Som svar til Tråden *Har vi demokrati i Norge*

[1245112654122755325882462]

Her er svaret.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Representativt_demokrati

Endret 10. juni 2014 av Priim

[EternalSunshine]

Turbonello's avstemmning inneholdt egentlig flere interessante temaer:

 

- Den svake påvirkningsmuligheten vi har når det gjelder å bestemme hvem som skal representere oss.

- PR-byråene (er vel litt utdebattert nå...)

- Frihandelsavtalen mellom USA og EU

 

Jeg vurderte å lage en tråd om 1. og 3. tema, men kom aldri så langt. Derfor ble det men en ganske banal avstemming der svaret er opplagt. Norge er selvsagt ikke et diktatur selv om det kan påpekes svakheter med demokratiet.

[Horten Market]

Vi har systemer for representativt demokrati som synes unødvendig omstendelig i dagens teknologiske og opplyste virkelighet.

[1245112654122755325882462]

Turbonello's avstemmning inneholdt egentlig flere interessante temaer:

 

- Den svake påvirkningsmuligheten vi har når det gjelder å bestemme hvem som skal representere oss.

- PR-byråene (er vel litt utdebattert nå...)

- Frihandelsavtalen mellom USA og EU

 

Jeg vurderte å lage en tråd om 1. og 3. tema, men kom aldri så langt. Derfor ble det men en ganske banal avstemming der svaret er opplagt. Norge er selvsagt ikke et diktatur selv om det kan påpekes svakheter med demokratiet.

Det inneholdt mye annet enn det rette svaret. Så det blir i grunn irrelevant.

[Skatteflyktning]

Norge er selvsagt ikke et diktatur selv om det kan påpekes svakheter med demokratiet.

Det er vel omtrent like selvsagt som en påstand om at "Norge ER ett diktatur, selv om det kan påpekes fordeler med regimet"?

Endret 12. juni 2014 av Skatteflyktning

[1245112654122755325882462]

Viss man ser bort i fra at Norge da faktisk ikke er ett diktatur

[Skatteflyktning]

Joda, viss man ser bort fra at du, og mange andre, tror at Norge faktisk ikke er ett diktatur.

[тurbonєℓℓo]

Okei. Først og fremst vil jeg si at den tråden jeg laget ble stengt ved en feil. Var ikke intensjonen.

Jeg skulle jo lage en debatt og en avstemning; Ikke kun avstemning. Men men. Usikker på hvordan jeg åpner den også for den del. Men kan godt ta diskusjonen her i denne tråden i stedet.

 

Tilfredsstillende (i mangel på bedre ord) å høre at du syntes temaet jeg lagde tråd om er interessant EternalSunshine. Selv følte jeg at valget var avgjort på forhånd. Jeg stemte Venstre, og følte vel rett etter valget at jeg "vant" valget. Dette er jo egentlig en ren illusjon. Min stemme utgjør så og si like mye som en regndråpe i Mjøsa. Partiene hadde allerede bestemt at det skulle bli slik, akkurat før valget sist gang, da AP, SV og SP "vant" valget, selv om de hadde mindre stemmer enn de borgerlige.

 

Hva er det som avgjør valget? Det er mange ting.

Blant annet hvem partiene ønsker å samarbeide med.

Er det folket som bestemmer hvem partiene skal samarbeide med?

Jeg har ikke den oppfatningen overhodet.

 

De borgerlige fikk flest stemmer - tapte valget

 

Dette var etter valget i 2009.

 

Det jeg og du mener, har intet å si.

Vi har dessuten en sperregrense som da begrenser demokratiet ytterligere.

Noen stemmer veier tyngre enn andre. Men det er ikke dette som er poenget mitt.

 

Poenget mitt er hovedsakelig at den formen for demokrati vi har i dag er et flertallsdiktatur. Høres det ekstremt og urimelig ut? Har vi ikke en ordning der hvor flertallet dikterer mindretallet?

 

Her er svaret.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Representativt_demokrati

Ja, det er navnet på det jeg med flere kaller flertallsdiktatur.

Repressentativt demokrati er en styreform der flertallet velger diktatorer, som igjen da skal utøve flertallets vilje i mot mindretallets vilje. Bestemmer man hvordan andre skal leve sitt liv, så dikterer man. Diktere betyr å bestemme, gjennom lover, forskrifter, påbud, og så videre.

Endret 15. juni 2014 av turbonello

[Prostituert]

Vi har ikke demokrati i Norge. I Norge har vi parlamentarisme.

I USA finnes det ikke noe demokrati. I USA finnes det republikken.

