Er du enig i at "penger er alt"?

[LiamH]

Hvor får jeg kjøpt mer tid?

 

Du får ikke kjøpt mer tid, men du kan få frigjort mer av den tiden du har til å gjøre det du virkelig vil, fremfor å f.eks. stå på jobb.

 

 

Hvor får jeg kjøpt meg unna det faktum at jeg blir gammel, syk og må dø?

Det får du ikke, men du kan bedre legge grunnlag for din helse hvis/når du blir eldre hvis du har god råd. Du har kanskje slitt ut kroppen din mindre, du har kanskje spist sunnere, du har kanskje trent regelmessig med personlige trenere, du har hatt tid/råd til yoga/spa/massasje/kroppspleie, du har sluppet mye stress pga økonomiske problemer, du vet at ungene dine arver deg og vil være godt økonomisk hjulpet etc.

 

Hvor får jeg kjøpt fri alle de jeg er glad i, slik at de kan være der for meg når det passer meg og min viktige drøm?

Hvis du har god råd, så kan f.eks. parteren din jobbe mindre eller ikke jobbe i det hele tatt. Du har også råd til å ta deg mer fri slik at du får være sammen mer med barna dine. Du kan dog ikke kjøpe andres ønske om å være sammen med deg, men med god råd og mindre bekymringer, så er du kanskje triveligere å være rundt.

 

Når skal jeg slutte å ønske meg ting og opplevelser?

 

Hvis du har god råd, så bestemmer du det selv. Når du har dårlig råd, så setter pengene ofte disse grensene for deg.

[Civilix]

Penger er ikke alt, men alt er enklere med penger.

[SirEmanon]

Oiii... Oiii... her var det mye å gripe fatt i

 

Penger er ikke alt. Det kan gi deg en materiell frihet, men det materielle er ikke alt. Jobber du for å skaffe deg penger blir du fattig, men jobber du for det som gir deg noe kan penger bli en sekundærgevinst.

 

For å ta noen av punktene som er nevnt (personlig erfaring):

 

Damer:

Jeg fant damen i mitt liv når jeg var "fattig"

 

Lykke:

I dag har jeg "penger på bok" og er veldig økonomisk uavhengig. Men lykkeligere en jeg var uten penger? Nei! Lykketoppen var i ungdomsårene med mange gode venner og full fart hele døgnet uten penger. Penger stopper kreativiteten. Her for noen dager siden var jeg på telttur med noen kompiser som kun kostet mat og øl som vi hadde med oss (naturen er jo fri). Det er slike øyeblikk som skaper glede og overskudd.

 

Valg(reise):

Jeg tok turen rundt jorda i ung alder uten de store midlene. Det er bare snakk om prioritering. Og reise på lavt budsjett gir deg større mulighet til å treffe andre personer som du får et langvarig vennskap med.

 

Utdanning:

Dette skulle vel ikke være noe problem i Norge. Jeg klarte det uten den store penge sekken.... men selvfølgelig brukte jeg noen år for å kvitte meg med gjeld

 

Popularitet:

Dette kan jo være et vanskelig punkt, men du kan være en drittsekk om du har penger og populariteten kun er noe overfladisk dritt... Nå har jeg aldri hatt den store driften til å gjøre meg selv populær. Hvis folk ikke liker meg slik jeg er, så har ikke jeg et problem. Det er de som har problemet. Likevel er jeg muligens noe heldig siden jeg har holdt på min barndomsgjeng og studiekamerater. Her vanker alt fra søppelkjørere, rørleggere, konsernledere til skipsredere. Og alle er på lik linje når vi møtes.

 

Så min konklusjon er at du bør heller sette fokus på og leve et godt liv uten penger og fjern misunnelse til han som kjører Ferrarien. Det kan være at han har større utfordringer en deg. Alt handler om mentalitet og holdninger du har overfor deg selv.

