Hun holdt på å gjøre det slutt pga frykt for sjalusi

[AnonymDiskusjon]

Hei folkens, må skrive dette ganske kjapt fordi jeg må dra nå, gutt 18 btw.

 

Har i de siste mndene blitt kjent med en helt fantastisk jente som jeg klikket utrolig godt med. Det tok ikke lang tid før vi ble noe mer. Det er veldig vanlig at når ting skjer for fort kan det gå veldig galt, men dette var virkelig ikke en av de tilfellene. Uansett spol fremover til idag, alt perfekt, men av og til så blir hun i dårlig humør (hun er også 18). Etterhvert fortalte hun meg at hun har problemer med tillit, fordi hun tidligere har vært i forhold hvor gutten har hoppa ut etter en stund pga andre jenter eller liknende, jeg vet ikke nøyaktig hva.

 

Siden hun er så redd for at dette skal skje igjen mener hun at hun ikke takler det stresset, hun vil ha forholdet, men hun sier hun ikke klarer å få ut de "sjalue" tankene. Hun sier at hun trenger tid for at tillitten skal bygge seg opp, men det henger jo ikke på greip med at hun da vil avslutte det før jeg har fått muligheten til å vise at jeg er til å stole på..

 

Har noen noe som helst råd til hva jeg kan si eller gjøre for å få henne til å forstå at det hjelper ihvertfall ikke å kutte dette ut her og nå, fordi hun vil ha det forholdet like mye som meg, hun har bare frykten der. Jeg vil ikke la frykten for at noe skal kunne skje ødelegge..

Anonymous poster hash: 67648...db1

[Tvillingsjel]

Du må fortelle henne at du ikke er de hun har vært med før. Si at du er den du vil ha, vis det med ord og handlinger. Spør henne om det er noe spesielt hun har behov for fra din side for å stole på deg. Når man har dårlige erfaringer er det lett å bli redd, men hun kommer ikke over det om hun ikke jobber med det og hun må gi deg en sjanse.

[AnonymDiskusjon]

Hvor lenge har dere holdt på? Har du ikke hatt en eneste sjanse til å vise at du er verdig noe tillit til nå da?

 

Og så skriver du mye som ikke henger på greip. Først og fremst, hun holdt på å gjøre det slutt (men gjorde det altså ikke?) pga frykt for sjalusi(?), fordi hun er redd for å bli forlatt sier du.

 

Men jeg synes det høres ut som du projiserer din frykt for å bli forlatt over på henne, siden du åpenbart er det siden du skriver denne tråden. Og hvis du ikke engang forstår hva henne mener så er det egentlig ikke så rart at henne er skeptisk til å stole på deg.

 

Det er der problemet ligger, er det ikke? Eller vil hun liksom ikke klare å stole på noen som helst igjen tror du?

 

Anonymous poster hash: bff1a...3b6

[formann]

For å si det på enkel og grei måte.. om hun ikke legger om tankegangen eller viser klare tegn til forbedring, kom deg unna.

 

Jeg holdt ut i ett år.. og da var jeg fysisk sliten etterpå.

 

 

 

Usikkerheten hennes, humørsvingingene og absurde spørsmål/beskyldninger... slitsomt, I tell you. Sjalu mennesker lever i en annen virkelighet, og uansett hva man forventer seg, blir man sjokkert når de setter i gang. Psykotiske er de...

 

 

Neste kandidat kommer jeg til å slepe med meg til en psykolog på 2. daten. Så kan han avgjøre....

[Skallekos]

Ts, har du noen gang gjort en ekstra innsats for å knuse en tillit, for å så sitte igjen som et spørsmålstegn fordi du mener du fortjener tillit uten å gjøre noen ekstra innsats for å fikse tilliten igjen?

 

Og klarer / ønsker du ikke å vise at du er villig å fikse tilliten igjen så anbefaler jeg deg til å bare gå videre. For da vil vedkommende aldri klare å stole på deg igjen uansett, og får da bare bekreftet hvorfor hun ikke burde, når du ikke klarer å innse ditt eget ansvar. Og når ting skurrer allerede ved dette, hva er det som får deg til å tro at dere to noensinne kommer til å få det bra sammen?