 

Demokrati betyr folkestyre og det eneste landet som hadde folkestyre var antikkens Athen. I Norge har vi ikke folkestyre, men parlamentarisme. Det er ikke folket som bestemmer politikken og hvilke regler og lover som skal gjelde. Det er politikerne og dermed finnes det ikke noe demokrati i Norge.

 

Parlamentarismen hindrer at den normale mannen i gata skal få politisk makt.

Demokrati sørger for at den vanlige mannen i gaten har politisk makt.

 

Norge er ikke et demokratisk land. Et reprensentant [statsminister] valgt av befolkningen er heller ikke demokratisk.

 

En konge eller keiser valgt av militæret er heller ikke demokratisk. For å bli en konge måtte man ha militær makt og bli stemt fram av militæret.

 

Bare fordi man får stemmerett betyr det ikke at vi lever i et demokrati. Ordet demokrati har blitt misbrukt av politikere for å skjule statens hoved styreform. I Norge har vi styreformen parlamentarisme skjult bak ordet demokrati.

 

Spør du den vanlige mannen i gaten hvilken styreform vi har i Norge så kommer 99% av folket til å svare demokrati istedenfor parlamentarisme.

 

Romerne var en republikk og embetsmenn fra senatet ble stemt frem til å lede hæren. Bare fordi man har stemmerett betyr det ikke at landet er demokratisk.

 

Demokrati er folkestyre og i USA og Norge finnes det ingen folkestyre.

Endret 14. juni 2014 av Prostituert

[EternalSunshine]

Jeg stemte Venstre, og følte vel rett etter valget at jeg "vant" valget. Dette er jo egentlig en ren illusjon. Min stemme utgjør så og si like mye som en regndråpe i Mjøsa. Partiene hadde allerede bestemt at det skulle bli slik,

Det bor millioner av mennesker i Norge. Selvsagt føles din stemme som en regndråpe i Mjøsa. Slik er demokrati på landsbasis.

 

Men faktum er jo at dersom du og endel andre Venstre-velgere hadde stemt Høyre, ja da ville det f.eks trolig blitt oljeborring i Lofoten. Med sine snaue 150 000 stemmer får du og de andre Venstre-velgerne vesentlig påvirkning.

 

akkurat før valget sist gang, da AP, SV og SP "vant" valget, selv om de hadde mindre stemmer enn de borgerlige.

Og nå vant de ikke valget. Som et resultat så skifter Norge politisk kurs fordi velgerne ville det. Ikke fordi politikerne byttet samarbeidspartnere.

 

Arealfaktoren er interessant, men ikke i seg selv udemokratisk.

 

Hva er det som avgjør valget? Det er mange ting.

Blant annet hvem partiene ønsker å samarbeide med.

Er det folket som bestemmer hvem partiene skal samarbeide med?

Jeg har ikke den oppfatningen overhodet.

Ja, folket bestemmer samarbeidspartnere. Hvorfor samarbeider ikke FRP med DLF og Demokratene? Fordi folket ikke støtter det.

 

 

Har vi ikke en ordning der hvor flertallet dikterer mindretallet?

Nei. Mindretallets behov blir i stor grad hensyntatt i Norge. Minoriteter har det jevnt over bra i Norge.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Representativt_demokrati

 

Ja, det er navnet på det jeg med flere kaller flertallsdiktatur.

Repressentativt demokrati er en styreform der flertallet velger diktatorer, som igjen da skal utøve flertallets vilje i mot mindretallets vilje. Bestemmer man hvordan andre skal leve sitt liv, så dikterer man. Diktere betyr å bestemme, gjennom lover, forskrifter, påbud, og så videre.

Da har du igjen noen sære definisjoner som gjør det ekstremt vanskelig å debattere.

 

 

Edit: Legger til denne;

Amerikansk bullshit det der.

[Prostituert]

 

Edit: Legger til denne;

Amerikansk bullshit det der.

 

 

Rom var en republikk. Du vet Rome også kalt Romans. Det er ikke amerikansk bullshit.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Roman_Republic

 

En republikk er ikke demokrati og parlamentarisme er ikke demokrati. Det er ikke folkestyre og det er ikke folket som styrer politikken. I et demokratisk samfunn har alle borgere av staten de tilhører politisk makt. Det har vi ikke i Norge.

[тurbonєℓℓo]

 

 

Edit: Legger til denne;

Amerikansk bullshit det der.

 

Rom var en republikk. Du vet Rome også kalt Romans. Det er ikke amerikansk bullshit.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Roman_Republic

 

En republikk er ikke demokrati og parlamentarisme er ikke demokrati. Det er ikke folkestyre og det er ikke folket som styrer politikken. I et demokratisk samfunn har alle borgere av staten de tilhører politisk makt. Det har vi ikke i Norge.

