Søkt Jobb i 1 År ikke et intervju engang

[Workman94]

 

 

 

Jeg lurer på kan det ha med navnet mitt å gjøre eller er jeg bare gal? Det kan ikke være søknad og CVen min fordi for å være ærlig så har flere av de norske vennene mine som strøk i norsk fått jobb.

 

Nei, det har SJELDENT noe å gjøre med navnet ditt. Faktisk er det mange arbeidsgivere som med vilje ansetter kandidater med en annen etnisk bakgrunn, som flere her inne har påpekt.

 

Jeg tror det er viktig å huske på at sannsynligheten for å få jobb som ungdom i disse dager er uhyrlig liten, spesielt for kandidater uten relevant erfaring. Selv etter 120 søknader skal man ikke uten videre forvente å ha en jobb. På en enkelt stilling kan det være så mange som 600 søkere, og tro meg, det er mange av disse som sitter i samme båten. Ofte blir arbeidsgivere tvunget til å kaste halve bunken med søknader uten å en gang bla i dem, og dette gjelder spesielt søknader som har poppet inn på enten mail eller online rekrutteringstjenester tilhørende annonser du finner over f.eks. Finn. Derfor er det generelt lurere å møte opp i sitt anstendige jeg med CV og søknadstekst i hånda, som jeg ser du har gjort. Jeg forstår frustrasjonen din, men husk at du alene neppe skiller deg fra den enorme mengden andre 19-20-åringer som føler seg akkurat like håpløse. Du har fulgt boka, men dessverre er det mange andre som også gjør det. De som får jobb har veldig ofte bare flaks.

 

Jeg føler at om andre føler det på samme måte så er det litt mer lettende og trist samtidig. Det jeg ikke skjønner er når disse arbeidsgivere avslår en søknad og så har annonsen ute i 4 måneder til for så å avslå en ny søknad du sender inn. Det som er veldig motivasjonsdrepende er det faktum at de ber deg sende de på epost eller vente til stillinger er utlyst for så å sende det på nettet. Det virker ikke som disse arbeidsgiverne vil at folk skal møte opp personlig

[Salvesen.]

 

 

 

 

 

 

Jeg lurer på kan det ha med navnet mitt å gjøre eller er jeg bare gal? Det kan ikke være søknad og CVen min fordi for å være ærlig så har flere av de norske vennene mine som strøk i norsk fått jobb.

 

Nei, det har SJELDENT noe å gjøre med navnet ditt. Faktisk er det mange arbeidsgivere som med vilje ansetter kandidater med en annen etnisk bakgrunn, som flere her inne har påpekt.

 

Jeg tror det er viktig å huske på at sannsynligheten for å få jobb som ungdom i disse dager er uhyrlig liten, spesielt for kandidater uten relevant erfaring. Selv etter 120 søknader skal man ikke uten videre forvente å ha en jobb. På en enkelt stilling kan det være så mange som 600 søkere, og tro meg, det er mange av disse som sitter i samme båten. Ofte blir arbeidsgivere tvunget til å kaste halve bunken med søknader uten å en gang bla i dem, og dette gjelder spesielt søknader som har poppet inn på enten mail eller online rekrutteringstjenester tilhørende annonser du finner over f.eks. Finn. Derfor er det generelt lurere å møte opp i sitt anstendige jeg med CV og søknadstekst i hånda, som jeg ser du har gjort. Jeg forstår frustrasjonen din, men husk at du alene neppe skiller deg fra den enorme mengden andre 19-20-åringer som føler seg akkurat like håpløse. Du har fulgt boka, men dessverre er det mange andre som også gjør det. De som får jobb har veldig ofte bare flaks.

