For de som er triste

[AnonymDiskusjon]

Jeg har ikke vert så positiv i det siste, spesielt når det kommer til damer og slikt. Men så fant jeg denne sangen av Erik Bye:

 

http://youtu.be/H0-QG5u8wrs

 

Bare vær glad for det gode du har, den friheten og den gleden. Ikke kast bort livet på å være trist, gjør og finn på noe du syns er artig og begivede. Vær glad for det livet du har fått, og ikke tenk på det negative og dumme

Anonymous poster hash: 9aafd...fea

[AnonymDiskusjon]

Vel, hva om det f.eks er 90% er negativt og kun 10% positivt? Skal man da gjøre seg selv mest mulig virkelighetsfjern og late som om alt det negative og dumme, ikke betyr noe ?

Uansett, trist eller ei, så er psyken avgjørende for hvordan "du" som person vil takle og håndtere virkeligheten, både det positive og det negative. Og sådan forstå hva som må gjøres for å bli lykkelig igjen, hvis en er trist. Og selv om noen sliter kraftig med å ta ansvar for sine egne handlinger, så betyr ikke det at resten av verden har problemer med å holde vedkommende ansvarlig.

Og utover det, så skriver vi absolutt i de fleste tilfeller vår egen skjebne. Og den, kan man takke seg selv for.

https://www.youtube.com/watch?v=hWhuUMUyeGU

Anonymous poster hash: 51e08...7e4

[MoonLight]

Sliter en psykisk er det ikke så lett å være positiv og å glede seg over det en har.

[Gothminister]

Sliter en psykisk er det ikke så lett å være positiv og å glede seg over det en har.

Det som er viktig når man «sliter» psykisk som vi kaller det. Er å gjøre noe med situasjonen. Det er alt for mange som «dyrker» sine psykiske plager. Snakker nå om lette psykiske problemer. Slike «plager» skaper ofte økt oppmerksomhet og personen blir ofte tatt hensyn til. På den måten blir situasjonen forsterket opp.

[ragge_jz]

 

Sliter en psykisk er det ikke så lett å være positiv og å glede seg over det en har.

Det som er viktig når man «sliter» psykisk som vi kaller det. Er å gjøre noe med situasjonen. Det er alt for mange som «dyrker» sine psykiske plager. Snakker nå om lette psykiske problemer. Slike «plager» skaper ofte økt oppmerksomhet og personen blir ofte tatt hensyn til. På den måten blir situasjonen forsterket opp.

 

støtter den. Jo mer man snakker og dyrker sånt, jo verre blir det.

[Gothminister]

 

 

Sliter en psykisk er det ikke så lett å være positiv og å glede seg over det en har.

Det som er viktig når man «sliter» psykisk som vi kaller det. Er å gjøre noe med situasjonen. Det er alt for mange som «dyrker» sine psykiske plager. Snakker nå om lette psykiske problemer. Slike «plager» skaper ofte økt oppmerksomhet og personen blir ofte tatt hensyn til. På den måten blir situasjonen forsterket opp.

 

støtter den. Jo mer man snakker og dyrker sånt, jo verre blir det.

 

Veldig mange dyrker sine så kalte psykiske problemer, men de vil ikke gjøre noe med det. Lett og få sympati, sykmelding og andre fordeler i samfunnet. Derfor stilles det ingen krav når man sier man sliter psykisk. Det handler mye om at den vanlige mann i gata ikke har kunnskap om hva psykiske problemer faktisk er. Vi snakker først og fremst om omfattende livsproblemer. Disse må man gjøre noe med, altså behandles. Behandling kan være et ubehag for den enkelte. Men det er som med ryggen, det koster å bli frisk. Dette gjelder også psykiske lidelser.

[AnonymDiskusjon]

Sliter en psykisk er det ikke så lett å være positiv og å glede seg over det en har.

 

Åja, men da så! Da er det jo plutselig helt greit! Si meg, forstår du at det finnes en lang vei mellom å "ta vare på noen" og å "utnytte og mishandle noen grovt både fysisk og psykisk"..?