 

Ha fortsatt en god søndag. Nå går jeg ut på terrassen, setter meg på pengesekken og tar meg en god Islay Whisky

 

 

Edit: Og siden dette ligger under religion, så kan du lese Jobs Bok i bibelen og tolke dette :-)

Endret 8. juni 2014 av SirEmanon

[Gjest Bruker-95147]

 

Hvor får jeg kjøpt mer tid?

 

Du får ikke kjøpt mer tid, men du kan få frigjort mer av den tiden du har til å gjøre det du virkelig vil, fremfor å f.eks. stå på jobb.

 

 

Men først må jeg bruke endel tid på å bygge opp formuen, og det vil vel ta mesteparten av energien min til summen er stor nok.

 

 

 

Hvor får jeg kjøpt meg unna det faktum at jeg blir gammel, syk og må dø?

Det får du ikke, men du kan bedre legge grunnlag for din helse hvis/når du blir eldre hvis du har god råd. Du har kanskje slitt ut kroppen din mindre, du har kanskje spist sunnere, du har kanskje trent regelmessig med personlige trenere, du har hatt tid/råd til yoga/spa/massasje/kroppspleie, du har sluppet mye stress pga økonomiske problemer, du vet at ungene dine arver deg og vil være godt økonomisk hjulpet etc.

 

 

Det er uvisst med andre ord .. Jeg må ganske enkelt ta sjansen på at det går bra - og den største faren med den formen for fokusering på meg selv og at jeg skal til enhver tid være en "optimal arbeider", er vel at jeg blir ensom, fordi det meste handler om meg og min suksess.

 

 

 

Hvor får jeg kjøpt fri alle de jeg er glad i, slik at de kan være der for meg når det passer meg og min viktige drøm?

Hvis du har god råd, så kan f.eks. parteren din jobbe mindre eller ikke jobbe i det hele tatt. Du har også råd til å ta deg mer fri slik at du får være sammen mer med barna dine. Du kan dog ikke kjøpe andres ønske om å være sammen med deg, men med god råd og mindre bekymringer, så er du kanskje triveligere å være rundt.

 

 

Jeg kom nettopp hjem fra besøk hos en god venn, en venn jeg har hatt i nærmere 20 år. For 15 år siden hadde han de 2 første millionene på bok, etter å ha jobbet som et dyr, og vært veldig flink. Han kontaktet meg og lurte på om jeg hadde tid til en prat, fordi han var så lei seg, kona hadde tatt med seg barna og dratt sin kos, og han sa; men jeg har jo strevd for at vi alle skulle få ett fint liv, og at barna skulle bli "perfekte", og nå når pengene er klare, så bare forsvant de ... alt jeg har skapt betyr ingenting ..

 

I går kontaktet han meg på nytt, og kort fortalt var leksa akkurat den samme, men nå var det snakk om nærmere 10 milloner, og ett flott hus, og flotte ferieplaner og og og, like fortvila, og like fortapt. "men alt dette betyr ingenting, og jeg skjønner ikke hvorfor barna ikke vil ha meg som far .. "

 

Kort sagt: det er helt uvisst ..

 

LiamH, den 08 Jun 2014 - 13:31, sa:

 

 

Når skal jeg slutte å ønske meg ting og opplevelser?

 

Hvis du har god råd, så bestemmer du det selv. Når du har dårlig råd, så setter pengene ofte disse grensene for deg.

 

 

Dette er også helt uvisst, og det handler ikke om mengden penger, fordi jo mer penger, jo større og dyrere ønsker - det er min erfaring med fenomenet "ønske seg mer enn det man strengt tatt trenger"

 

Løsningen ligger jo i den setningen jeg skrev - ble litt forbauset over at du ikke så den

[VikingF]

Penger er ikke alt, men vi er avhengige av et minimum av dem for å få ting til å gå rundt i livet/hverdagen (f eks mat, klær, bosted, enkelte (nødveldige og unødvendige) gjøremål).

 

Man trenger ikke å være søkkrik, men det er greit å ha såpass at man kan leve relativt bekymringsløst økonomisk sett. Lykke er blant annet å leve uten bekymringer. Man kan selvfølgelig ha andre bekymringer enn kun økonomiske, men det er en av flere varianter.

