Kan man fortrenge noe helt?

[AnonymDiskusjon]

Jeg lurer på om det er noe jeg har fortrengt fra barndommen. Jeg kan ikke huske noe av det, og kan heller ikke komme på personer jeg kjenner som kunne gjort noe stygt mot meg.

 

Ting som gir meg mistanker:

-Jeg har vært deprimert i flere år uten grunn.

-Jeg har et anstrengt forhold til menn. Jeg er skeptisk til alle fremmende menn, og klarer fks ikke å ha en mannlig lege, psykolog osv.

-Redd for fysisk kontakt. Jeg hater klemming, kyssing osv, og generelt at andre personer kommer for nært eller helt borti meg. Kan lett få panikk om noen klemmer meg..

-Veldig skvetten. Når jeg går forbi folk ser jeg for meg at de skal slå til meg, og tar ofte meg selv i å stille meg helt inntil veggen for å liksom beskytte meg selv når noen går forbi. Jeg reagerer også veldig på bråe bevegelser, noe som gjør det vanskelig å være på steder med mange folk.

-Jeg er redd mennesker generelt. Jeg er redd for hva de tenker om meg, for å få kritikk osv. Er diagnosert med sosial angst. Jeg er også redd for de fysisk. Som sagt er jeg alltid veldig på vakt i tilfelle de skal angripe meg. Opplevde for noen år siden å bli angrept helt tilfeldig av en dame, så det gjorde det ikke akkurat bedre. Klarer ikke å stole på folk, og tror alle er ute etter å skade eller lure meg.

-Jeg føler skam etter onanering/sex, som ofte ender med at jeg bryter ut i gråt. Det er ikke snakk om noen få tårer, men skikkelig gråt som jeg ikke klarer å stoppe. Det er så ille at jeg tenker jeg ikke vil leve mer, og at jeg fortjener å dø osv.

-Jeg vet ikke om dette punktet kan ha noe med dette å gjøre, men jeg har et vagt minne om noe da jeg var yngre. Jeg husker jeg slet med noe rødt/brunt "utflod" over en perioder. Jeg måtte til lege, og husker ogsåjeg var på sykehuset. Eneste jeg husker derfra er at jeg fikk et slags rør opp i vagina. Jeg lurer egentlig på hva i all verden det kan være? Var rundt 5 år på denne tiden.

 

Jeg vil ikke anta at jeg har vært utsatt for noe spesielt, men jeg er en veldig paranoid og nysgjerrig person, så tenker det er bedre å spørre en gang for mye enn en gang for lite. Beklager for utrolig langt innlegg, men jeg håper noen tar seg til tid til å lese iallefall litt av det!

Anonymous poster hash: 1a024...0ab

[Toppris]

Kan ikke begripe at jeg gjorde dette, men jeg hadde eksamen i psykologi idag, og husker en del om temaet angst. Sigmund Freud hadde en rekke psykodynamiske teorier, om at de største delene om et individ ligger i underbevisstheten; ofte undertrykket og fortrengt, som du spør om. Innunder hans psykodynamiske teorier har han nettopp det som kaller psykodynamisk angst, og er basert på at et individ har hatt uløste konflikter (ting du aldri taklet, snakket om, osv. men heller prøvde å glemme/late som det ikke skjedde) fra tidlig barndom, som i senere tid er fortrengt.

[The Little Lucid Moments]

Kan ikke begripe at jeg gjorde dette, men jeg hadde eksamen i psykologi idag, og husker en del om temaet angst. Sigmund Freud hadde en rekke psykodynamiske teorier, om at de største delene om et individ ligger i underbevisstheten; ofte undertrykket og fortrengt, som du spør om. Innunder hans psykodynamiske teorier har han nettopp det som kaller psykodynamisk angst, og er basert på at et individ har hatt uløste konflikter (ting du aldri taklet, snakket om, osv. men heller prøvde å glemme/late som det ikke skjedde) fra tidlig barndom, som i senere tid er fortrengt.

 

Ja, men hvis du tenker for mye på det der blir du ødelagt.

[Gjest Slettet-lYlo5C]

Takk for innspill. Har lest litt om det selv, og sett at man kan få flashbacks med falske minner også. Jeg vil ikke lure meg selv, og tro at noe har skjedd når det slettes ikke har skjedd :S Hadde vært veldig interessant å vite om det ligger en grunn bak disse problemene..

[Korpmettaren]

.

