Hvorfor misliker alle meg?

[heblilla]

Jeg skjønner ikke hvorfor alle misliker meg. Jeg kan ikke se noe problematisk med meg.

 

Det er sikkert fordi jeg "naver". De tror at da har man ikke store evnene, og om man da sier noe smart eller på noen måte presterer noe så blir de mistenksomme.

 

Fuckings folk.

 

Folk jeg har gått på skole med ser en annen vei om jeg treffer dem. Andre som vet hvem jeg er hilser bare ikke.

 

Jeg har ingen venner. Det er jo fordi jeg blir mislikt. Men jeg skjønner ikke hvorfor, for jeg ser ikke hva galt jeg gjør.

Nei, det er ikke lett å være psykisk uføretrygda. Når folk ser deg, ser de nok bare en frisk ung mann, og ikke hvordan du har det på innsida.. Du har den limericken til Piet Hein, (og nå må du tenke dænsk) Enkel er loven om antipati, hva man ikke forstår, kan man ikke ku li..

Folk forstår ikke at en "frisk" ung mann kan nave, det er sikkert derfor du opplever dem som unnvikende. Men de som vet hva du strever med, kan lettere forstå det. (Som meg) Å være i arbeid kan være temmelig skremmende, særlig hvis sjølfølelsen er lav. Man kan føle seg veldig utsatt psykososialt sett. Det er alltid de utadvendte som blir populære..Joda, jeg skjønner at du vegrer deg. Men noe må du finne på, for det er tydelig at det tærer på deg å føle deg utenfor samfunnet.

Jeg liker deg, du har alltid vært grei mot meg

[FrihetensRegn]

Hvor stor andel av trygdede er trygdet pga. psykisk helse?

[Okapi]

Kom deg ut, gjør noe. De psykiske problemene dine blir IKKE noe bedre om du ikke prøver å gjøre noe med det, gjøre noe med det er ikke å sitte hjemme. Snakker her av personlig erfaring.

 

Det er jo et ikke-svar. "Gjør noe" sier intet. Fortell heller hva han skal gjøre, om du ønsker å bidra.

[heblilla]

 

Kom deg ut, gjør noe. De psykiske problemene dine blir IKKE noe bedre om du ikke prøver å gjøre noe med det, gjøre noe med det er ikke å sitte hjemme. Snakker her av personlig erfaring.

 

Det er jo et ikke-svar. "Gjør noe" sier intet. Fortell heller hva han skal gjøre, om du ønsker å bidra.

 

Ingen kan vel fortelle noen nøyaktig HVA de skal gjøre. Det må de finne ut sjøl. Ja, det går an å si; bli medlem i botanisk hage, men det er ikke sikkert han liker blomster liksom

[Okapi]

Ingen kan vel fortelle noen nøyaktig HVA de skal gjøre. Det må de finne ut sjøl. Ja, det går an å si; bli medlem i botanisk hage, men det er ikke sikkert han liker blomster liksom

 

Da må de isåfall forklare hvordan man skal finne det ut. Hvis jeg gir en som sliter et råd jeg ikke engang klarer å forklare på en vettug måte selv, hvordan kan jeg forvente at denne personen skal få noe som helst ut av det? Du kan like gjerne si "bli frisk" eller "få venner".

[heblilla]

 

Ingen kan vel fortelle noen nøyaktig HVA de skal gjøre. Det må de finne ut sjøl. Ja, det går an å si; bli medlem i botanisk hage, men det er ikke sikkert han liker blomster liksom

 

Da må de isåfall forklare hvordan man skal finne det ut. Hvis jeg gir en som sliter et råd jeg ikke engang klarer å forklare på en vettug måte selv, hvordan kan jeg forvente at denne personen skal få noe som helst ut av det? Du kan like gjerne si "bli frisk" eller "få venner".

 

"Kom deg ut" er da et råd, viktig å komme seg ut, bare det kan hjelpe...