 

Så jeg har svart "ja og nei".

[UghUgh]

"Alt med måte" gjelder for det meste spør du meg, om ikke for alt. Penger er "alt" helt til du har nok, men problemet for mange er å vite når nok er nok. Etter min mening tjener man nok når man har penger til mat, klær, tak over hodet og har få eller ingen begrensinger i forhold til det sosiale.

 

Jeg tror at de som jager penger fordi de tror det automatisk gjør dem lykkelig er ute på glattisen, fordi de satser på mange måter alt på ett kort. Og som sagt, de aner jo ikke når nok er nok så det høres for meg ut som at man utsetter livet i x antall år, og det er som regel en dårlig ide.

[SirEmanon]

Men først må jeg bruke endel tid på å bygge opp formuen, og det vil vel ta mesteparten av energien min til summen er stor nok.

 

 

Og her ligger utfordringen. Det virker som om mange vil ha materiell rikdom uten å løfte en finger. Gidder ikke å gjøre noe, men vil likevel ha alle godene. De fleste som har penger i dag har garantert jobbet for det (selvfølgelig har en liten del arvet).

 

En annen ting er at du kan få energi med å bygge formuen, men det er ikke alltid det gjøres for å få mer penger. Det er arbeidet i seg selv som gir deg noe og pengene kommer som en sekundær gevinst. Det er ikke mange årene til, så kan jeg teknisk sett (med tanke på penger) pensjonere meg. Men det kommer jeg ikke til å gjøre. Det er å gå på arbeid som gir meg gleden til å nyte livet. Kommer til å arbeide til jeg ligger 6 fot under jorden....

[Imlekk]

For å sitere Weird Al Yankovic:

If money can't buy happiness I guess I'll have to rent it!

[Star Fox]

Jeg skulle gjerne hatt masse penger. De hadde jeg brukt på å reise rundt i verden for å bli kjent med nye mennesker. Å bli kjent med mennesker gjør meg lykkelig. :)

[*F*]

Jeg tror penger stort sett fører til lykke, men ikke helt, man setter ikke pris på det positive i særlig grad uten å først ha opplevd det negative.

 

- En varm dusj er jo altid best etter lang tid ute i kulden.

- En middag på resturang er gjerne beste når man er sulten og har levd på hverdagskost en periode.

- En ny pakke i posten er bare spennende om man bare får en av og til.

- Å legge seg i senga er deiligst når man er skikkelig sliten.

 

 

De rike har det sikkert helt greit, men tror ting gjerne tas for gitt og ikke nødvendigvis gjør dem mer lykkelig. Når luksus er normalen så er dem nok ikke mer lykkelig en normalen for folk flest.

 

Selvsagt, å ikke tenke på økonomi og regninger er sikkert deilig.

Men å ha god økonomi føles så utrolig mye deiligere dersom du har slitt med økonomien tidligere.

[Gjest Bruker-95147]

 

Men først må jeg bruke endel tid på å bygge opp formuen, og det vil vel ta mesteparten av energien min til summen er stor nok.

 

 

Og her ligger utfordringen. Det virker som om mange vil ha materiell rikdom uten å løfte en finger. Gidder ikke å gjøre noe, men vil likevel ha alle godene. De fleste som har penger i dag har garantert jobbet for det (selvfølgelig har en liten del arvet).

 

Ja, det kan virke sånn, og det er vel naturlig, i og med at vi helst vil at alt skal være så behagelig som mulig. Men dette med å skape suksesser - hvem er det det skapes for, eller er det nok at jeg får det godt nok selv? Har verden bruk for flere av samme typen "suksesser"? Har suksessen en bakside, og hvordan ser den ut?

 

 

En annen ting er at du kan få energi med å bygge formuen, men det er ikke alltid det gjøres for å få mer penger. Det er arbeidet i seg selv som gir deg noe og pengene kommer som en sekundær gevinst.