 

Hvordan fungerer en Konstitusjonell Republikk. Jeg vet det, vil bare høre din forklaring på det.

[toreae]

Snip

 

 

Kan ikke du fortelle litt mere om folkestyret i antikkens Athen. Ta med hvor mange som hadde stemmerett osv.

[EternalSunshine]

Rom var en republikk. Du vet Rome også kalt Romans. Det er ikke amerikansk bullshit.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Roman_Republic

 

En republikk er ikke demokrati og parlamentarisme er ikke demokrati. Det er ikke folkestyre og det er ikke folket som styrer politikken. I et demokratisk samfunn har alle borgere av staten de tilhører politisk makt. Det har vi ikke i Norge.

Kan først begynne med hva som gjorde at jeg skrev "amerikansk bullshit". I videoen hevdes det

 

"the ideal of a democracy is universal equality", "the ideal of a constitutional republic is individual liberty" og "a democracy always degenerate into dictatorship".

 

Det er hva jeg kaller amerikansk bullshit. Politisk makt har du i stemmeretten din og makten utgår fra folket.

 

Finland er forøvrig både republikk og demokrati. Mind blown?

Endret 14. juni 2014 av EternalSunshine

[Prostituert]

 

Rom var en republikk. Du vet Rome også kalt Romans. Det er ikke amerikansk bullshit.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Roman_Republic

 

En republikk er ikke demokrati og parlamentarisme er ikke demokrati. Det er ikke folkestyre og det er ikke folket som styrer politikken. I et demokratisk samfunn har alle borgere av staten de tilhører politisk makt. Det har vi ikke i Norge.

Kan først begynne med hva som gjorde at jeg skrev "amerikansk bullshit". I videoen hevdes det

 

"the ideal of a democracy is universal equality", "the ideal of a constitutional republic is individual liberty" og "a democracy always degenerate into dictatorship".

 

Det er hva jeg kaller amerikansk bullshit. Politisk makt har du i stemmeretten din og makten utgår fra folket.

 

Finland er forøvrig både republikk og demokrati. Mind blown?

 

 

Ja, men det er greit det. Man trenger ikke lenger en styreform. Da er Kina både kommunist og demokrati da.

 

Man kan ikke blande 2 forskjellige typer styreformer inn i hverandre.

I Norge har vi parlamentarisme og ingen demokrati. I USA har de republikk og ingen demokrati.

 

demos, som betyr folk og krati, som betyr styre. I Norge har vi ikke folkestyre. Ordet demokrati har blitt misbrukt helt fullstendig i den moderne verden.

 

Det er politikerne som bestemmer hva som er demokrati og ikke folket. De har vridd ordet demokrati helt fullstendig at ordet demokrati ikke lenger har noe mening.

 

Å stemme ved valg er demokratisk. Javel. Da kan man også si at den Romerske republikk også var demokratisk da. I den romerske republikk så hadde de stemmerett. Kun eliten hadde stemmerett. Da er Romerne demokratiske.

 

Så lenge man har stemmerett så er landet demokratisk. Javel da er Russland også demokratisk. Syria er også demokratisk. Ja man ser hvor demokratisk Syria er.

 

Stemmerett betyr ikke demokrati og ordet demokrati er blitt misbrukt av politikerne. I Norge har vi parlamentarisme. Uansett hvor mye dere vrir og vender på det så har Norge ikke demokrati. Syria er republikk og demokrati. Jepp republikk og demokrati går ikke hånd i hånd. Man kan kun ha 1 styreform. Ikke 2 styreformer.

 

Norge er ikke demokratisk fordi.

1. Vi har konge

 

2. Vi har politikere som styrer politikken. Politikerne tar sine egne avgjørelser uten å la befolkningen delta.

 

3. Vi har domstolen som dømmer mennesker. Domstolen i Norge er ikke nøytral og dømmer ikke eliten.

 

Domstolen dømmer ikke stoltenberg når han krasjer bil.

http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/12/08/299904.html

 

Domstolen i Norge dømte ikke stoltenberg når han brukte penger fra sitt eget parti til å betale for båten sin.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/arbeiderpartiet/ap-betalte-skatt-for-baatgaven-til-jens/a/10022907/

 

Hvor tror dere pengene til disse partiene kommer fra? Jo rett og slett våre skattepenger.

 

Athen er demokratisk fordi

1. Folkeforsamling. Både rike og fattige borgere tok politiske beslutninger sammen. For å kunne bli en borger med Athensk statsborgerskap måtte man ha deltatt i krig. Dette betydde da at fattige bøndere kunne ta politiske beslutninger sammen med rike embetsmenn.