[Okapi]

"Kom deg ut" er da et råd, viktig å komme seg ut, bare det kan hjelpe...

 

Ja, men også det trenger å utdypes litt. Hjelper ikke nødvendigvis å sette seg i en park eller på en pub alene. Poenget er at du må tenke litt som den som sliter, ikke bare anta at slike mennesker ser de samme selvfølgelighetene som du gjør. Kanskje du umiddelbart kommer på ørten forskjellige ting du kan finne på om du får dette rådet, men du må være åpen for at mange andre blir fullstendig rådville og ikke aner hva de skal gjøre.

[The Little Lucid Moments]

Det er jo bare pensjon for eldre...

 

Pensjon == pensjon. Bare sett inn 67 i alder for uføretrygd. Hovedfaktoren er hvor mye du har tjent tidligere.

[The Little Lucid Moments]

 

Hvor stor andel av trygdede er trygdet pga. psykisk helse?

 

Tror det er rundt 50% av de uføretrygdede som er trygdet pga. en psykiatrisk diagnose.

 

Men du må også se på det som følger med av psykiske problemer ved en somatisk lidelse - mange blir nok deprimerte, og det er uansett IKKE bra for arbeidsevnen og motivasjon til å jobbe mot å bli friskere.

 

 

Nei, det er ikke lett å være psykisk uføretrygda. Når folk ser deg, ser de nok bare en frisk ung mann, og ikke hvordan du har det på innsida.. Du har den limericken til Piet Hein, (og nå må du tenke dænsk) Enkel er loven om antipati, hva man ikke forstår, kan man ikke ku li..

Folk forstår ikke at en "frisk" ung mann kan nave, det er sikkert derfor du opplever dem som unnvikende. Men de som vet hva du strever med, kan lettere forstå det. (Som meg) Å være i arbeid kan være temmelig skremmende, særlig hvis sjølfølelsen er lav. Man kan føle seg veldig utsatt psykososialt sett. Det er alltid de utadvendte som blir populære..Joda, jeg skjønner at du vegrer deg. Men noe må du finne på, for det er tydelig at det tærer på deg å føle deg utenfor samfunnet.

Jeg liker deg, du har alltid vært grei mot meg

 

 

Jeg vet ærlig talt ikke hva folk tror om meg jeg. Jeg aner rett og slett ikke. Det fordi jeg ikke stoler på noen. Det har ingen hensikt å spørre folk om slikt, fordi jeg kan tro på det eller ikke tro på det i 30 min, så er vi tilbake til uvissheten igjen.

 

Men jeg merker ofte at folk kanskje misliker meg. Av og til kan jeg merke at jeg blir likt, dog.

Edit: flettet dobbeltpost

Endret 16. juni 2014 av Tvillingsjel

[heblilla]

 

Nei, det er ikke lett å være psykisk uføretrygda. Når folk ser deg, ser de nok bare en frisk ung mann, og ikke hvordan du har det på innsida.. Du har den limericken til Piet Hein, (og nå må du tenke dænsk) Enkel er loven om antipati, hva man ikke forstår, kan man ikke ku li..

Folk forstår ikke at en "frisk" ung mann kan nave, det er sikkert derfor du opplever dem som unnvikende. Men de som vet hva du strever med, kan lettere forstå det. (Som meg) Å være i arbeid kan være temmelig skremmende, særlig hvis sjølfølelsen er lav. Man kan føle seg veldig utsatt psykososialt sett. Det er alltid de utadvendte som blir populære..Joda, jeg skjønner at du vegrer deg. Men noe må du finne på, for det er tydelig at det tærer på deg å føle deg utenfor samfunnet.

Jeg liker deg, du har alltid vært grei mot meg

 

 

Jeg vet ærlig talt ikke hva folk tror om meg jeg. Jeg aner rett og slett ikke. Det fordi jeg ikke stoler på noen. Det har ingen hensikt å spørre folk om slikt, fordi jeg kan tro på det eller ikke tro på det i 30 min, så er vi tilbake til uvissheten igjen.