Jeg føler at om andre føler det på samme måte så er det litt mer lettende og trist samtidig. Det jeg ikke skjønner er når disse arbeidsgivere avslår en søknad og så har annonsen ute i 4 måneder til for så å avslå en ny søknad du sender inn. Det som er veldig motivasjonsdrepende er det faktum at de ber deg sende de på epost eller vente til stillinger er utlyst for så å sende det på nettet. Det virker ikke som disse arbeidsgiverne vil at folk skal møte opp personlig

De vill ha det inn i databaser slik at de slipper å lese hundrevis(kanskje tusenvis?) Av søkere som er ukvalifisert. Det er bare slik det er blitt dessverre.

[Bebeluv]

Først vil jeg bare si at jeg selv er utlending og slet veldig med å få meg deltidsjobb mens jeg studerte. Jeg hadde også tanker om at det var lettere for nordmenn å få seg jobber. Dette er forsåvidt sant, men det betyr ikke at det er umulig for utenlandske å få seg jobb.

 

Etter studiene og vært en måneds arbeidsledig var jeg åpen for de fleste stillingene ute på finn. Fant heldigvis kundeservicestilling som hadde fokus på salg (jeg har bachelor i markedsføring). Jeg brukte denne stillingen for å skaffe meg gode refaranser og brukte jobben som et "springbrett" for jobbsøkingen. Jeg ga 100% fra dagen jeg kom til jeg fikk meg en ny jobb nå nylig i en stor bedrift som jeg er fornøyd med. Dette var en jobb jeg fikk via et bemaningsbyrå og hadde 2-ukers kontrakter. Jeg ble tilbudt fast stilling i denne jobben etter prøveperioden men takket fint nei til dette.

 

Så mitt tips til deg er snakke med bemanningsbyråene, de vil alltid ha aktuelle/gode kandidater som de kan presentere for bedriftene de har avtale med. Ikke tenk på det er en korttidskontrakt eller noe, all referanser er gull verdt så lenge du gjør en god jobb. Det var også dette som fikk meg dit der jeg er i dag ved å gi jernet så lenge jeg jobbet og fikk gode referanser, da følte jeg ikke min utenlandske bakgrunn var et hinder lenger. Leste nettopp gjennom søknaden jeg sendte for min nåværende stilling og det er ingen "gullsøknad", men jeg fikk det til å virke rettet mot stillingen jeg søkte og solgte meg inn på mine styrker.

 

Håper det ordner seg for deg og ikke tenk negativt så skal dette gå bra. Lykke til!

Endret 5. juli 2014 av Bebeluv

[Loko]

Jeg leser gjennom mange intervjuer og ansetter folk da jeg har en lederstilling i en større salgsbedrift som ofte ansetter yngre folk med mindre arbeidserfaring.

 

Jeg bruker i snitt maks 30 sekunder på å skaffe meg et førsteinntrykk av søknaden. "Snakker" den ikke til meg så forkaster jeg den med en gang uten å bruke mer tid på den. Derfor er det så viktig med et ryddig og oversiktlig oppsett. Det er førsteinntrykket du gir til bedriften! Jeg får som regel minst 200 søknader til en stilling som "ringevikar" med ingen fast stillingsbrøk, og dette er ikke i oslo.

 

Ting jeg ser etter;

- Bilde. Har du tatt deg bryet til å ta et skikkelig og proffesjonelt bilde? Bilde i bar overkropp med snusleppa og dama i armkroken så er du ikke lengre aktuell. Et bra bilde med en bra holdning øker inntrykket.

- Skrivefeil - Er du sløv nok til å ha skrivefeil har du ikke lagt nok energi inn i søknaden.

- Gir du et inntrykk av deg som person? I slike jobber har personligheten mye mer å si enn kunnskaper. Kunnskaper kan læres raskt, men holdninger er vanskeligere å endre.

- Relevant erfaring gjør at du raskere havner lengre opp i søknadsbunken, selv med skrivefeil.

- Etternavn har ingenting å si, men skriver du slik" Jeg ali veldig lyst på jobb, derfor jai burde få job" så er du utelukket.

- Helhet og flyt i søknad er positivt.