 

2. Athen har ingen konger

 

3. Athen har domstol akkurat som i Norge. Bare forskjellen er at Domstolen dømmer både rike og fattige mennesker når de bryter loven. Domstolen i Athen er nøytral.

 

Bare fordi vi har stemmerett betyr ikke at landet er demokratisk. I Russland har de stemmerett og Russland er en republikk. I Syria har de stemmerett og Syria er en republikk.

 

Det er helt umulig for et land å ha 2 styreformer. Man kan kun ha 1 styreform. I Norge har vi demokrati for å skjule den opprinnelig styreformen parlamentarisme. Politikerne prater hele tiden om demokrati og frihet, men de nevner aldri styreformen parlamentarisme i Norge.

Dette er metode for å hjernevaske befolkningen til å tro at de lever i et demokratisk land.

 

Det som blir forklart i denne videoen er akkurat det som skjer i Russland og Syria.

 

Folket i Ukraina har president. Ukraina krever demokrati, men de har jo allerede demokrati. De har stemmerett. Siden alle forbinder stemmerett med demokrati. Folk i Ukraina vet ikke hva ordet demokrati betyr. De kriger mot en president bare for å la en annen elitisk mann overta makten som president.

 

Ukraina er dumme. De burde innføre demokrati som de har i Athen.

 

Republikk/demokrati - Russland

Republikk/demokrati - Syria

Republikk/demokrati - Ukraina

 

Jepp dumme mennesker. Politikerne i Norge sier at det finnes demokrati i Norge og dere bare gjør som dumme sauer og tror på hvert eneste ord de serverer.

 

Republikk er republikk og demokrati er demokrati. Man kan ikke ha både demokrati og republikk.

Endret 14. juni 2014 av Prostituert

[Leifen18]

Først og fremst er ikke parlamentarisme noe som "holdes hemmelig" som den konspirasjonen du får det til å høres ut som. Dette lærer man både på barneskole, ungdomsskolen og videregående. Norge er et parlamentaristisk land. Forskjellen er at du mener parlamentarisme og demokrati ikke kan gå hånd i hånd. Som du ser, så sier også de andre her at vi stemmer på partier. Det er faktisk noe alle sammen vet. Vi vet også at når vi stemmer, så stemmer vi på partier/folk, og deres meninger, og ikke ens egne meninger. Dette er faktisk ikke en skjult hemmelighet, som ingen har klart å avsløre helt enda.

 

Men som flere her prøver å forklare, så er parlamentarisme et indirekte demokrati. Det er en utvidelse av Athens måte å gjøre det på. Men det hadde strengt tatt ikke vært noe bedre om det måtte komme inn 5 millioner stemmer i hver eneste lille sak. Hva skal vi bruke penger på? Hvordan skal de fordeles? Skal denne kommunale boligen, eller denne kunden hos NAV få benytte seg av godene? Skal NAV kjøpe to bindersesker, eller tre? Skal denne gutten som stjal en tyggis straffes? Hvor hardt skal han straffes? Hvilken lønn skal skatteinnkreveren ha? Skal vi i det hele tatt betale skatt?

Hvordan tror du eventuelt denne ordningen ville fungert? Ovenfor fattige? Ovenfor rike? Ovenfor minoriteter? Hvem skulle styrt dette, uten å påvirke noe i noen grad? Hvordan mener du at alle skal kunne gjøre informerte valg? Er ikke det en svært viktig del av et demokrati? Er det ikke litt dumt om alle sammen tenker "Å? Kan vi slippe skatter? Kan jeg få mye mer penger? Det vil jeg gjerne ha! Konsekvenser? Ja, jeg får mer penger!".

Og hadde det vært demokratisk om de hadde begynt å snevre inn stemmeretten? En folkeavstemning på for eksempel: Hvor mange generasjoner Normann må man være for å ha stemmerett? 3, OK. Hvor gammel må man være? 30+, OK. Hvor må man bo? I en by, OK. Hva kvalifiseres som en by? Oslo og Bergen, OK.
Nå har vi altså hatt 4 folkeavstemninger som alle sammen har fått en demokratisk majoritet. Men allikevel har vi fratatt over 90% av befolkningen sin stemmerett. Er det mer demokratisk enn slik vi har det i Norge i dag?
Var det bedre at kun de som hadde vært i krig kunne stemme, enn som i Norge, hvor alle som er statsborgere, uavhengig av kjønn, rase, religion kan stemme, med den eneste begrensningen at man er 18 år, eller mer, eller fyller 18 iløpet av valgåret. Har Ola Norman mer, eller mindre, han skulle sagt i sitt styre, enn Franco Hallopokis i Athen hadde, hvis du bare plukket en tilfeldig person på gata?