 

Så enten forstår du hva du må gjøre (først) eller ikke. Og verre er det ikke.

[medlem-124997]

Sjalusi er noe bare hun kan jobbe med.
Det er ikke ditt problem at hun ikke greier å stole på deg når du er trofast mot henne. Det er hennes problem.

 

http://www.ung.no/forelskelse/1549_Sjalusi_og_mistenksomhet_-_kj%C3%A6rlighetens_bakside.html

[AnonymDiskusjon]

Vel, jeg synes at folk generelt har en lei tendens til å dra frem sjalusi- og misunnelsekortet. "Ååh, den eneste grunnen for at vi ikke er på bølgelengde må være pga sjalusi, for hvorfor ellers liksom?"

 

Sjalusi og misunnelse er noe man ofte finner hos usikre mennesker med et elendig selvbilde. Og det finnes stort sett en sammenheng her, og jo verre selvbilde jo mer sjalusi.

 

Nå kjenner jeg ingen av dere og det er lenge siden jeg var 18-19 så ting har nok forandret seg kraftig siden den gang for min del, men hvis man er fullstendig klar over sin egenverdi og ikke er usikker på seg selv i noen særlig grad så er det sjeldent eller aldri noe særlig sjalusi involvert.

 

Blir man derimot behandlet som dritt og aldri opplever å bli behandlet med respekt som et og annet normalt menneske, så kan det jo kanskje se ut som sjalusi/misunnelse for utenforstående når man ser vedkommende reagere, men realiteten innebærer som regel bare irritasjon og misnøye først, men deretter glir det fort over til en åpenbaring som forteller en at en fortjener jo selvsagt noe bedre. Og da gir dem faen som oftest og bruker ikke så mye tid på sånne mennesker. Og det handler ekstremt lite om sjalusi.

 

Har man derimot et dårlig selvbilde og er mye usikker fordi en ikke vet forskjell på når en blir elsket / satt pris på og ikke, så kan det vel kanskje oppstå sjalusi og den slags, men å tro at dette er et problem for de aller fleste er ganske naivt og tåpelig og man kommer ingen vei med det. (Med mindre man finner trøst i noe av den dur, hvor alle i verden helst skulle vært like usikker og ha like dårlig selvtillit som en selv. Og for all del, en må jo få lov å leve på fantasiene og generaliseringene sine om en absolutt ønsker det.

 

Anonymous poster hash: bff1a...3b6

[AnonymDiskusjon]

For å si det på enkel og grei måte.. om hun ikke legger om tankegangen eller viser klare tegn til forbedring, kom deg unna.

 

Jeg holdt ut i ett år.. og da var jeg fysisk sliten etterpå.

 

 

 

Usikkerheten hennes, humørsvingingene og absurde spørsmål/beskyldninger... slitsomt, I tell you. Sjalu mennesker lever i en annen virkelighet, og uansett hva man forventer seg, blir man sjokkert når de setter i gang. Psykotiske er de...

 

 

Neste kandidat kommer jeg til å slepe med meg til en psykolog på 2. daten. Så kan han avgjøre....

 

Mye mulig det. Finnes jo enkelte som blir sykelig sjalu og dyrker dette for alt det er verdt også. Men hva skal man gjøre med sånne mennesker da? Få dem tvangsinnlagt på en eller annen lukket avdeling gjerne?

Da ville jo ihvertfall alle andre uten overdrevet sjalusi (i utgangspunktet, og IKKE når den bevisst blir fremprovosert for "moro" skyld) slippe den risikoen for å treffe på sånne mennesker i noen datingsammenheng f.eks.

 

Anonymous poster hash: bff1a...3b6

[Skallekos]

Ts, har du noen gang gjort en ekstra innsats for å knuse en tillit, for å så sitte igjen som et spørsmålstegn fordi du mener du fortjener tillit uten å gjøre noen ekstra innsats for å fikse tilliten igjen?

