....

Det kan jo hende at det kunne hjelpe å prate litt, selv om legen ikke kan noe om psykiatri. De færreste almennleger kan vel noe om det? En lege skal kunne brukes til så mangt, også til å lufte sine bekymringer o.l. overfor.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...