Endret 27. juni 2014 av Korpmettaren

[Gjest Slettet-lYlo5C]

Oi, det høres skremmende ut korpmettaren

Tviler egentlig på at noe sånn har skjedd med meg, i og med jeg egnetlig har ganske oppegående folk rundt meg. Men samtidig føler jeg har noen "hull" i livet der jeg ikke helt husker hva som har skjedd

 

 

edit:ups glemte anonym jajaa

Endret 12. juni 2014 av Slettet-lYlo5C

[dag1234]

Det er ulike syn på om noen kan fortrenge minner. Noen, slik som det sies av Toppris, mener at vi kan fortrenge minner helt, og at minnene vil kunne dukke opp igjen som symptomer og plager. Disse fagfolkene har støtte i teori og praktisk, klinisk erfaring.

 

Andre fagfolk mener at vi ikke fortrenger vanskelige opplevelser, og hevder at vi tvert imot husker disse bedre enn andre hendelser. Disse fagfolkene hevder å ha støtte i forskning, og sier at fortrengte minner er påvirkning/manipulering (falske minner) av pasienter fra psykologer. Begge disse synene har en rekke eksempler på sine syn.

 

Dette er en stor faglig debatt for tiden, og frontene er ganske steile, for å si det forsiktig.

 

Selv er jeg overbevist om at vi kan fortrenger vanskelige opplevelser, og at det skyldes våre forsvarsmekanismer; psykens immunforsvar. De skal beskytte oss mot å bli overveldet av ubehagelige opplevelser.

 

Det kan imidlertid ta en del tid og kreve at en er i rett situasjon før en får lettet på fortrengningen.

En må gå varsomt frem slik at en ikke maner frem hendelser som ikke har skjedd.

For selv om jeg tror sikkert på fortrengning, vet jeg også at kan vi også innbille oss ting som ikke har skjedd. Jeg har både opplevd selv og sett begge deler hos andre.

[zizzi]

Ja jeg tror man kan fortrenge minner, store deler av livet mitt er sorte hull. Og jeg tror kroppen husker det vi glemmer.

[AnonymDiskusjon]

Ok, virker som vi er flere som mener/tror det samme isåfall!

Anonymous poster hash: 1a024...0ab

[heblilla]

 

Jeg lurer på om det er noe jeg har fortrengt fra barndommen. Jeg kan ikke huske noe av det, og kan heller ikke komme på personer jeg kjenner som kunne gjort noe stygt mot meg.

 

Ting som gir meg mistanker:

-Jeg har vært deprimert i flere år uten grunn.

-Jeg har et anstrengt forhold til menn. Jeg er skeptisk til alle fremmende menn, og klarer fks ikke å ha en mannlig lege, psykolog osv.

-Redd for fysisk kontakt. Jeg hater klemming, kyssing osv, og generelt at andre personer kommer for nært eller helt borti meg. Kan lett få panikk om noen klemmer meg..

-Veldig skvetten. Når jeg går forbi folk ser jeg for meg at de skal slå til meg, og tar ofte meg selv i å stille meg helt inntil veggen for å liksom beskytte meg selv når noen går forbi. Jeg reagerer også veldig på bråe bevegelser, noe som gjør det vanskelig å være på steder med mange folk.

-Jeg er redd mennesker generelt. Jeg er redd for hva de tenker om meg, for å få kritikk osv. Er diagnosert med sosial angst. Jeg er også redd for de fysisk. Som sagt er jeg alltid veldig på vakt i tilfelle de skal angripe meg. Opplevde for noen år siden å bli angrept helt tilfeldig av en dame, så det gjorde det ikke akkurat bedre. Klarer ikke å stole på folk, og tror alle er ute etter å skade eller lure meg.

-Jeg føler skam etter onanering/sex, som ofte ender med at jeg bryter ut i gråt. Det er ikke snakk om noen få tårer, men skikkelig gråt som jeg ikke klarer å stoppe. Det er så ille at jeg tenker jeg ikke vil leve mer, og at jeg fortjener å dø osv.

-Jeg vet ikke om dette punktet kan ha noe med dette å gjøre, men jeg har et vagt minne om noe da jeg var yngre. Jeg husker jeg slet med noe rødt/brunt "utflod" over en perioder. Jeg måtte til lege, og husker ogsåjeg var på sykehuset. Eneste jeg husker derfra er at jeg fikk et slags rør opp i vagina. Jeg lurer egentlig på hva i all verden det kan være? Var rundt 5 år på denne tiden.

