Ofte lei meg

[AnonymDiskusjon]

Hei,

 

Etter at jeg flyttet hjemme ifra og vekk til en ny by har jeg hatt det ganske tungt. Kjenner ikke så mange her jeg bor nå og har hatt endel tunge stunder. Har prøvd litt for å møte nye personer men ikke gått slik jeg har håpet. Har veldig lyst til å danne meg en vennekrets men motivasjonen er lik 0 og jeg blir liggende hjemme å være lei meg. Jeg føler meg rett og slett deprimert.

 

Jeg har lyst til å gå til legen for å fortelle om dette å evt kunne få noen piller som vil hjelpe meg med å bli glad igjen slik at jeg vil få noe motivasjon tilbake.

 

Q: Hvordan fungerer prosessen hos legen? Vil jeg måtte igjennom noen å snakke med først? Vil helst ikke dette. Håper noen bare kan fortelle meg litt om hvordan jeg går frem her.

Anonymous poster hash: 16466...6da

[dag1234]

Du bare bestiller time på vanlig måte og forteller legen hvordan du har det.

[AnonymDiskusjon]

Du bare bestiller time på vanlig måte og forteller legen hvordan du har det.

 

Forstår det, men lurer litt på prosessen. Vil legen be meg snakke med noen først før evt medisinering?

 

Anonymous poster hash: 16466...6da

[medlem-124997]

Jeg mener "lykkepiller" skal være absolutt siste utvei. Du må greie å endre tankegangen din og tenke positivt. Jeg brukte tre år på å finne meg til rette i byen jeg bor i nå. Det var vanskelig å snu tankegangen. Men det er det eneste riktige å gjøre. Medisiner maskerer bare smertene og du risikerer at problemene kommer tilbake igjen når du slutter på dem.

Har du noen hobbyer du liker å holde på med? Går du skole eller jobber du? Det er ikke alltid så lett å finne nye venner, for det er ikke alle man har kjemi med. Men det er så absolutt mulig!

[AnonymDiskusjon]

Jeg mener "lykkepiller" skal være absolutt siste utvei. Du må greie å endre tankegangen din og tenke positivt. Jeg brukte tre år på å finne meg til rette i byen jeg bor i nå. Det var vanskelig å snu tankegangen. Men det er det eneste riktige å gjøre. Medisiner maskerer bare smertene og du risikerer at problemene kommer tilbake igjen når du slutter på dem.

Har du noen hobbyer du liker å holde på med? Går du skole eller jobber du? Det er ikke alltid så lett å finne nye venner, for det er ikke alle man har kjemi med. Men det er så absolutt mulig!

 

Jeg føler at pillene er veien for meg fordi jeg vil da få motivasjonen til å komme meg opp og videre i livet i den rettningen jeg trenger å komme meg. Motivasjonen min er på minus siden og jeg trenger en booster.

 

Har vel egentlig ikke en hobby. Spiller litt når jeg kjeder meg, og når jeg går lei legger jeg meg på sofaen og blir lei meg.

 

Er lærling i en bedrift hvor alle er over 30. (Jeg er relativt ung).

 

Anonymous poster hash: 16466...6da

[AnonymDiskusjon]

Jeg føler at pillene er veien for meg fordi jeg vil da få motivasjonen til å komme meg opp og videre i livet i den rettningen jeg trenger å komme meg. Motivasjonen min er på minus siden og jeg trenger en booster.

Antar det er SSRI du ser for deg å begynne på. Det er ikke opplagt at det vil gi deg det du søker. Anonymous poster hash: 160cf...6f9

[dag1234]

 

Du bare bestiller time på vanlig måte og forteller legen hvordan du har det.

 

Forstår det, men lurer litt på prosessen. Vil legen be meg snakke med noen først før evt medisinering?

 

Anonymous poster hash: 16466...6da

 

 

 

Det kan være du må snakke med noen, det avgjør legen og du i fellesskap.