Så, poenget mitt er vel egentlig todelt. For det første er Norge et demokratisk land, som styres under parlamentaristiske idéer. For det andre, hadde overhodet ikke den tanken du har om hva et reelt demokrati er, vært en bra ting. Det hadde faktisk vært en skikkelig dårlig ting. Fordi det er alt for mye som skjer i et land, og det er alt for mange folk som skal delta. Og folk gidder ikke sette seg nok inn i saker, og i hvert fall ikke hvis de må ta opp mange tusen saker hver dag.

"Din" form for direkte demokrati, har muligens en bitte liten sjanse til å faktisk fungere i svært begrensede omfang. For eksempel i ei lita bygd på bare noen få innbyggere. Men selv i ei bygd på bare 1000 personer, vil spørsmål som "Skal vi bruke pengene våre på fisk eller viskelær til referatfører? Hvilken prisklasse skal viskelære være i?" rett og slett ødelegge hele greia. Overdriver jeg? Kanskje... Men du har også gjort det klinkende klart, at dersom det ikke er folkeavstemt, men bare sendt over til noen andre som skal kunne ta slike avgjørelser, ja da er det ikke demokrati. Eventuelt, hvor mye kan en enkelt person faktisk bestemme, før det ikke lenger er "folket" som bestemmer? Hvis folket har sagt at Kari kan ta seg av de materielle forberedelsene til rettsaken, hvordan står hun da i forhold til for eksempel å velge om hun skal kjøpe en penn til 50 kroner, eller blyant og viskelær til 10 kroner? Må man stemme over et budsjett først? "Kari kan bruke 200 kroner til materiale til rettsaken". Står hun da fritt til å kjøpe en kalkulator til 200 kroner, eller blyant, papir og viskelær til alle som kommer i rettsaken? Jeg legger meg opp i bagateller? Men hvor går grensa? "Skal vi ha en rettsak i dette spørsmålet?" Selv slike større spørsmål blir veldig fort så masse, at man ganske enkelt ikke klarer å sette seg inn i alt. Dessuten så skal man ikke mye høyere før man rett og slett har gått over til et indirekte demokrati. Der man stemmer over noe man mener, og setter andre til å velge hvordan det skal utføres. Så fort det er store nok oppgaver man overlater til at personen man velger har mulighet til å gjøre ting som ikke alle som stemte på vedrørende nødvendigvis er enig i, så har man skapt et indirekte demokrati. I en mindre skala. Da er det ikke lenger et demokrati, i hvert fall ifølge dine definisjoner.

Jeg er absolutt for noen flere folkeavstemninger, på saker som angår folket, store, og gjerne prinsipielle saker. Problemet er at folk generelt heller ikke er superinteressert i å sette seg inn i ting som de enten tror ikke har noe med dem å gjøre, eller som de kanskje synes høres vanskelig ut.

[Prostituert]

Først og fremst er ikke parlamentarisme noe som "holdes hemmelig" som den konspirasjonen du får det til å høres ut som. Dette lærer man både på barneskole, ungdomsskolen og videregående. Norge er et parlamentaristisk land. Forskjellen er at du mener parlamentarisme og demokrati ikke kan gå hånd i hånd. Som du ser, så sier også de andre her at vi stemmer på partier. Det er faktisk noe alle sammen vet. Vi vet også at når vi stemmer, så stemmer vi på partier/folk, og deres meninger, og ikke ens egne meninger. Dette er faktisk ikke en skjult hemmelighet, som ingen har klart å avsløre helt enda.

 

Men som flere her prøver å forklare, så er parlamentarisme et indirekte demokrati. Det er en utvidelse av Athens måte å gjøre det på. Men det hadde strengt tatt ikke vært noe bedre om det måtte komme inn 5 millioner stemmer i hver eneste lille sak. Hva skal vi bruke penger på? Hvordan skal de fordeles? Skal denne kommunale boligen, eller denne kunden hos NAV få benytte seg av godene? Skal NAV kjøpe to bindersesker, eller tre? Skal denne gutten som stjal en tyggis straffes? Hvor hardt skal han straffes? Hvilken lønn skal skatteinnkreveren ha? Skal vi i det hele tatt betale skatt?

 

Hvordan tror du eventuelt denne ordningen ville fungert? Ovenfor fattige? Ovenfor rike? Ovenfor minoriteter? Hvem skulle styrt dette, uten å påvirke noe i noen grad? Hvordan mener du at alle skal kunne gjøre informerte valg? Er ikke det en svært viktig del av et demokrati? Er det ikke litt dumt om alle sammen tenker "Å? Kan vi slippe skatter? Kan jeg få mye mer penger? Det vil jeg gjerne ha! Konsekvenser? Ja, jeg får mer penger!".

