Gå til innhold

Hvorfor er planeter runde?


asad

Anbefalte innlegg

Hvorfor skulle ikke de samme lovene gjelde på Pluto da?

 

Pluto er jo rund da... :) At planeter og andre legemer er tilnærmet runde vil man nok se overalt i universet, men at andre lover og ting må tilpasses litt under ekstreme forhold, for eksempel innenfor "event horizon", eller rett etter the big bang etc, ser jeg på som ikke usannsynlig.

Liksom, det jeg også mener. Den var ment til nidhogg som er så skeptisk til at fyiskken vår ikke skulle gjelde der (eller et annet sted mye lengre unna).

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Som Platon tenkte eksisterer der en ideverden. Ting i vår verden er etterligninger av en ikke-materiell og tidløs ide. Linken mellom den materielle og den ikke-materielle verden er da at konkrete ting etterligner ideene må en mer eller mindre god måte, men aldri perfekt. F. eks er en sirkel i matematikken beskrevet med likningen x^2 + y^2 = r^2 (perfekt rund). Og der er mange ting i matematikken som ikke eksisterer i den virklige verden. Tallinjen er uendelig, og innholder uendeligheter mellom heltallene, slik hviler matematikken på linjer og punkt, punktene er uendelig små, linjene uendelig lange/tynne. Dette er umulig i den virklige verden. Perfekte kuler i vår materielle verden er umulig fordi der alltid vil vere noe mindre en det du bygger den "perfekte" kulen av. Btw. Einstein (eller Newton for den del) beviser med sitt arbeid at punkt med null-gravitasjon ikke eksisterer.

 

man har jo ikke utforska hele universet da, så det kan jo tenkes at det fins andre planet format

 

sorry mac, da må den bryte med fysikkens lover i tilfelle. Forutsatt at de samme lovene gjelder her som i resten av universet.

nettop

det er jo det ingen vet

 

Fysikken er vel med rimlig stor sikkerhet den samme i hele vårt univers (funnet ut ved å analysere elektromagnetisk strålig fra andre deler av universet). Personlig tror jeg at eventuelle univers i en eventuell femte dimensjon vil kunne vere basert på at annet sett lover, kanskje knyttet nærmere ideverden?

Lenke til kommentar

Kul tanke. Klarer absolutt ikke å se for meg hvordan universet ville vært om dens grunnregler bare hadde vært litt annerledes. Hva om den linjære (klassiske/newtonske) fysikken hadde vært rett? Om gravitasjon hadde støtt fra seg? Da må det isåfall til et univers med flere enn 4 dimensjoner, noe vi har ingen forutsetninger til å forstå.

 

Ting er liksom så stabilt slik vi har det nå. Forandrer man på noe som helst ender det til syvende og sist i kaos, virker det som for meg. Det fremstår som veldig grunnleggende i alle verdener. Sett at ett eller annet sted detter Newtons epler oppover. Det ville de aldri fått muligheten til ettersom planetdanning ikke skjer. Hvis universet hadde hatt en gitt størelse ville all materien liggi der og syda og lukta brent som såpeskum på julaften.

 

Hvis universet ellers hadde vært som vi tror det er nå, ville det kun ha inneholdt en gass som stadig aksellerte sin ekspansjon (dog aksellerasjonen har en grenseverdi på 0), og med gassen ekspanderer universet, slik at alle atomer kommer lengre og lengre fra hverandre. Molekyler kunne forekommet hvis atomene var i stand til å gjøre bindinger med den reverserte gravitasjonen. Trist med andre ord. Kanskje til og med elementærpartiklene, hadde gått opp i liminga.

Kvarksuppe! Det høres hvertfall ikke ut som noe jeg ville servert til venner og kjære!

 

 

Og om klassisk fysikk hadde vært riktig, må jeg nok gruble på den en stund, for å komme på de mange, og virkelig saftige konsekvensene. Mest fremtredende er nok at vi ikke ville hatt en universell fartsgrense, med de mange konsekvenser det ville fått. Atombomba ville ikke vært mulig. Kjernereaksjoner i det store og det hele, såvidt jeg ser det.