 

Jeg kjenner den følelsen, og har mange ganger vært med på å bygge noe fint, alene og sammen med andre. Men når byggingen var over, var jeg en av de første til å miste interessen, og dermed bli litt "sløvet" ... lignet på en rus .. slik jeg husker det. Hvor mange er det som "tror at det må skapes" og kulturen har oppdratt en til å tenke "lediggang er roten til alt vondt" - så derfor bygger de ikke noe man har bruk for, men fortsetter å bygge i ren skjær forvirrelse - slipper ikke taket i sitt eget skaperverk, og tar det gjerne med seg i graven, litt sånn: dette er mitt og bare mitt og ingen får røre det ...

 

 

 

Det er ikke mange årene til, så kan jeg teknisk sett (med tanke på penger) pensjonere meg. Men det kommer jeg ikke til å gjøre. Det er å gå på arbeid som gir meg gleden til å nyte livet. Kommer til å arbeide til jeg ligger 6 fot under jorden....

 

Jeg har en far som er sånn - han kan aldri sitte i ro, må hele tiden gjøre noe, bare gjøre noe - samtidig ser han rundt seg, og fnyser litt foraktelig av de unge som ikke er oppdratt godt nok til å skjønne at lediggang er roten til alt vondt .. Ikke noe stygt sagt om min far, men jeg har spurt han hva som skjer når han er nødt til å "roe seg", eller satser han på å plage sine omgivelser til han trekker sitt siste sukk .. Han ser litt olmt på meg, og så er vi ferdig med den diskusjonen Kanskje min far er engstelig for å slappe av, og ved å holde seg i konstant aktivitet, så unngår han å sitte å bli innhentet av alle resultatene av sine egne suksesser - jeg vet at mange av de suksessene smaker vondt, fordi de kommer med en "bakside", og den blir først helt tydelig etter hvert - Og kanskje først når man tar alle resultater helt inn over seg

 

Kort sagt: Alle de som måtte lide for min suksess, og kanskje den lille tvilen; har jeg misforstått alt, og snart skal jeg dø ..

[SirEmanon]

Ja, det kan virke sånn, og det er vel naturlig, i og med at vi helst vil at alt skal være så behagelig som mulig. Men dette med å skape suksesser - hvem er det det skapes for, eller er det nok at jeg får det godt nok selv? Har verden bruk for flere av samme typen "suksesser"? Har suksessen en bakside, og hvordan ser den ut?

 

Nå er jeg litt usikker på hva du legger i orde naturlig. Hvis det er blitt slikt at å ligge på sofaen å dra seg hele dagen er naturlig er vi på feil vei.

 

Karusellen kan være vanskelig å hoppe av! Og hvor går grensen for å skape? Skal vi tilbake til leirbål og jakt? Skal vi stoppe de som har suksess? Det er sikker mange som jobber for å oppnå suksess og annerkjennelse, men slik er det ikke alltid. Det kan være at drivkraften er resultat og relasjoner. Men selvfølgelig er det viktig å vurdere baksiden og ha et fokus på konsekvenser og jeg mener at vi pr. i dag produserer mye som vi sikkert kunne klart oss godt uten, samt at vi produserer en del som har en bakside, bl. a. dette med miljøet. Hvor mye skal vi tåle her? For mange kortsiktige løsninger - pengene rår......

 

Jeg kjenner den følelsen, og har mange ganger vært med på å bygge noe fint, alene og sammen med andre. Men når byggingen var over, var jeg en av de første til å miste interessen, og dermed bli litt "sløvet" ... lignet på en rus .. slik jeg husker det. Hvor mange er det som "tror at det må skapes" og kulturen har oppdratt en til å tenke "lediggang er roten til alt vondt" - så derfor bygger de ikke noe man har bruk for, men fortsetter å bygge i ren skjær forvirrelse - slipper ikke taket i sitt eget skaperverk, og tar det gjerne med seg i graven, litt sånn: dette er mitt og bare mitt og ingen får røre det ...