 

Og hadde det vært demokratisk om de hadde begynt å snevre inn stemmeretten? En folkeavstemning på for eksempel: Hvor mange generasjoner Normann må man være for å ha stemmerett? 3, OK. Hvor gammel må man være? 30+, OK. Hvor må man bo? I en by, OK. Hva kvalifiseres som en by? Oslo og Bergen, OK.

Nå har vi altså hatt 4 folkeavstemninger som alle sammen har fått en demokratisk majoritet. Men allikevel har vi fratatt over 90% av befolkningen sin stemmerett. Er det mer demokratisk enn slik vi har det i Norge i dag?

Var det bedre at kun de som hadde vært i krig kunne stemme, enn som i Norge, hvor alle som er statsborgere, uavhengig av kjønn, rase, religion kan stemme, med den eneste begrensningen at man er 18 år, eller mer, eller fyller 18 iløpet av valgåret. Har Ola Norman mer, eller mindre, han skulle sagt i sitt styre, enn Franco Hallopokis i Athen hadde, hvis du bare plukket en tilfeldig person på gata?

 

Så, poenget mitt er vel egentlig todelt. For det første er Norge et demokratisk land, som styres under parlamentaristiske idéer. For det andre, hadde overhodet ikke den tanken du har om hva et reelt demokrati er, vært en bra ting. Det hadde faktisk vært en skikkelig dårlig ting. Fordi det er alt for mye som skjer i et land, og det er alt for mange folk som skal delta. Og folk gidder ikke sette seg nok inn i saker, og i hvert fall ikke hvis de må ta opp mange tusen saker hver dag.

 

"Din" form for direkte demokrati, har muligens en bitte liten sjanse til å faktisk fungere i svært begrensede omfang. For eksempel i ei lita bygd på bare noen få innbyggere. Men selv i ei bygd på bare 1000 personer, vil spørsmål som "Skal vi bruke pengene våre på fisk eller viskelær til referatfører? Hvilken prisklasse skal viskelære være i?" rett og slett ødelegge hele greia. Overdriver jeg? Kanskje... Men du har også gjort det klinkende klart, at dersom det ikke er folkeavstemt, men bare sendt over til noen andre som skal kunne ta slike avgjørelser, ja da er det ikke demokrati. Eventuelt, hvor mye kan en enkelt person faktisk bestemme, før det ikke lenger er "folket" som bestemmer? Hvis folket har sagt at Kari kan ta seg av de materielle forberedelsene til rettsaken, hvordan står hun da i forhold til for eksempel å velge om hun skal kjøpe en penn til 50 kroner, eller blyant og viskelær til 10 kroner? Må man stemme over et budsjett først? "Kari kan bruke 200 kroner til materiale til rettsaken". Står hun da fritt til å kjøpe en kalkulator til 200 kroner, eller blyant, papir og viskelær til alle som kommer i rettsaken? Jeg legger meg opp i bagateller? Men hvor går grensa? "Skal vi ha en rettsak i dette spørsmålet?" Selv slike større spørsmål blir veldig fort så masse, at man ganske enkelt ikke klarer å sette seg inn i alt. Dessuten så skal man ikke mye høyere før man rett og slett har gått over til et indirekte demokrati. Der man stemmer over noe man mener, og setter andre til å velge hvordan det skal utføres. Så fort det er store nok oppgaver man overlater til at personen man velger har mulighet til å gjøre ting som ikke alle som stemte på vedrørende nødvendigvis er enig i, så har man skapt et indirekte demokrati. I en mindre skala. Da er det ikke lenger et demokrati, i hvert fall ifølge dine definisjoner.

 

Jeg er absolutt for noen flere folkeavstemninger, på saker som angår folket, store, og gjerne prinsipielle saker. Problemet er at folk generelt heller ikke er superinteressert i å sette seg inn i ting som de enten tror ikke har noe med dem å gjøre, eller som de kanskje synes høres vanskelig ut.

 

Som du ser så var

 

1. Syria et indirekte demokrati

2. Russland et indirekte demokrati

3. Egypt et indirekte demokrati

4. Ukraina et indirekte demokrati

5. Thailand et indirekte demokrati

 

Disse landene har presidenter og det disse landene beviser er at det ikke finnes noe demokrati når man har en republikk. Dette beviser jo at det ikke finnes noe demokrati når man har parlamentarisme.

 

I Ukraina demonstrerer de mot president. De vil ikke ha republikk, men de vil ha demokrati. Det eneste som skjer er at Ukraina styrter en president bare for å la en annen rik mann overta jobben som president. Folk i Ukraina er kunnskapsløse og vil ikke ha demokrati. De vil ha republikk.

