Når vet man at man er over noen?

[Emily1]

Ja, når kan man vite det? Når man slutter å gråte, stille spørsmål, tenke "hva om" og "hvorfor"?

Jeg møtte eksen igjen her om dagen og da gikk det kjempebra. Vi pratet og det var ordentlig hyggelig. Da tenkte jeg at jeg var over han.

Nå tar jeg med selv i å savne og tenke på han hele tiden. Var visst ikke over han allikevel. Kommer man ikke over noen fordi det er for mange ubesvarte spørsmål eller er det andre grunner? Er det mulig å aldri komme over noen?

Dette er min første erfaring med brudd og kjærlighetssorg.

Hvordan var din personlige erfaring?

[Bruker-343442]

Ikke sikkert du noen gang kommer deg over han, men du kommer deg videre.

[1245112654122755325882462]

Når du aktivt begynner å se etter andre er nok den klareste indikasjonen

[Tvillingsjel]

Noen ganger vil minnet om vedkommende være der og man føler på det, men det glir mer og mer over etterhvert. Det kommer jo an på hvordan forholdet var og hvordan det tok slutt også... Hvor lenge det varte og hvor intense følelsene var.

 

Jeg føler ikke at jeg er forelsket i min første forelskelse enda. Vi var aldri sammen da, men det var veldig intenst for meg - samtidig føler jeg litt på det om jeg tenker etter. Tror det nå er mest minnet om hvordan det var

 

Du bør prøve å fokusere på andre ting.

[Rider of Reason]

Ja, når kan man vite det? Når man slutter å gråte, stille spørsmål, tenke "hva om" og "hvorfor"?

Jeg møtte eksen igjen her om dagen og da gikk det kjempebra. Vi pratet og det var ordentlig hyggelig. Da tenkte jeg at jeg var over han.

Nå tar jeg med selv i å savne og tenke på han hele tiden. Var visst ikke over han allikevel. Kommer man ikke over noen fordi det er for mange ubesvarte spørsmål eller er det andre grunner? Er det mulig å aldri komme over noen?

Dette er min første erfaring med brudd og kjærlighetssorg.

Hvordan var din personlige erfaring?

Trist å høre at det endte med kjærlighetssorg. Å komme over den andre personen som i å slutte å tenke på ham kommer nok aldri til å skje. Tanker som "hvorfor?" og "hva om det hadde vært slik?" kommer nok til å dukke opp av og til i lang tid fremover. Jeg tar meg selv fremdeles i å tenke de tankene om min første kjærlighet, ikke fordi jeg nå ønsker meg tilbake, men fordi jeg undrer på hvordan livet mitt hadde vært nå hvis det hadde endt annerledes.

 

Den første er også litt spesiell, da man har en tendens til å måle forhold som kommer etter opp mot det første, eller jeg kjenner jeg gjør det av og til. Men selv om tankene aldri forsvinner, så legger de seg mer og mer i bakgrunnen, og dukker ikke opp så ofte. Savnet blir gradvis pakket vekk etter hvert som du blir opptatt, med venner, jobb, eller finner en ny kjæreste. Eller får seg en hund eller katt som noen gjør. ^_^

 

Så du trenger ikke tenke at det er noe unormal om du ikke føler at du er helt over eksen ennå, for det er faktisk helt normalt. Noen kommer raskere over det, noen senere, det er veldig individuelt, men man kan aldri glemme det helt. Ingen kan glemme noen som man har knyttet et så nært forhold til, men du klarer å bevege deg videre etter hvert.

 

Håper du vil føle deg bedre igjen snart.

 

Min første personlige erfaring vil jeg helst ikke dele offentlig, men kan ta det på PM om du ønsker, eller hvis det er andre ting du vil spørre eller snakke om.

[medlem-124997]

Rebound.

[cathastrophe]

Hos meg har det gått litt opp og ned med han siste jeg hadde kjærlighetssorg over.

 

Det var noen tunge måneder etter bruddet hvor jeg virkelig kjente at "nå har jeg kjærlighetssorg" liksom, men det ble sakte men sikkert bedre. Etterhvert som tiden går så blir det naturlig at andre ting opptar en istedet.

