Det å gråte foran kjæresten

[AnonymDiskusjon]

God kveld

 

Igår natt hadde jeg en særdeles sprø opplevelse. Kjæresten var på besøk og vi hadde det veldig trivelig, så på film osv. Vi har datet i ca. 2 mnd, altså ganske tidlig i forholdet.

 

Så endte det med at hu sov over og mens vi snakket litt i senga ("dypere og dypere") klarte jeg plutselig ikke si noe som helst. Istedet for begynte jeg derimot å gråte som en liten unge og jeg kan trygt si at jeg aldri har følt meg så lite mann. Akkurat hvorfor har jeg ennå ikke helt skjønt, men på en eller annen måte var det en positiv følelse.

 

Jeg er ikke typen til å felle tårer, må være noen år siden sist, men dette var rene "åpenbaringen". At det var så ukontrollert og at jeg var så lamslått har jeg aldri følt meg.

 

Jeg vet ikke om det er noe svar jeg leter etter på et forum, ærlig talt, men har noen opplevd det samme? Hvordan ville dere oppfattet en dere har holdt på med i så kort tid ha et slikt mentalt sammenbrudd?

 

-G17

Anonymous poster hash: 75401...96d

[AnonymDiskusjon]

Hva fortalte du dama di da? Må jo ha vært noe som trigget all gråtingen.

 

Jeg er 24 år og gråt for første gang i år på sikkert 15-18 år. Det var utrolig deilig å gråte. Gråtingen kom av at jeg hadde holdt skjult noe for familien i 6 år, jeg hadde levd et dobbeltliv og hadde akkurat fortalt familien om min mørke hemmelighet. Det var den støtten jeg fikk av mine nærmeste som jeg ikke hadde forventet å få, og derfor brøt jeg bare ut i gråt. Var vel så takknemlig for å ha en familie som støttet meg uansett.

 

Spørs hvordan dama di er, noen jenter syns det er kult når gutter viser følelser men det kommer veldig ann på settingen. Hvordan reagerte hun når du begynte å grine?

Anonymous poster hash: 965b9...4e6

[Rider of Reason]

Det å gråte er en helt naturlig ting, de som ikke tåler at andre gråter er de som burde gjenvurdere sine holdninger. Det er ikke bra å gå og holde følelser inne hele tiden, det tærer på deg innenfra og lager et stort sug av dårlige følelser inni deg.

 

Det er godt å slippe følelsene ut noen ganger, bare slippe taket helt fullstendig. Du føler deg så mye lettere i etterkant. At menn skal være tøff og ikke vise følelser, i alle fall ikke gråte, det er 110% tull. Faktisk er det at du lot gråten komme et tegn på at du føler deg trygg sammen med kjæresten din, det er et godt tegn.

 

Vi er nok alle redde for å vise svakhet i offentlighet, det er derfor vi trenger trygge omgivelser for å virkelig la tårene falle. Og ved å kunne gjøre det sammen med kjeresten din viser du at å være med henne er et slikt trygt sted for deg. Det er ingen svakhet, men heller en modig handling. Du våget å blottlegge sjela di foran henne, det er noe en hver god kjæreste burde bli glad for, og det tror jeg hun blir.

 

Tårene trenger ikke å være triste heller, mange ganger kommer de fordi man er glad. Kanskje følte du deg bare så lykkelig i det øyeblikket at følelsene ikke kunne holdes tilbake lengre. Jeg synes det er flott jeg, alle burde kunne felle tårer, og det burde alle kjærester også ha forståelse for. Så lenge du ikke begynner å gråte til alt mulig, som at middagen ble brent, melka er sur og slikt, så tror jeg du er godt innafor. Det mener nå jeg.

[Gyr0]

Husker jeg og dama gikk hjem fra en hjemmefest. Hadde ikke vært sammen så lenge heller. Hun var bekymra for meg siden jeg ikke sa noe hele veien hjem.

Problemet var at tårene rant og jeg kunne egentlig ikke si noe. Fordi, jeg skulle reise hjem til Norge om noen måneder. (jeg bor i Filippinene) Vi hadde blitt enige om at det skulle være sånn, at vi skulle gå hver vår vei da. Men, tror det falt litt over meg at det var noe jeg ikke ville selv om vi hadde blitt enige om dette siden starten.

[Chillin123]

Har snakket med en del jenter ang. gutter som gråter og tørr å vise følelser. De fleste av dem syntes det er søtt.

[AnonymDiskusjon]

Jeg gråter når jeg dumper damer, ofte mere enn dem, det er så fælt men litt fint også. Sitter vi og gråter sammen, da skjønner i alle fall jenta at hun var viktig for meg

Anonymous poster hash: a6ff0...101

[indigo]

Hvis man har problemer med å gråte eller vise ekte følelser for sin kjære, er dette et trygt tegn på at minst en i forholdet er enten usikker på seg selv eller motpart.

 

Foretrekker helt klart å bite meg hinsides hardt i leppa, istedenfor å la tårene trille når vi f. eks ser film. Dette går mer på hva en selv ønsker, enn at jeg er redd for hva motparten evt tenker/føler.

 

Når det er begravelse, griner jeg hver gang. For sikkert mye annet rart også.. Som når du først "tillater" deg selv å gråte, kommer det gjerne mange andre følelser/tanker som også er blitt undertrykt. Alt i alt, en god følelse ETTERPÅ

[Konto brukes ikke]

Gråting er endel av vårt følelsesregister. Det er like naturlig å le, som å gråte. Det er de som ikke tørr å gråte, men det er fordi de er usikker på seg selv.

[James Bond]

Da lurer jeg på hva var det som ble sagt gjerne i slutten der hvor som du sier at du ikke fikk sagt noe som helst, men begynte å gråte..

 

Høres ut for meg som at det var ett emne som du har vært igjennom og det ble snakket om, og at du deretter gråt. Fortvil ikke, Jesus gråt også