 

Hos oss er 3 av 5 avdelingsledere ikke etniske norske hvor alle har startet enten via Nav og gjort et godt inntrykk og jobbet seg videre opp, eller startet som ringe vikar og jobbet seg videre opp. Mange av våre beste selgere er ikke etnisk norske.

Jeg ville aldri ha ansatt en person i 100% stilling uten at den personen har en sinnssyk CV med mange gode refferanser, eller at jeg har fått testet den personen ut i mindre stillinger og veit hva den personen står for.

[Salvesen.]

Jeg leser gjennom mange intervjuer og ansetter folk da jeg har en lederstilling i en større salgsbedrift som ofte ansetter yngre folk med mindre arbeidserfaring.

 

Jeg bruker i snitt maks 30 sekunder på å skaffe meg et førsteinntrykk av søknaden. "Snakker" den ikke til meg så forkaster jeg den med en gang uten å bruke mer tid på den. Derfor er det så viktig med et ryddig og oversiktlig oppsett. Det er førsteinntrykket du gir til bedriften! Jeg får som regel minst 200 søknader til en stilling som "ringevikar" med ingen fast stillingsbrøk, og dette er ikke i oslo.

 

Ting jeg ser etter;

- Bilde. Har du tatt deg bryet til å ta et skikkelig og proffesjonelt bilde? Bilde i bar overkropp med snusleppa og dama i armkroken så er du ikke lengre aktuell. Et bra bilde med en bra holdning øker inntrykket.

- Skrivefeil - Er du sløv nok til å ha skrivefeil har du ikke lagt nok energi inn i søknaden.

- Gir du et inntrykk av deg som person? I slike jobber har personligheten mye mer å si enn kunnskaper. Kunnskaper kan læres raskt, men holdninger er vanskeligere å endre.

- Relevant erfaring gjør at du raskere havner lengre opp i søknadsbunken, selv med skrivefeil.

- Etternavn har ingenting å si, men skriver du slik" Jeg ali veldig lyst på jobb, derfor jai burde få job" så er du utelukket.

- Helhet og flyt i søknad er positivt.

 

Hos oss er 3 av 5 avdelingsledere ikke etniske norske hvor alle har startet enten via Nav og gjort et godt inntrykk og jobbet seg videre opp, eller startet som ringe vikar og jobbet seg videre opp. Mange av våre beste selgere er ikke etnisk norske.

Jeg ville aldri ha ansatt en person i 100% stilling uten at den personen har en sinnssyk CV med mange gode refferanser, eller at jeg har fått testet den personen ut i mindre stillinger og veit hva den personen står for.

 

Wow, du må ha ett stort hat for dyslektikere og andre som ikke er så god i språk. Kanskje var du ikke så god selv en gang i tiden slik at du nå må ta det ut over andre?

 

Å høre slike holdninger som du har gjør meg kvalm, hva med å gi folk en kjangs selv om de har en skrive leif her og der? Du hadde nok blitt overrasket, og ikke minst hadde du nok endt opp med bedre ansatte..

[Gjest Bruker-182691]

 

 

Å høre slike holdninger som du har gjør meg kvalm, hva med å gi folk en kjangs selv om de har en skrive leif her og der? Du hadde nok blitt overrasket, og ikke minst hadde du nok endt opp med bedre ansatte..

 

 

skriveleif*

 

 

[Salvesen.]

 

 

 

 

Å høre slike holdninger som du har gjør meg kvalm, hva med å gi folk en kjangs selv om de har en skrive leif her og der? Du hadde nok blitt overrasket, og ikke minst hadde du nok endt opp med bedre ansatte..

 

skriveleif*

 

Godt jobbet! Kanskje du burde søke hos denne hyggelige herremannen over her?

[Rudde]

 

 

 

 

Å høre slike holdninger som du har gjør meg kvalm, hva med å gi folk en kjangs selv om de har en skrive leif her og der? Du hadde nok blitt overrasket, og ikke minst hadde du nok endt opp med bedre ansatte..

