Gi bort eiendom i uskiftet bo

[Airbuzzy]

Heisann.

 

Vi har en utrivelig situasjon som har oppstått i vår familie.

 

Etter arveoppgjøret som fant sted for ca 25 år siden ble det bestemt at en tomt på ca 14 mål skulle deles i to der min bestemor fikk hovedhuset med ca 7 mål tomt, mens hennes søster skulle få den andre delen av tomta med ei hytte og ca samme tomtestørrelse. Det er delt slik at strandlinjen er ca samme lengde. Hovedhuset ligger innerst i en blindvei og det ble sett på som naturlig at bestefor "fikk veien".

 

25 år etter:

 

Min bestemors søster og hennes mann skulle påbegynne et anneks, og det innebar endel styr med kommunen. Uansett, det viser seg at oppmålingen for 25 år siden ble delt opp litt rart, da helt konkret at veien inn til huset hadde fått eget gårds og bruksnummer og påført et helt annet navn. Nærmere bestemt en gammel mann som bodde 5-6 km unna.

 

Når dette ble oppdaget begynnte "tante" å bearbeide min bestemor, og jeg vet at de rett ut spurte om de kunne få veien. Jeg og min mor fikk nyss i dette, hvorpå vi ba innstendig om at dette ikke ble gjennomført. Intensjonen i 89 var at hun skulle ha den biten, så om noen skal ha den biten nå, så er det henne.

 

Vel, resultatet var at "tante" fikk veien, og skrev under på et brev der pracellen ble integrert i tantes tomt. Dette på tross av at kommunen også "anså det som sannsynlig at denne biten egentlig skulle tilhøre GBN XX/XX" (min bestemor).

 

Så min mor, som er enearving samt meg blir naturligvis skuffet over "tante" og min bestemor som går mot vårt ønske. Selv om vi er fullstendig klare over at det foregår mye manipulering, noe som har vist seg ofte ved at bestemor gir bort ditten og datten fra boet bare ved at tante spør om det. Men dette tok kaka!

 

Vi dro til advokat for en orientering. Mamma har jo ikke fått farsarven, så bestemor sitter i uskiftet bo. Han var tydelig på at denne formaliteten vaed at parcellen hadde eget GBN var en formalitet. Så dette var helt klart klart ikke etter boka!

 

MEN, det kan se ut som at vi eventuelt måtte gått til sak, inkassere potensielt store advokatutgifter for å få tilbake en bit av en tomt som ikke kunne gies bort alikevel!? Dette har ikke min mor råd til, og heller ikke jeg!

 

Finnes det noe smart å gjøre her?

[Ståle Nordlie]

Slik jeg forstår deg virker saken grei rent juridisk. Gaven er i strid med arveloven § 19 første ledd, og din mor må eventuelt gå til sak mot din bestemor og grandtante etter andre ledd.

 

Hun vil kunne kreve saksomkostninger når hun vinner, så pengene skulle ikke være noe stort problem. Det er også mulig (??) saken kan tas til forliksrådet først, og det koster ikke mye så lenge dere klarer dere uten advokat.

 

Et annet spørsmål er om det er verd det. Spiller det egentlig noen rolle hvem som eier veien? Du bør også ha i tankene at gjenlevende i uskifte har stor rådighet over boet, jf. § 18. Så hvis dere starter en feide med din bestemor, og bestemor bestemer seg for å "snyte" din mor for mest mulig arv, så kan hun slippe unna med mye. I tillegg kommer selvfølgelig konsekvensene på det personlige planet!

[Airbuzzy]

Takk for svar!

 

Hadde vært fint å få høre mer om forliksrådet, dersom dette er noe som kan ordnes med oss og bestemor på én side, "mot" tante på andre siden? Det du sier angående uskifte og "slippe unna med mye" er reellt, så det gjelder selvsagt å holde seg inne, men hun føler selv at hun egentlig ikke visste helt hva det innebar. Tante har nemlig brukt grunnen "du eier det jo ikke likevel" ref første post og feil navn og feil GBN. Vi tror heller ikke hun har vært klar over reglene ang. uskife.