 

I Thailand demonstrerer de mot presidenten. De styrter president fordi de vil ha demokrati, men de erstatter den tidligere presidenten med en ny rik elitisk president.

 

I Egypt demonstrerer de mot presidenten. Egypt vil ha demokrati, men det eneste de gjør er erstatte presidenten med ny president og fortsetter å være republikk.

 

Romerne var den første republikken. Republikken Rom hadde stemmerett for de elitiske embetsmenn i senatet. Rom hadde stemmerett for de i eliten, men det betydde ikke at Rom var indirekte demokrati. Dere skriver jo at indirekte demokrati innebærer jo at man har retten til å stemme. Det hadde de jo hos Romerne. Romerne hadde stemmerett hos de elitiske embetsmenn. Akkurat som Romerne har befolkning i Norge og hos alle republikker som finnes i dagens moderne verden. Det dere tullinger kaller indirekte demokrati gjennom stemmerett. En stemmerett hvor dere velger en annen manns politikk og ideologi for å styre landet.

Ifølge grekerne var mennesker født frie og alle skulle følge sin egen vilje og være herre over egen hus. Det er vi ikke i Norge.

 

I Rom ble 2 konsuler stemt fram for å hindre at den ene konsulen får for mye makt. I Norge blir en statsminister stemt fram. For å hindre at statsministeren får for mye makt så har man andre partier som blander seg inn politisk. Disse partiene konkurerer mot hverandre og samarbeider ikke med hverandre. Rød regjering har sine partier [AP, SV og SP Stoltenbergs tid] og blå regjering [Høyre, og FRP 2013 - 2014] har sine partier som hindrer hverandre ovelegent politisk makt akkurat som hos Romerne med sine 2 konsuler.

 

Julius Ceasar ødela Republikken Rom fordi han ønsket å bli keiser. Julius Ceasar var en konsul som fikk for mye makt. Når en Konsul fikk for mye makt så ønsket personen å endre styreformen i sitt eget land. Jens Stoltenberg kan sammenlignes med Julius Ceasar. Julius Ceasar ønsket å bli keiser, men døde før han fikk kronet seg selv til keiser. Jens Stoltenberg fikk 8 år i regjering og fikk altfor mye makt. Stoltenberg ønsket å gi Norge en styreform. Stoltenberg ville avvikle Parlamentarismen og kongehuset for å bli en president. Men før Stoltenberg rakk å bli President så fikk vi en ny blå blå regjering og dermed var Stoltenbergs politiske karriere i Norge over. Julius Ceasar skapte borgerkrig i Rom og kriget mot Pompei og vant. Ingen I Rom ville ha Ceasar som keiser og dermed ble det borgerkrig. Stoltenberg ville ha skapt borgerkrig i Norge fordi han ønsket å bli president ved å avvikle monarkiet uten befolkningens meninger og støtte. Det er tydelig at stoltenberg ønsket å bli president og deretter innføre monarki slik at han kunne bli eneveldig hersker akkurat som Julius Ceasar.

 

I land som Russland, Ukraina, Egypt, Thailand og Syria vil ikke presidentene gi fra seg makten når befolkningen krevde det. Dermed ble det demonstrasjoner og blodig krig. Når en president og statsmininster får for mye makt. Så ønsker de å bli keiser eller konger slik at de kan få eneveldig politisk makt.

 

Politikerne kjemper kun for seg selv. De kjemper ikke for befolkning og Norge er fortsatt ikke demokratisk.

 

Se her. Stoltenberg ville innføre republikk slik at han senere kunne bli konge.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/arbeiderpartiet/ap-representanter-vil-ha-republikk/a/10114953/

 

Stoltenberg trodde at han kunne sitte som statsminister i 12 år og trodde at han hadde befolkningens støtte. Det var derfor han kom med slike uttalelser i media. Desverre var Stoltenberg kun statsminister i 8 år før han misten makten til blå regjering.

 

Det er en grunn til at historikere sier at alle veier i vesten leder til Romerne. Bare i Europa har vi 50 republikker. USA leder også til Rom fordi USA er republikk.

http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_sovereign_states_and_dependent_territories_in_Europe

 

Rom var en republikk og Rom er ikke demokratisk. Rom er mer imperialistiske enn demokratiske. De innvaderer et land og tvinger kulturen sin på andre mennesker. Akkurat som USA invaderer Irak og Afghanisten og tvinger kulturen sin på befolkningen i de landene de innvaderer.