 

Men jeg merker ofte at folk kanskje misliker meg. Av og til kan jeg merke at jeg blir likt, dog.

 

Du blir sikkert både likt og mislikt, som de fleste av oss:-)

Kjenner meg igjen i usikkerheten og ønsket om bekreftelse...menneskelig det også. Å være for mye aleine (som jeg er sjøl, litt bedre nå på sommeren) gjør noe med en, gjør at en blir veldig var for andres reaksjoner. Man blir mere sårbar rett og slett. Viktig å ikke trekke seg tilbake, men våge å stikke hodet frem og ta sjansen på å bli kjent med noen, trenger ikke være på et dypt plan med en gang nødvendigvis, hvis man legger lista for høyt blir man fortere skuffa...

Jeg er ikke noe flink til sånt sjøl, bare lirer av meg det beste jeg klarer, he he...Men jeg prøver å følge mine egne råd da...

Noen vil alltid like deg

[The Little Lucid Moments]

Du blir sikkert både likt og mislikt, som de fleste av oss:-)

Kjenner meg igjen i usikkerheten og ønsket om bekreftelse...menneskelig det også. Å være for mye aleine (som jeg er sjøl, litt bedre nå på sommeren) gjør noe med en, gjør at en blir veldig var for andres reaksjoner. Man blir mere sårbar rett og slett. Viktig å ikke trekke seg tilbake, men våge å stikke hodet frem og ta sjansen på å bli kjent med noen, trenger ikke være på et dypt plan med en gang nødvendigvis, hvis man legger lista for høyt blir man fortere skuffa...

Jeg er ikke noe flink til sånt sjøl, bare lirer av meg det beste jeg klarer, he he...Men jeg prøver å følge mine egne råd da...

Noen vil alltid like deg

 

 

Ja, sånn er jeg og. Redd for hva andre mener om meg, da som regel redd for at de mener noe negativt. Og det har jeg problemer med i såfall.

 

Har noe på gang for å bli mer sosial (og flinkere til å jobbe) nå. Ble avgjort på DPS i dag. Starter ikke før i august, men skal prøve å bruke sommeren til å være mest mulig i fysisk aktivitet utendørs. Frisk luft, solskinn, fysisk fostring.

[heblilla]

 

Du blir sikkert både likt og mislikt, som de fleste av oss:-)

Kjenner meg igjen i usikkerheten og ønsket om bekreftelse...menneskelig det også. Å være for mye aleine (som jeg er sjøl, litt bedre nå på sommeren) gjør noe med en, gjør at en blir veldig var for andres reaksjoner. Man blir mere sårbar rett og slett. Viktig å ikke trekke seg tilbake, men våge å stikke hodet frem og ta sjansen på å bli kjent med noen, trenger ikke være på et dypt plan med en gang nødvendigvis, hvis man legger lista for høyt blir man fortere skuffa...

Jeg er ikke noe flink til sånt sjøl, bare lirer av meg det beste jeg klarer, he he...Men jeg prøver å følge mine egne råd da...

Noen vil alltid like deg

 

 

Ja, sånn er jeg og. Redd for hva andre mener om meg, da som regel redd for at de mener noe negativt. Og det har jeg problemer med i såfall.

 

Har noe på gang for å bli mer sosial (og flinkere til å jobbe) nå. Ble avgjort på DPS i dag. Starter ikke før i august, men skal prøve å bruke sommeren til å være mest mulig i fysisk aktivitet utendørs. Frisk luft, solskinn, fysisk fostring.

 

Ja, ikke sant, kritikk veier tyngre enn ros, dessverre....de sier det om barneoppdragelse fx; hvis man kritiserer ungene 1 gang, må man rose de 10 ganger etterpå for å oppveie...