 

Og det er godt "kulturen" har oppdratt en til å tenke "lediggang er roten til alt ondt", fordi det er den. Det har jeg sett alt for mange eksempler av… og hvis det er noen som skaper noe som de tar med seg i graven, så er det de som har problemet. Skapertrangen er jo der for at du til slutt ønsker å dele, men det er ikke slik at aktivitet, skapertrang og gjøremål trenger å være en inntektskilde. Det viktige her er at menneskene har noe å gjøre og det kan være alt fra å samle på frimerke til dugnad for organisasjoner.

 

Og en liten kommentar til det du skriver om din far. Håper ikke det er så negativt som jeg oppfatter det. Hvis det stemmer har han arbeidet innenfor et område som han ikke har hatt tro på. Jeg har 100% tro på det jeg gjør og fordelen gjør at baksiden aksepteres (selvfølgelig kan vi kutte det ut å gå tilbake til leirbål og jakt). Jeg er av den oppfatning at aktivitet og arbeid skaper et bedre samfunn. Trenger ikke være inntektsbringende aktivitet. Jeg er aktiv i mange lag og organisasjoner og aktivitet kan være ulønnet. Resultat er det samme. Det gjør noe med deg, du skaper noe i sammen med andre, du er sosial og du skaper relasjoner.

Endret 10. juni 2014 av LiamH
Pyramide-sitat fjernet.

[Gjest Bruker-95147]

Nå er jeg litt usikker på hva du legger i orde naturlig. Hvis det er blitt slikt at å ligge på sofaen å dra seg hele dagen er naturlig er vi på feil vei.

 

Karusellen kan være vanskelig å hoppe av! Og hvor går grensen for å skape? Skal vi tilbake til leirbål og jakt? Skal vi stoppe de som har suksess? Det er sikker mange som jobber for å oppnå suksess og annerkjennelse, men slik er det ikke alltid. Det kan være at drivkraften er resultat og relasjoner. Men selvfølgelig er det viktig å vurdere baksiden og ha et fokus på konsekvenser og jeg mener at vi pr. i dag produserer mye som vi sikkert kunne klart oss godt uten, samt at vi produserer en del som har en bakside, bl. a. dette med miljøet. Hvor mye skal vi tåle her? For mange kortsiktige løsninger - pengene rår......

 

Jeg tenker at det mest naturlige for mennesket er å søke minste motstands vei, altså ha en så behagelig reise som mulig, kanskje psykologien vil kalle det "trygghetssøker", og at livet i seg selv er garantert å bringe lidelser.

 

Ja, skal man involvere seg i den vanlige verden så har det en pris og en bakside (ref. "karusellen")

Og det er ett godt spørsmål, det å spørre "hvor går grensen for skaping?" - jeg vil si at det nærmer seg min grense når alt nytt som skapes, er resirkulering av allerde skapte ting, som så gis en annen innpakning, men der vi ender opp med akkurat det samme resultatet før nyvinningen ble gjort.

 

En pølse er bare en pølse, den skal mette litt, og er ikke beregnet å skulle være hovedføden - men når alle bare vil lage nye pølser, og slenge opp pølseboder overalt der jeg ferdes, så blir dette både plagsomt og unødvendig - og sist men ikke minst: den programmeringen av våre hoder som alt dette "pølsevevet", gir overfete pølseslafsende zombier som beiter seg fra pølsebod til pølsebod, og igjen skaper dårlig helse, og enda mer jobb for helesvesen, samt nedbryting av individ og samfunnet

 

Skal vi stoppe de som har suksess? Godt spørsmål, og mitt svar blir - nei, vi skal ikke stoppe noe som helst, men vi skal påse at de som plutselig fikk en lys ide og vil skape suksesser, skal være ansvarlig for at deres suksess ikke skal skape unødig lidelse for noen andre enn dem selv. Når de er helt alene om sin egen årsak og virkning, så er det greit for meg - hva med deg?

 

 

 

Og det er godt "kulturen" har oppdratt en til å tenke "lediggang er roten til alt ondt", fordi det er den.

 

Det kommer an på hva du legger i ordet "lediggang" ..?! Jeg for min del mener at det er ett ubrukelig ord, og er mest lagd for å tråkke på folk - men jeg er interessert i din definisjon!