Jeg håper ikke at folk misforstår hva jeg mener med dette forøvrig. Jeg ser nå at hele det innlegget kan jo egentlig innebære hva som helst. Og i slike tilfeller har enkelte en tendens til å tolke det slik de vil, eventuelt slik de TROR jeg mener det, uten å være i nærheten i det hele tatt. For det handler ikke om noe opp- eller nedtrapping av kontakt, det handler ikke om ikke være en god nr 2 eller ei, men det handler jo likevel om noe. Men noe helt annet. For akkurat disse tingene her bryr jeg meg ikke så mye om, dog man bør kanskje ikke forvente å bli servert dyre retter og god vin på grillfest hos venner da når alt en selv tar med seg og server er matavfall fra det nærmeste søppelspannet. Jeg vil faktisk oppfordre litt til å fortsette i nettopp akkurat de samme banene vedrørende dette. Hvorfor? For hva er det beste som finnes for en usunn avhengighet? Overdose.

 

Og det virker som om det er ganske populært med masse forutinntatte holdninger og svært lite nysgjerrighet på noe som helst egentlig; fordi en er jo allerede kjent og klar over det meste, ikke sant? (Noen tror vel tom at de kjenner godt den typen fra før av også?) Men hvordan kan det oppstå så mye av misforståelser da..? Det er helt utrolig noen ganger hvor overbevist enkelte er når de selv skal bedømme hvor godt dem kjenner en annen person. I slike tilfeller, hvor ofte er den respektive personen enig i dette mon tro?

 

Og hva kommer alt dette av? Hvor begynner problemene? Som oftest er det i kommunikasjonen. Og når noen kommuniserer dårlig sammen, så er det enten fordi en av partene ikke er interessert nok i det eller så er ikke en av partene i noen som helst kapable stand til å klare å forstå innholdet godt nok, av det som egentlig blir kommunisert.

 

Kommunikasjon. Det er alt. God nok, slik at begge forstår hverandre slik begge mener det. Og med bra nok komunikasjon kan og tillit utvikles på nytt noen ganger, men når det i stedet stagnerer allerede på kommunikasjonen så er det absurd å tro at det kan skapes noe tillit. Noen kan jo kanskje mene at det er nok med dårlig eller sammenbrutt kommunikasjon, men da bør dem også forstå at det kan like så godt være at det ikke er godt nok for mange andre. Og ikke forvente at andre skal synes at hva som helst er godt nok (for dem) etter dem selv har flere ganger respondert med at dem ikke er enig.

Endret 12. juni 2014 av Skallekos

[formann]

Skallekos: Treffer spikeren på hodet. I hvert fall i forhold til det jeg prøvde å formidle...

 

 

Noen mennesker mangler evnen til å elske og være en partner .. alfa omega her, er å vite om din utkårede er en person som kan... De som ikke kan, er et problem jeg håper dere alle blir spart for.

 

Noen er bare ødelagt, andre hadde blitt kategorisert psykopater hadde de vært mannfolk.

 

Dersom man tenker; "dette slkjer ikke meg" eller "jeg kan forandre og hjelpe denne personen" ... så kommer man til å gå på en kraftig smell ... samtidig skjønner man plutselig hvor utrykket: "Kjærlighet gjør blind" kommer i fra.

 

Jeg tror den største utfordringen ligger i å klare å stole på neste potensielle partner .. spesielt dersom man har vært uheldig og hatt den æren å være sammen med ikke bare én, men to eller fler, sånne. "pasienter" ....

 

Som en generell regel ... ligg unna syke mennesker. Det handler ikke om diskriminering, men om styre unna potensielt alvorlige problemer, som også kommer til å påvirke dine nærmeste.

 

Sykie mennesker er smittsomme, i en eller annen grad,, så trå varsomt.

[Skallekos]

formann, Hva er det du prater om?! Jeg traff spikeren på det du prøver å formidle? Svært lite av det jeg skrev handlet om noe av det du prøvde å formidle og ingenting av det jeg skrev var rettet mot deg eller ditt innhold, så det der var jo bare bullshit. Hva tar du meg for egentlig?

Og alt dette andre du skriver. Hvor tar du dette fra da? Man bør trå varsomt rundt sånne mennesker? Det er nok blant noe av det dummeste jeg har hørt. Det er faktisk noe av det siste man bør gjøre, så dette var nok tidenes dårligste råd.