 

skriveleif*

 

Godt jobbet! Kanskje du burde søke hos denne hyggelige herremannen over her?

 

 

"Loko" sier heller ikke sunn mental helse

[Sectoid]

Utenlandsk etternavn og ingen kontakter = Nubbesjans

[Loko]

Ikke forvent å få noe på sølvfat her i verden. Man må jobbe for det. Om det så skulle være at du er dyslektiker; - innse at det er en svakhet du har og jobb rundt den eller med den. Få andre til å skrive det du sier eller hjelp deg. Du skal tross alt skille deg ut fra bunken med flere hundre andre søknader. Bruker du tid og energi på en svakhet kan det vris til noe positivt i et eventuell intervju.

 

Har man gjort en liten research rundt og sett på diverse jobbsøkermaler etc så ville man sett i samtlige at skrivefeil er en "synd" som man bare må utelukke. Når 90% av alle søknader stort sett ikke har skrivefeil, hvilket lys setter det søknaden med feil i? Med feks 200 søknader så må man sortere ut dem man har tro på og da har inntrykket man sitter igjen med mye å si.

 

En annen ting i forhold til søknaden man ofte kan lese gjennom linjene er modenhet og hvor reflektert en person er. Det trekker selvfølgelig opp. Dette er også noe som man ser veldig mye etter i en intervju situasjon.

 

Jeg har ikke noe hat for dyslektikere, men i de stillingene jeg ansetter for er det viktig at man har en god formuleringsevne og da er dette noe man ser etter. I andre stillinger er det kanskje ikke så viktig, men som sagt en godt skrevet søknad hjelper uansett hvordan man vrir og vender på det.

 

Grunnen til at verden har blitt slik at den krever perfeksjon er at kostnadene til å ansatte feil person er enorme og stillingsvernet står veldig høyt. Hos oss har det kommet fram at en feilansettelse vil koste ca 150.000 kr hvis man tenker mistet salg, opplæring osv.

[arne22]

Det jeg synes at man glemmer litt bort i denne diskusjonen det er jo at noe slikt som 90 % av alle norske bedrifter har 10 ansatte eller mindre. I bedrifter av denne størrelse så har man veldig ofte ikke noen egen dedikert "persjonalsjef" som bre jobber med dette. Behov for ekstra arbeidskraft kan oppstå nokså øyeblikkelig og "ad hoc".

 

http://www.bedreskatt.no/artikler/fakta-om-sm%C3%A5-og-mellomstore-bedrifter-i-norge

 

Det vil jo da kanskje ikke i alle tilfeller være snakk om å utlyse og gå gjennom 200 søknader, men for eksempel å kontakte dem som man har på en vikarliste. Ved fast ansettelse så vil jo den vikaren som har vist seg å gjøre jobben meget bra være et godt alternativ.

 

Synes at tråden her har kanskje en liten "skjevhet" ved at den er rettet mot en bedrifsstørelse og type arbeidsgiver som det egentlig finnes ganske få av.

 

Jeg tror at mange av disse små bedriftene, som det er ganske mange av dem med driftsansvar som synes at det kan være ganske vanskelig å finne fram til gode medarbeidere som er "selvgående" som har "de rette holdninger" og som man kan stole på.

Endret 15. juli 2014 av arne22

[Salvesen.]

Ikke forvent å få noe på sølvfat her i verden. Man må jobbe for det. Om det så skulle være at du er dyslektiker; - innse at det er en svakhet du har og jobb rundt den eller med den. Få andre til å skrive det du sier eller hjelp deg. Du skal tross alt skille deg ut fra bunken med flere hundre andre søknader. Bruker du tid og energi på en svakhet kan det vris til noe positivt i et eventuell intervju.

