Liv etter døden?

[sånn er det!]

 

for at tiden skal gå, trengs det en som tenker tanken - hvis tanken ikke oppstår, er det heller ingen tid

 

Det er jo alltids tid (hendelser i sekvens i romtiden?), men den går ikke. Det er en illusjon generert av hjernen.

 

Det snakkes om romtiden som et firedimensjonalt kontinuum, hvor tre av dem er romdimensjoner og den fjerde er tidsdimensjonen. I denne romtiden eksisterer hver og en av oss mellom vår tilblivelse og død. Når resten av verden har gått videre etter vår død eksisterer vi fremdeles mellom vår tilblivelse og død, fordi det er der vi er. Muligens det "Sånn Er Det!" mente også?

Riktig tolket.

[Gjest Bruker-95147]

 

for at tiden skal gå, trengs det en som tenker tanken - hvis tanken ikke oppstår, er det heller ingen tid

Så de første milliarder år etter universets skapelse var uten tid?

 

 

hva tror du?

[Squash]

 

 

for at tiden skal gå, trengs det en som tenker tanken - hvis tanken ikke oppstår, er det heller ingen tid

Så de første milliarder år etter universets skapelse var uten tid?

 

 

hva tror du?

 

 

Tid er den uendelig fortsettende prosessen som innebærer eksistens og hendelser som omfatter nåtid/fortid/fremtid.

 

Ingen må tenke tanken for at tiden skal gå. Tiden går uansett om man så tenker på den eller ei.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

for at tiden skal gå, trengs det en som tenker tanken - hvis tanken ikke oppstår, er det heller ingen tid

Så de første milliarder år etter universets skapelse var uten tid?

 

 

hva tror du?

 

 

Tid er den uendelig fortsettende prosessen som innebærer eksistens og hendelser som omfatter nåtid/fortid/fremtid.

 

Ingen må tenke tanken for at tiden skal gå. Tiden går uansett om man så tenker på den eller ei.

 

 

Hvordan vet du det?

[Squash]

 

 

 

 

for at tiden skal gå, trengs det en som tenker tanken - hvis tanken ikke oppstår, er det heller ingen tid

Så de første milliarder år etter universets skapelse var uten tid?

 

 

hva tror du?

 

 

Tid er den uendelig fortsettende prosessen som innebærer eksistens og hendelser som omfatter nåtid/fortid/fremtid.

 

Ingen må tenke tanken for at tiden skal gå. Tiden går uansett om man så tenker på den eller ei.

 

 

Hvordan vet du det?

 

 

For det er ingen sammenheng mellom tanker og tid. At jorden, solsystemet, liv osv. har oppstått er et bevis på det. Vi ser på tid som forandringer og hendelser, og forandringer har definitivt forekommet før intelligent liv har begynt å tenke på tid.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

For det er ingen sammenheng mellom tanker og tid.

 

Nei, det kan kanskje være rett og riktig, selv om ingen til kan si at tid er akkurat "sånn, ferdig med det". Morsomt å høre på dyktige filosofer og vitenskapen når de fabulerer og spekulerer om det fenomenet, og jeg for min del blir fort svimmel av utbroderingene, og vet ingen ting i det hele tatt. Men når jeg mediterer meg ned til nullpunktet (emtiness) og ser på fenomenet fra den plasseringen, så får jeg ikke annet svar foreløpig, enn at "tiden er i meg" og der stopper det når "selvet fader ut".

[VikingF]

 

 

 

for at tiden skal gå, trengs det en som tenker tanken - hvis tanken ikke oppstår, er det heller ingen tid

Så de første milliarder år etter universets skapelse var uten tid?

 

 

hva tror du?

 

 

Tid er den uendelig fortsettende prosessen som innebærer eksistens og hendelser som omfatter nåtid/fortid/fremtid.

 

Ingen må tenke tanken for at tiden skal gå. Tiden går uansett om man så tenker på den eller ei.

 

 

 

Jeg er enig i at tiden er, men ikke nødvendigvis at den går. Hendelsene i romtiden finnes der, og slik sett finnes det tid, men det at den går ("gårdagen var men ikke lenger, nå er men aldri mer, morgendagen kommer men er ikke ennå") er mer spekulativt og ikke helt i henhold til visse tolkninger av Relativitetsteorien.

 

For et objekt ute i rommet nå (for deg her og nå) kan du i går være "nå" for den, eventuelt du i morgen. (Google "Relativity of simultaneity" eller "Andromeda Paradox". Spennende saker.).