 

 

 

hvis det er noen som skaper noe som de tar med seg i graven, så er det de som har problemet. S

 

Jeg har erfart at mange arbeidsplasser har gått tapt grunnet det fenomenet, så det stemmer ikke for meg at problemet forsvant med "stabukken" - og igjen ligger vel årsaken i at den suksessen som vedkommende "stod for", var noe som medførte tildels store lidelser for utallige andre. Egentlig ingen suksess i det hele tatt

 

 

 

Skapertrangen er jo der for at du til slutt ønsker å dele, men det er ikke slik at aktivitet, skapertrang og gjøremål trenger å være en inntektskilde. Det viktige her er at menneskene har noe å gjøre og det kan være alt fra å samle på frimerke til dugnad for organisasjoner.

 

Nå er du selektiv, selv om jeg er enig i at noen ganger skapes ting sammen i ett rom hvor alle deler om suksess og nederlag, og det er helt greit. Men de fleste gangene folk "skaper seg" så er det bunnet i grådighet og hat: mitt mitt mitt mitt mitt mitt mitt ..... Jeg vil vises, jeg vil påvirke, jeg vil ha makt over andre, jeg vil være på topp osv osv

 

 

 

Og en liten kommentar til det du skriver om din far. Håper ikke det er så negativt som jeg oppfatter det. Hvis det stemmer har han arbeidet innenfor et område som han ikke har hatt tro på.

 

Du tar nok feil, fordi min far har gjort det han trodde han skulle gjøre - han vokste opp under strenge krav, og ett av de strengeste var: lediggang er roten til alt vondt .. Så det er ingenting i veien med min far, han var bare så opptatt med sine suksesser, at resten av familien gav ham opp - men jeg tror han egentlig gav seg selv opp på veien til suksess også, men var for sta og stolt, eller manglet "sunt vett" til å vende om.

 

 

 

Jeg har 100% tro på det jeg gjør og fordelen gjør at baksiden aksepteres (selvfølgelig kan vi kutte det ut å gå tilbake til leirbål og jakt).

 

Jeg har 100% "u tro" - og gjør ikke mer enn høyst nødvendig - for å ha 100% tro, så må jeg vel vite hva som skjer i det neste sekundet, og sånne evner har ikke jeg. Men disse 100%'ene dine, er det sånn som kun innbefatter deg, eller er det flere det snakkes om?

 

 

 

Trenger ikke være inntektsbringende aktivitet. Jeg er aktiv i mange lag og organisasjoner og aktivitet kan være ulønnet. Resultat er det samme. Det gjør noe med deg, du skaper noe i sammen med andre, du er sosial og du skaper relasjoner.

 

Her er jeg enig med deg - men minus alle de hysteriske foreldrene som ligger i strupen på hverandre, fordi knøttene deres ikke ligner nok på Cristiano Ronaldo, altså foreldre som har barn som kun ett av flere momenter som skal bygge opp deres eget selvbilde og "suksessfylte livsverk".

Endret 10. juni 2014 av Bruker-95147
Pyramide-sitat fjernet.

[MoonLight]

Jeg har alltid hatt lite penger. Familien hadde liten økonomi. Ble mobbet fordi jeg ikke hadde pene klær. Ble mobbet fordi jeg ikke hadde mobil. Kunne ikke ditten og datten...

Jo penger hadde gjort alt lettere....

Særlig når man ikke hadde venner...

Men så blir man nesten vant til det når man vokser opp....ikke...men så lenge jeg har tak over hodet...

Men...lurer på hvordan det hadde vørt å ha mye penger. Dratt til utlandet. Kjøpt meg noen fine kjoler. Jakker. Mmm...ja....

:-)

Endret 10. juni 2014 av MoonLight

[SirEmanon]

Jeg tenker at det mest naturlige for mennesket er å søke minste motstands vei, altså ha en så behagelig reise som mulig, kanskje psykologien vil kalle det "trygghetssøker", og at livet i seg selv er garantert å bringe lidelser.