 

Har man gjort en liten research rundt og sett på diverse jobbsøkermaler etc så ville man sett i samtlige at skrivefeil er en "synd" som man bare må utelukke. Når 90% av alle søknader stort sett ikke har skrivefeil, hvilket lys setter det søknaden med feil i? Med feks 200 søknader så må man sortere ut dem man har tro på og da har inntrykket man sitter igjen med mye å si.

 

En annen ting i forhold til søknaden man ofte kan lese gjennom linjene er modenhet og hvor reflektert en person er. Det trekker selvfølgelig opp. Dette er også noe som man ser veldig mye etter i en intervju situasjon.

 

Jeg har ikke noe hat for dyslektikere, men i de stillingene jeg ansetter for er det viktig at man har en god formuleringsevne og da er dette noe man ser etter. I andre stillinger er det kanskje ikke så viktig, men som sagt en godt skrevet søknad hjelper uansett hvordan man vrir og vender på det.

 

Grunnen til at verden har blitt slik at den krever perfeksjon er at kostnadene til å ansatte feil person er enorme og stillingsvernet står veldig høyt. Hos oss har det kommet fram at en feilansettelse vil koste ca 150.000 kr hvis man tenker mistet salg, opplæring osv.

 

Jeg er ikke dysletiker, men jeg er ikke særlig flink til å skrive. Aldri hatt interessen for det. Har heller aldri hatt problemer med å skaffe meg jobb og har det ikke i dag heller.

 

Jeg synes bare at det blir helt feil ting å fokusere på, såklart om man ikke søker på en rettskrivnings jobb eller lignende.

[FrihetensRegn]

Det er dessverre blitt slik at den letteste måten å få jobb på er å bruke venner eller familie til å få seg opp på listen over søkere. Da jeg gikk på videregående var det nesten kun de som hadde foreldre i bransjen som fikk lærlingejobb, utenom de som hadde toppkarakterer å vise til (langt over 5 i snitt).

 

En kamerat av meg søkte i sommer på hele 1400 jobber i alle fag og retninger. Det ble jobb til slutt, men det er ikke noen selvfølge. Man må bare søke på så mye som mulig og stå på selv om man får avslag eller ikke får svar i det hele tatt.

[Salvesen.]

Det er dessverre blitt slik at den letteste måten å få jobb på er å bruke venner eller familie til å få seg opp på listen over søkere. Da jeg gikk på videregående var det nesten kun de som hadde foreldre i bransjen som fikk lærlingejobb, utenom de som hadde toppkarakterer å vise til (langt over 5 i snitt).

 

En kamerat av meg søkte i sommer på hele 1400 jobber i alle fag og retninger. Det ble jobb til slutt, men det er ikke noen selvfølge. Man må bare søke på så mye som mulig og stå på selv om man får avslag eller ikke får svar i det hele tatt.

 

Jeg tror det er veldig inviduelt altså, hvor man bor osv. Jeg har bodd hele livet i Rogalands området og har så og si aldri hatt noe problem å få jobb. Har ikke hatt så mange, men har jo blitt noen etterhvert. Nå vi gikk ut som lærling(automasjon) fikk de fleste i klassen lærlingplass, selv de med lavere karakterer.

 

Føler spessielt østlandet er utsatt, var det kiwi som hadde hatt 800 søknader på en deltidsstilling? Det er helt sjukt IMO.

[FrihetensRegn]

 

Det er dessverre blitt slik at den letteste måten å få jobb på er å bruke venner eller familie til å få seg opp på listen over søkere. Da jeg gikk på videregående var det nesten kun de som hadde foreldre i bransjen som fikk lærlingejobb, utenom de som hadde toppkarakterer å vise til (langt over 5 i snitt).

 

En kamerat av meg søkte i sommer på hele 1400 jobber i alle fag og retninger. Det ble jobb til slutt, men det er ikke noen selvfølge. Man må bare søke på så mye som mulig og stå på selv om man får avslag eller ikke får svar i det hele tatt.