 

Og du burde kanskje undersøke litt om hvordan andre mennesker med psykiske lidelser lever og hvordan deres problemer utarter seg i sin hverdag. For det finnes ganske mange forskjellige måter dette slår ut på, men det kan jo være mye som ikke er relatert til noen psykisk lidelse også. Det finnes mange mennesker med psykiske lidelser som IKKE er fullstendig blottet for empati og har en råtten samvittighet som kun tenker på seg selv. Det finnes mange snille og hyggelige også, som forstår veldig godt hvordan andre mennesker føler og opplever noe og når man tror at alt dette kommer av (bare) en psykisk lidelse, så gir man andre mennesker som sliter men prøver, et ufortjent dårlig stempel.

 

Ikke er alle sykelig sjalu, har et ekstremt behov for å kontrollere og bestemme over andre mennesker og manipulere dem for å få det til om mulig. Ikke er det vanlig at sånne folk er lystløgnere og lyger mest mulig for å slippe billigst unna heller.

 

Og man bør kanskje tenke seg litt om noen ganger når det er helt andre ting som skurrer i tillegg. Og til tross for det, så unnskylder ikke det en drittsekkoppførsel fra en forvokst liten drittunge fanget i en voksen kropp som ikke forstår sitt eget ansvar i det hele tatt. Som enda ikke har forstått at alle handlingene sine har sine konsekvenser, uavhengig om dem er positiv eller negativ. Men neida, det er så mye enklere å skylde på alt annet da gjerne, ikke sant? Det er vel deres egen feil at de blir banket opp av kjæresten sin, voldtatt gjerne et par ganger, truet støtt og stadig med nye og gamle ting. Som nårr man er så spør kjæresten sin veldig ofte om vedkommende har vært utro f.eks, og vedkommende svarer ærlig med å si "nei" hver gang, så kommer det trusler om å banke sannheten ut av vedkommende faktisk! Neida, overhodet ingen problemer her, for sine egne problemer blir jo bare tatt utover andre heller! Og hvis de ikke liker det, så er jo ikke det sitt eget problem vel? Det må jo være deres?

 

Og bedre blir det, når dem selv uttaler seg om at de ikke tror det er mulig å elske en annen person, bortsett fra barna sine og kanskje sin egen mor. Men alt DETTE her derimot, kan LÆRES å leve med og elske etterhvert? Burde da ikke være noe problem med mindre man har dramaqueentendenser da, ikke sant?

 

Og det trenger ikke å stoppe der! Det finnes INGEN grenser til hvor mye idioti og faenskap det kan finnes og det finnes vel aldri noen grunn til å tro at man har gjort nok skade allerede gjerne. Bør nok helst fortsette å prøve å bestemme og kontrollere hva andre mennesker bør gjøre og fortjener. Noen ganger klarer faktisk enkelte å ta idioti og faenskap til et nytt nivå, nedover.

 

Og er det rart at andre igjen får lyst å knuse trynet på sånne folk med balltreet sitt tror du..? Og hva er det man sier? "Det er bedre å angre på noen man har gjort, enn noe man burde ha gjort." Og hvis en selv faktisk tror at en har en dritt en skulle ha sagt på hva andre fortjener, så bør du ikke se bort i fra at andre mennesker kommer til å gjøre akkurat det samme med deg..

 

Forøvrig, har man ikke empati så forstår man heller ikke et kvekk av hvordan andres følelser er og det eneste de klarer å orientere seg ut i fra er hva andre mennesker forteller dem med ordene sine. Og likevel da, er det jo enkelte som tolker budskapet akkurat slik dem vil fordi de forstår jo selvsagt hva som egentlig menes og vet jo liksom at enkelte kvinner ikke forstår hva de har lyst på eller hvordan følelser de har, ikke sant? For sånt som dette vet jo sånne folk mye bedre vet du.

 

Og noen uten noen normal samvittighet driter også fullstendig i hva de ødelegger, enten det er andre mennesker (og psyken deres) eller ting og tang som andre er glad i. Og hvis de skulle oppleve at dette mennesket noen sinne skulle smile igjen, så må jo alt være glemt og i orden igjen og man er jo selvsagt tilgitt. Ikke noe problem og dette kan vi klare å jobbe oss gjennom!

