Barn med rare tanker...

[pakini]

Vi har en sønn på 6år, som idet siste er veldig opptatt av at han kan snakke med de døde, og at han ser de, han gjør og rare ting med seg selv og ting u huset, og når jeg sier at sånn gjør man ikke, for det kan være farlig, ødelegge ting ol, så sier han at det er andre som forteller meg hva jeg skal gjøre

 

Synes ikke om sånne uttalelser... Normalt?

[Ruben1987]

Kanskje han har sett filmen Den sjette sansen for mange ganger

[pakini]

Hehe, ja hadde han no gjort det. Men en gutt på 6år ser på barne-tv.. Skjønner ikke hvordan han kan finne på noe sånt heller

[Star Fox]

Livlig fantasi i alle fall.

[Imsvale]

Lett å undervurdere barns fantasi. Det hender jo de får inspirasjon fra hverandre også. Ingen grunn til å stigmatisere noe med mindre det virkelig er et problem.

[NeEeO]

Spennende. Følger denne jeg

 

Det er mulig at huset ditt har demonsik aktivitet. Jo fortere du tar tak i problemet jo bedre er det. Hver forsiktig med å ta direkte kontakt, vise sinne, eller aggresjon mot "demonen", for det er negativ energi den lever på. Det beste for din del nå er å fokusere på det positive, meditasjon, og eventuelt hvis det ikke stopper etterhvert kan du først prøve en ritual. Hvis ikke da heller, bør du kontakte "paranormal investigators" som kan hjelpe dere å dokumentere dette.

 

Fra spøk til alvor :

 

Men hva slags inntrykk får du når han svarer deg? Får du ikke inntrykk av at han tuller eller noe? Eller er han veldig serriøs og står for det han sier?

Endret 10. juni 2014 av Prospect

[Teitgutt]

Kjenner meg att. Som ein person med ein rikt indre liv, hadde sjølv ein drøss med fantasivener eg var grådig opptatt av å prate om i barndommen. No hadde eg ikkje kontakt med døde då, men eg hadde m.a. eit band, eit parallelt univers der folk hadde motsett hudfarge og ein lærar med romskip og greier som eg såg veldig opp til(dette var før skulealder, så det var jo riktig så tøft med alt som hadde med lærarar og skule å gjere, sidan dei var eldre enn oss barnehageungar). Det gikk med andre ord riktig så vilt for seg.

 

Trass i alt dette, har eg klart å ende opp som nokså kjekk og grei 20 år seinare, så det er kanskje ikkje poeng i å lese for mykje inn i denslags oppførsel. Men byrjar han å gjere altfor rare ting og gjere skade på seg sjølv, så er det kanskje innanfor å kontakte nokon.

[Konto brukes ikke]

Rare ting, er?

[Bytex]

Tror bare han har en veldig livlig fantasi. Neppe noe å være redd for.

[Horten Market]

Du har mange alternativer:

 

- presten: åndsutdrivelse

- lege/psykiater: dope ned

- psykolog: årelang samtaleterapi, vær forberedt på at fantasiene kan være din feil

- delta i fantasiene selv, en fin lekestund hvor du kan bli bedre kjent med ungen

- ignorer ungen, vær forberedt på at du kan klandres for at du ikke gjorde noe

Endret 10. juni 2014 av Horten Market

[Gintoki]

Spennende. Følger denne jeg

 

Det er mulig at huset ditt har demonsik aktivitet. Jo fortere du tar tak i problemet jo bedre er det. Hver forsiktig med å ta direkte kontakt, vise sinne, eller aggresjon mot "demonen", for det er negativ energi den lever på. Det beste for din del nå er å fokusere på det positive, meditasjon, og eventuelt hvis det ikke stopper etterhvert kan du først prøve en ritual. Hvis ikke da heller, bør du kontakte "paranormal investigators" som kan hjelpe dere å dokumentere dette.

 

Fra spøk til alvor :

 

Men hva slags inntrykk får du når han svarer deg? Får du ikke inntrykk av at han tuller eller noe? Eller er han veldig serriøs og står for det han sier?

Kan jo kontakte Zak Bagans fra ghost adventures

[Gjest Bruker-95147]

Vi har en sønn på 6år, som idet siste er veldig opptatt av at han kan snakke med de døde, og at han ser de, han gjør og rare ting med seg selv og ting u huset, og når jeg sier at sånn gjør man ikke, for det kan være farlig, ødelegge ting ol, så sier han at det er andre som forteller meg hva jeg skal gjøre

 

Synes ikke om sånne uttalelser... Normalt?

