Psykiske lidelser og karriere

[The Little Lucid Moments]

Jeg føler ikke at det er noe problem jeg da... men så føler jo jeg også at jeg ikke har noen bevissthet, så det har kanskje en naturlig årsak. Andre føler sikkert at de er bevisste. Jeg vet jo også at ekspertene ser problemer her (stort sett de fleste).

[Emancipate]

Det finnes flere forståelser av forholdet mellom hjernens mekanikk og den subjektive opplevelsen av hva som skjer (og forholdet andre veien) enn jeg kan telle og forstå.

 

På wikipedia er det mye info om temaet, men dette temaet er ganske filosofisk og ikke direkte fysikk eller psykologi.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Mind%E2%80%93body_problem

http://en.wikipedia.org/wiki/Dualism_%28philosophy_of_mind%29

http://en.wikipedia.org/wiki/Qualia

[The Little Lucid Moments]

Jeg er ganske naturvitenskapelig og tenker at det grener som psykologi og filosofi kommer frem til bare er "apparent"...

[dag1234]

Ta deg ti til å se på noen av linkene som Tåkelur la ut.

[The Little Lucid Moments]

Ta deg ti til å se på noen av linkene som Tåkelur la ut.

 

Jeg har lest om dette tidligere, men jeg mener likevel det jeg sa over.

[dag1234]

Det er lov, det.

[The Little Lucid Moments]

Det som hemmer min "karriere" mest er nok tilsynelatende tilfeldig og uforutsigbar adferd. Veldig ofte føler jeg sterkt for en avgjørelse jeg har tatt, for så å tenke helt anderledes om litt. Ofte klarer jeg ikke ta avgjørelser fordi jeg vet jeg uansett vil endre mening senere.

 

Her om dagen undersøkte jeg muligheter for å få praksisplass som lærer. Var ivrig og tok telefoner. Men 30 min etter fant jeg ut at jeg var en idiot som ikke klarer noe, og droppet det.

 

Jeg var tidligere på jobbintervju for en praksisplass, som jeg ordnet helt på egenhånd. Jeg var så ivrig at jeg tror jeg lurte dem til å tro bedre om meg enn hva som er riktig. Men jeg fikk ikke prøvd meg engang, for en uke etter var alt håpløst.

 

Det samme ang. tanker. Det jeg har fremmet av tanker i denne tråden, av filosofi, jeg endrer mening om det og.

 

Det er bare kaos.

 

Problemer jeg har med å forholde meg til mennesker kommer egentlig etter dette, som "handicap" mtp. karriere...

[Gjest Slettet+513]

Det er jo mange berømte personer som har psykiske lidelser. Tell ikke med de få som var riv ruskende gale i verdenshistorien.

 

uansett er også folk med psykiske lidelser ofte også like gode ledere.

Endret 21. juni 2014 av Slettet+513

[Emancipate]

Jeg er ganske naturvitenskapelig og tenker at det grener som psykologi og filosofi kommer frem til bare er "apparent"...

Naturvitenskapen er dypest sett en gren av filosofien.

[dag1234]

Enig, Tåkelur.

Vitenskap bygger på en enighet om et sett av regler for å komme frem til kunnskap. Man kan ikke bevise disse reglene vitenskaplighet, men de er skapt av konsensus.

 

Men jeg tror TLLM har bestemt seg i denne saken, og at argumenter ikke fører noen vei.

[The Little Lucid Moments]

Det er vitenskapsteori dere snakker om nå. Det er noe annet enn hva mange filosofer driver med.

[Emancipate]

Det er vitenskapsteori dere snakker om nå. Det er noe annet enn hva mange filosofer driver med.

Det stemmer, fordi filosofien er så "stor" at mange har sine spesialfelter.

[rpgn]

@dag1234

Vi er nok i grunn ganske enige. Men der du mener at man ikke kan redusere mennesket og den såkalte psyken til dets bestanddeler, mener jeg at man kan det, eller rettere sagt at det ikke fins noen teoretisk grunn til at man ikke skulle klare det. Praktisk er det nok umulig, bl.a pga. kompleksiteten.

 

Hvis dette er noe vi skal fortsette å diskutere kan du i fortsettelsen trygt anta at jeg har like mye kunnskap som deg om nevrobiologi, -fysiologi og -anatomi - du kan gjerne skrive "synapse" i stedet for "de små mellomrommene mellom nervecellene i hjernen", og du trenger ikke poengtere at "psyken" ikke sitter et bestemt sted i hjernen. Men som nevnt, i de store trekkene er vi enige, så for min del kan vi godt sette strek

[dag1234]

rpgn@

 

Jeg tror vi er enig, men jeg er først og fremst en praktiker som skal forholde meg til mennesker som sliter. Da nytter det ikke å møte dem med en forståelse som bygger på at vi er kun kjemi, symptomer, energi eller noe som reduserer mennesket til noe smått. Jeg må prøve å møte kompleksiteten.