 

Så, etter 4 mnd så får jeg vite at han var blitt sammen med en ny, og plutselig følte jeg at jeg datt tilbake i hullet som jeg hadde vært i. At jeg sånn halvveis visste hvem denne jenta var fra før av hjalp ikke akkurat på heller, for jeg ble sittende og spekulere i om han kan ha falt for henne allerede før det ble slutt mellom oss osv. Kort sagt masse uproduktive tanker som ikke akkurat hjelper på humøret. Ble veldig skuffet over min egen reaksjon, for jeg trodde som sagt at jeg hadde vent meg til å ikke være med han lengre.

 

Heldigvis gikk "tilbakeanfallet" over ganske raskt. Mye raskere enn jeg ventet i og med at jeg som sagt ble veldig trist. I månedene som fulgte så fikk jeg flere små stikk av sorg, hvis jeg så han på gaten eller noe med den nye dama (vi bor 10 min fra hverandre), men etterhvert så ble jeg vant til det også, hehe. Nå er det ganske normalt.

 

Jeg tror ikke du skal ta det så tungt at du reagerte litt i etterkant av å ha møtt han. Jeg tror det er normalt å få litt sånne reaksjoner. Det betyr ikke nødvendigvis at du har falt helt tilbake i den første sorgfasen.

[Skipstrixy]

Ja, når kan man vite det? Når man slutter å gråte, stille spørsmål, tenke "hva om" og "hvorfor"?

Jeg møtte eksen igjen her om dagen og da gikk det kjempebra. Vi pratet og det var ordentlig hyggelig. Da tenkte jeg at jeg var over han.

Nå tar jeg med selv i å savne og tenke på han hele tiden. Var visst ikke over han allikevel. Kommer man ikke over noen fordi det er for mange ubesvarte spørsmål eller er det andre grunner? Er det mulig å aldri komme over noen?

Dette er min første erfaring med brudd og kjærlighetssorg.

Hvordan var din personlige erfaring?

 

Når man faktisk greier å tenke på den personen igjen, smile og tenke "ja ja, det var greit det gikk som det gikk".

[Skjeggape]

18måneder, og jeg har henne fortsatt i tankene omtrent hver dag. Vet ikke om det faktisk er savn etter henne eller et forhold i seg selv.

[AnonymDiskusjon]

To og et halvt år siden her. Prøvde rebound men det hjalp ikke noe særlig.

Tenker på henne hver dag.

Anonymous poster hash: aa6f0...d1a

[Dakvi]

Sist år ble jeg knust, jeg tenkte på henne konstant og kom aldri over henne, livet virket som om det skulle ta slutt. Men så innså jeg at livet er utrolig awesome. Venner ble min trøst og etter en stund sluttet jeg og tenke på henne, og så etter en god stund hadde jeg en annen jente i kikkerten, men det ble det ikke noe av. Jeg sa til meg selv hele tiden at det som var er over og jeg må bare videre.

Og komme over det er som et sår, etter en stund så gjør det bare ikke vondt lengre men det er enda et arr. Viss du har delt mye av deg selv med han så vil han være en del av ditt liv uansett (Captain Obvious here) Men følelser avtar viss du lar dem.

[Emily1]

Takk for gode svar, dere! Ser det er mange som har vært i lengre forhold, og når jeg ser hvor fælt det er i ettertid så lurer jeg nesten på hvorfor man gidder å gå inn i forhold?! Hehe. Det er jo så utrolig godt når man først er i det, men så ulidelig vondt når det blir slutt... Og det følger deg gjerne lenge. Tenk å ha mange forhold, og fortsette slik? Blir man ikke helt nedbrutt til slutt? Bare tanker... jeg er som sagt ikke erfaren på denne fronten.
Men dere som har hatt flere enn 1 forhold. Opplever dere ikke at hvert brudd tar en liten bit av deg? Eller føler dere at dere vokser på det på en eller annen måte, at dere er glad for at dere opplevde det og blir sterkere på en måte? Tror aldri jeg hadde klart eller tort å utsette meg selv for sånt igjen.