Derfor er det ikke så rart at frykten for å bli avvist/møtt med kritikk/bli mislikt er så stor at man nesten gir opp....men det er bare å prøve å gjøre seg sjøl sterkere så man tåler litt mere.

Hørtes ut som en god plan du har der:-) Dette kan bare gå bra tror jeg, i alle fall helt sikkert fremover, og det er alt som betyr noe. Sommeren er fin til fysisk fostring

[The Little Lucid Moments]

Ja, ikke sant, kritikk veier tyngre enn ros, dessverre....de sier det om barneoppdragelse fx; hvis man kritiserer ungene 1 gang, må man rose de 10 ganger etterpå for å oppveie...

Derfor er det ikke så rart at frykten for å bli avvist/møtt med kritikk/bli mislikt er så stor at man nesten gir opp....men det er bare å prøve å gjøre seg sjøl sterkere så man tåler litt mere.

Hørtes ut som en god plan du har der:-) Dette kan bare gå bra tror jeg, i alle fall helt sikkert fremover, og det er alt som betyr noe. Sommeren er fin til fysisk fostring

 

Ja kan nok bare gå oppover om jeg gjør dette ja.

[heblilla]

 

Ja, ikke sant, kritikk veier tyngre enn ros, dessverre....de sier det om barneoppdragelse fx; hvis man kritiserer ungene 1 gang, må man rose de 10 ganger etterpå for å oppveie...

Derfor er det ikke så rart at frykten for å bli avvist/møtt med kritikk/bli mislikt er så stor at man nesten gir opp....men det er bare å prøve å gjøre seg sjøl sterkere så man tåler litt mere.

Hørtes ut som en god plan du har der:-) Dette kan bare gå bra tror jeg, i alle fall helt sikkert fremover, og det er alt som betyr noe. Sommeren er fin til fysisk fostring

 

Ja kan nok bare gå oppover om jeg gjør dette ja.

 

[The Little Lucid Moments]

 

Jeg vil få meg dame! Bli forelsket!

 

Men da må jeg forandre meg. Jeg må gjøre noe for det.

[heblilla]

 

 

Jeg vil få meg dame! Bli forelsket!

 

Men da må jeg forandre meg. Jeg må gjøre noe for det.

 

Ja det må du få deg. Og ja du må gjøre noe for det, men du er god nok som du er ellers tror jeg nok.

ps. men det indre følger vel etter det ytre, så ytre forandring er et lurt skritt.:-)

Endret 13. juni 2014 av hebbelilla

[The Little Lucid Moments]

Hehe, njaaa... jeg er en slask.

[heblilla]

Hehe, njaaa... jeg er en slask.

Okey da, så er du en slask nå....hvis du absolutt insisterer på det altså....har ganske mye slask i meg jeg også, vi har mye rart i oss de fleste av oss, tror jeg da.....

Men-----du trenger inspirasjon, et kick, og forelskelse kan jo gi deg et skikkelig kick, så jeg krysser fingrene deg

Endret 14. juni 2014 av hebbelilla

[The Little Lucid Moments]

Okey da, så er du en slask nå....hvis du absolutt insisterer på det altså....har ganske mye slask i meg jeg også, vi har mye rart i oss de fleste av oss, tror jeg da.....

Men-----du trenger inspirasjon, et kick, og forelskelse kan jo gi deg et skikkelig kick, så jeg krysser fingrene deg

 

Hehe, trodde jeg først måtte kvitte meg med slasketheten, jeg...

[heblilla]

 

Okey da, så er du en slask nå....hvis du absolutt insisterer på det altså....har ganske mye slask i meg jeg også, vi har mye rart i oss de fleste av oss, tror jeg da.....

Men-----du trenger inspirasjon, et kick, og forelskelse kan jo gi deg et skikkelig kick, så jeg krysser fingrene deg

 

Hehe, trodde jeg først måtte kvitte meg med slasketheten, jeg...

 

Jeg er jo ikke ekspert på sånt da