Men du har vel kanskje ikke så mye erfaring med å være rundt andre mennesker med en personlighetsforstyrrelse eller en psykisk lidelse av noen sort? Du er kanskje redd sånne mennesker du?

For det er hovedsaklig egentlig ingen grunn til å holde seg unna slike mennesker nødvendigvis, men det spørs jo hvilke forventninger en har da. En kan jo selvsagt ikke skape noen normal eller vanlig relasjon til slike mennesker.

 

For faktum er, at du er nødt er være bestemt med sånne mennesker og sørge for å være den som setter grenser, for sånne mennesker forstår ingenting av hva grenser er og hvis du lar dem, så tar de seg større og større frihet og driter fullstendig i andres grenser. Fordi de har ingen selv. Og de kan gjerne prate varmt og godt om hva som er normalt og hva som er normal oppførsel, men sannheten er jo at de har jo ikke en anelse engang om hva "normalt" handler om. I sin egen lille verden kan jo noe være "normalt" for dem, men det betyr jo ikke at det er normalt i det hele tatt likevel.

Det som er greit å forstå, er at slike mennesker er forstyrret og ofte forvirret, og forstår seg ikke så ofte på seg selv og på grunn av dette utgangspunktet, så forstår de sjeldent andre vanlige mennesker og den virkeligheten som de lever i, og da skaper de seg sin egen lille virkelighet. Med egne regler som de kan lage underveis alt ettersom det passer seg. Og så prøver de å dra andre normale mennesker inn i disse illusjonene sine og det er da det kan gå gale, hvis noen er dum nok.

 

For du har jo litt rett, det finnes ingen vanlige mennesker som kan "forandre og hjelpe" sånne mennesker i det hele tatt, men hvis de likevel skulle prøve så ber de jo selv om å gå på en smell. Det som mange ikke forstår i slike situasjoner og, er at et råd for et vanlig menneske er ikke nødvendigvis et bra råd for noen med en personlighetsforstyrrelse. Og et råd for en med en personlighetsforstyrrelse er ikke nødvendigvis et bra råd for noen uten.

 

Men du virker jo svært naiv og uviten da, formann. Hvilke erfaringer har du med sånne mennesker egentlig?

 

Jeg ble introdusert for sånne allerede i en alder av 6 år. På den barneskolen jeg begynte på så hadde dem en egen spesialklasse for mennesker som var psykisk utviklingshemmet. Og dette kommer jo av mange forskjellige årsaker og diagnoser så man fant mye rart i den gården. Noen av disse ble med oss videre på ungdomskolen også, så i løpet av alle disse årene så hadde vi sånne mennesker rundt oss i friminuttene ect og det ble jo selvsagt en del hendelser med dem da. Og når jeg begynte å jobbe litt mer seriøst, så var jeg ofte innom psykiatriske klinikker, både åpne og lukkede, så fikk ganske mye erfaring med sånne da også. Jeg kunne jo komme og gå som jeg ville. Og i løpet av all denne tiden så har det nok blitt en haug av opplevelser med sånne mennesker, både negative og positive. Har forøvrig også en kompis (som er en fellesvenn med noen her inne faktisk), men likevel, det er ikke noe særlig å frykte når du kjenner deg selv godt nok.

 

Og tross alt, så har vi faktisk et ganske bra psykiatrisk helsevesen i Norge, så hvis en skulle trenge hjelp eller noe, eller hvis noen sånne mennesker skulle slå seg vrang kanskje, så er det veldig enkelt å få hjelp. Sånne mennesker, forstår sjeldent at de trenger hjelp da og de innser ikke at det er et problem og på grunn av dette, så tvinger de oss normale mennesker for å ta visse avgjørelser for dem. Som f.eks å få dem tvangsinnlagt inntil de blir bedre hvis det blir gale nok.

 

Og en psykisk lidelse eller en personlighetsforstyrrelse er heldigvis ikke smittsomt. Men det er klart; hvis noen blir nødt til å håndtere sånne mennesker på egenhånd uten å forstå hva de begir seg ut på, og blir utsatt for psykisk mishandling og blir behandlet som dritt, så er det jo klart at det er en meget stor risiko for å få en dårligere psykisk helse. Dette bryr sånne folk seg sjeldent noe særlig om da. De ønsker gjerne at flere skulle være syke de og, og ikke ha det bra med seg selv og i livet sitt, fordi da blir de jo misunnelig og sjalu fordi de ikke får til noe lignende selv. Så hvis de skulle klare å skade noen nok til at de pådrar seg en psykisk lidelse av noen sort så blir dem vel bare glad og stolt da. Sykt nok, ikke sant?