 

Uten å konkludere på noen som helst måte, så høres det for meg som er så kalt "buddhist" helt naturlig, men samtidig veldig interessant alt det "rare" som barn kan si - og det handler om at vi tror på gjenfødsler, og at barnet, fordi det enda ikke er "formet i våre forstillinger og hva virkeligheten er", forholder seg til de minnene som enda er fra forrige eksistens. Prøv og observere og få barnet til å dele med dere, uten at dere forsøker å styre hvordan barnet skal tenke eller si tingene

 

vær åpne, som ett barn selv, hvis dere klarer, vel og merke

[pakini]

Rare ting, er?

 

Rare ting er at han kan ta en pinsett og knipe seg selv eller lillebroen hardt i kinnet. At han åpner vinduer i øverste etasje og vil hoppe. Sette fyr på teppet i stuen.. Hele barnet er farlig føler jeg. Har tatt det opp med HS og Bhg, og de har ikke merket noe spesielt med han. Jeg har tenkt at han kanskje er sjalu på lillebroren som er 1år da...

[Konto brukes ikke]

Det er i alle fall viktig å ha kvalitets-tid kun med han. (lek, gjøre aktiviteter mm) Samtidig ta seg tid til å prate med han, ikke bare til han.

 

Ellers er det viktig med grensesetting, struktur og godt med kjærlighet.

[pakini]

Det er i alle fall viktig å ha kvalitets-tid kun med han. (lek, gjøre aktiviteter mm) Samtidig ta seg tid til å prate med han, ikke bare til han.

 

Ellers er det viktig med grensesetting, struktur og godt med kjærlighet.

 

Ja det er vi jo selvfølgelig klar over, jeg er nok ikke så flink med grensesetting som far i huset. Men mangler på kjærlighet er det ikke, alenetid prøver vi alltid å få, om det bare er å være med på butikken en tur eller vaske bilen..

[Sabell]

Enig med Awarewolf i mye her også er ikke sønnen deres helt borte. Men det kan være noe "åndene" vil fortelle dere. Hvis han snakker med noen så er det også rart at han tenker at de er døde...Så på et vis må det også komme fra et sted, Ikke kun fantasi...Fyr på teppet. Ser ut til at han er fryktelig sint inni seg for noe som han utagerer. Og at han egentlig har det vondt. Men hvis noen sier hva han skal så er det ikke hans sin feil at han gjør det han gjør. Så kanskje trøst og bli venn med ånden lek kan hjelpe for å finne ut hva som er å skaper den vonde rota...Og fortelle uten å bli sint hvorfor han ikke kan gjøre mye forskjellig. Kanskje han føler han forsvinner litt med at han har fått en bror som tar en del av oppmerksomheten og trenger litt mer stell og styr også. Det ser ihvertfall ut som han får oppmerksomhet på den måten Og at han funnet noen fantasivenner er kanskje tegn på at han trenger dere litt mer. Så når de er borte og ikke lager masse leven, så begynner ting å komme på sin plass tror jeg

Endret 11. juni 2014 av Sabell

[Konto brukes ikke]

Etter min mening er grensesetting undervurdert. Mange føler de er strenge og 'slemme' foreldre når de setter grenser. Mye pga andre har såpass løse grenser til sine barn, så man vil ikke være 'den store stygge ulven' selv. Får andre, så skal sannelig mine også få.

Men jeg mener man viser kjærlighet via å nettopp sette grenser og holde de. Barnet blir trygt. Hvis man også prioriterer kommunikasjon - der barnet også får si si mening, der man av og til kan finne en mellom-løsning. Men KUN hvis kommunikasjonen er saklig og begrunnet (varierer litt pga alder naturligvis), men aldri endre grenser hvis det er syt og klag/styr/kauking/gråting. (viktig at foreldre også holder stemmen i normalt toneleie)

[zizzi]

Vi har en sønn på 6år, som idet siste er veldig opptatt av at han kan snakke med de døde, og at han ser de, han gjør og rare ting med seg selv og ting u huset, og når jeg sier at sånn gjør man ikke, for det kan være farlig, ødelegge ting ol, så sier han at det er andre som forteller meg hva jeg skal gjøre

 

Synes ikke om sånne uttalelser... Normalt?

Det er jo normalt at barn har et rikt fantasiliv, det er også normalt at barn er mer åpne enn voksne. De har tilgang til mer enn voksne, jeg ville trodd på barnet og tatt det på alvor. Kanskje har han evner?

 

Har lest boken til Lisa Williams, det begynte allerede som barn hos henne også.