Som flere andre her inne sier, så er ikke piller førstevalget for dine problem.

[medlem-124997]

Hvor i verden holder du til? Kanskje noen i fra forumet vil møte deg?

Jeg synes legene er alt for kjappe til å skrive ut piller, men jeg forstår at det kan virke som en enkel og fungerende utvei.

Men husk at de i bunn og grunn bare flytter problemet ditt:)

[Dakvi]

Dette er ikke akuratt svaret på spm ditt men når det kommer til vennekrets. Ser for meg at du er i 20 årene og da vil jeg sterkt anbefale en menighet, ungdomsmiljø i område. Selv om du ikke er kristen. Folkene der er som oftest veldig snille og imøtekommende, håper alt går vel med deg!

[probin]

Kanskje du kan finne likesinnede på forumet du kan henge med? Garantert noen her fra hvor du bor nå

[AnonymDiskusjon]

Tusen takk for alle svarene!

 

Jeg er 19 og bor i Oslo. Er utrolig gøy i å være sosial og elsker å finne på ting. Setter mest av alt pris på høfflige folk som er til å stole på. Har alltid ønsket meg en bestevenn jeg kan stole på overalt, men aldri hatt noe sånt. Er uansett utrolig glad i å sosialisere meg og hater å sitte stille. Derfor har det å flytte hit uten å kjenne så mange vært veldig tungt da det blir mye å sitte inne.

 

Vet ikke hvilke piller jeg ser for meg men ser bare for meg at det er noe jeg vil prøve. Om jeg skulle få meg noen venner her å noen å snakke med så vil det likevel være tider hvor jeg vil ligge stille å ikke ha noe å gjøre og da kommer de triste tankene inn.

 

Prøvde forøvrig å møte noen bekjente igår på en fest, men da jeg kom dit fikk jeg ikke komme inn av de som faktisk hadde festen. Dro hjem og var generelt mer deppa enn jeg var da jeg dro ut. Kommer ikke til å prøve meg på noe sånt igjen på en stund

Anonymous poster hash: 16466...6da

[medlem-124997]

Det gjelder å snu tankesettet og ikke bli sittende inne. Desverre bor jeg for langt unna Oslo til at vi evt kunne møttes.

 

Hva med å ta deg en tur ut alene og bare komme i prat med randoms? Tror du at du hadde klart det?

[AnonymDiskusjon]

Det gjelder å snu tankesettet og ikke bli sittende inne. Desverre bor jeg for langt unna Oslo til at vi evt kunne møttes.

 

Hva med å ta deg en tur ut alene og bare komme i prat med randoms? Tror du at du hadde klart det?

 

Nei hadde nok ikke klart det. Har prøvd å snu tankesettet i lang tid men får det bare ikke til desverre.

 

Anonymous poster hash: 16466...6da

[AnonymDiskusjon]

Det gjelder å snu tankesettet og ikke bli sittende inne. Desverre bor jeg for langt unna Oslo til at vi evt kunne møttes.

 

Hva med å ta deg en tur ut alene og bare komme i prat med randoms? Tror du at du hadde klart det?

Ja, hvorfor ikke bare gjøre som alle andre? Ikke særlig konstruktivt akkurat.

 

Dessuten er det gjerne slik at når man ikke har venner overhodet i et miljø så står man såpass lavt på den sosiale rangstigen at det uansett ikke bare er å gå ut å skaffe seg venner. Folk skyr sånne som TS (og meg), man vil helst unngå folk som virker alene, da det svekker ens egen anseelse i egen krets om man "tar inn" svake dyr i flokken.