 

Vi har korrespondanse fra tante og onkel som i første epost til kommunen selv redegjør hvem som skal ha biten, men ettersom tiden har gått har de skjønnt at de kan klore til seg biten selv. Et annet argument de bruker er at "slik var delingen i 1944" (!). Vi mener jo selvsagt at nyeste oppmåling er gjeldende.

 

Det er et gyldig poeng det du skriver, og det er veirett for bestemor tinglyst på hytta, men det er rett som slett ekstremt irriterende og vannvittig frekt. Disse folkene er godt utdannede, oppegående mennesker, og taktikken dems nå ser ut til å ikke besvare noen form for kommunikasjon, og legge "oss" (meg og mor) på is.

 

Er dette noe som kan taes til retten ved et senere tidpunkt? Eller er saken "avgjort" om vi ikke gjør noe umiddelbart?

 

Takker!

[Ståle Nordlie]

Hadde vært fint å få høre mer om forliksrådet, dersom dette er noe som kan ordnes med oss og bestemor på én side, "mot" tante på andre siden?

Først, hovedregelen er at man må rette søksmål både mot gavegiver og gavemottaker, det vil si med din mor på den ene siden, og bestemor og (grand)tante på den andre.

 

Hvis bestemor ombestemmer seg og angrer på gaven er jeg ikke sikker på hva som er rett fremgangsmåte. Høyesterett har vært ganske bastante på at både giver og mottaker bør være parter i slike saker. Men i prinsippet virker det jo tullete at to personer som er enige i hva som bør bli utfallet av en sak skal sitte på motsatt side av bordet.

 

(Kanskje noen med mer peiling på prosessuelle spørsmål enn meg kan svare bedre?)

 

Når det gjelder forliksrådet er jeg heller ikke sikker - derav spørsmålstegnene. Det enkleste er antakelig å spørre forliksrådet der du bor om dette er en sak de kan behandle.

 

Tante har nemlig brukt grunnen "du eier det jo ikke likevel" ref første post og feil navn og feil GBN.

Hvordan kan bestemor ha gitt bort noe hun ikke trodde hun eide?

 

 

Men dette kan kanskje bli en komplikasjon i forhold til arveloven, ved at tante hevder at det ikke var en "gave", men snarere en klargjøring av eksisterende eierforhold. Eller, selv om man kommer til at det var en gave, at hun var i "god tro" om at det ikke var en gave, og at gaven derfor ikke kan omstøtes (se § 19 andre ledd).

 

(Jeg synes ikke dette virker som gode argumenter, basert på det du har sagt, men de kan likevel komplisere ting.)

 

Er dette noe som kan taes til retten ved et senere tidpunkt? Eller er saken "avgjort" om vi ikke gjør noe umiddelbart?

Fristen for å reise søksmål etter § 19 andre ledd er "innan eitt år etter at arvingen fekk kunnskap om gåva".

[Airbuzzy]

 

Hvordan kan bestemor ha gitt bort noe hun ikke trodde hun eide?

 

 

 

Nettopp. Ganske villt, sett fra våre øyne. Men bestemor er naiv for å si det mildt, og dum hvis jeg skal være litt hardere. Kanskje litt senil også :/

 

Vi har "beviser" i form av kommunekorrespondanse der onkel og tante selv opplyser kommunen hva som var intensjonen ved tomtedelingen i 1989. Det er også på det tørre, om ikke skriftlig, så muntlig (tatt opp på bånd) at de selv ønsket seg prasellen.

 

Sånn sett skulle det i teorien være en lett match, og utfallet ville nok blitt et forlik der hun fikk igjen pracellen, men så har vi de andre faktorene da, bruke masse penger på et forlik, og da får man vel ikke dekket saksomkostninger av motparten. Disse er smarte og rike nok til å hale ut tid og forhåpentligvis få oss til å trekke oss ut. Samt det at tante har bestemor i et, hva skal jeg si, psykologisk ballegrep. De to er naboer og bestemor er enslig, mens tante har 3 barn og snart 6 små barnebarn. Så hun vil ikke bli uvenner med dem, og gir heller villig bort alt de peker på. Noe som er trist for oss å se... Hvis det kom til en rettsstrid så tror jeg nok hun hadde hatt problemer med å sitte på noen sider av bordet, men heller meldt seg ut.