 

Edit: Og tenk på hvor fint alt henger sammen, som sagt. Man kan bruke samme benevninger om de samme ting i alle deler av fysikken (gitt at man ikke blander stridende teorier og slikt), og for meg virker det som om vi lettere kan forklare likhetene mellom makro og mikroverdenen, enn forskjellene. Det ligger nærliggende for meg å tro at en endring ett sted vil forårsake endringer andre steder.

Endret av RolloThomasi
Lenke til kommentar
Edit: Og tenk på hvor fint alt henger sammen, som sagt. Man kan bruke samme benevninger om de samme ting i alle deler av fysikken (gitt at man ikke blander stridende teorier og slikt), og for meg virker det som om vi lettere kan forklare likhetene mellom makro og mikroverdenen, enn forskjellene. Det ligger nærliggende for meg å tro at en endring ett sted vil forårsake endringer andre steder.

Den såkalte, og velkjente men akk så misforståtte sommerfugleffekten; et av sentralbegrepene i kaosteorien...

Lenke til kommentar
Annet tema:

 

hva er tungtvann? Har hørt om det i sammenheng med atomkraft, men jeg vet ikke helt hva det er. :shrug:

Vann består som kjent av to hydrogenatomer og ett oksygenatom. "Vanlige" atomer har likt antall protoner og nøytroner i kjernen, men hydrogenatomene (eller var det oksygenatomene? Tror det er hydrogenatomene) i tungtvann, har istedet ett, eller to, eller kanskje enda fler "ekstra" nøytroner i kjernen.

Lenke til kommentar
Annet tema:

 

hva er tungtvann? Har hørt om det i sammenheng med atomkraft, men jeg vet ikke helt hva det er.  :shrug:

Vann består som kjent av to hydrogenatomer og ett oksygenatom. "Vanlige" atomer har likt antall protoner og nøytroner i kjernen, men hydrogenatomene (eller var det oksygenatomene? Tror det er hydrogenatomene) i tungtvann, har istedet ett, eller to, eller kanskje enda fler "ekstra" nøytroner i kjernen.

Er ingen ekspert selv. "Vanlig hydrogen" har ingen nøytroner i kjernen. Tungtvann er vann med en isotopen av hydrogen som har ett nøytron i kjernen (deuterium) og er derfor ca dobbelt så tungt som "vanlig hydrogen".

Lenke til kommentar
Kan vannet drikkes?er det farlig?

Det kan være at du blir tyngre, for å komme med ein usannsynleg dårlig spøk: Tungtvann - du blir tyngre, ehe he ehhh

 

men det eg eigentleg lurte på, var det ikkje ein tungtvanns fabrikk som vart sprengt på Rjukan, under krigen? Det er jo til og med laga film om hendelsen "Heroes of Telemark" med Kirk Douglas i hovudrollen. Meiner å huske at det var ein tysk tungtvannsfabrikk som vart sprengt.

Lenke til kommentar

Tungtvann er vann med tungt el. supertungt hydrogen. Vanlig vann inneholder omtrent 1/3000 deuterium (tungt hydrogen). Du blir ikke bare tyngre av å drikke det, du DØR også. Det kommer av at deuterium er mindre stabilt, og derfor sender ut stråling. Det er ikke oksygenatomene, for O finnes bare med 1 nøytron og et elektron.

 

Grunnen til at nazi-Tyskland ville bruke dette i produksjonen av en A-bombe, er at det er en "isolator". Det skulle brukes til å hindre de to klumpene med radioaktovt materiale (uran238?) å reagere med hverandre. Heldigvis valgte de allierte å bruke grafitt, som er MYE enklere å få tak i.

 

Edit: Dette er forresten 1.klasse pensum :woot:

Lenke til kommentar

En ting til jeg alltid har lurt på:

 

Språk.