 

Hva er interessene dine TS? Hva med å melde deg på et treningssenter? Der er gjerne folk alene og det er ganske lett å komme i prat med folk ved å spørre om de kan spotte for deg f.eks, sånn kan du komme greit i prat med folk. Om du ikke blir venner med folk der gir det hvert fall litt styrket selvtillit at du har snakket med folk ut fra en naturlig situasjon (du trenger hjelp til å løfte, altså naturlig at du snakker til den nærmeste personen). Jeg er i samme båt som deg og kan ikke si at det har løst seg, men folk jeg har snakket med på treningssenteret hilser hvert fall når jeg møter dem og slikt sender et positivt signal til andre rundt deg, i tillegg til at det styrker selvtilliten, slik at du over tid bygger opp en høyere status, slik at folk blir mer åpne til å akseptere deg.

 

 

Anonymous poster hash: 9133c...7dd

[AnonymDiskusjon]

 

Det gjelder å snu tankesettet og ikke bli sittende inne. Desverre bor jeg for langt unna Oslo til at vi evt kunne møttes.

 

Hva med å ta deg en tur ut alene og bare komme i prat med randoms? Tror du at du hadde klart det?

Ja, hvorfor ikke bare gjøre som alle andre? Ikke særlig konstruktivt akkurat.

 

Dessuten er det gjerne slik at når man ikke har venner overhodet i et miljø så står man såpass lavt på den sosiale rangstigen at det uansett ikke bare er å gå ut å skaffe seg venner. Folk skyr sånne som TS (og meg), man vil helst unngå folk som virker alene, da det svekker ens egen anseelse i egen krets om man "tar inn" svake dyr i flokken.

 

Hva er interessene dine TS? Hva med å melde deg på et treningssenter? Der er gjerne folk alene og det er ganske lett å komme i prat med folk ved å spørre om de kan spotte for deg f.eks, sånn kan du komme greit i prat med folk. Om du ikke blir venner med folk der gir det hvert fall litt styrket selvtillit at du har snakket med folk ut fra en naturlig situasjon (du trenger hjelp til å løfte, altså naturlig at du snakker til den nærmeste personen). Jeg er i samme båt som deg og kan ikke si at det har løst seg, men folk jeg har snakket med på treningssenteret hilser hvert fall når jeg møter dem og slikt sender et positivt signal til andre rundt deg, i tillegg til at det styrker selvtilliten, slik at du over tid bygger opp en høyere status, slik at folk blir mer åpne til å akseptere deg.

 

 

Anonymous poster hash: 9133c...7dd

 

 

Har prøvd treningsenter men orket rett og slett ikke å dra. Drømte om å ha noen å trene med men ble liksom ikke til at jeg hadde noe lyst å dra på treningsenteret. Dette er nok min egen feil. Ønsker egentlig bare noen piller som gjør at jeg kan bli glad de gangene jeg har det dårlig, for de er virkelig ille.

 

Anonymous poster hash: 16466...6da

[medlem-124997]

Det er ikke snakk om å gå ut å bli bestevenner med randoms. Å bygge vennskap tar tid. Uker, måneder kanskje år.

Det er for å stille det sosiale behovet (TS ga utrykk for at han likte å omgås folk) og øve på å snakke og bli kjent med folk. En lege eller ett internettforum kan aldri hjelpe deg med slike ting, her må man praktisere og øve.
JA - du vil møte douchebags som avfeier deg. Sånn er det alltid. Men du har også gode muligheter for å møte på jævelig ålreite folk med like interesser og meninger som deg som du koser deg når du henger med.

Jeg kjenner ikke deg - og jeg kjenner ikke TS, men slik jeg får inntrykk av TS så er han ikke "socially awkward", problemet er at han er kommet inn i den kjipe sirkelen hvor han ikke har jevnaldrende rundt seg, ikke blir så lett kjent med andre og derfor ender opp alene og nedfor.

 

Man skal ikke maskere ett problem man skal jobbe med det og fikse det. Ta det ved rota. Det er derfor jeg sier han må tvinge seg igjennom den kjipe perioden og bare hive seg uti det.
Jeg kjenner meg litt igjen fordi jeg ofte bruker tid på å bli venner med folk selv. (Spesielt andre kvinner. Jeg er ganske sær)

Man får ikke en venn og en omgangskrets på ett blunk. Man må bare stå på og ikke virke som ett svakt offer, men en kul og artig fyr som det er gøy å henge med.