 

 

På et overordnet nivå, så kan jeg være enig i at de fleste søker den letteste veien, men det betyr likevel ikke at vi bør "legge oss på sofaen" og tro at alt kommer til oss. Det vil bli skjebnesvangert for menneskeheten! Livet er en "roller coaster" og det trenger vi for å lære, samt å sette pris på de små verdiene. Smiler du til verden, vil den smile tilbake! Minste motstands vei og trygghetssøker betyr ikke at vi gir opp. Gjør det? Så lenge vi strekker oss etter noe, så kan det medføre motstand. I en slik prosess er det likevel viktig at vi ikke tråkker noen på tærne.

 

En pølse er bare en pølse...

 

 

Så enig, så enig… og jeg som ikke liker pølse J

 

 

Skal vi stoppe de som har suksess? Godt spørsmål, og mitt svar blir - nei, vi skal ikke stoppe noe som helst, men vi skal påse at de som plutselig fikk en lys ide og vil skape suksesser, skal være ansvarlig for at deres suksess ikke skal skape unødig lidelse for noen andre enn dem selv. Når de er helt alene om sin egen årsak og virkning, så er det greit for meg - hva med deg?

 

Definisjon på unødvendig lidelse kan være så mangt. Fysisk lidelse er greit, men psykisk lidelse kan jo bare være noe en person føler og trenger ikke ha rot i virkeligheten. Muligens også lidelser blir konstruert på grunn av manglende kunnskap og informasjon. Er det direkte linje og klare årsaker til lidelser, så bør det selvfølgelig gjøres noe. Vi kjøper mange bukser hvert år som er produsert i Asia og hvor ansatte lider på bakgrunn av denne produksjonen. Skal vi slutte å kjøpe bukse som er produsert i Asia? Nei! De trenger også noe å gå til. Vi bør muligens arbeide mot en bedre hverdag til disse ansatte (usikker hvordan her og nå, men muligheter finnes).

 

 

Det kommer an på hva du legger i ordet "lediggang" ..?! Jeg for min del mener at det er ett ubrukelig ord, og er mest lagd for å tråkke på folk - men jeg er interessert i din definisjon!

 

 

Ser at denne er litt uklar og kan misforståes. Videreførte bare et begrep du brukte og må ikke forstås ditt hen at det er det samme som arbeidsledighet. Det er så enkelt at man bør ha noe å stå opp for og det kan være å hjelpe naboen med oppussing, med på arbeidstrening, hjelper besteforeldre, m.m.

 

 

Nå er du selektiv, selv om jeg er enig i at noen ganger skapes ting sammen i ett rom hvor alle deler om suksess og nederlag, og det er helt greit. Men de fleste gangene folk "skaper seg" så er det bunnet i grådighet og hat: mitt mitt mitt mitt mitt mitt mitt ..... Jeg vil vises, jeg vil påvirke, jeg vil ha makt over andre, jeg vil være på topp osv osv

 

Er dette suksess? Ser at vi sitter med forskjellig erfaringer på dette område. Men dette er etter min vurdering ikke suksess. Da er vi tilbake til det som tråden handler om "penger er alt". Suksess er bl.a. definert som; det å gjøre lykke. Og har dermed ikke med penger å gjøre. Suksess kan også komme lettere etter en vanskelig periode i livet, man setter lettere pris på det enkle. Suksess for meg er å lykkes med noe og det kan være når jeg fikk mine barn, når jeg klarte å få med meg naboens handikappete sønn opp på en 600 meter høy fjelltopp, en positiv tilbakemelding på jobb, m.m. Kan muligens være at menneskeheten prøver for hardt for å oppnå suksess og dermed feiler. Bill Cosby sa en gang; Jeg har ikke oppskriften på suksess, men oppskriften på fiasko er å prøve å gjøre alle til lags. Det ligger noe i dette utsagnet.

 

 

Jeg har 100% "u tro" - og gjør ikke mer enn høyst nødvendig - for å ha 100% tro, så må jeg vel vite hva som skjer i det neste sekundet, og sånne evner har ikke jeg. Men disse 100%'ene dine, er det sånn som kun innbefatter deg, eller er det flere det snakkes om?