 

Men si meg.. Hvordan er det for noen som blir utsatt for en psykisk mishandling over en lang periode, hvordan FØLES dette?

 

Eller, hvis man er fullstendig klar over at man har påført mye skade og faenskap og er hovedårsaken til at dem nå sliter med angst (som sannsynligvis utvikler seg til tvangstanker og om dem ikke har kommet enda så kommer de nok senere), når skaden allerede har skjedd og en VET at en selv er den eneste grunnen for det, hvordan FØLES dette mon tro?

 

Og det er så mye enklere å late som om det ikke er noe problem i det hele tatt! Trenger ikke hjelp fra noen og dette går nok så fint så, selv om man ikke klarer å vare på seg selv og tar bare sine egne problemer utover andre. I stedet for å ta vare på dem. Pleier jo bare å miste kontrollen 3 ganger i året ish og da handler man jo i affeksjon, så da er jo oppførselen plutselig unnskyldt virker det som..?

Og så kan man jo skylde på alle andre heller! Sykt mye stammer vel fra dårlig oppvekst også og man tror at det er en god nok unnskyldning for å oppføre seg akkurat slik en vil mot andre? Og hvis ikke noen tåler å bli behandlet såpass og så jævlig så er det jo de som har dramaqueentendenser og hvis de sliter med angst i ettertid pga dette, så er det jo dem som trenger en psykolog eller en terapeut å snakke med. Jepp, vi kan jo like gjerne late som om alle disse problemene ikke betyr en dritt faktisk!

 

"Dette høres ut som en helt vanlig mann! Ingenting å bekymre seg over. :)" ..Hørtes dette kjent ut?

 

Og igjen, du bør kanskje undersøke litt om hvordan andre mennesker med (bare) en psykisk lidelse sine liv er før du bruker dette som en elendig unnskylding igjen.

Og det virker som om enkelte sliter kraftig med å forstå alvoret i visse situasjoner. Og hvis dette kommer til å vedvarende problem så kommer det nok til å gi sine konsekvenser det og. Og så får alle se hvor tøff og stor kjeften enkelte er i virkeligheten når det virkelig går ille for seg! Jeg håper faktisk at strikken blir strekt enda lengre og enda mer faenskap skjer, fordi det er alt jeg trenger. Jeg trenger bare en liten unnskyldning før jeg er klar for å ta hevn og slå tilbake på akkurat samme måte. Men jeg lar meg nok rive meg med også og gjør det 100 ganger verre! Og man kan tolke dette akkurat slik en vil for akkurat det driter jeg i. Men man bør ikke komme å si i etterkant at en ikke ble advart.

 

Og generelt, så vil jeg anbefale alle til å bare fortsette å behandle andre mennesker sånn en ønsker å bli behandlet selv. Og skulle man mislike det når en får smake på sin egen medisin, så burde man nok ha tenkt på den slags for lenge siden. Det virker kanskje mot sin hensikt å betale tilbake med samme mynt? Vel, hva faen tror man hensikten er da egentlig?!

 

Og vet du? Selv om du vet årsaken din for en sliten idé, tror jeg alle andre faktisk bare driter i det.

 

Anonymous poster hash: 51e08...7e4

[Sabell]

Jeg blir også litt trist innimellom, men prøver å tenke på andre ting. Og at livet er ganske fint allikevel...For tenker jeg på det som er trist, blir jeg bare mer trist. Men skulle gjerne gjort så det triste ble borte. Men det er ikke alt man kan gjøre noe med. Og det er jo andre ting som er bra

 

Men det fortsatt masse man kan gjøre noe med. Men jeg tror feks ikke jeg kommer til å få meg kjæreste på lenge. Og det er ikke så morro...Fordi det hadde vært fint tror jeg

 

Ble sittende å tenke også ble jeg mer lei meg. Har blitt sykemeldt også gråter jeg for det nå også Også fikk jeg fra Gud Rise again. Aldri hørt den før.http://youtu.be/WkIJfLfzZ0w

 

Også så jeg med engang det der er sikkert noe kristen sang, og det er jeg ikke så veldig begestret for egentlig, men nå lot jeg være å finne en annen som het rise again som jeg kanskje hadde likt bedre:)

Endret 13. juni 2014 av Sabell