Og derfor nytter det ikke med vanlige forventninger til sånne mennesker. Man må regne med at de kommer til å prøve å gjøre sitt for å ødelegge for andre. De går også aktivt ut for å lete etter svakheter og straks de finner noen så prøver de å utnytte de med en gang. Dette for å dra andre ned i håp om å heve seg selv litt. De ønsker ikke andre mennesker vel. De ønsker heller at andre kunne hatt det like jævlig som seg selv. Og siden de færreste har noen særlig grad av empati, så forstår de ikke andres følelser så de skjønner jo ingenting av hva andre mennesker går gjennom, men de vet jo at de ikke går gjennom det samme.

 

Menmen, jeg kunne ha lagt ut om dette i det lange og det bedre, men det gidder jeg ikke.

 

Og hvis du er usikker på noen, så er finnes det mange metoder for å få dem til å vise seg selv frem. Jeg vil ikke anbefale andre å gjøre dette selv om jeg gjør det i blant, men skal det gjøres så sørg for at det blir gjort under kontrollerte omgivelser. Ikke gjør det hvis du er usikker på hvordan det er mulig å snu dynamikken tilbake heller.

For hvis en har en viss grunnleggende forståelse for psykologi og psykodynamikk i et samspill, så er det faktisk ikke så vanskelig å endre dynamikken i samspillet med noen. Og hvis du ønsker å studere adferden til et menneske så bør du se det når det er 'komfortabelt' i sitt eget miljø helst. Og så hvis du klarer å gi noen andre en antydning som gir dem en falsk følelse av at de sitter med overtaket, så kan du bare lene deg tilbake etterpå og observere hvordan adferden endrer seg. Og hva den endrer seg til.

Og sånne mennesker, forstår seg svært sjeldent på en slik dynamikk. De ligger gjerne merke til at dynamikken har endret seg, men de forstår lite av hvordan det skjedde. Så da tenker de ikke så mye over det og går videre i gang med sin "naturlige" oppførsel, altså å ta seg større og større frihet og det er da du kan observere hva du egentlig har med å gjøre.

 

 

Nok om det. Jeg lurer litt formann, hvilke erfaringer har du med mennesker med en psykisk lidelse, siden du kommer med disse påstandene dine? Har du selv en personlighetsforstyrrelse kanskje og har funnet ut at det er lurest for deg å trå varsomt rundt andre sånne "pasienter" som du omtaler dem?

 

Og kan du ikke fortelle meg eller oss litt om hvorfor du følte et behov for å skrive det der til meg?

Endret 16. juni 2014 av Skallekos

[IntelAmdAti]

 

Hei folkens, må skrive dette ganske kjapt fordi jeg må dra nå, gutt 18 btw.

 

Har i de siste mndene blitt kjent med en helt fantastisk jente som jeg klikket utrolig godt med. Det tok ikke lang tid før vi ble noe mer. Det er veldig vanlig at når ting skjer for fort kan det gå veldig galt, men dette var virkelig ikke en av de tilfellene. Uansett spol fremover til idag, alt perfekt, men av og til så blir hun i dårlig humør (hun er også 18). Etterhvert fortalte hun meg at hun har problemer med tillit, fordi hun tidligere har vært i forhold hvor gutten har hoppa ut etter en stund pga andre jenter eller liknende, jeg vet ikke nøyaktig hva.

 

Siden hun er så redd for at dette skal skje igjen mener hun at hun ikke takler det stresset, hun vil ha forholdet, men hun sier hun ikke klarer å få ut de "sjalue" tankene. Hun sier at hun trenger tid for at tillitten skal bygge seg opp, men det henger jo ikke på greip med at hun da vil avslutte det før jeg har fått muligheten til å vise at jeg er til å stole på..