Endret 12. juni 2014 av Nudelpus

[Bruker-343442]

Det tar en bit men det gir og så mye. Type minner og sånne ting som enda får meg til å smile. Jeg tenker ofte på ting jeg har gjort med ekser. Det er en del av meg og min fortid. Holder minnene kjær mens jeg lager nye minner.

 

Kjærligheten er ett sjansespill. Ingenting er sikkert. Men man kan ikke tenke på sånt for da kommer man ingen vei. Lev livet og nyt det gode livet byr på.

[Gjest Bruker-182691]

Når du er keen på noe bedre/annet

[Skjeggape]

Har kun hatt det ene forholdet som varte i omtrent 6 måneder (siste måneden var forferdelig lite til forhold å være).

Første månedene etter bruddet var jeg vel egentlig bare forbanna på henne, men etterhvert klarte jeg å ikke tenke på henne i perioder om gangen.. så utover høsten (bruddet var ved nyttår for 18 måneder sida) begynte jeg å tenke mer og mer på henne og nå fortsatt går det ikke èn dag uten at jeg tenker på henne.. men savner vel egentlig henne ikke særlig mye fordet.

 

er nok et forhold i seg selv jeg savner.. er ganske kjedelig nå 4. året på rad å bo alene, hvertfall til tider.

[medlem-124997]

Nudelpus, hør på Tante Ciklide;

 

Om jeg ikke husker helt feil nevnte du tidligere at dere var kjærester i 3 mnd eller noe. Don't get me wrong, men det er ikke så forferdelig lenge å være kjærester selv om følelsene sikkert er/var veldig sterke. Selv ville jeg kategorisert en type jeg hadde i bare tre mnd mer som en sommerflørt. Med dette i bakhodet mener jeg selv at jeg bare har hatt ETT seriøst forhold. Det varte i 3 år og vi var samboere det meste av tiden. 3 mnd virker altså ikke som så innmari lenge. Men ting kan være mer seriøse for deg enn for meg.

 

Poenget mitt er at i og med at dere ikke var sammen spesielt lenge så kan dette gå over fortere enn du er redd for. Plutselig en morgen våkner du og det er over. Ved Juletider sitter du nok ikke å kjenner på se samme følelsene som nå.

 

Når det tok slutt med typen min fikk jeg masse tips om hvordan jeg skulle komme videre. Men det tipset som virkelig fungerte fikk jeg av sjefen; Knull masse!

 

Joda, det høres kynisk ut og akkurat nå sitter du sikkert å tenker "nei jeg vil bare ha sex når det er følelser inne i bildet og jeg vet at han elsker meg" særlig hvis han er den eneste du har ligget med i livet så tenker du sånn.

 

Dette er virkelig bare skvip. Visst er sex best med noen man elsker, men det kan være jævelig godt uten at det er følelser involvert også. Det er BARE sex! Det booster selvtillitten din, det er gøy, det er digg, du høster erfaring og du tenker mindre på eksen fordi du innser det finnes så vanvittig mange bedre menn som du har sjangs på der ute. Rebound blir ofte viftet vekk som en dårlig ide, men det å knulle masse hjelper på hjertesorg.

 

HERREGUD så mange flotte mannfolk vi damer har å velge i Nudelpus!

 

Det trenger ikke være mange forskjellige fyrer du ligger med, jeg hadde samme fuckfriend i nesten ett år først. Han var veldig flink til å få meg til å tenke på andre ting enn eksen.

 

Så Pisi; slå ut håret. Gi en lang faen i ekskjæresten, drit i hva andre mener om deg, flørt, sosialiser, ha sex med kjekke fyrer og tenk KUN på deg selv i ett par mnd. Ras litt. Plutselig sitter du her på Diskusjon igjen som stressa tobarnsmor i tidsklemma i ett usunt forhold og angrer på ting du ikke gjorde som ungdom.

Og DA da er det for sent jenta mi.

Endret 13. juni 2014 av medlem-124997

[Gjest Bruker-182691]

Call me maybe