 

Her er klare tegn på at vi mennesker er enormt forskjellig. Tror også du setter det litt på spissen her. Har jeg ikke disse 100%, så gjør jeg det ikke. Det kan være når jeg er med og markerer røde T-stier i lag med turistforeningen. Jeg har en stor tro at dette kan hjelpe mange. Når det gjelder min arbeidssituasjon og det jeg leverer, så har jeg denne 100% til hvilke mål/visjon vi har (jeg har det muligens enkelt, min, mine arbeidskollegaer og samarbeidspartnere har som mål og redde liv). Selvfølgelig kan det være noe uenighet hvilke vei vi skal gå, men dette oppheves av målet. Uenighet underveis gjør at måle blir lettere å nå (mange meninger skaper den rette veien). Hvis man da tar utgangspunktet i TS, så er det ikke pengene som bør driver deg men målet/visjonen. Selvfølgelig er det noen som kun tenker penger og er drivkraften, men har disse personene suksess (les: lykkelig). Likevel er det i dag en symbiose eller kommersialisme mellom inntjening og visjoner. Men skal vi ikke tenke litt på penger, ja da må vi tilbake til bål og jakt. Og det er jo en tanke det og……. Nevner det en gang til: For meg er ikke lykke antall penger på bok, men relasjoner som skapes. Jeg var ikke mindre lykkelig og hadde ikke mindre suksess i den tiden jeg ikke hadde penger.

 

 

Her er jeg enig med deg - men minus alle de hysteriske foreldrene som ligger i strupen på hverandre, fordi knøttene deres ikke ligner nok på Cristiano Ronaldo, altså foreldre som har barn som kun ett av flere momenter som skal bygge opp deres eget selvbilde og "suksessfylte livsverk".

 

Sikkert en del foreldre som er av denne kaliber, men min erfaring er at slike foreldre er unntaket. Siden jeg også er mye med på ungdomsarbeid, ser jeg også at dagens ungdom er kjempe flinke og ønsker å være med å påvirke lokalsamfunnet. Men det er en ting som er blitt mer vanlig i dag i forhold til tidligere; det er å kjøpe seg fri fra dugnader. Penger styrer folk mer i dag en tidligere, men om det skaper mer lykke er jeg veldig usikker på.

[aklla]

Jeg har alltid hatt lite penger. Familien hadde liten økonomi. Ble mobbet fordi jeg ikke hadde pene klær. Ble mobbet fordi jeg ikke hadde mobil. Kunne ikke ditten og datten...

Jo penger hadde gjort alt lettere....

Særlig når man ikke hadde venner...

Men så blir man nesten vant til det når man vokser opp....ikke...men så lenge jeg har tak over hodet...

Men...lurer på hvordan det hadde vørt å ha mye penger. Dratt til utlandet. Kjøpt meg noen fine kjoler. Jakker. Mmm...ja....

:-)

Niesen min på 14 har alt hun kan ønske seg og mer til, masse dyre merkeklær, alltid nyeste iphone, nyeste ipad, osv.

Alikevel blir hun mobbet, er ikke sikkert mer penger hadde gjort noe forskjell...

[ChiaroScuro]

Før var styrke det viktigste, men da noen fant ut at styrke kunne kjøpes, ble penger det viktigste.

[TheKims]

Tror det må være bra kjedelig når du har penger nok til å kjøpe alt, hva skal man da jobbe seg frem til?

Leste en plass at de som vant i Lotto og lignende hadde en slags lykkerus i 1 års tid før de vendte tilbake til det normale.

 

For min del er ikke penger alt. Har jeg penger til mat på bordet + litt ekstra til tull og vas så er jeg fornøyd.

Tror jaget etter penger hele tiden fører til at folk blir ulykkelige.

[ambisjon]

Ja, TS har rett i grove trekk. Jordan Belfort fra Wolf of Wall Street sier det best. Se fra 00:35.

 

[PrettyBoy]

Man vil alltid ha mer og penger gir deg muligheter.