 

Jeg har kun basalkunnskap om nevrobiologi og tilhørende herligheter, og har aldri interessert meg sterkt for dette feltet av faget etter studietiden. Har fulgt litt med, men ikke mye. Det skjer jo mye stadig vekk, og det nytter ikke å henge med på alle felt.

 

Jeg er en praktiker i sinn og skinn. Den type arbeid genererer jo en type viten som på ingen måte har samme presisjonsnivå som basalfagene, og kunnskapene innenfor disse områdene lar seg ikke alltid integrere sånn uten videre. I tillegg er jeg en del interesser i teori, sånn litt interessert.

Dette uten forkleinelse av det ene eller det andre, for faget må stå på disse tre beina; forskning, klinisk erfaring og teori.

 

At jeg bruker betegnelser som kan virke trivialiserende på andre fagfolk kommer av at jeg også har et ønske om å drive popularisert opplysning. Litt naivt og narsissistisk gjerne, men sånn er det i alle fall.

Jeg deltar også i andre fora med fagfeller, og da er språket mer fagsjargong. Her inne blir det fort for sært og ekskluderende.

 

Jeg merker jo at du har kunnskaper som de andre ikke har her inne. Det er bra, Det er alt for sjelden folk som har skikkelig peiling som deltar her inne. Selv om det naturligvis hender noen ganger.

 

Mange her inne er unge, og har lite konkret kunnskap og erfaring med psykiske lidelser - ut over sine egne plager, det blir ofte for lite til å kunne si noe som skal være gyldig for flere enn seg selv .

En del er her heller ikke for å diskutere, men av andre grunner; selvhevdelse, oppmerksomhet, få ut frustrasjon osv. Noe som er helt greit for meg.

 

Jeg setter strek nå.

[Emancipate]

En del er her heller ikke for å diskutere, men av andre grunner; selvhevdelse, oppmerksomhet, få ut frustrasjon osv. Noe som er helt greit for meg.

Strengt tatt virker det skjelden som du heller er her for å diskutere. Du er her for å opplyse om faglig konsensus eller hjelpe. Å diskutere innebærer at man er åpen for nye standpunkt, mens du selv skrev at du skjelden la ut din egen mening, men det det var faglig enighet om. Noe jeg ser du gjør igjen og igjen.

 

Det er bra at noen kan ramse opp den offisielle kunnskapen, men det har lite med å diskutere å gjøre. Nå har jeg heller aldri hatt så mye tro på diskusjon, men det er en annen sak.

Endret 22. juni 2014 av Tåkelur

[The Little Lucid Moments]

Jeg ser egentlig ikke hva som gjør medisinsk eller psykologisk fagkompetanse så ekstra gyldig i en et spørsmål om mennesket er noe mer enn "naturvitenskapelige lovmessigheter". Som noen her var inne på, så handler det om filosofi. Jeg har aldri ment at det går an å bevise et mekanistisk syn på mennesket. Men jeg ser bare ikke helt hvordan det kan være anderledes. Jeg baserer meg mye på syn som naturvitenskapelige som Stephen Hawking har. Men joda, jeg kan sikkert med fordel lese mer om hva andre slags mennesker mener om saken. :-)

[anon12234]

hvorfor skal ikke mennesker med psykiske lidelser kunne ha en karriære? så lenge dem fungerer i jobb så spiller det vel ingen rolle hvilke utfordringer dem har på andre områder? mange bedrifter tilrettelegger også for mennesker med psykiske eller fysiske handicap.

[The Little Lucid Moments]

så lenge dem fungerer i jobb så spiller det vel ingen rolle hvilke utfordringer dem har på andre områder?

 

Du sier "fungerer i jobb" og "utfordring på andre områder"... ja da er det kanskje sånn at man kan ha utfordringer som på en måte "hemmer" karriere, uten at man er skikkelig lat og uengasjert etc?

 

Jeg vet ikke...

[anon12234]

 

så lenge dem fungerer i jobb så spiller det vel ingen rolle hvilke utfordringer dem har på andre områder?

 

Du sier "fungerer i jobb" og "utfordring på andre områder"... ja da er det kanskje sånn at man kan ha utfordringer som på en måte "hemmer" karriere, uten at man er skikkelig lat og uengasjert etc?

 

Jeg vet ikke...

 

Ja, det er mulig å ha utfordringer psykisk som hemmer karriære uten at man behøver være kategorisert som en lat/uengasjert person, har ingenting med saken å gjøre.

[The Little Lucid Moments]

Ja, det er mulig å ha utfordringer psykisk som hemmer karriære uten at man behøver være kategorisert som en lat/uengasjert person, har ingenting med saken å gjøre.

 

Takk for svar...