 

Har noen noe som helst råd til hva jeg kan si eller gjøre for å få henne til å forstå at det hjelper ihvertfall ikke å kutte dette ut her og nå, fordi hun vil ha det forholdet like mye som meg, hun har bare frykten der. Jeg vil ikke la frykten for at noe skal kunne skje ødelegge..

 

Anonymous poster hash: 67648...db1

 

 

Ikke snakk eller prøv å overtale henne.

 

Du må overbevise henne ikke i ord, men i handling. Hun er kanskje litt needy og trenger "reassurance" ofte, ikke at du sender henne en koselig melding eller sier at du er glad i henne men at du viser henne i handling at du er den eneste jenten du vil ha.

 

Ta henne med på tur til vannkanten, plukk noen ville blomster fra naboen sin hage til henne, overrask henne med noe koselig.

 

Ikke prøv å snakk henne fra følelser, det virker ikke, du må overbevise henne på andre måter. Lykke til

[Snurreleif]

Kort fortalt kan man si alle de vakreste tingene i verden, men det hjelper lite hvis man ikke legger handling bak de.

Effekten av å gi henne tid, vise omsorg, være kjærlig, romantisk og yte litt ekstra for henne er oftest mye større enn å prøve å snakke henne bort fra sjalusien.
På samme måte som det ikke er "din feil" at hun har hatt dårlige erfaringer, så er det heller ikke uventet at ei som har åpnet seg for så å bli såret, kan ha vansker med å stole 100% på neste partner helt uten videre i et nytt forhold.

Det handler om å ikke prøve å ta det personlig, og heller ta det steg for steg.
Avslutter hun forholdet pga den tankemåten er det jo selvsagt synd, men da er hun tydeligvis ikke klar for et nytt forhold enda, og da er det kanskje det beste for begge?

Sier ikke at hun kommer til å gjøre det, eller at hun burde, men synes folk (ikke rettet mot OT) må vise litt skjønn mot folk som kan være sjalu også, folk er som de er som en grunn, og da får man heller prøve å møte de midtveis enn å prøve å "kurere" de.
Selvsagt skal man ikke la de gå for langt (aldri få lov til å være med venner eller folk av de motsatte kjønn f.eks), men det gjelder å finne en balanse.


OT, vær den gutten hun ble forelsket i, lytt til henne, gi henne tid og skjem henne bort (snakker ikke om fysiske gaver etc, men de små tingene i hverdagen som gjør forelskelse til det flotte det er), og husk at hun har vært ærlig med deg om hvorfor hun tenker som hun gjør og hvorfor hun er "redd".

Å si "jeg kommer aldri til å være utro mot deg" vil i de fleste tilfeller ikke være nok (selv om det selvsagt egentlig burde og skal det), for det sa jo sikkert exen på et tidspunkt også?
Da er det bedre at du ikke gjør de samme feilene exen gjorde, og verdsetter jenta du er forelska it.


Man skal selvfølgelig ikke finne seg i alt heller, men med en gang ordet "sjalusi" eller "misunnelse" dukker opp virker det som om folk er alt for kjappe med dømme-kjeppen for å svinge over den som blir betegnet som det.

[Vatjusi]

Snurrleif sa det. Kortere fortalt, man kan bruke mange ord om handling gitt.
Og å bruke tid er sikkert fint. Ta ett steg om gangen, men man trenger ikke å gå fremover heller, ei bakover, men ta gjerne stående knebøy og lat som om du beveger deg noe sted, og snakk gjerne mest mulig samtidig om hvordan man bør gå vanligvis og ikke. Og vis forståelse og tålmodighet, men ikke mer enn du selv får. Og tillit og sjalusi må ikke gå hånd i hånd. Det kan noen ganger være mangel på tillit uten sjalusi og. Tillit er uansett noe som brukes lang tid på å bygge opp og det hjelper ikke å bare prate om tilliten. Alle vet hva det er. Og ellers, vær deg selv og gjør det du gjør best.

 

Og å møtes midtveis er sikkert hyggelig det og. Mon tro hvordan den veien føles.

Og husk, dere er fortsatt ung og bare 18 år så det er nok lurt å innrette forventningene deretter...............................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Endret 17. juni 2014 av Vatjusi