 

USA har 2 partier istedenfor 2 konsuler. USA har demokratene og republikanerne. USA har også et senat akkurat som romerne. Demokratene er der for å hindre at republikanerne får for mye makt. Akkurat som I Rom har de to forskjellige konsuler for å hindre at den ene får for mye makt.

 

Dere sier hele tiden at vi skal lære fra historien, men historien bare gjentar seg. President og statsminister er ikke noe forskjellig fra det romerske konsul. Det romerske konsul blir stemt fram av det romerske senatet. Presidenten og statsministeren blir stemt fram av befolkningen, men det er ikke noe forskjell.

 

Å være president og statsminister åpner muligheten for eneveldig makt slik at man kan bli keiser og konger. Julius Ceasar var en konsul og det åpnet muligheten slik at han kunne bli keiser. President Putin er jo teknisk sett den russiske keiser, men bare ikke offentlig enda. Så med andre ord. Det moderne ordet for konge og keiser er statsministere. Dere sier at monarkiet er utdatert, men det er jo det vi ender opp med uansett. Med president og statsminister så tar det bare litt lengre tid før disse personene blir keiser og konger. Akkurat om det tok Julius Ceasar mange år å gå fra konsul til keiser. Julius Ceasar døde før han ble kronet keiser, men ambisjonen hans var der.

Endret 15. juni 2014 av Prostituert

[del_diablo]

Demokrati betyr folkestyre og det eneste landet som hadde folkestyre var antikkens Athen.

Athen hadde et representativt utvalg som besto av overklassen, som også ble kalt "borgere" i sin tid.

[Bozzeye]

Min stemme utgjør så og si like mye som en regndråpe i Mjøsa.

Hvor mange regndråper utgjør din stemme i ditt ideelle samfunn?

[Prostituert]

 

Demokrati betyr folkestyre og det eneste landet som hadde folkestyre var antikkens Athen.

Athen hadde et representativt utvalg som besto av overklassen, som også ble kalt "borgere" i sin tid.

 

 

Ja du fikk med deg dette i historie timen at bøndere som utførte tjeneste i militæret fikk også statsborgerskap. Dermed bestod det Athenske borgerskapet av både fattige og rike mennesker.

 

http://snl.no/Stat_og_samfunn_i_Antikkens_Hellas

Hovedelementet i den greske bystaten var fellesskapet av borgere. Borgerne forsvarte byen i krig, de eide jorden og drev næringsvirksomhet. At borgerne var krigere og bønder er et viktig trekk som kontrasterer sterkt mot forholdene i middelalderen.

 

Borgerne fantes i alle sosiale lag. Noen tilhørte jordeieraristokratiet, noen var selveiende bønder, noen var håndverkere og småhandlende, og noen tilhørte proletariatet. Borgerskapet var arvelig, og bare menn kunne være borgere

 

Akkurat som I rom var det romerske borgerskapet også arvelig. Romerne kopierte mye fra grekerne, men det betydde ikke at Rom som republikk var demokratisk. Borgerne i Rom var krigere akkurat som i Athen og de eide land og jord. Romerne hadde både fattige og rike borgere akkurat som Athen. Det eneste forskjellen var at Rom sitt politikk ble styrt av eliten, mens i Athen kunne både fattige og rike delta i politikken. I Norge er det kun eliten fra partiene som deltar i politikken. Den vanlige mannen på gaten har ingen politisk makt selv om han/hun er norske statsborger. Norge er mye mer romersk enn Athensk.

 

 

http://snl.no/Den_greske_antikken

Ideen med demokratiet var deltakelse og at makten skulle ligge hos borgerkollektivet, ikke hos eksperter og mektige enkeltmenn.

 

I USA blir politikken styrt av rike personer fra demokrat og republikaner partiet akkurat som hos romerne, der politikken ble styrt av rike embetsmenn og konsuler. Eliten i Norge styrer politikken og makten ligger ikke hos de norske statsborgerne. USA/NORGE er romerske enn demokratisk.

 

Norske enkeltmenn: Statsministere og politikere

Amerikanske enkeltmenn: President og politikere

 

President, politikere og statsministere har mye politisk makt og de er mektige personer.

 

http://www.nrk.no/nyheter/far-likevel-beholde-jobben-1.11218957

Et eksempel er at Stoltenberg hadde så mye makt at han kunne gi en politimann sparken hvis han kritiserte stoltenberg. Denne politimannen fikk beholde jobben fordi Erna Solberg som statsminister har så mye makt at hun lar han få tilbake jobben sin.

Hadde stoltenberg vunnet for tredje rad. Så ville denne politimannen vært arbeidsledig hos NAVi 2014. Han får være glad for at Solberg fra blå regjering er snill mot ham.

Endret 15. juni 2014 av Prostituert