 

Jeg tror det er veldig inviduelt altså, hvor man bor osv. Jeg har bodd hele livet i Rogalands området og har så og si aldri hatt noe problem å få jobb. Har ikke hatt så mange, men har jo blitt noen etterhvert. Nå vi gikk ut som lærling(automasjon) fikk de fleste i klassen lærlingplass, selv de med lavere karakterer.

 

Føler spessielt østlandet er utsatt, var det kiwi som hadde hatt 800 søknader på en deltidsstilling? Det er helt sjukt IMO.

 

 

 

Rogaland sier jo lite. Hvis man bor i Stavanger så er det naturligvis større konkurranse om jobbene enn i Bryne eller utenfor. I Oslo er det jo også mange svensker og andre utlendinger. Det var forresten en svenske som fikk den kiwi-jobben du nevner som fikk 800 søkere. Jeg skjønner at mange unge føler at det er vanskelig å få jobb, men samtidig er det jo 50% ungdomsarbeidsledighet i Spania, så man skal jo ikke akkurat klage. Det er bare synd at så mange ender opp på nav eller studier de mest sannsynlig ikke får jobb i.

[Salvesen.]

 

 

Det er dessverre blitt slik at den letteste måten å få jobb på er å bruke venner eller familie til å få seg opp på listen over søkere. Da jeg gikk på videregående var det nesten kun de som hadde foreldre i bransjen som fikk lærlingejobb, utenom de som hadde toppkarakterer å vise til (langt over 5 i snitt).

 

En kamerat av meg søkte i sommer på hele 1400 jobber i alle fag og retninger. Det ble jobb til slutt, men det er ikke noen selvfølge. Man må bare søke på så mye som mulig og stå på selv om man får avslag eller ikke får svar i det hele tatt.

 

Jeg tror det er veldig inviduelt altså, hvor man bor osv. Jeg har bodd hele livet i Rogalands området og har så og si aldri hatt noe problem å få jobb. Har ikke hatt så mange, men har jo blitt noen etterhvert. Nå vi gikk ut som lærling(automasjon) fikk de fleste i klassen lærlingplass, selv de med lavere karakterer.

 

Føler spessielt østlandet er utsatt, var det kiwi som hadde hatt 800 søknader på en deltidsstilling? Det er helt sjukt IMO.

 

 

 

Rogaland sier jo lite. Hvis man bor i Stavanger så er det naturligvis større konkurranse om jobbene enn i Bryne eller utenfor. I Oslo er det jo også mange svensker og andre utlendinger. Det var forresten en svenske som fikk den kiwi-jobben du nevner som fikk 800 søkere. Jeg skjønner at mange unge føler at det er vanskelig å få jobb, men samtidig er det jo 50% ungdomsarbeidsledighet i Spania, så man skal jo ikke akkurat klage. Det er bare synd at så mange ender opp på nav eller studier de mest sannsynlig ikke får jobb i.

 

 

Jo det er sant, forøvrig har jeg bod både i Stavanger og Haugesund i perioden jeg har jobbet. I Stavanger fikk jeg faktisk jobb igjennom foreldre så har egentlig ikke søkt der, så kan ikke uttale meg. Men i Haugesund har jeg ikke hatt noe problem. Så klart det har vært jobber jeg ikke har fått, men jeg har ikke gått arbeidsledig.

[Workman94]

Fikk et jobbintervju for første gang. Heldigvis var arbeidsgiver utlending så hadde flaks med tanke på at navn ikke betydde no stort. Det har gitt meg litt håp i det minste

[potetfisk]

Gratulerer, hvem er det hos og hva slags stilling er det?

[Workman94]

Gratulerer, hvem er det hos og hva slags stilling er det?

7- Eleven,jeg driver å søker etter studiene. Det hadde vært greit om jeg fikk jobben men er ikke all verden om jeg ikke blir ansatt. Poenget er at jeg har fått håpet tilbake igjen