 

Jeg vil ikke anta at jeg har vært utsatt for noe spesielt, men jeg er en veldig paranoid og nysgjerrig person, så tenker det er bedre å spørre en gang for mye enn en gang for lite. Beklager for utrolig langt innlegg, men jeg håper noen tar seg til tid til å lese iallefall litt av det!

 

Anonymous poster hash: 1a024...0ab

 

Du kunne prøve hypnose? Tror jeg ville ha prøvd det i hvert fall. For å stille nysgjerrigheten i det minste.

Det er vel den eneste måten å hente fram ev. minner, uten å måtte bruke årevis av terapi da...og det er igjen litt risikabelt (falske minner..)

Sjøl husker jeg veldig lite fra barndommen, tror det er fordi jeg var så sensitiv, det ble litt overload/indre kaos. Innbiller meg at det er derfor. Eller at jeg ikke vil huske, pga altfor sterke følelser...ubehaget..

 

Hypnose høres spennende ut da?

[The Little Lucid Moments]

Sett at man har fortrengt noe (virkelig), og at man klarer å "mane frem" dette slik at man finner frem til en sannhet om hva som har skjedd - har man i det hele tatt noen garanti for at det er bra med tanke på det livet man har? Har man noen garanti for at det hjelper en til å kvitte seg med problemene? Kan det ikke også være en mulighet for at man får det verre?

 

Det er en sånn "freudianisme" i dette, som er godt støttet av "Hollywood". Men behøver det være positivt?

 

Etter hva jeg forstår så er det mest enighet om at psykodynamiske teknikker ikke fører frem, og at kognitive teknikker fører frem. I kognitiv terapi er ikke poenget å grave i fortiden, men å finne løsninger på problemene man har der og da. Det betyr ikke at man for enhver pris skal unngå å prate om fortiden, men det betyr at man ikke skal fokusere for mye på det, og man skal heller ikke tro at bare man får grublet lenge nok og gravet og snakket nok, så blir man kurert.

[AnonymDiskusjon]

Hypnose høres spennende ut ja, men også litt skummelt. Vet veldig lite om det man hadde vært interessant å prøve

Anonymous poster hash: 1a024...0ab

[heblilla]

Sett at man har fortrengt noe (virkelig), og at man klarer å "mane frem" dette slik at man finner frem til en sannhet om hva som har skjedd - har man i det hele tatt noen garanti for at det er bra med tanke på det livet man har? Har man noen garanti for at det hjelper en til å kvitte seg med problemene? Kan det ikke også være en mulighet for at man får det verre?

 

Det er en sånn "freudianisme" i dette, som er godt støttet av "Hollywood". Men behøver det være positivt?

 

Etter hva jeg forstår så er det mest enighet om at psykodynamiske teknikker ikke fører frem, og at kognitive teknikker fører frem. I kognitiv terapi er ikke poenget å grave i fortiden, men å finne løsninger på problemene man har der og da. Det betyr ikke at man for enhver pris skal unngå å prate om fortiden, men det betyr at man ikke skal fokusere for mye på det, og man skal heller ikke tro at bare man får grublet lenge nok og gravet og snakket nok, så blir man kurert.

Veldig bra poeng syns jeg.

 

Men i dette tilfellet, der hun "aner" eller "mistenker" at noe har skjedd. Kan vel være like skadelig det, som å "vite"? Eller like vanskelig å overse?

[Emancipate]

Ja, man kan fortrenge ting.

 

Tolkning: Det handler egentlig ikke om at minnene er borte, men at de ikke er satt inn i arkivet under rett merkelapp.

 

Nye opplevelser puttes i skuffer med riktig lapp. Opplever du å nesten bli påkjørt kan opplevelsen havne i skuffen "idioter i trafikken 1998". Som barn har man ikke den nødvendige forståelsen eller ordutvalget til å katalogisere ting riktig. Så hvis man blir utsatt for incest vet ikke hjernen i hvilken skuff den opplevelsen skal ligge. For barn har ikke lært hva incest er og hva det kalles. Så hjernen putter det bare i en skuff uten merkelapp.

 

Når du spør deg selv om du har opplevd incest kikker du i den skuffen merket "incest", men der er det ingenting.

 

Selv om man finner skuffen uten merkelapp og kikker oppi har man lagt så mye annet oppi der i mellomtiden at incesten ligger skult helt bakerst.