 

Ender du opp i systemet til legene og medisineres kan dette henge etter i lang tid, og du kan sitte der og selv tro at problemene du har er uendelig mye større enn det de faktisk er. Mange som tror de er syke ender opp med å faktisk bli det.

 

Lykke til TS! Jeg er helt sikker på at du klarer få venner. Hvis jeg klarer det, klarer du det! Jeg har stua mi full av utstoppede rever liksom...

[Kronidioten]

Haha, du og de revene dine...

[AnonymDiskusjon]

Det er ikke snakk om å gå ut å bli bestevenner med randoms. Å bygge vennskap tar tid. Uker, måneder kanskje år.

Det er for å stille det sosiale behovet (TS ga utrykk for at han likte å omgås folk) og øve på å snakke og bli kjent med folk. En lege eller ett internettforum kan aldri hjelpe deg med slike ting, her må man praktisere og øve.

JA - du vil møte douchebags som avfeier deg. Sånn er det alltid. Men du har også gode muligheter for å møte på jævelig ålreite folk med like interesser og meninger som deg som du koser deg når du henger med.

Jeg kjenner ikke deg - og jeg kjenner ikke TS, men slik jeg får inntrykk av TS så er han ikke "socially awkward", problemet er at han er kommet inn i den kjipe sirkelen hvor han ikke har jevnaldrende rundt seg, ikke blir så lett kjent med andre og derfor ender opp alene og nedfor.

 

Man skal ikke maskere ett problem man skal jobbe med det og fikse det. Ta det ved rota. Det er derfor jeg sier han må tvinge seg igjennom den kjipe perioden og bare hive seg uti det.

Jeg kjenner meg litt igjen fordi jeg ofte bruker tid på å bli venner med folk selv. (Spesielt andre kvinner. Jeg er ganske sær)

Man får ikke en venn og en omgangskrets på ett blunk. Man må bare stå på og ikke virke som ett svakt offer, men en kul og artig fyr som det er gøy å henge med.

 

Ender du opp i systemet til legene og medisineres kan dette henge etter i lang tid, og du kan sitte der og selv tro at problemene du har er uendelig mye større enn det de faktisk er. Mange som tror de er syke ender opp med å faktisk bli det.

 

Lykke til TS! Jeg er helt sikker på at du klarer få venner. Hvis jeg klarer det, klarer du det! Jeg har stua mi full av utstoppede rever liksom...

 

Forstår hvordan du ser på dette og setter pris på hvordan du prøver å hjelpe meg. Problemet er at motivasjonen ikke er der. Jeg føler jeg trengr pillene for å kunne holde meg selv unna de altfor tunge stundene. Jeg må komme til det punktet hvor jeg føler meg ok med å være alene uten å måtte falle helt ned. Når jeg klarer dette vil jeg føle meg klar til å gå ut og møte nye folk og virkelig gjøre en innsats for det.

 

Jeg kommer nok til å ta kontakt med legen og ta en prat med han og høre hva han mener så tar jeg det litt derifra.

 

Kanskje jeg får motivasjon til å lage en liten forum sammenkomst engang

 

Anonymous poster hash: 16466...6da

[AnonymDiskusjon]

Du får oppdatere oss om hva du eventuelt får av legen og hvordan det virker. Skal til legen selv tenker jeg. Til nå har jeg bare brukt sobril på vanskelige dager, men ønsker å teste noe nytt.

Anonymous poster hash: 9133c...7dd

[AnonymDiskusjon]

 

Du får oppdatere oss om hva du eventuelt får av legen og hvordan det virker. Skal til legen selv tenker jeg. Til nå har jeg bare brukt sobril på vanskelige dager, men ønsker å teste noe nytt.

 

Anonymous poster hash: 9133c...7dd

Hva er sobril og hvilke erfaringer har du med det?

 

Anonymous poster hash: 16466...6da