 

1 år ja, det var trist...

 

 

PS: Hva er maksimumshøyde på hekk og gjerde?

[krikkert]

Når Høyesterett har vært så bastante (de siste årene) på at man må rette søksmål både mot giver og mottaker skyldes det at et al § 19-søksmål nødvendigvis avgjør rettigheter og plikter både for gavegiver og -mottaker. Høyesterett legger betydelig vekt på oppgjørstekniske hensyn, noe som innebærer at både giver og mottaker må være parter i saken for at saken skal ha rettskraft overfor dem.

 

Men det er saker der det er tredjepart som er interessert i å få gaven omstøtt. Hvis både giver og tredjepart mener gaven er ulovlig kan giver og tredjepart opptre på saksøkersiden, med mottaker som saksøkt. Det krever at giver har en aktiv rolle (om enn bare ved å si at man er enig med tredjepart).

 

Om å gå til en rettsprosess er strategisk, psykologisk eller økonomisk fornuftig er det vanskelig å ha en mening om ut fra en beskrivelse av saken postet på et forum. Generelt sett er den billigste fasen av en sak det å føle motparten på tennene, de store kostnadene kommer først hvis man må i retten. Én dag i retten koster fort cirka 50-60k.

 

(For øvrig: Selv om gaven ikke kan omstøtes etter arvelova § 19 kan den fortsatt omstøtes etter alminnelige avtalerettslige regler, som at man har utnyttet noens lettsinn eller vanskelige situasjon. Her kan imidlertid ikke tredjepart være saksøker.)

[anon12234]

din bestemor står fritt til å gi bort akkurat hva hun vil før hun dør. manipulasjon kan vanskelig bevises

[Herr Brun]

din bestemor står fritt til å gi bort akkurat hva hun vil før hun dør. manipulasjon kan vanskelig bevises

Nei, det gjør hun ikke.

[oddeh]

din bestemor står fritt til å gi bort akkurat hva hun vil før hun dør. manipulasjon kan vanskelig bevises

 

Har ikke barn arverett på 2/3 av dødsbo?

[Herr Brun]

 

din bestemor står fritt til å gi bort akkurat hva hun vil før hun dør. manipulasjon kan vanskelig bevises

 

Har ikke barn arverett på 2/3 av dødsbo?

 

Jo, men den arveretten blir ikke aktuell før gjenlevende dør. Med andre ord: Du kan ikke med henvisning til pliktdelsarv nekte arvelater å gi bort ting i live. Men den som sitter i uskiftet bo har en begrenset adgang til å gi bort gaver, fordi det skal være en arv igjen til først avdødes arvinger.

[Airbuzzy]

Mener da de heller ikke har lov til å forringe verdien av eiendom, eid av begge foreldre der én har gått bort?

[krikkert]

Utgangspunktet er at gjenlevende rår som om vedkommende eide hele uskifteboet (arvelova § 18). Fra dette er det et unntak (arvelova § 24), der det heter at hvis vedkommende vanstyrer boet kan arvingene kreve at uskifteboet gjøres opp. Arvingene kan også kreve vederlag av boet eller ektefellen (arvelova § 27), men dette forutsetter enten at det finnes midler i boet som ellers ikke ville gått til arvingene eller at boet skiftes mens gjenlevende lever.

[Airbuzzy]

Drar opp denne igjen.

 

Hva er det "verste" bestemor kan gjøre, dersom hun setter viljen til, sett fra vårt perspektiv? Hun truer med mye rart for tiden...

 

Er det mulig å spekulere i en eventuell prislapp på å gå til omstøtelse via tingretten?

Endret 20. november 2014 av Airbuzzy