 

Det er liten vits i å prøve aktivt å huske. Det er da man finner opp falske minner, og som du sier så finner man ikke det man skal ha tak i, hvis det er noe. Ved å behandle følelsene en og en kommer eventuelle minner opp.

[Gjest]

Mulig skuffene ikke er ferdig laget som barn, så når man legger for mye ting i en skuffe som er uferdig så knekker den. Som gjør at personen til slutt får problemer med et for lite antall fungerende skuffer.

Endret 12. juni 2014 av Gjest

[dag1234]

Har lyst å komme med et par kommentarer.

 

Hypnose er ikke noe løgndetektor. I forsøk etter forsøk er det vist at en kan få folk ti å tro og fortelle om de merkeligste ting når de er under dyp suggesjon. Også om hendelser som umulig kan ha skjedd.

 

Kognitiv og psykodynamisk terapi kommer likt ut på effekt.

 

Fortrenging er en aktiv prosess for å beskytte psyken mot overbelastning, og langt mer enn bare passiv feilplassering av minner. Ved fortrenging har en hendelse vært aktivt til stede i bevisstheten, for så å bli skjøvet ut/ned i underbevisstheten.

 

Feilplassering av minner skjer nok også, både av distraksjon og fordi en ikke har de riktige skuffene. Men det hører med til den generelle kunnskapen om hukommelse, eller rettere sagt en av teoriene om glemsel, siden vi her snakker om hvorfor hendelser ikke kan hentes frem igjen i bevisstheten.

 

Fortrengning er en av våre forsvarsmekanismer, det er allmenn enighet om at forsvarsmekanismer finnes. Men det er uenighet om sterke og traumatiske minner fortrenges eller ikke.

 

I den praktiske hverdag vi det være glidende overganger mellom reell hukommelse, glemsel, fortrenging og falske minner.

[AnonymDiskusjon]

Interessante innlegg!

Jeg tror kanskje det beste er jeg at ikke tenker så mye på det, og prøver heller bare å glemme at det kan være noe sånt. Ender nok bare med at jeg overtenker, som igjen vil gjøre alt mye verre.

Anonymous poster hash: 1a024...0ab

[heblilla]

 

Interessante innlegg!

Jeg tror kanskje det beste er jeg at ikke tenker så mye på det, og prøver heller bare å glemme at det kan være noe sånt. Ender nok bare med at jeg overtenker, som igjen vil gjøre alt mye verre.

 

Anonymous poster hash: 1a024...0ab

 

Ja, det syns jeg du skal gjøre, for som han sa (the l. little m.), det er ingen garanti for at du får det bedre av å vite. Og nei, hypnose er ingen løgndetektor. Ville hatt problemer med det sjøl. Virker litt humbug....

Nei, sikkert lurt å prøve å glemme, og heller fokusere på her og nå, ja. Lykke til med det da:-)

[Sabell]

 

Interessante innlegg!

Jeg tror kanskje det beste er jeg at ikke tenker så mye på det, og prøver heller bare å glemme at det kan være noe sånt. Ender nok bare med at jeg overtenker, som igjen vil gjøre alt mye verre.

 

Anonymous poster hash: 1a024...0ab

 

Det kan være at sykhusbesøket er noe som har satt spor. Og at det er det som har gjort deg redd i ettertid. Men har du spurt noen om hvorfor du var på sykehuset, som har gitt deg svar på hvorfor du fikk blodlig utflod siden du måtte til undersøkelse? Foreldre? Eller legen din kan du sikkert spørre også.

Endret 12. juni 2014 av Sabell

[Emancipate]

Prøv forskjellige typer behandling for å redusere anspentheten din. Hvis noe har skjedd kommer det opp underveis, hvis ikke, ikke.

 

Som Dag sier så er fortrengning en aktiv prosess. For å forene det med skuffanalogien kan man si at man hele tiden kjemper for å holde en skuff lukket, som bare vil åpne seg å spy alt utover. Bioenergetic Analysis (dette er en type psykoterapi, ikke noe new age stuff) sier at opplevelser kan sette seg i kroppen. Man bokstavelig talt bruker musklene for å holde skuffene lukket, mens de indre demoner i skuffen kjemper for å tvinge seg ut. Ved å slappe av i musklene blir man enten bedre med en gang, eller så møter man sine indre demoner og takler dem og blir bedre etterpå.