 

Det finnes utrolig mange språk sundt omkring i verden, men hvordan var det "første" språket? Hvordan kom man fram til alle orda? Alt må vel utviklet seg fra enkle lyder som "ugh" og "ughha" og slikt? Alle språk har jo "begynnt" et/en "sted/tid". Merkelig at de er blitt så forskjellige synes jeg. Vi er jo alle mennesker, og det skulle nesten vært ganske logisk at en steialder-fyr fra afrika, og en fra usa ( før de ble hva de er nå såklart) , bruke samme utgangspukt i språkoppbygningen, pga vår innstinkt eller måten stemmebåndet vårt er oppbygd på. Sånn som "ugh": translate: ugh -> tre. Men slik det er idag virker det som spåk hadde helt forskjellige utgangspunkt. "ugh-> tre" for noen må ha vært "wubuh-> tre" for andre? :shrug:

 

Litt rotete beskrevet kanskje, men skjønner dere hva jeg mener? Hva sier historikere om dette?

 

bare en tanke :ide:

Lenke til kommentar
Noe annet jeg lurer på:

Hvordan kan man regne ut en masses gravitasjonsrekkevidde? Tenker for eksempel på om vi kan regne ut om sola trekker på oss osv. :)

Vet ikke hvordan man regner ut rekkvidden, men i teorien rekker gravitasjonen uendelig langt, fordi den aldri bli null.

 

Men gravitasjonskraften fra et legeme avtar med kvadratet av avstanden, det vil si at hvis avstanden dobles, firedobles "gravitasjonstapet."

 

Selv småplanetene i Kupierbeltet, som er 75 000 000 000 lysår!! :wow: unna, holdes på plass av vår egen sol.

 

BTW: Gravitasjonen har en er like rask som lyset, så om sola bare forsvant i dag, ville ikke småplanetene i Kupierbeltet merke dette før om 75 mrd. år!

 

Kilde: Illustrert Vitenskap nr. 5 2000

Lenke til kommentar
Noe annet jeg lurer på:

Hvordan kan man regne ut en masses gravitasjonsrekkevidde? Tenker for eksempel på om vi kan regne ut om sola trekker på oss osv. :)

Vet ikke hvordan man regner ut rekkvidden, men i teorien rekker gravitasjonen uendelig langt, fordi den aldri bli null.

 

Men gravitasjonskraften fra et legeme avtar med kvadratet av avstanden, det vil si at hvis avstanden dobles, firedobles "gravitasjonstapet."

 

Selv småplanetene i Kupierbeltet, som er 75 000 000 000 lysår!! :wow: unna, holdes på plass av vår egen sol.

 

BTW: Gravitasjonen har en er like rask som lyset, så om sola bare forsvant i dag, ville ikke småplanetene i Kupierbeltet merke dette før om 75 mrd. år!

 

Kilde: Illustrert Vitenskap nr. 5 2000

Illustrert Vitenskap nr. 5 2000 tar enten horribelt feil, eller så har du lest/tolket feil. Kuiperbeltet er et stort belte i ekliptikken (planetenes baneplan) utenfor banene til Neptun og Pluto, som består av asteroider, kometer av Jupiter-klasse og annet materiale som aldri samlet seg til planeter (noe aka. asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter). For det første er ikke Kuiperbeltet mer enn rundt 10 lystimer unna Sola, noe som er ca. det dobbelte av avstanden til Pluto. For det andre er Universets alder antatt å være noe i overkant av 15 milliarder år, noe som gir en utstrekning på litt over 15 milliarder lysår (da man antar at Universet utvider seg ved lyshastighet). Heller ikke Oortskyen, en masseansamling noe lik Kuiperbeltet bare i kuleform, strekker seg mer enn 2 lysår ut fra Sola.

 

Du har derimot rett i at et objekts gravitasjonspåvirkning strekker seg uendelig i alle retninger og at gravitasjonskraften Gf = G0/S^2 (generelt sett - betraktningsmodellen :p: ).

 

Jeg kan ihvertfall anbefale både Scientific American og Nature, som DrDoogie gav linker til. Kjøpte denne uken Scientific Americans Special Edition: New Light On The Solar System, som er en meget god kilde til alt som har med vårt nære verdensrom å gjøre!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...